Tidligere i uka holdt vi konsert på et sykehjem.

Der klarte jo selvfølgelig Musikermannen å smiske til seg et rødt og fint forkle og han lovet på tro og ære at han skulle ha det på seg på jobb i dag.

“Merkelig” nok fant han det ikke i morges, men det tok meg ikke lange stunden å spore det opp inne i bobilen, så hertingen måtte til pers og ta det på seg i dag.

Ikke uventet slo han seg vrang når han skulle reklamere for dagens meny, der vi skulle prøve ut Belgiske vafler og Pølsesnadder.

Da var han plutselig døv på begge ørene og proklamerte at vi hadde bengalske vafler og pølsejarv på menyen i dag.

Ja, han hadde sågar skjært ut et hjerte av en brødskive som han mente kunne serveres som bengalske vafler.

Men jeg måtte jo gi ham skryt for at han tross alt var korrekt antrukket når han skulle jobbe på kjøkkenet i dag og da fyrte han jo så klart løs med at han hadde fått forkleet av fansen og selvfølgelig fra Nasjonalforeningen for dårlig folkehelse.

Fansen går jeg ikke god for, men at han nok er æresmedlem i Nasjonalforeningen for dårlig folkehelse, det går jeg glatt med på.

Så skrøpelig benbygning som han har, så skulle man nå minst tro den var bygget av trolldeig!

Det ble litt høy temperatur inne på kjøkkenet en stund, men surpumpen ble litt blidere når han fikk prøvesmake på de Belgiske vaflene, men jeg skal innrømme at han nok hadde fortjent å få servert det tørre brødhjertet han selv hadde laget til.

Nå skal det jo sies at jeg lo vel kanskje litt vel mye av synet av Musikermannen der han stod og litt stor i kjeften var jeg vel også, så jeg fant det best å roe gemyttene litt, slik at arbeidsdagen kunne fortsette sånn noenlunde kontrollert.

For å reise til Rødøya, må man reise med ferge.

Ferga er lita og mannskapet stresset frem og tilbake og dirigerte biler hit og dit for å få plass til alle.

Denne traktoren som stod fremst måtte da kjøre så langt fram den kunne og frontlasteren stakk da naturlig nok fremom traktorhjulene.

Når vi da kom til fergekaiet og fergebauen skulle opp, ble det ganske så festlig.

Den kunne naturlig nok ikke gå opp, siden frontlasteren stakk så langt frem.

Da var det bare å senke bauen igjen, gå fra kai og komme seg ut på fjorden igjen og snu ferga andre veien.

Nå kunne ferga legge til og alle bilene måtte rygge på land, he, he….

Skikkelig gøy syntes jeg!

Å komme til Rødøya er alltid som å komme hjem.

Mamma jobbet her da jeg var lita, så her var vi mye som barn.

Man blir alltid tatt godt i mot og her kan dere se hva pasientene fikk å spise denne dagen.

Hjemmelaget stroganoffgryte med tilbehør, frukt og grønnsaker og deilige kaker og kaffe.

Og alt smakte veldig godt!

Nasjonalforeningen for (den gode) Folkehelsen her ute gjør veldig mye bra for øyas befolkning og de er de som står bak kostnaden av dette arrangementet.

Vi sørget for sang og musikk, mens blant annet denne dama her står i bresjen for å arrangere.

Øyas nye innflyttere og de nye verdensborgerne var invitert og fikk utdelt gaver, så hit er det hyggelig både å flytte til, bli født og ikke minst bo.

Slike dugnadsfolk er gull verdt for slike steder og verdien av jobben deres kan ikke måles i penger.

Heldige er vi som får lov til å besøke slike steder og det er godt å se at det finnes handlekraftige mennesker som gir mye av seg selv til andre.

I Rødøy kommune finnes det mange slike dyktige dugnadsmennesker og det vises!

De kan være stolte av seg selv og kommunen de bor i.

De er få mennesker, men får til utrolig mye.

Som dere skjønner, trives vi veldig godt her og Musikermannen lever ekstra lenge på turene hit.

Det er jeg sikker på, ha, ha…

 

HA EN FOLKEHELSEFIN KVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

I løpet av de årene vi har drevet med mat, har vi mange ganger vært invitert til matmesse.

Det har dessverre aldri passet for oss å være med, men denne gangen klaffet det slik at vi også kunne delta.

På en slik messe møter mange av leverandørene med det beste de har å servere og nyheter på mat- og drikkefronten.

Det koster ingenting å være med og man kan spise og drikke så mye man vil.

Som dere ser gikk Musikermannen hardt ut, mens jeg prøvde å begrense meg til å smake på litt av alt, he, he…

Drikke ble alkoholfrie alternativ, siden vi skulle ut og kjøre igjen på kvelden, så det får vi ha til gode og smake på en annen gang.

Det var altfor mye å smake på, så jeg kan slett ikke si hvem som hadde det beste pinnekjøttet eller ribba i år.

Da måtte jeg nok hatt både lenger tid og en mage som kunne spist mye mer.

