I dag kjenner jeg faktisk for å fortelle dere noen av mine betraktninger om dagens nyhetsbilde.

De siste årene har vært vitne til den ene skandalen etter den andre med statsråder som har begått den ene synden større enn den andre.

Alt fra å fuske seg til en mastergrad  til inhabilitet og alskens “snuskeri”, slik at all tillit til disse statsrådene er svekket slik at de må gå av.

Man kan undres over om det egentlig fins “perfekte” nok mennesker i dette landet til å inneha en slik jobb som det er å være statsråd.

Hvis du går i deg selv, har du levd et liv der du aldri har begått noe som helst som du i etterkant kan kritiseres for?

Jo, så kan du si at du heller ikke er statsråd, så da trenger du ikke å tenke på det og for at man skal kunne være statsråd så må man ha tillit og da må man være helt perfekt.

Hvem er det egentlig som mener at slik skal det være?

Hvem er det som forteller oss at for å kunne være statsråd så må du være et helt plettfritt menneske?

Hvis ikke, så kan du ikke gjøre en god jobb?

Jo, de som forteller oss dette, er journalistene.

 

La oss bare se hva som skjer etter at en statsråd er ansatt.

Da kan vi lese i media om disse flotte menneskene med den perfekte bakgrunnen, erfaringen og det plettfrie rullebladet som er den helt perfekte kandidaten til denne jobben.

Men hvor lenge er Adam i Paradis???

Svært kort tid, vil jeg si…..

Nå starter nemlig heksejakten!

Nå er det om å gjøre å være den journalisten som er den første til å finne noe i fortiden til statsråden som de kan tas for, slik at det fører til at de må gå av.

Og her går de virkelig grundig til verks!

Her skal både godkjente eksamener sjekkes, familieforhold skal ettergås i sømmene og om de har vært inhabile eller muligens har gjort noe de burde ha forstått er galt, virkelig gjennomgås.

Når de så har funnet noe rusk, skal dette brettes ut om i detalj og få noen “eksperter” til å uttale seg om hvor ille dette kan være, for så å holde det gående med “nye” detaljer i saken, lenge nok til at statsråden må gå av.

Så kan de virkelig meske seg i sakens elendighet og bruke flere dager på å fortelle oss hvor riktig dette er og de kan nikke fornøyd til hverandre for vel gjennomført arbeid.

Misforstå meg rett, jeg forsvarer ikke alt hver og en av dem har gjort, men det jeg slett ikke synes noe om, er journalistikken.

Journalister forsvarer seg med at de til enhver tid har som oppgave å gi oss nyheter som vi synes er interessante å lese og som allmennheten har behov for å vite.

Da kan de samtidig forsvare at de kan forfølge dette mennesket “for å få en uttalelse” med noe som kan minne om en paparazzivirksomhet som vi ikke bør være bekjent av i Norge.

Ærlig talt journalister!

Tror dere virkelig at dette er det vi mest av alt vil lese om hele dagen?

Hvor er det blitt av de virkelige journalistene som gav oss et nyansert nyhetsbilde med ekte nyheter og reportasjer?

Vi har nå fått en gjeng med sensasjonsjournalister som går over lik for å ta statsråder og andre mennesker.

De skal jevnes med jorda og det skal analyseres hvor angrende de er og om de bekjenner sin store synd.

Så skal de “bøtelegges” med å være ute av offentligheten til journalistene synes de har vært straffet lenge nok og kan tas inn i varmen igjen og få en ny sjanse i politikken eller det offentlige rom.

Og hvem er det som bestemmer det?

Jo, det er det media og journalistene som bestemmer.

Da kan man virkelig spørre seg hvem som er den største politikeren her i landet?

Bare så det er sagt, jeg stemmer slett ikke Arbeiderpartiet som i dag sitter med makta og ingen må tro at denne oppførselen blir noe bedre om det er Høyre eller FrP som styrer.

Statsrådene der vil få akkurat samme behandling.

Det er bare spørsmål om hvem journalistene skal gripe fatt i først.

Hvem skal nå være neste offer på lista?

Er det ingen som reagerer på hvordan media får lov til å bestemme så mye som de gjør her i landet?

Det verste er at vi sitter som nikkedukker og er enige i det vi får presentert, uten at vi klarer å se bak journalistenes arbeid og tenke litt selv.

Jeg for min del er drittlei av heksejaktjournalistene!

Det er på høy tid å få en endring i praksisen til media og hva det er vi får presentert.

Er det virkelig disse “sensasjonene” som gir mest lesere og status som journalist?

