Jeg rakk dessverre ikke innom her i går, men så har jeg derimot mye å fortelle om i dag.

Vi har nemlig hatt konsert i ett fjøs for første gang.

Og ikke hvilket som helst fjøs heller!

Vi har vært på hjemstedet til Musikermannen og der har noen flinke og ivrige ildsjeler jobbet hardt og laget et gammelt fjøs om til restaurant og museum.

Bak dette flotte stedet ligger det ufattelig mange arbeidstimer og ikke minst gode løsninger og nevenyttige hender.

Her hadde vi en skikkelig intimkonsert inne i fjøset.

I forgrunnen der ser dere forresten våre to tante- og onkelbarn.

Magdalena hadde startet tidlig på dagen med å pynte seg og erklærte da hun kom inn: Jeg ELSKER å være på fest!!

Og fest ble det!

Alle fikk servert deilig lapskaus med drikke som passet til og det fikk jo hver enkelt bestemme selv, he, he..

Innimellom sang og musikk ble det også servert kaffe og nydelige kaker.

Vi ble jo litt i overkant mette og Musikermannen brøt lett sin egen lov om ikke å spise 2 timer før man skal spille og synge.

Men røverhistoriene hans husket han merkelig nok llikevel!

Vi fikk så vidt tid til en snartur innom nabohuset hvor det også var museum.

Her var det masse redskaper fra tidligere tider og alt var merket godt med hva det skulle brukes til.

Mye vakkert var det å se også og man kan bare la seg imponere over hvor flinke våre forfedre og formødre var til å lage det de trengte med enkle midler.

For ei Strikkekjerring er det jo alltid interessant å se håndarbeid og disse velbrukte Sjyvottene ble nøye studert.

De er nok strikket av hjemmespunnet garn og er bøtt flere steder.

Det fantes ett par til og de var strikket på nøyaktig samme måte.

Ute har de også en svært godt ivaretatt traktor.

Alt er veldig velstelt og fint og det er så mye å se på at man skulle hatt mange timer og bare gått rundt og tittet.

Vertskapet er også veldig trivelige folk, så får du sjansen, så ta turen innom når de har åpent.

Nevenyttige er også de som klarer å bygge slike flotte båter.

Her er det mange små detaljer som skal stemme for å lage båten så identisk som mulig.

Sjekk også den fine gyngestolen!

Dette bordet, har tidligere vært et bakstebord, så her har det nok vært bakt store mengder med flatbrød og lefser.

Nå er det hyggelig dekket til fest.

Inne i fjøset er det også en avdeling som er museum og her er det også mange vakre, gamle ting og mye fint håndtverk og håndarbeid.

Noe av det mest spennende å se på, var likevel denne ekte gullklumpen som var funnet av en av øyas tidligere beboere i Alaska.

Det er rart å tenke på at noen har reist herfra til Alaska for å lete etter gull.

Det var jo ikke akkurat enkelt å reise dit heller.

Ingen fly å sette seg på og ingen reiserute å følge fra start til slutt.

Ikke vet jeg om han fant mer gull enn denne klumpen her, men han brakte den uansett med seg hjem igjen.

Verdien av den kan jeg ikke si noe om, men den blinker fint der den nå ligger på utstilling innenfor glass og ramme.

Jeg har aldri sett en slik gullklump før.

Har du??

Vi hadde virkelig en fin dag i Fjøset i går og håper vi snart kan dra tilbake for å titte mer.

Vel hjemme igjen var det rett i matlaginga på jobb og i dag har vi også vært på jobb, men nå skal vi snart begynne å planlegge og pakke for å reise til Nederland.

De har det visst noe varmere enn oss, så det kan vel hende at det er lurt å la de tykkeste klærne være igjen hjemme.

 

HA EN GULLENDE FIN KVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

På Verdensdagen for Psykisk Helse, startet min dag på legekontoret.

I dag var det bare for å få tatt nye blodprøver før legetimen min med Balderklinikken i neste uke.

I år er fokuset for Verdensdagen for psykisk helse at Vi trenger å høre til og med det en felles innsats mot ensomhet og utenforskap.

Så mange som hver 5. person i Norge har få eller ingen å henvende seg til når de har det vanskelig.

Etter pandemien har tallet på ensomme økt.

Å gjøre noe sammen med andre er viktig for å motvirke ensomhet og er forebyggende for psykiske belastninger.

Er det noe vi trenger i tider som dette, hvor økonomi og uroligheter gjør hverdagen vanskelig, så er det å ha noe å gjøre sammen med andre.

Det må være nok møteplasser og ikke minst må møteplassene være inkluderende slik at alle føler at de kan være med.

Det er enormt mange i Norge som sliter psykisk og hjelpeapparatet har dessverre ikke kapasitet til å hjelpe alle som trenger det.

Der har vi alle et stort ansvar med å se andre, hilse og slå av en prat og bry oss.

Ikke minst må vi tilby oss å hjelpe de som vi ser trenger det rundt oss.

Kan du huske sist du hjalp noen som du ikke bor i hus med?