Men det er veldig hyggelig å være med og ha mulighet til å spørre leverandørene om tilbereding og la dem få presentere produktene sine.

Likevel må man bare ta et lite utvalg av ting man kan tenke seg å smake på og ikke minst det som kan være mest aktuelt for oss å bruke.

Her er det Vega Delikatesser som presenterer forskjellige typer laks og ørret.

Det var veldig mye folk og jeg skulle gjerne hatt tid til både å smake mer og spørre mer om de forskjellige typene mat, men når man står i kø, kan man ikke la køen stoppe helt opp heller, ha, ha…

Underholdning var det også og denne artigkaren hadde både de nordnorske uttrykkene og snerten på plass.

Dyktig kar som klarte å få åpnet latterdørene hos folk.

På en slik messe møter man jo også mange andre som driver i samme bransje og blir kjent med nye folk og det er jo alltid hyggelig.

Mette ble vi og vi ble enige om at neste gang fikk vi planlegge litt bedre hva vi skulle smake på og så får vi håpe at vi får muligheten til å delta flere ganger.

Hotellet som matmessa ble holdt på, er et gammelt og ærverdig hotell.

Der matmessa var, pleier de også å holde konserter og jeg skulle gjerne dratt tilbake dit for en kveld med mat og konsert, men det skal også klaffe godt for å få det til.

I dag har vi holdt en konsert selv, men det fortjener faktisk et eget blogginnlegg.

Nå har vi vært ute og reist så mye i det siste at jeg kjenner at det skal bli godt å holde ræva heime en stund.

Det kan jammen være fint det også.

 

HA EN MATRIK KVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

I helga reiste noen av arbeidsfolkene som har bodd hos oss en stund.

Musikermannen tømte kjøleskapet og der var det mange liter melk igjen som går ut på dato i dag.

Melk kan man slett ikke kaste og det vil ta tid å få drukket den opp før den blir ødelagt, så da er det mye bedre å lage noe av den.

Noen ganger baker jeg gjærbakst med melk, men denne gangen var det så mye at jeg kokte gomme av melka.

Melk er blitt kostbart å kjøpe, så det er fint å få brukt den til noe.

Godt pålegg blir det jammen også.

Her er oppskrifta jeg brukte i dag:

 

GOMME:

4 l melk

1 liter kulturmelk

Sukker

Kanel

Vaniljesukker

Anis

Rosiner

Litt hvetemel

 

Kok opp melka, men ikke la den koke.

Når den kommer til kokepunktet, har du i kulturmelka.

Still ned varmen litt og la stå til melka har skilt seg og du har ostemasse og myse i kasserollen.

Ikke rør i massen mens melka skiller seg!

Nå kan du velge om du vil ta av mysen eller fortsette å koke til det blir brungomme.

I dag lagde jeg hvit gomme, så da siler jeg vekk mesteparten av mysen gjennom en melsikt.

Ha ostemassen og litt av mysen tilbake i kasserollen og smak til med sukker, vaniljesukker og anis og rosiner hvis du vil.

Kok videre en stund til mens du rører med en visp og hvis du synes den virker litt tynn, kan du jevne gommen med hvetemel, semulegryn eller glutenfritt mel.

Jeg pleier å la den koke 20-30 minutter etter at jeg har tatt av mysen.

For all del! IKKE kast mysen!

Den kan også brukes.

Hvis du vil koke brungomme, tar du ikke av mysen, men lar alt koke til det bare er ostemasse(gomme) igjen.

Det tar lang tid, så det må du gjøre en dag du har noen timer til å være i nærheten av kasserollen.

Ta kasserollen av platen og ha gommen i beger eller skåler og la avkjøle.

Strø gjerne litt kanel på toppen.

Så var det mysen da.

Jeg pleier å bake Mysebrød når jeg har tilgang på myse.

Det gir et veldig saftig og ekstra næringsrikt brød.

Mysebrød er ekstra proteinrikt og inneholder også mange mineraler som blant annet jod, jern, kalium, magnesium, kalsium og fosfor, i tillegg til vitaminene A, B og C.

Myse er faktisk basen til myseproteinshaker og har de essensielle aminosyrene som kroppen liker best.

Myse har veldig mange gode egenskaper for kroppen vår, så dette biproduktet til ostemassen må du for all del ikke kaste.

Jeg bruker det som væske i brødene, i stedet for vann eller melk.

Bruk derfor den vanlige brødoppskriften du pleier, men erstatt væsken med lunken myse.

Jeg skal love deg at du får et ekstra saftig og godt brød som smaker ekstra godt.

I tillegg får du et ekstra sunt brød og nå når vi går inn i mørketida trenger vi litt ekstra gode og naturlige næringsstoffer.

Av denne mengden melk til gomme, fikk jeg myse nok til 6 brød, så nå står de 3 siste i ovnen hos meg.

Nybakt mysebrød med gomme på er aldeles nydelig og supert for matleie barn som er mye i bevegelse og trenger masse god næring.

