Hvor er alle kokkene??

Reklame | Egen bedrift.

Etter 2 år med pandemi og voldsomt mange som har vært permittert, skulle man kanskje tro at det skulle være lett å få tak i arbeidsfolk.

Copyright: Strikkekjerring

Men slik har det ikke blitt.

Erna Solberg oppfordret alle som var permitterte om å søke på nye jobber.

Jeg kjente at jeg skar tenner når jeg hørte på henne.

Hvor lurt var det å si det?

Det førte til at når det var behov for de som var permitterte, så var de ikke der lengre.

Copyright: Strikkekjerring

Vi har prøvd i 1.5 år å få tak i mer bemanning, uten å lykkes.

Vi har bygd opp et sted hvor vi har arbeidsplasser, men ikke mennesker som kan jobbe der.

I fjor var vi fremdeles i en pandemi og vi fikk heller ikke da tak i bemanning for sommersesongen.

Vi tak i skoleungdommer som var 13-15 år gamle og flinkere ungdommer til å jobbe skal du lete lenge etter!

De var helt fantastiske!

Men vi trenger noen som også er fylt 18 eller 20 år, som kan lage mat og servere alkohol.

Løsningen i fjor ble at vi begge jobbet 14-timers dager i 4 måneder i strekk, uten 1 dag fri.

Det blir over 250 % stilling det!

Ellers i året jobber vi 100-150 % og i høysesonger som jul, påske o.l betydelig mer.

Det er det ingen som klarer i lengden.

Disse 6 årene har vi også bygd om skolen til det den er nå, med både restaurant, overnattingsrom, camping og butikker, samtidig som vi har holdt åpent.

Så hvor har kokkene tatt veien?

Copyright: Strikkekjerring

Litt av svaret er at de har fått seg andre jobber, men en stor del av svaret er at det er dårlig rekruttering.

I tillegg gir en kokk seg i gjennomsnitt når han er 27 år. Da finner han seg noe annet å gjøre.

Det er ikke tvil om at det er et tøft yrke med høyt arbeidspress, tempo og stress, i tillegg til ubekvemme arbeidstider.

Likevel er det mange som elsker yrket sitt og kunne ikke drømt om å jobbe med noe annet enn å lage mat og de liker at benken er full av ordrer.

Hos oss er det også høyt tempo i sommersesongen, men vi smiler og koser oss på jobb, mens det surrer rundt ørene våre av stemmene fra turistene og klirring av glass og bestikk mens folk koser seg med maten sin.

Hos oss er det en lett stemning og det er strengt forbudt å kjefte eller snakke stygt til andre inne på kjøkkenet, uansett om noen gjør en feil eller noe uforutsett skjer.

Det er sånn det er å jobbe på et kjøkken, så det må man løse uten rop og skrik.

I vår kommune og området rundt, mangles det enormt med arbeidstakere, både i reiseliv, helsevesen, barnehage, lærere, i byggebransjen, industrien , butikker og kommunale stillinger.

Alle kniver om arbeidstakerne, så de som kan tilby de beste betingelsene og lønna er vinnerne.

Naturlig nok.

En del av disse jobbene er ikke de best betalte og innen restaurantbransjen er det også et tak på hvor mye lønn det kan betales, for det er ikke mulig å skru opp prisene på maten mer.

De fleste i denne bransjen har gått med underskudd disse 2 årene med pandemi og det underskuddet må betales.

Det må betales i form av overskudd de neste årene og eventuelt egeninnsats/dugnad fra driverne.

Driverne har allerede gått i 2 år og hos mange jobbet dugnad for å berge bedriften og gjerne, som oss, jobbet dobbelt uten ekstra betaling eller gått uten lønn for å få hjulene til å gå rundt.

Ved en sunn bedriftsstyring, vil det i gjennomsnitt ta 5 år å få en slik bedrift opp i 0 igjen.

Da vil det altså ta totalt 7 år fra pandemien startet til man er tilbake der man var før pandemien.

Men, i mellomtiden trengs det arbeidsfolk.

En annen grunn er at det i disse bransjene har vært brukt mye arbeidskraft fra andre land.

Da pandemien startet, dro de hjem til sitt eget land.

I løpet av en pandemi skjer det mye. Mange av disse arbeidstakerne har fått seg jobber i hjemlandet og i mange land er lønningene steget og det er lettere å få seg jobber der de er.

Da er det ganske så naturlig at de blir i hjemlandet sitt sammen med familien sin. Det ville vel de fleste gjort?

Nå får vi håpe det ordner seg for de fleste før turistsesongen virkelig starter.

For vår del ser det ikke lyst ut, men vi håper enda på en løsning.

Så kjenner du en kokk og en servitør som har lyst til å jobbe på vakre Helgeland i en 50-talls diner, så skrik ut!