Jeg er slett ikke supergod på det selv og kunne garantert vært flinkere jeg også.

Det er jeg sikker på at vi alle kan være.

Jeg prøver likevel så godt jeg kan å hjelpe når jeg vet at det trengs.

Sist søndag kom det en mann som jeg vet bor alene, innom på jobb hos oss.

Han hadde fått et brev fra kommunen i Digipost og fikk ikke til å åpne brevet på datamaskinen sin.

I 2 dager hadde han prøvd og prøvd og prøvd uten å få det til.

Det tok ikke meg mange minuttene å åpne vår egen Digipost og skrive ut brevet slik at han kunne lese hva det stod.

Det var ikke et personlig brev, men ett som gikk ut til alle husstandene i kommunen.

Det er bare en liten ting, men det betyr likevel mye for den som får hjelp.

Mange eldre trenger hjelp med tekniske ting og vi som er litt yngre bør være flinkere til å hjelpe dem som trenger det.

Det er viktig å ha noen å snakke med.

Man trenger slett ikke å være psykisk syk for å ha behov for det.

Vi er ikke nødvendigvis psykisk syke selv om vi er trist og lei oss, sørger, er bekymret, er sint eller utslitt.

Det er helt normale følelser som vi kanskje ikke aksepterer like godt hos oss selv og andre som glede og mer “positive” følelser.

Men for et menneske som går og bærer på tunge tanker og følelser over lang tid, kan det til slutt bli for mye og vi får psykiske problemer.

Jeg har selv sett hva det kan gjøre med ett menneske og det er virkelig vondt å stå i.

Når selv det å stå opp om morgenen blir for tungt å klare.

Vi snakker altfor lite om menn og psykisk helse.

Hos en del av dem kan det bunne i økonomiske problemer og en del av dem har viklet seg inn i spillegalskap og stor gjeld.

Jeg har fulgt saken om Erna Solberg og hennes mann og kjenner at jeg blir eitrende arg på deres vegne.

Å spille pengespill og gamble med penger på aksjer har mye til felles.

Spenningen med å vinne penger og fortvilelsen når man taper penger og så skal man prøve å vinne igjen pengene man har tapt.

I veldig mange hus rundt om i Norge sitter det akkurat nå noen som spiller bort penger.

Penger de ikke har, men som de tar kredittkortlån for å bruke på mer spill.

Dette holder de skjult over lang tid for de eller den de bor i hus sammen med.

Offentligheten har selvfølgelig krav på å få vite om Erna Solberg har vært inhabil i saker hun har vært med å vedta, men er det noe vi andre ikke har noe som helst med å gjøre, så er det ting som har med deres privatliv å gjøre.

Om hun er aldri så mye Statsminister eller Stortingspolitiker.

At hun skal være nødt til å svare på om de har planer om å skilles og hvordan forholdet deres er, er ikke noe vi har noe som helst med å gjøre!!

Så tilbake til overskriften:

Bare PSYK??

En av våre sønner har i mange år vært psykisk syk.

De siste par årene har han slitt mye med ryggen, men der møter han problemer med helsevesenet.

Siden det står i hans journal at han har vært psykisk syk, så blir han ikke tatt på alvor når han kommer til legene med andre ting som feiler i kroppen.

ALT blir relatert til at han må være psykisk syk.

Dette er det dessverre mange som opplever.

Det er faktisk fullt mulig for et menneske som er eller har vært psykisk syk å få andre sykdommer eller ting som feiler seg.

Der trenger helsevesenet å skjerpe seg og bidra til at de som kommer til legen med andre problemer blir undersøkt skikkelig for det de kommer til legen for.

Man er ikke “Bare Psyk” når man kommer med vondt i ryggen.

Verdensdagen for psykisk helse er viktig og problemet er gigantisk.

Skal vi kunne gjøre noe med dette, må vi alle gå i oss selv.

Det er ikke bare Helsevesenet sitt ansvar å ivareta oss som mennesker.

Vi som mennesker har et enormt ansvar for å ta vare på hverandre.

Vi må hjelpe både oss selv og andre til å få et fint liv og være med å forebygge psykisk helse både hos oss selv og andre.

 

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

Vet dere! I dag skal jeg faktisk ikke blogge om strikking.

Dagen i dag har vært lang, med 2 Mimretimenkonserter.

Helga var også travel og jeg dro rett fra ferga i kveld og lagde middag til arbeidsfolkene som bor hos oss.

Jeg kom på at det kanskje var post i postkassen i dag, så jeg fant ut at det kunne være lurt å ta den inn.

Blant reklame lå det 2 brev.

Ett til Musikermannen og ett til meg.

Det er ikke så ofte at det ligger brev med håndskrift utenpå brevet i postkassen, men de få gangene det gjør det, er det ofte regninger.

Musikermannen åpnet sitt først og der var det et langt brev skrevet på skrivemaskin.

Det inneholdt mye om dommedag og inkluderte mange bibelvers.

Noen avsender var det ikke, men det meste tyder nok på at det er en fra Johovas vitne som er avsenderen.