Slike brødskiver pleier å gå ned på høykant og det er fint med litt annet pålegg av og til.

Jeg hadde enda litt melk igjen, så da kokte jeg grøt av den siste melka.

I går hadde vi elggryte og det var litt igjen som ble varmet opp i dag.

Musikermannen liker ikke grøt, så da ble det restemiddag på ham og grøt til meg.

Skulle det bli noe grøt igjen, kan man lage rislapper av det.

Så i dag har jeg berget mange liter melk som ellers fort kunne havnet i vasken.

Neste gang du har for mye melk igjen i kjøleskapet håper jeg du husker at disse kan du bruke og i tillegg få en svært fornøyd familie som får mye god mat å spise.

 

IKKE KAST MELKA!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Jeg lovet jo å vise stoffene jeg hadde handlet i Nederland.

Jeg fant ut at jeg denne gangen fikk konsentrere meg om å ta med meg julestoffer hjem,

men NESTE gang skal jeg sannelig ta med meg en ekstra koffert og den skal være TOM!

De 3 stoffene til høyre har masse glitter i seg.

De kostet 10 euro for meteren og de til venstre kostet 7 Euro, så prisene er det ikke noe å si på.

Nederst ligger det litt ribbstoff til kant på gensere og bukser.

Jeg skulle gjerne shoppa enda mer, men jeg måtte bare knipe øynene igjen og pusle meg derfra.

Det var så utrolig mye fint!

Jeg må si jeg faktisk er litt imponert over meg selv som klarte å beherske meg.

Hva jeg skal sy av det?

Jeg har ikke bestemt meg enda, men jeg har flere ideer til hva jeg skal lage.

Det var bod på bod med stoffer i alle kvaliteter du kan tenke deg, fra tyll til møbelstoff, jersey, bomull, denim og masse, masse mer.

Sytilbehør som tråd, bånd, snorer, knapper, glidelås, spenner og lås og vanvittig mye mer.

Jeg har vært inne på en Stoff & Stil butikk en gang, men du kan gange dette markedet med minst 10!

Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i å handle i boder, siden jeg ofte føler at jeg betaler mer som turist enn de fastboende, men her stod prisene klart og tydelig på plakater og det var nok mest fastboende som var der og handlet.

Søm er tydelig populært også i Nederland for det var veldig mange som var der og handlet.

Jeg skulle bare hatt muligheten til å ta med meg mye, mye mer hjem til Norge!

Men det får bli neste gang.

Det er nok ikke bare i Norge at julepynt og julemat kommer i hyllene i oktober.

Det gjør de også i Nederland.

Det var begynt å komme julevarer i de fleste butikkene og jeg handlet litt pynt til juletreet.

Musikermannen måtte jo så klart ha en rød glitrende gitar og jeg likte den gullfargede fuglen.

I Heerlen pleier de også å ha et gigantisk julemarked og jeg skulle mer enn gjerne reist tilbake dit i desember, men da er det høysesong med julebord hos oss, så det går ikke.

I Heerlen har de ikke nordlys, men det har de faktisk i nordlige deler av Nederland.

Kanskje ikke riktig like vakkert som det var hos oss i går kveld, men dog.

De har litt andre sosiale rettigheter enn oss.

Hvis de blir arbeidsledig er det mange regler som gjelder.

I utgangspunktet skal helt unge arbeidstakere bli tilbudt ny jobb og den må de ta.

De som er litt eldre kan få 3 måneder med arbeidsledighetstrygd og 1 måned lenger for hvert år de har jobbet, men det kommer også an på hvor mye sparepenger de har.

Derfor er det viktig for folk at de har en sparekonto med penger på i tilfelle de skulle bli arbeidsledige.

En av grunnene til innstrammingene på trygderettighetene, er fordi det har vært en del misbruk av rett til stønader.

Jeg synes det var spennende å snakke med folket som bor i Nederland og høre hvordan de har det i forhold til oss og de er svært lette å komme i kontakt med.

I går kveld feiret Husflidslaget vårt 40-års jubileum og alle var invitert på deilig middag og dessert laget av 2 flinke damer.

Kakebakinga stod jeg for, men det var jammen ikke mye vi kake vi klarte å spise etter å ha spist både middag og dessert.

Musikermannen fikk bare med seg middagen siden han skulle på spillejobb.

Den gikk ikke helt etter planen, siden han i løpet av kvelden ble veldig svimmel og dårlig og begynte å kaste voldsomt opp.

Han har kastet opp hele natten og formen i dag har vært dårlig, så da var det ikke mulig for ham å være på jobb i dag.

Man har ikke noe på et kjøkken å gjøre når det er slik fatt.

Jeg var tidlig oppe i morges og fikk med meg soloppgangen.

Det har vært skikkelig kaldt ute og da blir det gjerne fine farger på himmelen.

I går morges var det 6 minusgrader, så her fyres det godt i ovnen.

Det merkes også godt at det blir tidligere mørkt på kveldene og mindre dagslys, men når det er klarvær er det bare deilig med litt kaldt vær.