Har dere spurt leserne deres om det??

Hadde jeg vært dere hadde jeg hatt en skikkelig flau smak i munnen!

 

HA EN ÆRLIG OG REDELIG LØRDAG!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

Påskepakkekalenderen min fortsetter.

Den er virkelig lyspunktet i tilværelsen og her får jeg altså bare alle slike ting som jeg gjerne ønsker meg og man kan vel trygt si at jeg ble superglad da jeg åpnet dette innholdet!

Et nydelig påskeegg, en smart broderisaks og en lekker metallboks fylt av de nydeligste maskemarkørene!

Jeg har kost meg i en evighet bare med å sitte å se gjennom de fine markørene i metallboksen.

Den er skikkelig kjekk å ha i veska når man farter omkring og trenger en maskemarkør eller to.

Egget er allerede hengt opp til pynt og broderisaksa er tatt i bruk.

Det skal dere få se under her.

Jeg elsker farger og alt som er glitter og stas og da jeg var lita var favorittleken ett glass med knapper mamma hadde fått av bestemor.

Du vet, i den tiden da man klippet vekk knappene fra utslitte plagg og brukte dem på nytt?

Så allerede da hadde jeg nok sansen for det kreative.

Jeg får så mye fint i påskekalenderen min at jeg føler at det hadde vært mer enn nok med innholdet i en pakke.

Det ligger masse omtanke og jobb bak denne kalenderen, det kan jeg bare si dere.

Jeg har tidligere brodert på denne påskeløperen her, men så oppdaget jeg at jeg hadde gjort en feil og da jeg ikke fant ut hvor feilen var, ble løperen lagt opp.

Når jeg i dag fikk så fin broderisaks, tenkte jeg at jeg fikk forsøke på nytt og finne feilen.

Jeg fant sannelig ikke bare en feil, men to!

Siden jeg hadde festet tråder på både kryss og tvers, tok jeg saksa fatt og klippet opp trådene.

Ja, jeg satser på at jeg har nok tråd til å brodere det jeg har gjort feil på nytt og hvis ikke, må det vel være mulig å få tak i mer broderitråd.

Den nye saksa fungerte utmerket, så nå har jeg fått tatt opp alt som var blitt feil.

Du vet, at har du først brodert et korssting feil, så forflytter “galskapen” seg videre og da finner du før eller siden ut at du har brodert feil.

Som oftest er det vanskelig å jukse det til også, så da er det bare å ta den harde veien og sprette opp igjen, selv om det er aldri så irriterende.

Jeg lurer faktisk på at jeg skal fortsette å sy med en annen farge der hvor jeg har startet på det grønne nå, slik at jeg er sånn rimelig sikker på at det blir riktig??

Jeg er hvertfall godt fornøyd med å ha fått denne jobben gjort og at jeg fant feilene til slutt.

Kanskje jeg skal brodere litt videre på denne nå i påska?

Å ta opp er IKKE gøy, men absolutt nødvendig for å kunne fortsette, så det var perfekt at jeg fikk en broderisaks i dag.

Vi har ofte bursdag i påska, Musikermannen og jeg, siden han har 3. april og jeg har 5. april, og da har vi mange ganger fått påskepynt i gave.

Denne kule familien her har vi fått av min søster ett år og jeg kan si at det nok er over 18 år siden vi fikk dem.

Det vet jeg, fordi det var 2 kyllinger med og det skulle illustrere vår familie.

(Ikke så ulike de kaklehønsene vi er, kanskje? He, he…)

Det vil med andre ord si at vi fikk dem før Minste Bukkene Bruse var kommet til verden.

De er fremme til pynt hver eneste påske.

Disse minitulipanene kjøpte jeg også på Hageland før helga og de har fått plass (så vidt det var..) i en gammel påskekrukke.

Potta var litt for stor, men det får så være.

Jeg fikk nå klemt den nedi og jeg har ikke noen annen krukke som kan passe.

Musikermannen skal på spillejobb i kveld og jeg skal se om jeg ikke klarer å slite litt mer på sofaen utover kvelden.

Jeg er på langt nær blitt frisk, så jeg er spent på om det kommer til å holde med de 3 dagene jeg har igjen av den doble medisinkuren.

Da må det begynne å skje betydelig mer kjempefort.

I mens skal jeg fortsette med enkel strikk når jeg sitter oppe.

Jeg har vært i dusjen i dag og det var egentlig mer enn nok aktivitet for meg i dag.

Nå starter påska virkelig på ordentlig, så jeg håper dere alle har lagt fine planer for påskedagene.