Men i min konvolutt befant det seg noe helt annet.

Der var det et helt nydelig, rosa håndlaget armbånd og et håndskrevet brev.

Jeg er ingen SippeGuri og det er svært sjelden jeg tar til tårene, men nå kjente jeg virkelig at jeg måtte svelge litt ekstra altså!

Tenk at noen virkelig har tenkt på meg OG har tatt seg tid til å sette seg ned å skrive ett helt brev til meg!

Dere lurer sikkert veldig på hvem som har sendt dette til meg?

Jo, det skal jeg fortelle dere.

Det er veldig snille

 

BUNNY

som har tenkt på meg og har handlet inn og skrevet og sendt brev til meg.

Dere kan bare ikke ane hvor glad jeg ble!!

AKKURAT i dag var det ekstra hyggelig å få en så fin gave i posten!

Jeg er svært heldig som har så mange fine Bloggvenner.

Bunny er en av dem og jeg er overbevist om at de som har Bunny som venn er heldige.

Han er en sånn fyr som bare dukker opp når vennene trenger ham og skjønner når noen trenger en liten ekstra oppmuntring.

Jeg har aldri hatt den gleden å møte ham, men jeg er sikker på at det hadde blitt ett hyggelig møte.

For meg er aldri gaver i kroner og øre det viktigste, men at noen bruker tid og energi på å glede meg betyr så utrolig mye!

Du skal vite Bunny, at jeg setter utrolig pris på brevet og gaven og armbåndet er allerede kommet på armen.

Tusen, tusen takk!!

 

YOU MADE MY DAY!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Det var min aller første tanke da jeg begynte å lese brevet som hadde kommet i Digipost.

Jeg blir da vitterligen ikke 50 år før til neste år!

Det er jo leeeeenge til…

Men, ganske så kjapt hadde jeg mest lyst til å gi meg selv ett skikkelig hardt kakk i bakhodet.

Jeg er jo faktisk egentlig kjempeheldig!

Hvorfor det?

Jo, fordi jeg har vært av de heldige som har blitt innkalt til Mammografi før jeg fyller 50 år.

Mammografiprogrammet er en innkalling alle damer mellom 50 og 69 år får annethvert år.

Det er selvfølgelig frivillig, men jeg var ikke i tvil om jeg skulle møte opp.

Vi har 1. oktober i dag og vi er nå inne i Rosa Sløyfe-måneden som har vært arrangert i Norge siden 1999.

Siden den gang har aksjonen samlet inn 415 millioner kroner til brystkreftsaken.

Svært viktige penger som gjør at det kan forskes mer på denne sykdommen som rammer mer enn 3500 kvinner hvert år.

I år har Rosa Sløyfe 25 års jubileum og den har bidratt til å få ut enda mer kunnskap om hvordan denne sykdommen kan oppdages tidlig nok.

Dessverre er det sånn at en mammografiundersøkelse må man betale 275 kroner for og den går ikke på egenandelskortet.

For min del synes jeg det er helt greit å betale denne summen, men i disse tider når alt koster mye, kan det likevel være en del som velger bort denne undersøkelsen fordi det koster penger.

Du får heller ikke reisen dekket på samme måte som det gjøres hos Pasientreiser, så en eventuell reise må du betale selv.

Da kan fort en slik undersøkelse bikke 1000-lappen og mer hvis du har et stykke å reise.

Det håper jeg virkelig politikerne får gjort noe med!

Jeg var tidlig ute til min time og mens jeg satt og ventet ble det ropt opp et navn og det viste seg at personen møtte ikke til timen sin.

Det er nemlig sånn at du får utdelt time, men du trenger ikke å si fra om du kommer eller ikke.

Det synes jeg egentlig er litt dumt.

Hvis man hadde vært nødt til å ringe for å avbestille eller flytte timen, hadde kanskje enda flere møtt opp til timen sin.

Grunnen er jo selvfølgelig at det er en frivillig undersøkelse som man må betale for, men det hadde jo vært best om flest mulig benyttet seg av dette tilbudet.

Undersøkelsen er kjapt gjort og gjør ikke vondt.

Først kom jeg inn til en dame som spurte noen spørsmål.

Etterpå var det tid for å ta av seg på overkroppen, løfte opp armene og damen sjekket om jeg hadde føflekker eller arr som skulle merkes av.

Joda! Blygheten må man legge igjen hjemme!

Så ble jeg hentet inn av en som skulle gjøre selve røntgenfotograferinga.

Man står på et merke og puppen legges på en plate som klemmes av en annen plate og bildet tas.

Det tas 2 bilder av hvert bryst for at de skal kunne se mest mulig og lettere avdekke om det kan være kreft.

Så enkelt og greit er det!

Etter 1 uke fikk jeg resultatet på Digipost, selv om de sa at det kom til å ta 2-4 uker.

Det var en lettelse å lese at det ikke var spor til kreft hos meg og jeg ble heller ikke kalt inn til å ta flere prøver.

Det hender seg at man kan bli det, hvis de er usikre på bildene eller de ønsker å ta en biopsi.