Foreldrene til moren til Sobi syntes det var veldig merkelig at vi klarte å bo her siden det er mye mer tungvint enn det er hos dem, med mye mer vær og snø som skal måkes og brøytes, men jeg kjenner at jeg nok ikke ville byttet med dem.

Selv om jeg ikke er så glad i å måke og brøyte når man har det travelt, liker jeg faktisk en liten storm nå og da og en skitur på vinteren.

Da blir det også ekstra stas når været er fint og sola skinner.

 

HA EN FORFRISKENDE SØNDAGSKVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Vi er kommet oss hjem fra Nederland, men hjemturen ble ikke helt enkel.

Vi var oppe 5.30 for å gjøre oss klare og få presset det siste ned i kofferten.

Som forøvrig ble svintung!

Vi skulle ta tog fra Heerlen til Düsseldorf i Tyskland, men på morgenen ringte vår sønn og fortalte at toget var kansellert og det var ingen andre tog vi kunne ta som gjorde at vi ville rekke flyet hjem.

Ikke gikk det buss heller, så da var gode råd dyre!

Vi begynte å undersøke om vi fikk taxi og det fikk vi, men etter en liten stund ble den kansellert.

Så var det å begynne å ringe etter en annen taxi, men det viste seg at det ikke ble enkelt, siden det var kjempekø når togene ikke gikk slik de skulle.

Tiden gikk, men langt om lenge fikk vi tak i en taxisjåfør som kunne kjøre oss til flyplassen.

Billig ble det ikke, men det hadde blitt enda dyrere hvis vi hadde måttet kjøpe nye flybilletter.

En smule småstressa kom vi oss til flyplassen og jeg takket min skaper for at de ikke veide kofferten vi leverte inn som bagasje!

Den var nok langt over grensen for tillatt vekt.

Så var det klart for sikkerhetskontrollen.

Jeg hadde naturlig nok ikke med noen saks, siden den var blitt tatt fra meg i sikkerhetskontrollen i Bodø.

Musikermannen mente at han hadde tatt med en brusboks vi hadde igjen på hotellet, som vi skulle ha på toget (som ikke gikk), men han kunne ikke finne den i sekken, så han fant da ut at den måtte han ha glemt igjen på hotellet.

Jeg ble stoppet i scanningen og ble ekstra visitert og sko måtte av og sendes gjennom scanningen på nytt.

Da jeg var ferdig kunne jeg ikke se Musikermannen.

Jeg stod og ventet litt, for jeg regnet med at han kanskje hadde blitt stoppet siden han har en del jern i nakken og slikt.

Men plutselig hørte jeg høye latterbrøl og da fikk jeg øye på ham lenger frem.

Der stod det en vekter med veska mi og lurte på hvem den var sin?

Den er min kones, sa Musikermannen.

Hvor er hun da, lurte vekteren på.

Aner ikke, svarte Musikermannen, men jeg håper dere ikke har tatt henne, siden hun er den eneste kona jeg har.

Da jeg kom fram til både veska og Musikermannen, stod vekteren der med en brusboks han hadde funnet i veska MI!

Så DER var altså brusboksen Musikermannen hadde pakket!

Jeg vurderte et øyeblikk å høre om de kunne tenke seg å overta Musikermannen, ja, jeg vurderte faktisk å tilby dem betaling for å ta ham, men av glisene til vekteren å bedømme, hadde jeg ham slett ikke på mitt parti.

Det var neppe heller særlig vanskelig å forstå de lynende blikkene jeg sendt Musikermannen.

Den veska mi, skal sannelig ikke få være med på flytur flere ganger den heller, tenker jeg!

Flyet var heldigvis litt forsinket, så vi rakk akkurat å spise litt før vi gikk ombord i flyet.

Jeg rakk ikke å spørre om pipene til disse mennene var spiselige, men morsomme var de jo.

Fra Düsseldorf til Gardermoen kom vi oss.

Det eneste er at jeg ikke tåler aircondition og trykket i flyet, så jeg blir tett i nesen og bihulene og på nedstigningen får jeg trykk og vondt i ørene.

Slik er det hver gang, men verre denne gang, så hørselen blir veldig dårlig.

På Gardermoen byttet vi fly til Bodø og flyturen var nydelig i fint vær og vi fløy rett over vårt nærområde med fjell og øyer.

Nedstigningen denne gang ble verre og smertene i ørene var så vonde at jeg nesten håpet at trommehinnen skulle revne.

Nesten all hørsel forsvant og det hørtes ut som lyder du så vidt kan høre når du er under vann.

Det gav seg heller ikke da vi landet og først nå i ettermiddag er hørselen begynt å vende tilbake.

Bihulene er fremdeles tette og jeg får feber, så det blir nok en stund til jeg skal ut og reise med fly igjen.

Da vi kom til Bodø var bobilen helt nediset, så Musikermannen fikk bilen i gang og skrapte is mens jeg ventet på bagasjen.