 

NYT KVELDEN!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Det har tatt sin tid, men det ble ferdig til slutt.

Disse strikket jeg mange av i fjor, men i år ble det visst bare ett.

Det er helt supert til restegarnsstrikk, siden du bruker veldig lite av hver farge.

Kjappstrikka er det også, selv om jeg brukte lang tid på det denne gang.

Oppskriften er også på norsk, så hvis du klikker på linken under her, så finner du oppskrifta.

 

OPPSKRIFT: PÅSKEPANNEBÅND

GARN: RESTEGARN I TYKKELSE 22/10 SOM KARISMA, SMART, STERK, MERINO EXTRA FINE O.L

STØRRELSER: 1-3 ÅR, 4-7 ÅR, 8-10 ÅR

PINNER: 3.5 MM OG 4 MM

Jeg har åpnet en ny pakke i min Påskepakkekalender og sjekk hva jeg fikk i dag!

Et helt nydelig syvintagestoff med matchende glidelås, en herlig hjemmelaget påskehare og nydelig te.

Jeg er bare såååå heldig!

Jeg tenker nok at jeg skal sy meg en prosjektpose av det fine stoffet.

Ellers tilbringer jeg for det meste tiden her, sammen med verdens beste sykepasser.

Tiara forlater meg ikke for noe annet en muligens en skål med hundefor.

I går måtte jeg bare ringe legevakta og heldigvis gikk det greit å få komme.

Etter en undersøkelse av en lege som undret på om det var vanlig å gå i 17 dager med feber før man ringte legen i Norge, ble det konstatert lungebetennelse og bronkitt.

Jeg fikk en bredspektret penicillinkur og prednisolonkur av den sterkeste sorten, så det må man vel kalle en hestekur.

Foreløpig er det ingen bedring, men det må vel rette på seg etterhvert.

Nå skal jeg faktisk holde meg i ro slik at jeg blir frisk.

Å være på jobb og drive med flytting og rundvask er kanskje ikke det smarteste når man er syk, så nå skal jeg være flink pasient og gjøre bare det som absolutt MÅ gjøres.

Så nå skal jeg bikke meg ned på sofaen igjen og la medisinen gjøre sin virkning.

 

NYT MANDAGEN!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Før jeg tar en liten oppsummering av februar, må jeg komme meg fram mellom garn og dyr.

 

For her er det faktisk omtrent komplett umulig verken å strikke eller jobbe.

Når katten ikke klarer å presse seg nærmere inntil meg og hun slett ikke tar et nei for et nei, så kryper hun faktisk bokstavelig talt inn i strikketøyet og legger seg godt til rette inni det som skal bli Stjernegenseren til Musikermannen.

(En gammel UFO selvsagt)

Er det noe rart at ingenting blir ferdig her, når man faktisk er omringet av innpåslitne kjæledyr??

Som dere kanskje ser, så titter en svært sjalu Tiara opp bak genseren her.

De kjemper hardt om å ligge nærmest og bak nakken lurer den andre katten seg.

Det er gjerne den plassen ingen av dem vil ha, men må ta til takke med etter at de 2 andre har vært først.

Svært vanskelig er det faktisk å prøve å jobbe med datamaskinen også.

Alltid er det en snute som kiler seg inn og ønsker å få litt ekstra kos.

En ting er sikkert:

Hjemmekontor er ikke tingen her.

Skal man få noe gjort, må man komme seg på jobb og ikke innbille seg at man kan få gjort noe hjemmefra.

Det sørger husets dyr for å legge inn veto mot.

Og det er alltid meg de skal klenge seg innpå.

Musikermannen slipper glatt unna.

Akkurat som han gjorde når ungene var små, he, he…

Ja, ja..

Koselig er det jo tross alt og jeg har jo litt tungt for å jage dem unna når de kommer smygende.

Kanskje du har lagt merke til hva det er jeg strikker på?

Jo, det er fokusUFOen for februar.

Jeg var nesten kommet under ermene på Stjernegenseren og i løpet av februar har den faktisk fått ermer og nå er jeg så vidt begynt på mønsteret.

Nå er jeg kommet så godt i gang at jeg tenker at den får være med videre som fokusUFO også i mars og kanskje den også blir gjort helt ferdig?

Særlig hvis man faktisk får mulighet til å strikke uten at det skal være dyr inni prosjektet man forsøker å strikke på.

Da kan det jo faktisk hende at den blir helt ferdig.

Oppsummering av februarprosjekter og hvordan det står til med strikkelista mi skal du få vite så snart jeg får vikla meg ut av strikketøy, hund og katter og får en oversikt, he, he….