Dette er en viktig undersøkelse damer, så jeg håper virkelig alle dere som blir kalt inn, møter opp til timen!

Så får vi virkelig håpe at kvinnehelse blir viktig nok til at denne undersøkelsen blir gratis og at reisen kan registreres hos Pasientreiser og på egenandelskortet!

Da kan man være heldig å bli oppdaget så tidlig at man kan behandle kreften før den har spredd seg videre.

Dette er også en viktig aksjon å støtte, så hvert år kjøper jeg årets Rosa Sløyfe.

Du kan lese mer om aksjonen å få svar på ting du lurer på

HER

I oktober finnes det også mange Rosa Sløyfe-samstrikker og jeg har også planer om å finne fram noen mønstre og litt rosa garn og slenge meg med.

Jeg er ikke 50, men er det EN gang jeg ikke skal protestere på det, så er det når man blir innkalt til Mammografi FØR man fyller 50!

 

PASS PÅ PUPPA!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

Den store valgdagen  er her.

I dag skal det stemmes på både Kommune- og Fylkestingsvalget.

Hos oss har dagen startet med en nydelig soloppgang som lover godt for at mange finner veien til valglokalene.

I sør frykter de for at været skal ha mye å si for at mange velger å sitte hjemme i stedet for å stemme.

Det er uten tvil ett problem.

Hadde alle som ikke stemmer, stemt, hadde nok valgresultatene sett annerledes ut.

På Storingsvalget er de fleste av oss mest opptatt av hvilket parti vi skal stemme på.

Ved Kommune- og Fylkestingsvalg er det kanskje ikke partiene vi er mest opptatt av.

Da er det ofte personer vi stemmer på.

I de små kommunene har det vært slik i mange år, men i år ser man at det også skjer i de store byene.

Da fokuserer mange partier også på hvem ordførerkandidaten deres er og i stedet for en T-skjorte med partinavnet på, er de begynt å ha navnet til ordførerkandidaten på.

Så da kan vi vel påberope oss at vi i distriktene har vært trendy i mange år, he, he….

 

Jeg tenker at det som er viktig er å bruke stemmeretten sin.

Stem på de politikerne som du stoler mest på.

De som du tenker kommer til å engasjere seg for kommunen du bor i.

De som tar oppgaven som politiker på alvor og leser sakspapirene grundig og setter seg inn i alle sider av en sak.

Ikke minst en person som er opptatt av å drive kommunen på en god måte og som lytter på det innbyggerne har å si.

Ta også en titt på de andre listene.

Er det noen personer der du ønsker skal få en personstemme fra deg?

Da har du muligheten til å føre opp inntil 5 personer fra andre partier på din liste.

Er du ikke fornøyd med plasseringen på lista til alle kandidatene?

Da kan du sette et ekstra kryss på en eller flere personer som du ønsker skal komme inn i kommunestyret for partiet.

Da vil den personen kunne ha mulighet for å komme høyere opp på lista.

For oss alle er valgdagen en viktig dag og hver stemme teller.

Det håper jeg DU også synes og bruker muligheten du har til å påvirke politikken i din kommune og ditt fylke.

 

GODT VALG!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

I går morges møtte vi opp klokken 8 for at eldstemann skulle ta nye blodprøver og undersøkelser.

Det tok en stund før alle prøver var tatt, så da var det bare å begynne å vente på resultatene og legene.

Etter ett par timer fikk vi beskjed om å komme inn til legen, men så viste det seg at hun hadde fått en telefon som gjorde at hun måtte forlate en stund.

Ny venting og tiden nærmet seg for utsjekk av pasienthotellet.

Da fikk vi beskjed om at han ikke kunne sjekke ut for de måtte ha ham der lenger.

Det er ikke så god beskjed å få.

Etter hvert kom vi inn til legen som fortalte at det var noen verdier hun ikke var fornøyd med, men de viktigste prøvene var det ikke kommet svar på, men hun regnet med at de måtte ta nye prøver neste dag.

Nye timer med venting ble det, men til slutt forbarmet en sykepleier seg over oss og var og sjekket om de blodprøvesvarene var kommet.

De viste at kreatininnivåene hadde sunket så mye at det ikke var mye igjen før de var kommet innom normalnivåene.

Fremdeles viste prøvene også at det var en betennelse i kroppen.

Klokka ble nesten 3 før vi endelig fikk komme inn til legen som mente at han kunne få reise hjem og ta videre blodprøver på legekontoret.

Det blir en langvarig behandling med medisiner i 3 måneder, men alle tegn viser til at han skal bli frisk og uten varige skader på nyrene.

Takk og lov!

Årsaken er ikke 100 % klar, men vi vet at han fikk organsvikt under insulinsjokket forrige lørdag.

Han kan spise og drikke hva han vil, MEN! 1 ting er det han ikke kan innta og det er IBUX.

De aller fleste tilfellene de ser av akutt nyresvikt er forårsaket av Voltaren, Ibux og lignende medisiner.

Er det noe som ikke skal innenfor min munn heller, så er det slike medisiner.