På hjemveien var det en nydelig solnedgang og mens jeg knipset noen bilder, bråbremset plutselig bilen foran oss.

En bobil er tung og tar lenger tid å bremse med, så vi måtte svinge til siden.

Det viste seg at det var en elg som var kommet over veien.

Hvis du ser nøye på bildet, så ser du den til høyre for bilen over her.

Nordlyset viste seg også på himmelen på hjemturen og resten av turen foregikk heldigvis uten flere problemer.

Godt var det å kunne hente hunden og komme oss hjem i går kveld.

Vi har virkelig hatt en opplevelsesrik og fin tur og det var trist å måtte forlate barnebarnet vårt i Nederland.

Det blir nok en stund til vi får se henne igjen og vi skulle så gjerne hatt henne nærmere, men det får vi ikke gjort noe med.

Vi får heller glede oss over de dagene vi har hatt sammen med henne nå og se frem til neste gang vi møtes.

I dag var det tilbake til striskjorta og havrelefsa igjen og det er som vanlig mye å ta igjen på jobb, men vi sitter igjen med gode minner og den deilige babylukta henger fremdeles igjen i nesen.

 

RIKTIG GOD FREDAGSKVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Dagen i dag startet med en digital legetime, så da var Musikermannen ute og ruslet seg en liten morgentur.

Det gikk ikke lenge før han andpusten ringte og sa at jeg måtte komme så snart jeg var ferdig med legetimen.

Han hadde nemlig funnet stoff og i Nederland er jo stoff helt legalt, så her var det bare for meg å komme og fylle kofferten.

Jeg var ikke tungbedt, så jeg var rask om å få på meg fillene og komme meg ut på gata.

Der var det like før jeg mistet pusten!

Hele området som i går var et marked med klær og nips, var blitt omgjort til et gigantområde med bare stoffer!!

Himmel og hav!

Nå skulle jeg virkelig ønske jeg hadde med meg varebilen!

Da skulle jeg smuglet med meg store deler av hele området!

Men jeg hadde vel ganske kjapt blitt stoppet i tollen, så det hadde vel vært kortvarig glede.

Likevel tenkte jeg hardt på om jeg skulle investere i en koffert til, men da syntes Musikermannen at jeg fikk begrense meg til plassen vi hadde frigjort fra gavene vi hadde med til Sobi.

Hmmmmfff!!!

For en stoffmisbruker er jo ikke det store plassen!

Jeg burde jo visst på forhånd at Nederland er mekka for stoff og for en stoffmisbruker er det jo komplett umulig å motstå fristelsen.

Jeg burde så absolutt hatt med meg en tom koffert!!

Tilbehør til stoff fantes det også, i så store mengder at jeg nesten hadde lyst til å gråte når jeg tenkte på hvor lite jeg egentlig hadde plass til å ta med hjem.

Forbasket også!!

Denne artigkaren ville mer enn gjerne bli tatt bilde av.

Musikermannen mente han kunne bidra litt på handlerunden, så han gikk for seg selv og skulle ta bilde av ting han trodde jeg kunne tenke meg.

(For at handlerunden skulle gå litt fortere, naturlig nok)

Han tok noen bilder og fortalte denne mannen at han tok bilder for å vise sin kone og da mente han at Musikermannen måtte ta bilde av ham og vise til sin kone, siden han også var til salgs.

Som dere ser prøver han å vise seg fra sin beste side, he, he…

Hva som ble med i kofferten av stoff skal dere få se senere, hvis jeg klarer å få det med meg hjem,, ha, ha…

Men selv stoffavhengige bestemødre må avslutte å handle stoff når man har ei lita jente å besøke.

Etter en flaske melk og litt synging og leking, var det godt å sove i armkroken til bestemor.

Det er visst andre menn som også liker å være linselus i Nederland…..

Denne statuen står utenfor kirken i byen, men han som stikker hodet fram bak der syntes visst at bildet var litt ferdig oppstilt og litt lite livaktig, så da fikk han jo bidra til å få litt mer “liv” inn i bildet.

Restaurantene og kafeene er det mange av, så gjett om vi har spist!

Når man så avslutter middagen med en stor Banansplitt, er det ikke rart vi hadde tungt for å gå opp trappene til hotellrommet.

En ting er sikkert: Kveldsmat blir det IKKE i dag!

Dagen har blitt avsluttet med siste runde med babykos før vi nå skal begynne å presse det vi har handlet inn i kofferten.

Og jeg akter ikke å la noe som helst stoff bli igjen, så da får heller Musikermannen ha lag på lag med klær på seg på hjemturen.

Ja, for det er jo bitende kaldt hjemme i Norge, sant??

 

 

 

En ny dag i Herleen sammen med barnebarnet vårt.

I dag har vi vært mye ute og sett hva byen har å by på.

Det var markedsdag i dag, så da var det mye spennende å se på.

Denne lirekassen tror jeg definitivt er den største jeg har sett!

Det har blitt tid til masse kos med Sobi og Bestefar kan fremdeles gi flaske og Bestemors nattasanger på norsk fungerer fremdeles, så hun sovnet på Bestemors skulder.