 

HA EN RIKTIG KJÆRLIG FREDAGSKVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Her i nord er ordet “kjerring” stort sett forbundet med noe positivt.

Når mannfolkene snakker om kjerringa mi, så er det som oftest med gode hensikter og varme tanker bak.

MEN!

Det finnes unntak.

Hvis ordet kjerring blir uttalt med sinte ord og gjerne et nordnorsk ukvemsord foran, ja, da må man ikke innbille seg at det finnes noe kjærlig bak ordene.

Sånn, som den førrbaska kjerringa Ingunn som dere ser kommer fykende over fjorden her.

Hun har kommet fykende sørfra og har feid inn over både fjord og land på sin ferd.

Men jeg tror faktisk vi må unnskylde henne litt.

Egentlig er hun nok bare en litt hormonell tenåring som har fått utdelt kjempekrefter hun ikke helt kan kontrollere.

Sinnet tar henne og da har hun bare null kontroll.

Her trengs det nok noen noen grensesettende foreldre som holder henne litt i ørene, men det kan se ut til at hun har stukket hjemmefra og lar all sin frustrasjon få utløp hos oss.

Det nytter ikke å snakke til henne heller…

Alle som har hatt sinte tenåringer i hus, vet at det er best å vente til hormonene har roet seg litt før man tar voksenpraten.

Men Ingunn er visst virkelig av den langsinte typen.

Her nytter det ikke å snakke med verken rolig eller sint stemme.

Hun bare durer videre, slik at vi faktisk må holde ungene våre hjemme fra både skole og barnehage.

Har dere hørt en sånn oppførsel???

Hva??

Tenk at vi må holde ungene våre hjemme bare fordi at Ingunn ikke kan oppføre seg.

Skal 1 få lov til å ødelegge for alle andre?

En ting er sinne og raseri, men å ødelegge ting for andre er slett ikke greit!

Tenk at hun faktisk er så frekk at hun flerrer av hustakene til folk!

Jeg må si jeg er svært bekymret for den slags oppførsel.

Jeg hyttet neven høyt i lufta etter henne da hun dro nordover og truet henne med husarrest hvis hun ikke sluttet å ødelegge både hus og heim for folk.

Det så tilsynelatende ut til å virke, for hun roet seg faktisk ned litte grann.

I håp om at hun nå hadde tatt til vettet, hyrte jeg på meg kjeledress, lue og tjukke ullvotter,

tok hunden i båndet for å lufte både meg og den overlykkelige hunden, som endelig skulle på tur.

Men hvor lenge var Adam i Paradis???

Sinnet hadde tydeligvis ikke rast helt av henne.

Tror du ikke hun bråsnudde og kom etter meg???

Nå skulle hun jage meg inn i huset igjen og jammen hadde hun ikke kakket seg på lag med en spirrevipp av en hagleling og sammen gjorde de sitt beste for å få oss til å snu.

Ørene til Tiara flagret rett ut, men hun krummet nakken og gikk på videre.

Jeg var godt påkledt og visste dessuten råd:

Vind og hagl i ansiktet har jeg kjent før.

Da er det bare å veksle mellom å snu ryggen til og holde ullvottene foran ansiktet og gå på mot vinden.

De måtte til slutt gi seg for overmakta og slippe meg fram.

De 2 jyplingene har nå visst blitt lei av å bråke med oss, så nå ser det ut til at de har fortsatt nordover.

Etter ryktene å dømme, er visst ikke oppførselen noe bedre der de har kommet.

Jeg lurer virkelig på om det kanskje må bli Ungdomsanstalt neste??

For dette ser virkelig ut til å være et vanskelig tilfelle….

Nå får vi bare håpe at Finnmark klarer å lure henne ut på Finnmarksvidda.

Der har hun god plass til å bråke seg ferdig.

Da er det kanskje mulig å lære henne litt oppførsel før vi sender henne sørover igjen.

Det er jo alltid hyggelig med turister og besøk, men man må jo innrømme at det er noen man drar et lettelsens sukk over når de drar hjem igjen og Ingunn er så absolutt i den kategorien!

 

TAKK FOR BESØKET INGUNN!!

DU ER IKKE VELKOMMEN IGJEN!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

 

Da var det tid for trekning av premier.

Det synes jeg er kjempegøy!

Å gi bort noe er enda mer gøy enn å få noe selv, selv om det også er veldig moro.

Tusen hjertelig takk for alle fine kommentarer og hilsninger.