Jeg vil slett ikke tilbake til den avdelingen hvis jeg kan slippe.

Mens vi satt der den morgenen, ble det mye oppstyr da en sykepleier kom ut av et rom og ropte på hjelp.

Det viste seg at pasienten inne på rommet døde og noen timer senere kom de trillende ut med senga med den døde i med et laken over.

Det er sterke inntrykk for oss alle.

Vår sønn lå på det samme rommet for bare noen dager siden.

Vi fikk ham heldigvis med hjem frisk.

Jeg må si jeg er imponert over de som var på jobb som likevel klarte å fortsette arbeidsdagen og ivareta de andre pasientene etter en slik opplevelse.

Legene og sykepleierne som jobber der er fantastisk flinke og vi har gitt dem mye skryt og stor takk før vi dro hjemover.

At legen tok en sjanse på en behandling han ikke visste kom til å fungere, er vi evig takknemlige for.

Nå kan vi se fremover og forhåpentligvis begynne å vende tilbake til hverdagen igjen etter hvert.

Det skal bli utrolig godt.

Så håper jeg at bloggen også kan vende tilbake til å være en strikkeblogg og ikke inneholde rapporter fra sykehuset.

 

HA EN STRÅLENDE TIRSDAG!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

Den siste uka har vært et sant mareritt.

Forrige lørdag var jeg på jobb og serverte frokost, da telefonen ringte om at eldstemann hadde fått et kraftig insulinsjokk.

Vår svigerdatter og vår mellomste sønn prøvde å hjelpe ham og ambulanse ble tilkalt.

Natten før hadde det vært en tragisk båtulykke hvor 2 ungdommer dessverre omkom og i den forbindelse var ambulansen 6 mil unna.

Jeg vet hvor tøft det er å stå i å jobbe med en som har insulinsjokk.

Det er kramper, skum ut av munnen, lyder, blod fordi kjeven går i lås slik at den som har det ofte biter seg i tunga og minuttene går svært sakte før du får hjelp.

Heldigvis fikk jeg tak i ei jeg kjente i hjemmetjenesten som fikk sendt av gårde noen som var på jobb for å bistå til ambulansen kom.

En stor takk til dem!

Sønnen vår kom til seg selv etter hvert og ble tatt med i ambulansen til legevakta.

Han var i en svært dårlig forfatning, men ble likevel sendt hjem med taxi til et tomt hus, siden vår svigerdatter var på jobb.

Jeg slapp det jeg hadde i hendene og reiste hjem til dem for å ta vare på ham.

Han hadde en svært dårlig allmenntilstand og klarte ikke å spise eller drikke.

Det lille han fikk i seg kastet han opp og i løpet av helga ble han på ingen måte bedre.

Vi var i kontakt med legevakt mange ganger, men jeg skal la være å fortelle detaljene rundt det, siden det kommer til å få etterspill senere.

Mandag morgen fikk jeg ham i bilen og kjørte ham til vårt lokale legekontor.

Vi kom ikke fram på telefon siden det var en kaotisk morgen i etterkant av alt som hadde skjedd i forbindelse med båtulykka.

Jeg sprang inn og fikk tak i legesekretæren som skjønte at her var det noen som var veldig syk og jeg fikk vår sønn inn på akuttrommet.

Legen kom og undersøkte ham og mente at han nok hadde en nyrebekkenbetennelse og var dehydrert.

På legekontoret hadde de en svært travel morgen, men likevel ble vår sønn ivaretatt på den beste måte av både lege og legesekretær.

Ambulanse ble rekvirert og vår sønn ble kjørt videre til sykehus.

Vi er evig takknemlig for hjelpen vi fikk på legekontoret og for de fantastiske menneskene som var på jobb og som skjønte at her måtte noe gjøres.

 

På sykehuset kom han inn på akutten og blodprøver og tester ble tatt.

Han ble senere overført til observasjon og her fikk vi beskjed om at han hadde en alvorlig akutt nyresvikt.

Tirsdag ettermiddag ble han lagt inn på nyreavdelingen og de fortsatte å ta blodprøver og tester for å finne årsaken til nyresvikten.

Prøvene ble stadig verre, uten at de fant ut hva som var den bakenforliggende årsaken.

Den ønsker de å finne for å vite hvilken type behandling som skulle gis.

Han hadde også en forhøyet CRP, men den var likevel ikke skyhøy.

Fortvilelsen hos alle var stor og vi fikk beskjed om at det kunne bli dialyse og i verste fall nyretransplantasjon på sikt.

Onsdag var nyreverdiene blitt enda høyere og overlegen som kom inn, var svært alvorlig i ansiktet.

Han turte nå ikke å vente lenger med å prøve en behandling og vi ble alle enige om at noe måtte prøves.

Han ante ikke om den kom til å virke eller ikke.

Han ble satt på en kraftig medisin intravenøst som inneholder både kortison, steroider og stoffer som skal hjelpe nyrene å få renset avfallsstoffene som hoper seg opp i kroppen.