Litt shopping har det også blitt og jeg fant en kjeledress og en lue til Sobi.

Det blir faktisk ganske kaldt her også, så varme klær trengs også i Nederland.

På kjøpesentrene er de begynt å forberede seg til julehandelen og her kommer nok sleden til Julenissen til å stå.

Heerlen er ansett for å være en liten by med sine over 87 000 innbyggere og den ligger nær grensen til Tyskland og Belgia.

Det er faktisk bare 10 kilometer herfra til Tyskland.

Det bor mange mennesker i Nederland og alt er veldig organisert.

Det fins regler for det meste og hvis du kommer hit med bobil eller telt, kan du ikke stå noe sted uten å betale.

Du kan heller ikke fiske uten å betale for det.

I byen betaler du også byskatt når du bor på et hotell slik vi gjør.

Det er ganske annerledes enn i Norge der du kan stå nesten hvor som helst og fiske din egen fisk i havet.

Ellers har de mye som er veldig likt og de har de samme utfordringene med arbeidskraft som hos oss.

Det er mange yrker det er vanskelig å få tak i arbeidskraft til og restauranten på hotellet her er ikke åpen på grunn av mangel på arbeidskraft.

Her har de også fått merke prisøkning på mat, strøm, drivstoff og renteøkning og særlig etter at Euroen ble innført.

Da merket de kjapt at de fikk bare ca halvparten så mye mat for samme sum som de tidligere betalte i nasjonal valuta.

Selv om vi er i en by, har de laget en flott park inni byen, så der tok vi oss en tur med barnevogna i dag.

I dag har det vært delvis sol og 10-12 varmegrader og litt vind, så det er absolutt høstlig her også.

Det er masse å se på og i denne parken har de også mange forskjellige dyr, så det er fint for barnefamilier å ta seg en tur hit.

Der kan du møte alpakkaer, geiter, sauer, kyr, dådyr, hjort, høns, duer, påfugler, stork og mange andre dyr.

Jeg prøvde å lure Musikermannen under mistelteinen, men han luktet lunta og holdt seg på trygg avstand, he, he…

Men jeg må si jeg gjerne skulle hatt litt av disse i Norge slik at jeg bare kunne ha hentet litt når jeg ville lage en juledekorasjon.

De har misteltein i store mengder og det ligger også masse kastanjer på bakken som ekornene har kastet ned fra tretoppene.

Mellom mange moderne bygninger ligger også mange flotte gamle bygg og mye fin arkitektur.

Dette her er på veggen til et kloster.

Byen ble grunnlagt av romerne, så det bærer bygningene preg av.

I bysenteret fant de rester av et romersk bad, som de nå har satt i stand, men vi ble fortalt at de åpnet det som en turistattraksjon, men det kom så mye folk at de måtte stenge det igjen for at det ikke skulle bli ødelagt.

Det fins veldig mange murhus og bygg av stein og mye vakkert å se på.

Dette er døra inn til klosteret, som fremdeles er i bruk.

Rundt 1900 startet byen å utvinne kull og det forandret økonomien i området og gjorde Herleen om til en storby.

Det fins visstnok en del kullminer her som man kan dra og se på.

De har ikke så mye skog i Nederland som i Norge, men mange av trærne er svære.

Musikermannen lurte på om han hadde klart å kutte dem ned med motorsaga si.

Som oppvarming bruker de ikke ved.

Både fordi de ikke har så stor tilgang på ved som vi, men også fordi det ville forurense for mye hvis alle som bor her fyrer med ved.

De har først og fremst gass som oppvarming.

Vindmøller som lager elektrisitet har de veldig mange av, men vi har blitt fortalt at de først og fremst er forbeholdt de store firmaene, så veldig lite av det kommer innbyggerne til del.

Denne kirken ligger rett ved hotellet og det ringer hver halvtime fra tårnet.

Det står at den er fra 1862 på veggen, men den er visstnok en god del eldre.

Det er mulig å gå inn i den, så vi får se om vi rekker det i morgen.

I kveld har vi vært på en gresk restaurant og spist sammen med foreldrene til Sobis mamma.

God mat og veldig hyggelig selskap også.

Sobi var så klart med og hun hadde mange hender som kunne holde henne.

Nå skal vi legge oss selv på lading slik at vi er klar for en ny dag i morgen.

 

HA EN RIKTIG FIN KVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Endelig er det blitt tid for en lenge etterlengtet tur til Nederland for å besøke barnebarnet vårt.

Hun er faktisk blitt 4 måneder i dag, så det var sannelig på tide at vi fikk tatt oss en tur til henne.

Dagen i dag startet tidlig.

Etter konserten i går, kjørte vi til Bodø med bobilen og overnattet i den i natt.

Hunden vår er vel plassert hos vår sønn og svigerdatter, så der kan hun umulig ha det bedre.

Hun har også sin beste venninne (katten deres), så da har hun det ekstra fint.