Hadde det ikke vært for dere, hadde det jo ikke vært noen blogg, så da er det på sin plass med ett par preier.

Jeg har i dag skrevet lister og brukt Random.org for å trekke 1 garnpremie fra bloggen og 1 garnpremie fra følgere på Instagram.

Så er du vel spent på om du er en av de heldige vinnerne?

Først har jeg trukket premie fra kommentarene på bloggen.

Trommevirvel!!!!

Den som har vunnet alt garnet på bildet er:

 

GUNN HANSEN

GRATULERER SÅ MYE!!

 

Så går vi over til trekninga av vinneren fra Instagram.

Ny trommevirvel!!

Den som vant garnpakken som er på bildet her ble:

 

STAVLUNDEN

GRATULERER SÅ MYE TIL BEGGE VINNERNE!

Jeg tar kontakt med dere begge.

 

Nå håper jeg bare at Ingunn tar det litt rolig og ikke hisser seg seg så voldsomt opp, slik at jeg får gjort ferdig dette blogginnlegget.

I natt var det mye vind, men på dagen i dag har det ikke vært så verst.

Men vi venter nå på at vinden skal øke på utover kvelden og at regnet skal bli omgjort til snø.

Vi får håpe at det går nådig for seg og at ingen blir skadet.

Kommunen har satt krisestab og forberedt seg godt.

For oss som bor mellom 2 fergekai, må vi regne med at ferga ikke går så lenge til.

Da er det lurt å ha noen planer hvis man blir fri for mobildekning og strømmen blir langvarig borte.

I dag har det vært telefoner frem og tilbake fra kommunen med planlegging.

Vi har mange eldre som bor her og det er viktig å vite hvor man skal henvende seg hvis noe oppstår og her hos oss er det oppmøtested på vår arbeidsplass hvis noe skjer.

Da vil det komme folk til med nødtelefoner slik at vi kan få tak i hjelp hvis det skulle bli behov for det.

Er det noe som er viktig når man bor i distriktene, så er det å forberede seg så godt som mulig og ha planer for hva man skal gjøre hvis ting skjer.

Vi får bare inderlig håpe at vi slett ikke får bruk for det noen gang, men om så skulle skje, så vet vi at vi har mulighet for å få tak i hjelp.

Nå skal vi være så godt forberedt som vi kan og håpe at Ingunn roer seg ned litt og ikke tar i bruk de største kreftene sine.

Det håper jeg alle dere andre også er og at det går bare godt, denne gangen også.

 

HA EN STORMFRI AFTEN!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Premien er ikke sponset av andre.

 

 

 

 

Det er mye vær i det nye året og nå er det vår tur med farevarsler i hytt og pine.

Med vindkast opp i orkan styrke, hadde nok de fleste tatt sine forhåndsvarsler og fortøyd båten litt ekstra godt og plukket inn avglemte hagemøbler og snøskuffer var blitt satt på innsiden av garasjen.

Vi er vant til vær, så vi vet hvordan vi skal forberede oss best mulig.

Det vi gjerne er mest opptatt av, er om båtene går eller ikke.

Hvis man må på sykehus eller til legen, eller andre viktige avtaler, så må man jo prøve å komme seg dit.

Hvis ikke, så holder de som kan, seg mest mulig i ro.

Vi bærer inn ekstra ved, sjekker at vi har stearinlys, batterier og en lighter som fungerer.

Fryseren er uansett aldri tom, så vi sulter slett ikke i hjel før det går noen uker. MINST!

Elgkjøtt er mettende mat og bæra vi plukket i sommer er god både som pålegg og til dessert.

Nei, vi skal nok klare oss både lenge og vel om det kommer uvær en stund.

Det som derimot er litt vanskelig å tjore fast, er hustakene.

Det har vært temmelig mange av dem i lufta her i nord i dag.

Likevel er vi nok ganske gode på å bygge husene våre der våre forfedre bygde dem før oss.

Der det var mest mulig i ly for vind og vær.

Det er alltid nyttig å ta med seg slik kunnskap videre for kommende generasjoner.

De gamle har hatt slik viktig lærdom med seg fra de var født.

Det var viktig å vite hvor vinden tok hardest og hvor det gikk snøskred.

Hvor var det lunest å bygge, slik at jordbæra hadde en sjanse om å bli rød og ikke bare grønn på sommeren?

Jeg tenker at slik kunnskap er den viktigste for en arealplanlegger å kunne.

Den kan du ikke lese deg til.

Den læres videre fra generasjon til generasjon og fra å følge årets rytme og være ute i vind og vær.