I løpet av kvelden fikk han i seg litt mat og jeg syntes jeg så tegn til litt bedring, men vi visste ikke om det kom av medisinene som gir økt matlyst, om det var fordi betennelsen i kroppen var på retur eller om nyrene hadde begynt å fungere.

Hos en mann skal kreatininnivåene ligge mellom 65 og 100.

Vår sønn hadde onsdag et nivå på 944.

Det ble nye, lange 24 timer å vente på flere blodprøver og ny legevisitt.

Torsdag formiddag kom overlegen tilbake og kunne fortelle at kreatininnivåene hadde sunket til 690.

ENDELIG! fikk vi litt gode nyheter.

Behandlingen legen hadde forsøkt hadde virket!!

Lettelsen var å lese i ansiktene til alle og jeg sa at hadde vi ikke vært på en slik avdeling med så syke mennesker, skulle jeg jammen kjøpt champagne og gått rundt og servert i høye glass til alle på hele avdelingen.

Sønnen vår fikk en ny dose kraftmedisin rett i årene og i løpet av dagen kunne vi se at han begynte å komme seg litt mer.

Fredag formiddag kom overlegen og fortalte av nivåene hadde sunket enda mer og at nyrene hadde begynt å fungere igjen.

Alle prøver viste at det ikke kom til å bli noen skader på nyrene og siden han hadde responert så bra på medisinene, kunne han nå gå over på tabletter og vi kunne få lov til å dra hjem en tur i helga.

Han ble ikke utskrevet, men vi må møte på sykehuset igjen mandag morgen klokken 8.

Her blir det nye prøver for å se behandling videre.

Når han blir utskrevet vet vi ikke.

Det får prøvene vise og det kommer til å bli en langvarig behandling med tette kontroller.

Medisinen har svært mange bivirkninger, som blant annet at blodsukkeret blir høyt og vanskelig å regulere, men det kommer til å normalisere seg når han slutter på medisinene.

Vi har heller ikke alle svarene på hva som kommer til å skje videre.

I kveld skal jeg reise over fjorden og overnatte hos vår sønn og svigerdatter og vi skal starte å kjøre klokken 5 i morgen tidlig for å nå sykehuset.

Jeg har sittet ved sykesenga hele uka og vært sammen med min sønn og svigerdatter.

Det er slett ingen god følelse å sitte ved siden av sin sønn som er så alvorlig syk.

Musikermannen har vært hjemme nyoperert i ryggen og jeg skulle jo vært hjemme og tatt vare på ham også, men her ble det andre prioriteringer.

Alle i familien og arbeidskollegaene til vår sønn og ellers venner og bekjente har hatt en tøff uke med alvorlige beskjeder.

Vi har fått noen foreløpige svar på hva årsaken er, men den må vi adressere til de det gjelder når vi vet mer.

Vi er utrolig takknemlige for hjelpen vi har fått på både vårt lokale legekontor og de som jobber på sykehuset.

Utfallet kunne endt med en stor tragedie og jeg håper ingen noensinne skal være nødt til å havne i en slik situasjon som det vi har vært i denne uka.

I tiden fremover blir det nok mange sykehusturer og videre behandling, men tross alt har sønnen vår fått livet i gave og da får behandlingen ta den tiden den tar.

Jeg setter stor pris på alle kommentarer og hilsninger og jeg skal svare etter hvert når situasjonen har roet seg.

 

TA GODT VARE PÅ DE RUNDT DEG!!<3 <3 <3

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

 

 

 

 

 

Endelig ble det vår tur til å reise på en liten ferie, etter en lang og travel sommer.

4 dager med alle 3 guttene våre er den beste og høyeste luksus jeg kan tenke meg!

Det er slett ikke hverdagskost etter at de to eldste er blitt helt voksne.

Da er det ikke så nøye hvor vi drar.

Det viktigste er at vi koser oss sammen.

Og gjett om vi har hatt en fin ferie!

De beste ferieminnene har guttene fra feriene i Lycksele i Sverige, så turen gikk dit.

Vi hadde bobilen, mens guttene og svigerdatter leide en fin hytte.

Tur til dyreparken er obligatorisk og grisene var nok de som sjarmerte oss mest.

Veldig kosete og trivelige dyr altså!

Dyreparken hadde sine siste åpningsdager for sesongen, så det var ganske rolig der og det var egentlig litt godt å kunne rusle rundt og ikke stå i kø noe sted.

Klatretårnet måtte prøves og det ble en aldri så liten konkurranse om hvem som var kjappest å klatre på toppen.

Trampbåtene måtte jo også prøves.

Man blir aldri for gammel til det.

Moskusoksen er en stilig kar.

Sist jeg var i dyreparken kjøpte jeg litt ull fra moskusoksen.

Visste du at man kan spinne av ulla og få fint garn?

Den ulla jeg kjøpte var nok ikke av beste kvalitet, så jeg vet ikke om det blir så fin ull av det, men det kunne kanskje vært mulig hvis jeg hadde spunnet den sammen med saueull.

Været snakker man jo alltid om når man er på ferie.

