I dag kjenner jeg faktisk for å fortelle dere noen av mine betraktninger om dagens nyhetsbilde.
De siste årene har vært vitne til den ene skandalen etter den andre med statsråder som har begått den ene synden større enn den andre.
Alt fra å fuske seg til en mastergrad til inhabilitet og alskens “snuskeri”, slik at all tillit til disse statsrådene er svekket slik at de må gå av.
Man kan undres over om det egentlig fins “perfekte” nok mennesker i dette landet til å inneha en slik jobb som det er å være statsråd.
Hvis du går i deg selv, har du levd et liv der du aldri har begått noe som helst som du i etterkant kan kritiseres for?
Jo, så kan du si at du heller ikke er statsråd, så da trenger du ikke å tenke på det og for at man skal kunne være statsråd så må man ha tillit og da må man være helt perfekt.
Hvem er det egentlig som mener at slik skal det være?
Hvem er det som forteller oss at for å kunne være statsråd så må du være et helt plettfritt menneske?
Hvis ikke, så kan du ikke gjøre en god jobb?
Jo, de som forteller oss dette, er journalistene.
La oss bare se hva som skjer etter at en statsråd er ansatt.
Da kan vi lese i media om disse flotte menneskene med den perfekte bakgrunnen, erfaringen og det plettfrie rullebladet som er den helt perfekte kandidaten til denne jobben.
Men hvor lenge er Adam i Paradis???
Svært kort tid, vil jeg si…..
Nå starter nemlig heksejakten!
Nå er det om å gjøre å være den journalisten som er den første til å finne noe i fortiden til statsråden som de kan tas for, slik at det fører til at de må gå av.
Og her går de virkelig grundig til verks!
Her skal både godkjente eksamener sjekkes, familieforhold skal ettergås i sømmene og om de har vært inhabile eller muligens har gjort noe de burde ha forstått er galt, virkelig gjennomgås.
Når de så har funnet noe rusk, skal dette brettes ut om i detalj og få noen “eksperter” til å uttale seg om hvor ille dette kan være, for så å holde det gående med “nye” detaljer i saken, lenge nok til at statsråden må gå av.
Så kan de virkelig meske seg i sakens elendighet og bruke flere dager på å fortelle oss hvor riktig dette er og de kan nikke fornøyd til hverandre for vel gjennomført arbeid.
Misforstå meg rett, jeg forsvarer ikke alt hver og en av dem har gjort, men det jeg slett ikke synes noe om, er journalistikken.
Journalister forsvarer seg med at de til enhver tid har som oppgave å gi oss nyheter som vi synes er interessante å lese og som allmennheten har behov for å vite.
Da kan de samtidig forsvare at de kan forfølge dette mennesket “for å få en uttalelse” med noe som kan minne om en paparazzivirksomhet som vi ikke bør være bekjent av i Norge.
Ærlig talt journalister!
Tror dere virkelig at dette er det vi mest av alt vil lese om hele dagen?
Hvor er det blitt av de virkelige journalistene som gav oss et nyansert nyhetsbilde med ekte nyheter og reportasjer?
Vi har nå fått en gjeng med sensasjonsjournalister som går over lik for å ta statsråder og andre mennesker.
De skal jevnes med jorda og det skal analyseres hvor angrende de er og om de bekjenner sin store synd.
Så skal de “bøtelegges” med å være ute av offentligheten til journalistene synes de har vært straffet lenge nok og kan tas inn i varmen igjen og få en ny sjanse i politikken eller det offentlige rom.
Og hvem er det som bestemmer det?
Jo, det er det media og journalistene som bestemmer.
Da kan man virkelig spørre seg hvem som er den største politikeren her i landet?
Bare så det er sagt, jeg stemmer slett ikke Arbeiderpartiet som i dag sitter med makta og ingen må tro at denne oppførselen blir noe bedre om det er Høyre eller FrP som styrer.
Statsrådene der vil få akkurat samme behandling.
Det er bare spørsmål om hvem journalistene skal gripe fatt i først.
Hvem skal nå være neste offer på lista?
Er det ingen som reagerer på hvordan media får lov til å bestemme så mye som de gjør her i landet?