Da først har du den praktiske kunnskapen som er nødvendig å kunne når du skal planlegge hvor neste boligfelt skal ligge.

Kanskje denne naturlige hula her har vært brukt for å søke ly for vinden når det stod på som hardest med været og båten måtte på land?

Det er ikke godt å vite, men den ligger hvertfall i nærheten av fjæresteinene nedenfor oss.

Det har ikke vært småbåtvær i dag og nede på kaiene er det heller ikke folk som er nysgjerrige og skal sjekke om bølgene når over støvlene.

Nei, da har vi vett nok til å holde oss på trygg avstand.

Havet gir og havet tar og de fleste har ikke lyst til å utfordre båra når hun er argsint.

Da lar vi henne rase seg ferdig til hun har fått sinnet ut av kroppen og roer seg igjen.

Men uværet kan være et skikkelig fascinerende syn, så lenge man holder seg på passelig avstand.

Man kan jo godt skjønne at turistene synes det er spennende å kjenne på en skikkelig storm og ikke bare ønsker å jakte på sola.

Hvis du har muligheten, bør du absolutt sjekke ut TV-serien og øysamfunnet Myken, som ligger rett ut i havet fra oss.

Den går på AltiBox-X.

Der kan du se at det stadig kan være lange tider hvor de ikke har båtforbindelse.

Da samles folket på øya og spiser middag sammen.

Butikken er åpen 2 timer hver dag og da er det obligatorisk oppmøte, så sant du befinner deg på øya.

Dukker du ikke opp, blir du etterlyst.

Det blåser enda godt hos oss, men akkurat denne vindretningen er ikke den som er verst for oss som bor her.

Fjellene gir oss en del ly for vinden, så vi har ikke noe å klage over.

Det har ikke vært så god sak å få så mye gjort i dag.

Lyset har blinket og det har vært variabel spenning, så datamaskinen har slått seg av og på i ett sett.

Jeg hadde store planer om en hel kontordag i dag, men mesteparten av tiden har jeg funnet på andre ting å gjøre.

Strømløse har vi også vært, men det er nesten bedre at strømmen går skikkelig enn at vi har variabel spenning.

Da ryker det fort både frysere og annet teknologisk utstyr og det blir fort kostbart.

Nå får det bare fortsette å storme, for jeg skal ta heklekroken fatt og da får bare vinden herje på for min del.

 

VI STÅR HAN A`!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Vet dere hva?

Det har jo gått meg hus forbi at jeg har jubileum både her og der.

På Facebooksiden til Strikkekjerring har jeg jo for en god stund siden rundet 1000 følgere og sannelig min hatt har jeg rundet over 1000 følgere på Instagram også.

Det må jo sannelig feires med brask og bram og en GIVE-AWAY til alle dere fine følgere.

Fine plassering på Blogglista i dag er det jammen også og det er jo slett ikke min fortjeneste, men deres!

Det er jo dere som følger med, leser og kommenterer, så da skulle det bare mangle at det ikke skulle komme ett par premier til dere i dag.

Tusen, tusen takk til dere alle!

Jeg tenkte å dele premien i 2, slik at det blir en vinner fra selve bloggen og en vinner fra Instagram.

Da har dere mulighet for å være med begge steder hvis dere vil.

Den første garnpakken, som trekkes fra bloggen, kommer til å inneholde dette her:

 

2 nøster Faerytale

2 nøster Wish

1 nøste Soya selvstripende sokkegarn.

 

Den andre pakken, som vil bli trukket på Instagram, inneholder dette:

 

2 nøster Kid Silk

2 nøster Wish

1 nøste Soya selvstripende sokkegarn.

 

For å vinne en av disse pakkene, trenger du slett ikke gjøre så mye.

Du trenger kun å legge igjen en kommentar eller smiley i kommentarfeltet, så er du med i trekninga.

Jeg trekker en vinner fra bloggen her og en vinner fra Instagram 31. januar.

Sånn!

Da er det bare å slenge seg med!

 

Litt ekstra garn har man jo alltid bruk for, ikke sant??

Særlig hvis det er like dårlig vær hos deg som hos meg.

Vi har faktisk fått den aller første vinterstormen.

Været ble verre enn det var meldt, så nå suser det skikkelig rundt husveggene her.

Ferga både her og sør for oss er innstilt, så det er bare å glemme hvis man egentlig hadde tenkt seg ut og reise nå.

Jeg skal slett ikke ut og reise, men jeg har en date med Fisketeppet mitt.

Det gir seg ikke før det får litt flere fisker sammen med seg, sier det, så da må jeg bare høre etter, ellers blir det bare sure miner.