Det var upåklagelig med finvær hver eneste dag.

Nå har jo været i Nordland vært nydelig hele sommeren, så vi reiste ikke for været, men det er jo veldig mye hyggeligere å være ute og gå når det ikke regner.

For å gå har vi gjort mye!

Både i dyreparken, på shopping og ellers for å gå tur med hunden og se oss rundt.

Spise må man jo også gjøre og mye god mat har vi spist.

Høydepunktet for min del var uten tvil denne fantastiske cappuchinoen i en liten kaffebar med 2 kule fyrer og reaggiemusikk.

Det tror jeg var den absolutt beste cappuchinoen jeg har smakt!

Utrolig smakfull og det var ikke nødvendig med verken brunsukker eller kaffesirup.

Med Citronmarengspai til var dette måltidet feriens beste for meg.

Jeg liker å oppsøke slike små steder hvor de som jobber der brenner for det de holder på med.

Å kjøre Go-cart hører også med, så det ble noen runder rundt banen.

De som eide go-cartbanen kunne fortelle at de ikke hadde hatt verdens beste sesong, siden været ikke hadde vært så bra som det pleier.

I tillegg har jo vi hatt et fantastisk vær i nord, så da hadde det nok vært litt færre turister enn det pleier.

Det er jo til Lycksele vi rømmer når været er dårlig hos oss.

De siste 2 dagene før vi dro var det veldig hektisk.

Vi hadde 2 Mimretimer og på jobb var det veldig mye som skulle gjøres før vi kunne dra hjem og begynne å pakke.

Jeg kan heller ikke fordra å komme hjem til rotete og skittent hus, så da ble det husvask hjemme før vi dro.

Vi kom hjem i går kveld og da var det å dra rett på jobb og ta i mot turister som skulle campe og noen som skulle overnatte.

Musikermannen har nå kjørt Minstemann på første skoledag på VG2 Kjemi og Prosess.

Han var utvalgt til å være klassens representant for Drømmeskolen så han måtte møtte opp 1 time før resten av elevene kom til skolen i dag.

Der skal han være av dem som tar i mot de nye elevene og en de kan spørre om de lurer på noe.

I morgen skal han også reise sammen med VG1-elevene for å dra på overnattingstur.

En fin start på det nye skoleåret og en fin måte å bli kjent på.

En del av vennene hans begynner på VG1, så det er nok kjekt for dem også å ha noen de kjenner der.

Musikermannen reiser om 2 dager for å bli ryggoperert, så nå har vi det litt hektisk for å få gjort unna en del ting før han skal dra.

Jeg har allerede fått brødene i ovnen og skal straks starte å vaske rom og servicebygg, men med 4 dager ferie er batteriene blitt ladet litt, så da går det nok veldig greit å få tingene unnagjort.

Litt håndarbeid har jeg også å vise fram, så følg med!

 

NYT MANDAGEN!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

I vår var det flere bloggtreff rundt om i Norge.

For meg skal det klaffe på både den ene og den andre måten hvis jeg skulle hatt mulighet til å delta, men lysta har det ikke vært noe å si på!

Man føler jo at man blir godt kjent med veldig mange av de andre bloggerne og det hadde jo vært kjempekoselig å kunne møtt noen av dem i levende live også. Ikke bare bak en skjerm.

Men endelig kan jeg faktisk skryte på meg å ha møtt en blogger!

I levende live, altså!

Og jammen dukket hun ikke opp hos meg i sommer, også!

Hvem jeg snakker om??

Jo, selveste Fruens Vilje

Hun, mannen og hennes søster med “vedheng” (som han kalte seg selv) campet faktisk hos oss 2 dager i sommer.

De var på Nord-Norge ferie. ( Så rett de gjorde i det fine været)

Og vet du noe?

Hun var akkurat slik jeg forestilte meg at hun var.

Koselig, stillferdig og en veldig hyggelig dame.

Her ser du oss sammen.

Jeg svett og i arbeidsuniform med håret til alle kanter og hun i sin fineste strikkegenser og slett ingen hårstrå på avveie.

Det var bare rett og slett utrolig koselig at hun bestemte seg for å ta turen til oss i sommer.

Jeg skulle bare hatt enda bedre tid til å skravle og bli enda bedre kjent.

Det håper jeg at jeg får muligheten til en annen gang.

Stasbesøk var det hvertfall!

Hun har sannelig også en veldig koselig søster, for de som ikke vet det.

Sommeren er på hell, men er ikke riktig over enda.

Det er fremdeles godt besøkt på campingen og i dag har vi hatt en busslast pensjonister som har vært innom og spist lunsj.

De har fått servert snitter med godt pålegg på hjemmebakt grovt brød og hjemmebakte bløtkaker og kaffe.

Det var en trivelig gjeng å ha på besøk og ferden deres skulle videre til Bodø, Kjerringøy og Sulitjelma.

Jeg kunne godt tenkt meg å lurt meg med som blindpassasjer, men jeg kom ikke på det før jeg var halvveis i oppvasken og da var det likevel for seint, he, he…

Nå har jeg ett par hektiske dager til, med mye som skal gjøres, før vi skal bevilge oss 4 dager ferie sammen med alle ungene.