I morges var det opp klokken 5 for å ta første fly til Oslo klokken 7.

Alt gikk fint og vi hadde husket alt, merkelig nok.

Jeg hadde kontroll på både billetter, bagasje og Musikermannen og vi var der i rimelig god tid, så dette begynte jo riktig bra.

MEN!

Det var helt til vi kom til sikkerhetskontrollen.

Jeg hadde med meg min hjemmesydde veske som håndbagasje og oppi den var strikketøyet jeg holdt på med, ei strikkebok jeg har tenkt å lese litt i og ellers mobil, pass og litt småtterier.

Tror du ikke veska mi ble tatt ut og skulle sjekkes!

Jeg gjorde meg klar til å begynne å kjempe for å få strikkepinnene med meg, men vekteren mente at jeg hadde noe annet også med meg.

Jeg kunne ikke for mitt bare liv skjønne hva det kunne være, helt til han dro frem en stor saks.

Herregud!!

Den hadde jeg jo helt glemt å legge i kofferten!!

Den kunne jeg jo selvfølgelig bare glemme å få med meg, så den havnet i en container.

Jeg måtte bare innrømme min brøde og vekteren bare lo.

Og jeg som mente jeg hadde god kontroll!

Ikke den beste starten på turen altså.

En saks fattigere kom vi oss på flyet, men jeg så at Musikermannen gliste godt for seg selv.

Til Gardermoen kom vi oss og der rakk vi en bolle og en kaffe før vi fikk handla litt gaver på Tax free`en.

Jo, i kofferten befant det seg jo også litt gaver.

Et fint vær gjorde at vi fikk en fin flytur med god utsikt til Amsterdam og vi var fremme litt før vi skulle.

Bagasjebåndet fant vi og kofferten dukket heldigvis også opp.

Men så var det å prøve å finne frem til Heerlen.

Etter litt om og men fikk jeg ut 2 togbilletter av automaten, men ingen reiserute eller togtabell.

Men en telefon til sønnen vår hjalp og vi fikk togruta vi skulle på.

Det ble ikke tid til å spise siden toget skulle gå om kort tid, så litt hesblesende kom vi oss på rett tog.

Men her skulle vi ikke være lenge, siden vi skulle bytte tog etter et par stasjoner.

Glad og lykkelig kom vi oss på neste tog som skulle ta oss helt frem.

Men da begynte vi virkelig å kjenne hvor sultne vi var og etter en liten titt på togtabellen, så vi at vi hadde lenge igjen før vi var fremme.

Musikermannen foreslo at vi kanskje skulle prøvesmake litt på sjokoladen vi hadde med, men ble temmelig kjapt nedstemt.

Det er faktisk ikke mulig å kjøpe nye norske melkesjokoladehjerter i Nederland!

Nei, da fikk bare magen rumle litt.

Jeg kom på at jeg kjøpte en pose lakris også, så da fikk han heller få blodsukkeret litt opp med det.

Musikermannen liker ikke lakris, men i nøden spiser fanden fluer, så han tok i på tilbudet.

Men sult og tørste var helt glemt når vi endelig kom fram og kunne holde lille Sobi for første gang!

Da var det til slutt sønnen vår som måtte minne oss på at vi kanskje var litt sultne.

Både Bestemor og Bestefar glemte vel av både mat og alt annet når vi kunne få holde barnebarnet og kose oss med henne.

Vi har hatt noen koselige ettermiddagstimer sammen med henne til hun skulle legge seg.

Da pusket Bestemor og Bestefar seg på hotellrommet.

Det tar på for en Bestefar å underholde en sprek liten jente med tull og tøys og litt barnesanger, så det gikk ikke lenge før han også sovnet her, he, he…

Vi har ikke rukket å se så mye av Nederland enda, men det skal vi nok også få ta oss tid til de neste dagene.

Men først må nok Bestemor og Bestefar hvile seg litt før en ny dag sammen med lille Sobi.

 

FØRSTE REISEBREV OVER OG UT!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Jeg rakk dessverre ikke innom her i går, men så har jeg derimot mye å fortelle om i dag.

Vi har nemlig hatt konsert i ett fjøs for første gang.

Og ikke hvilket som helst fjøs heller!

Vi har vært på hjemstedet til Musikermannen og der har noen flinke og ivrige ildsjeler jobbet hardt og laget et gammelt fjøs om til restaurant og museum.

Bak dette flotte stedet ligger det ufattelig mange arbeidstimer og ikke minst gode løsninger og nevenyttige hender.

Her hadde vi en skikkelig intimkonsert inne i fjøset.

I forgrunnen der ser dere forresten våre to tante- og onkelbarn.

Magdalena hadde startet tidlig på dagen med å pynte seg og erklærte da hun kom inn: Jeg ELSKER å være på fest!!

Og fest ble det!

Alle fikk servert deilig lapskaus med drikke som passet til og det fikk jo hver enkelt bestemme selv, he, he..

Innimellom sang og musikk ble det også servert kaffe og nydelige kaker.