 

NYT EN VINDFULL LØRDAGSKVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Premien er ikke sponset av Facebook eller andre aktører, men kjøpt av meg.

 

 

2024 har ikke startet så fint som man kunne ønske.

Det lyse og fine vi ser for oss når vi går inn i ett nytt år, er blitt farget sort i forgrunnen av alt det triste som har skjedd.

Akkurat som på bildet mitt her, som er tatt akkurat nå.

Januar har gitt oss et fryktelig nyhetsbilde.

Familiemedlemmer som dreper foreldre, søsken, barn, barnebarn…….

Vi sitter alle sjokkert og leser og hører om det som har skjedd og hodet vårt har store problemer med å forstå.

Hvordan i alle dager kan en mann som snart er pensjonist og har levd ett helt vanlig liv, plutselig finne på å drepe sine egne barn og sitt eget barnebarn?

Vi strever med å finne en forklaring på det hele.

Det føyer seg inn i rekken med drapssaker i det nye året.

Hvordan kan dette skje??

Er vi egentlig potensielle draps- menn og kvinner alle sammen?

Etter at jeg har blitt godt voksen, så er det en ting jeg har lært meg:

Ting er veldig mange ganger ikke som man tror.

Hva som skjer innenfor husets 4 vegger i ett hjem, har man faktisk ingen anelse om.

En tilsynelatende normal familie, kan skjule mange mørke hemmeligheter.

I det nye året har jeg valgt å se og høre på ting jeg vanligvis ikke pleier å bruke tid på.

Jeg har hørt på podcasten “Mysteriet Adam” på Nrk Radio og i går så jeg “The Act” med historien om Gypsy Rose og moren hennes.

Begge deler anbefaler jeg å se og høre.

Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg ikke vet hele historien.

Vi er vant til å se og høre om ting som har en forklaring som vi kan forstå.

Vi kan putte historien i en boks der vi kan lukke igjen og si at dette skjønner jeg.

Jeg prøver å forstå og finne en forklaring, men må faktisk bare innse at det er ikke alt man kan forstå og finne en forklaring på.

Vi liker å tenke at i oss mennesker så finnes det godhet.

Vi tenker at de som gjør grusomme handlinger er tvers gjennom vonde mennesker.

Men i oss alle fins det et hav av følelser, både glede, hat, sinne, fortvilelse og alt mellom der også.

Et tilsynelatende glad og lykkelig menneske, kan skjule mange andre følelser på innsiden.

Følelser som ikke er sosialt akseptert og som de ikke viser i det daglige.

Noen av oss opplever å vokse opp med å bli utsatt for grusomme ting av andre mennesker og det kan også føre til at de begår fryktelige ting mot andre.

En ting er sikkert:

Når hverdagen vår blir ustabil, økonomien blir dårligere, ting blir uforutsigbare, mennesker blir arbeidsledige og det bryter ut krig i verden:

Da våkner det til liv følelser i mange mennesker som ikke er av det vi anser for å være fine følelser.

Da skjer det noe med oss mennesker.

I Norge har vi opplevd krig og her kan historien fortelle mye om hva noen mennesker fikk seg til å gjøre mot andre.

Det er totalt uforståelig for oss som har levd i ettertid å forstå hvordan dette kunne skje.

Hvordan fikk noen seg til å torturere andre og drepe massevis av mennesker?

Jeg ser med stor uro på hvordan samfunnet vårt utvikler seg og hvor lite et menneskeliv kan være verdt.

Jeg tenker at alt henger sammen.

De “stygge” følelsene i oss kommer fram når samfunnet utvikler seg i en gal retning og da kan det våkne til liv følelser vi ikke trodde at vi egentlig hadde.

Kanskje snakker vi for lite sammen om de vonde følelsene som er inni oss?

Sitter for mange av oss for mye alene i løpet av dagen og har ingen å snakke med?

Bak en skjerm eller foran TV-en?

Orker vi ikke å bry oss og bruke tid til de viktige samtalene?

Ikke de som handler om vær og vind, men alle de andre tingene vi går og tenker på?

Spiller vi et skuespill der vi hver dag går ut døra og gjør det som forventes av oss, mens innvendig er det bare kaos??

Politiet kaller det tilfeldigheter, men det tror jeg ingenting på.

Forskjellene i samfunnet er blitt større.

Noen har mer enn de trenger, mens andre nesten ikke har noe.

Det bærer ikke godt med seg.

Politikerne har en stor jobb å gjøre.

Den viktigste jobben er ikke å bestemme hvor det skal bygges en ny veg.