Det gleder jeg meg stort til!

Da går ferden en snartur over grensen til “söta bror”.

Det er ungene som er blitt voksne som ønsker seg tilbake til dit vi var på ferie da de var små og sannelig vil de ikke ha oss gamlinger med også.

Tiara skal også være med, så nå gjenstår det litt ormekurer og å finne passet hennes, slik at hun også får være med på bobiltur.

Lista over alt som må gjøres før vi drar er lang, så jeg bør helst fortsette på den nå utover kvelden, men jeg har også så smått begynt å tenke på hva jeg skal ta med av håndarbeid på turen.

Jeg har prosjekter nok som jeg har lyst til å begynne på, så det er bare å velge.

Garn har jeg jo, kremt, litt av, så det er nok ikke akkurat noe problem.

Musikermannen er mest opptatt av at jeg skal klippe og sy overmadrassen slik at den passer til senga.

Hvordan jeg skal løse det, er jeg ikke helt sikker på, men han har tydeligvis klokketro på at det skal jeg fikse.

Jeg er nok ikke like sikker på det, men jeg får gjøre et forsøk.

 

HA EN FLOTT BLÅ MANDAGSKVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

Jeg er sent ute, men litt sanking til hus og heim blir det.

Det meldte regn i dag, så da benyttet jeg muligheten i formiddag til en kjapp bærtur.

Ett par liter blåbær ble med hjem og i hagen var bringebæra blitt moden, så da plukket jeg en liter der også.

Bærplukker er en fantastisk oppfinnelse!

Det går kjapt å plukke, men saktere å renske, så om det alt i alt går kjappere, er jeg ikke sikker på.

Hva tenker du?

Er det best med bærplukker, eller ikke?

Det er rikelig med blåbær i år og jeg la også merke til at tyttebæra er begynt å bli moden.

Vi er heldige som kan gå i skogen og plukke bær.

En av turistene som var innom og bodde hos oss i sommer, var fra Lofoten.

Venninna hennes lurte på om hun plukket blåbær?

Blåbær???

Nei, det eneste stedet hun kunne plukke blåbær, var hvis det var så bratt at det var umulig å sette ræva ned der.

Ellers var det toalettpapir og avføring overalt, så det var ikke mulig å plukke blåbær.

Skrekk og gru!!

Enda er det ikke slik her og vi får håpe det ikke blir det heller!

Sommeren har forsvunnet i en faderlig fart for meg, så det er først nå jeg kan ta meg en liten tur ut i skogen.

I mens har Musikermannen kappet opp nesten all veden, så i morgen får vi begynne å klive og få veden i hus.

Akkurat nå ligger den tørt i garasjen og det er bra for regnet kom i ettermiddag.

Jeg bruker et slikt renskebrett når jeg rensker blåbær.

Det er kjekt å sitte ute å renske bær, men jeg måtte flytte meg inn da regnet kom.

Jeg tror du får kjøpt slike for en billig penge hos Jernia og muligens Nille og Europris.

Da får du ristet vekk en del av rusk og rask, slik at det blir lettere å renske.

Da jeg skulle gå, kom det en liten frosk hoppende på trappa.

Det måtte vel bety lykke i bærskogen det?

I følge kineserne skal visstnok frosker bringe lykke, så det tok jeg som et godt tegn.

Bær fant jeg jo, så hvem vet??

Bæra er rensket og en del av det er blitt til syltetøy og noe er allerede spist opp.

Litt spiser vi med en gang og resten havner i fryseren slik at vi kan ta opp litt etter hvert.

I dag har jeg også vært på jobb og bakt brød og kakebunner.

Denne uka har det vært mange cateringer og på mandag venter vi en busslast med folk som skal innom for å spise snitter og bløtkaker.

Da blir det nok litt flere forberedelser i morgen for å få ting ferdig.

I går kveld ble det Blåbærpannekaker og Ertesuppe til kvelds når Minstemann kom hjem fra jobb.

Hva jeg skal lage i kveld er jeg sannelig ikke sikker på, men det bør jeg snart finne ut av.

Minstemann har 1 dag igjen av sommerjobben sin før han får 1 uke fri før skolestart.

Han har jobbet mye denne sommeren og har også kjørt opp til mopedlappen midt oppi alt, så nå kommer han seg litt mer omkring uten at han trenger å bli kjørt av oss hver gang han trenger det.

Han kom inn på første opptaket på andre året på Kjemi og prosess og hybel er også i boks, så i neste uke må vi nok en tur med litt saker og ting han trenger der.

Dagene flyr av gårde og vi har mye vi gjerne skulle fått gjort, men tiden er litt for knapp, så vi får bare prioritere det som trengs mest.

Akkurat nå synes jeg kanskje at jeg burde prioritere å finne fram strikkingen og lage noe mat til lørdagskvelden.

Det må jo også prioriteres av og til, he, he….

 

NYT LØRDAGSKVELDEN!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no