Det verste er at vi sitter som nikkedukker og er enige i det vi får presentert, uten at vi klarer å se bak journalistenes arbeid og tenke litt selv.
Jeg for min del er drittlei av heksejaktjournalistene!
Det er på høy tid å få en endring i praksisen til media og hva det er vi får presentert.
Er det virkelig disse “sensasjonene” som gir mest lesere og status som journalist?
Har dere spurt leserne deres om det??
Hadde jeg vært dere hadde jeg hatt en skikkelig flau smak i munnen!
HA EN ÆRLIG OG REDELIG LØRDAG!!
FØLG MEG GJERNE HER:
FACEBOOK: Strikkekjerring
INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no
De mest sensasjonelle overskriftene og vinklingene gir flest klikk. Det er det pressen søker og det redaktørene forventer av sine journalister.
Jeg ønsker meg ikke feilfrie statsråder. Men jeg forventer redelighet. Sandra Borch er et nydelig eksempel. Da han studenten, og media begynte å se på hennes Master gikk hun på timen. Ringte og informerte Vedum og Jonas og holdt pressekonferanse før de fikk sukk for seg. Handlekraftig og ærlig. Hun kan godt få en ny sjanse ved en senere anledning i mine øyne.
Kjerkol derimot…. Stri og steil. Overhode ikke ydmyk. (Kunne fort vært meg. Men nei, hun måtte gå. Ikke på grunn av fusk, men på grunn av uredelighet.
Så til det du vel egentlig tar opp. Heksejakten. I Kjerkol sitt tilfelle har den vært enorm og helt grusom. De slo opp at hun deltok på et møte digitalt for å unngå journalistee hun visste sto klar utenfor møterommet. De burde kanskje reflektere over at det at de sto der hindret en statsråd fra å delta fysisk på møtet. Det var jo ikke møtets agenda de var opptatt av, men Kjerkol. få et bilde eller en uttalelse de kunne vri og vrenge på.
Det at hun gikk ut en annen utgangsdør fra Stortinget enn der de trodde, “lurte seg ut”. De reflekterte ikke over at deres handlinger gjør at en person må tenke alternativt for å få være i fred. Samme hva hun hadde sagt til pressen hadde det blitt feil.
Man skal være litt varsom med den heksejakten.
Ja, jeg kommenterte og Kjerkols avgang. Men jeg lurer ikke i buskene.
Jeg synes absolutt at de bør tenke over metodene sine og jeg synes slett ikke at de kan forsvare seg selv med å holde opp skiltet med at de har plikt om å opplyse befolkningen om hva som foregår.
De går absolutt for langt og når de har bestemt seg, er det ingen grenser for hvor langt de er villige til å gå.
Jeg ser ikke for meg at det kan være mulig å bruke dagens ungdom som statsråder. De har jo tross alt hatt tilgang til å bruke KI og er jo dermed juksemakere hele gjengen.
Hva skal journalistene gjøre med det?🤔
Man kan selvsagt opplyse om ting uten å drive heksejakt.
Så absolutt.🤗👌🏻
Heia! dette er som jeg skulle ha skrevet det sjøl…alle de “vanlige” folka som sitter og taster og skriver så stygge og infame kommentarer…ja nettopp de…er de så plettfri og skinnhellig i all sin gjøren og laden det lurer jeg virkelig på….har lest så mye stygge ord også av folk som jeg kjenner, ja det gjør meg helt målløs faktisk….har kun skrevet en kommentar og det var på Trude Drevland sitt innlegg på Instagram nen det var også for at jeg heia på henne for at ho var et menneske som skrev noe lignende som deg…klem fra meg og god helg❤️
Jeg skjønner ikke hvem som skal kunne brukes til statsråder og politikere i fremtiden.
Mennesker gjør feil i livet. Ingen av oss er perfekte og vi må noen ganger ta konsekvensene av det, men vi slipper å bli forfulgt og satt i offentlig gapestokk. Jeg mener at grensen for hva journalister kan tillate seg er nådd for lenge siden.
Ha en fin lørdag!🥰🌹