Den viktigste jobben er å sørge for at menneskene som bor i dette landet har det godt og at det skal være trygt og godt, både i samfunnet og i vårt eget hus og hjem,

Der må vi nok tenke nytt.

Å gå i samme tralten hjelper ikke hvis vi skal stoppe denne fryktelige utviklingen.

Men politikerne kan ikke gjøre denne jobben alene.

Her må vi alle gå i oss selv og virkelig tenke over hvilket samfunn vi er i ferd med å utvikle.

Vi må nok akseptere at det er ikke alt vi forstår, men vi kan aldri akseptere at vi kan ta livet av hverandre.

Så tilbake til overskriften: Kunne du drept noen?

Jeg har mange ganger tenkt på det og hver gang kommer jeg fram til samme konklusjon:

Nei, jeg kunne ikke det og jeg kan ikke skjønne hva som skulle fått meg til å ta livet av et annet menneske.

Samtidig så kan man aldri vite hva som skjer i hodet til et menneske som blir utsatt for fryktelige ting og vi vet heller ikke alt om hvordan menneskers hjerne fungerer.

Da kan det oppstå ting man aldri trodde var mulig.

Det ser vi dessverre hver eneste dag nå….

 

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

 

 

Det er jo ikke mulig å lage lugger uten å ha strikket strømpene først, vet du.

Nå er den jobben unnagjort og dette her er vel det man ellers kunne kalt tradisjonelle mannfolklester, hvis det ikke hadde vært for at leggen er ekstra lang.

Så lang at det faktisk ikke holdt med 200 gram garn, så hvis du ser godt etter, så ser du at fremst på tåa på den ene foten, så har jeg en annen farge, siden garnet ikke rakk til.

Men, det ser du, betyr ikke noe.

Den fremste delen på foten skal nemlig dekkes med vadmel, så da kan man gjerne ta i bruk restegarnet og bli kvitt noe på det som blir skjult av vadmelet.

Strømpene er lett tovet i vaskemaskinen og så har jeg gjort noe som jeg innbiller meg kan være innmari smart:

Mens de var våte, stakk jeg skolesten inni strømpene og lot dem tørke i fasong.

Det ser jeg for meg må være skikkelig lurt når man skal til å forme vadmelet rundt foten.

Tror ikke dere også det?

Når disse er blitt skikkelig tørre, så kan neste del av prosessen starte og det er det som kommer til å bli skikkelig spennende.

Dette er vel det man kan kalle den nyeste UFOen min, siden jeg startet på den i romjula, men intet mindre så er den tross alt ferdig, så det gjør at jeg har 6 ting mindre på pinnene enn jeg hadde Nyttårsaften, ha, ha…

Disse strømpene veier 213 gram og er strikket i Bonde fra Hillesvåg.

Det er ekte norsk ull og lukter faktisk litt sau, som seg hør og bør.

Det er egentlig et bra tegn, for da betyr det at ikke alt lanolinet er vasket ut og da holder man seg ekstra varm på føttene.

Oppskrifta har jeg bare i hodet og fingrene, uten at noe er skrevet ned.

Det som er viktig er å strikke dem minst 2 nummer større enn det du vanligvis bruker i sko, siden det skal være plass til ett par sokker inni dem.

På Strikkekafeen i går hadde jeg røska med meg nok en UFO.

Dette fisketeppet skal jeg nå fortsette på og i går sydde jeg fast flere fisker i teppet.

Nå må jeg ta en runde og se hvor mange jeg har av hver farge før jeg fortsetter å montere og ikke minst ta en titt og se om jeg i så fall har mer garn jeg kan strikke flere fisker av.

Hvis ikke, får det bli så stort som det blir med det jeg har.

Du skal få ta en nærmere titt etterhvert.

Ja, vi hadde jo restegarnsbytte i går og jeg kan stolt berette at jeg hadde med garn, men ikke så mye som en liten trådende ble med hjem.

Men der var jo noen fristelser der som jeg sterkt vurderte, men de forsvant heldigvis inn i et annet hjem enn mitt.

Hos oss er det tross alt så mye garn at Musikermannen undres over at det går så mye ved i kulda når huset nærmest må være overisolert av garn, ha, ha..

Men det øret har jeg slett ikke tenkt å lytte til.

Det kommer da fryktelig mye tull ut av den munnen, så det er neppe noen som sier seg enig om han skulle komme ytrende med DEN påstanden.

Jeg har da ikke mer garn enn jeg minst trenger, jeg?????

 

HA EN ISOLERENDE FREDAGSKVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no