Vi ble jo litt i overkant mette og Musikermannen brøt lett sin egen lov om ikke å spise 2 timer før man skal spille og synge.

Men røverhistoriene hans husket han merkelig nok llikevel!

Vi fikk så vidt tid til en snartur innom nabohuset hvor det også var museum.

Her var det masse redskaper fra tidligere tider og alt var merket godt med hva det skulle brukes til.

Mye vakkert var det å se også og man kan bare la seg imponere over hvor flinke våre forfedre og formødre var til å lage det de trengte med enkle midler.

For ei Strikkekjerring er det jo alltid interessant å se håndarbeid og disse velbrukte Sjyvottene ble nøye studert.

De er nok strikket av hjemmespunnet garn og er bøtt flere steder.

Det fantes ett par til og de var strikket på nøyaktig samme måte.

Ute har de også en svært godt ivaretatt traktor.

Alt er veldig velstelt og fint og det er så mye å se på at man skulle hatt mange timer og bare gått rundt og tittet.

Vertskapet er også veldig trivelige folk, så får du sjansen, så ta turen innom når de har åpent.

Nevenyttige er også de som klarer å bygge slike flotte båter.

Her er det mange små detaljer som skal stemme for å lage båten så identisk som mulig.

Sjekk også den fine gyngestolen!

Dette bordet, har tidligere vært et bakstebord, så her har det nok vært bakt store mengder med flatbrød og lefser.

Nå er det hyggelig dekket til fest.

Inne i fjøset er det også en avdeling som er museum og her er det også mange vakre, gamle ting og mye fint håndtverk og håndarbeid.

Noe av det mest spennende å se på, var likevel denne ekte gullklumpen som var funnet av en av øyas tidligere beboere i Alaska.

Det er rart å tenke på at noen har reist herfra til Alaska for å lete etter gull.

Det var jo ikke akkurat enkelt å reise dit heller.

Ingen fly å sette seg på og ingen reiserute å følge fra start til slutt.

Ikke vet jeg om han fant mer gull enn denne klumpen her, men han brakte den uansett med seg hjem igjen.

Verdien av den kan jeg ikke si noe om, men den blinker fint der den nå ligger på utstilling innenfor glass og ramme.

Jeg har aldri sett en slik gullklump før.

Har du??

Vi hadde virkelig en fin dag i Fjøset i går og håper vi snart kan dra tilbake for å titte mer.

Vel hjemme igjen var det rett i matlaginga på jobb og i dag har vi også vært på jobb, men nå skal vi snart begynne å planlegge og pakke for å reise til Nederland.

De har det visst noe varmere enn oss, så det kan vel hende at det er lurt å la de tykkeste klærne være igjen hjemme.

 

HA EN GULLENDE FIN KVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

Du slette min tid hvor god rute jeg er i, he, he…

Å være ferdig med ei nisselue i oktober er jo å være i god rute, vil jeg se.

Men denne lua er nok ikke til meg, men heller til noen som er noen (få) år yngre enn meg.

Her har jeg prøvd ut ett for meg nytt garn.

Alpakka Storm har jeg nemlig ikke strikket av før.

Der er absolutt et godt garn å strikke av.

Mønsteret er på norsk og fins i ett hefte hos Viking Garn.

Her må man tvinne litt tråder og strikke med 3 farger på noen omganger, men på en lue går jo det ganske så kjapt, så da er det greit.

Kanskje du også har noen som trenger en ny lue med nisser på i desember?

Da finner du link til katalogen under her.

 

MØNSTER: NISSELUE

GARN: ALPAKKA STORM

PINNER: 3.5 MM

STØRRELSE: 8-10 ÅR

 

Akkurat nå er vi på en lang fergetur ut i havet.

Vi har en konsert i morgen på hjemplassen til Musikermannen.

Jeg gleder meg til å se stedet vi skal ha konsert på, for det er spesielt.

Det kommer nok noen bilder derfra i morgen.

Vi har med bobilen, men skal besøke svigermor når vi er der.

I neste uke lir det mer reising.

Da skal vi endelig reise til Nederland for å besøke Sobi.

Gjett om vi gleder oss til å langt om lenge få holde dette lille sjarmtrollet.

Hun er utrolig lik våre barn som små.

Det er nesten så det er nifst!

Man skulle ikke tro moren har vært med på produksjonen i det hele tatt.

Hun er mørk og har brune øyne, så det er rart at Sobi ikke har fått noen av morens farger.

Det skal også bli fint å besøke ett for oss helt nytt land.

Nederland skal visstnok ha mye som er verdt å se og da er det jo kjekt med noen som er kjent der fra før.

Nå kommer vi jo først og fremst til å bruke tiden mest mulig sammen med barnebarnet vårt og familien, så det er jo ikke sikkert vi får tid til å se så mye av Nederland denne gang, men litt må vi jo få med oss når vi er der.

I morgen skal vi reise hjem for å jobbe litt før vi skal pakke og reise søndag kveld.

 

HA EN RIKTIG FIN HØSTKVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no