 

EN NYDELIG LØRDAG ØNSKES DEG!!

 

Følg meg gjerne her: Strikkekjerring

 

17.mai klær til de små – Gratis oppskrift

På søndag er det 1. mai og selv om det ikke ser slik ut hos oss, er det 17. mai om 2,5 uke.

I år skal dagen feires på tradisjonelt vis for første gang etter pandemien.

Hvis du har noen søte små som trenger nye festklær, kan du lage dem selv.

Copyright: Garnstudio

Nydelig kjole med tilhørende jakke hvis det skulle bli litt småkjølig.

Den strikkes ovenfra og ned og er i størrelser fra 6 mnd til 6 år.

Copyright: Garnstudio

Bedårende , søt og vakker til den store dagen i hjemmelaget antrekk.

 

Mønster kjole: Hipp hipp hurra dress

Garn: Baby Merino

Størrelse: 6 mnd-6 år

Pinner: 3.5 mm

Copyright: Garnstudio

 

Mønster jakke: Hipp hipp hurra jacket

Garn: Baby Merino

Størrelser: 6 mnd-6 år

Pinner: 3.5 mm

 

Copyright: Strikkekjerring

Du hildrande du! For et turvær i dag!

Regn, slaps og vind gjorde turen med hunden noe utrivelig, så vi gikk ikke så langt som vi pleier.

Både hunden og jeg var glade for å komme oss innomhus igjen og for at vi hadde varme i vedovnen.

Helga skal brukes til jobbing og så må vi reise en tur for å hente mer ting vi trenger, siden Musikermannen hadde fått med seg en del ting feil da han var i Bodø på mandag.

Det var ikke hans skyld, men den nye medarbeideren de hadde fått på lageret som hadde plukket feil i hyllene når han leverte ut varene vi hadde bestilt.

Fort gjort å gjøre feil, men når vi bor en fergetur og nesten 20 mil unna, blir det vanskelig å få byttet til det som er riktig, så nå må vi gjøre en annen vri. Det blir nok bra til slutt, selv om det går med masse ekstra tid.

I morgen må vi derfor tidlig opp for å komme oss avgårde og bilen må vi tømme i kveld så vi får plass til det vi trenger.

Men litt tid til strikking på Villmarksgenseren skal det bli før vi tar kveld.

 

RIKTIG GOD FREDAGSKVELD!!

 

Følg meg gjerne her: Strikkekjerring

 

 

På topp i nettshopping?? – Dag 2

Lille speil på veggen der. Hvem handler mest i landet her?

Copyright: Strikkekjerring

I mitt lille prosjekt om å bli mer bevisst på hva jeg handler av klær, har jeg lest meg litt opp på nettshopping.

Jeg har alltid vært glad i tall og statistikker leser jeg alltid med stor interesse.

Både det jeg kan ha nytte av og totalt unyttige saker som slett ikke angår meg i det hele tatt.

Rett og slett fordi svingninger og utviklinger i samfunnet interesserer meg og når det i tillegg inneholder tall, ja da har avisene og nettsidene meg på kroken med en gang.

Nå har jeg altså sjekket ut trender i nettshopping.

Først og fremst må jeg jo sjekke hvordan ståa er i vårt eget område, så jeg sjekker ut Nordland og kommunen jeg selv bor i, Meløy, og nabokommunen jeg kommer fra, Rødøy.

Man må jo sjekke ut hva naboene gjør, ikke sant?

Første kvartal i år er vinneren på lista i Nordland, Steigen kommune.

De handler på nett over 45 % mer enn landsgjennomsnittet.

Men så dere. Nå kommer resten av gullrekka!

RØDØY (nabokommunen) ligger på 2. plass på lista! 36 % over gjennomsnittet.

MELØY (her jeg bor) ligger på en pen bronsjeplass. 32 % over landsgjennomsnittet.

Tenker det skal ligge mange bomkjøp i skapene rundt omkring meg!

Buksa som ikke passa og som ble glemt å sende i retur og selv en runde på Kjøp & Salg gruppene i nærområdet gav 0 respons?

Det er i og for seg ikke så overraskende at disse kommunene har sort belte i nettshopping.

Alle kommunene har langt til nærmeste tettsted og by, så det er ikke så rart at de handler på nett.

Men jeg leser videre.

Da leser jeg noe som forundrer meg mye mer.

Det stedet det handles aller mest på nett i hele landet, er OSLO!!

Har de ikke fysiske butikker i Oslo??

Gjennom pandemien har Oslo vært det fylket som har netthandlet mest og de er det fortsatt.

11 % mer enn den gjennomsnittlige nordmann, eller nordkvinne om man vil.

Det forundrer meg. Når man har så mange butikker rundt seg, så handler man likevel mest av alle i Norge på nett.

Er det kanskje fordi det er enklere og mer behagelig å handle på nett enn å stresse rundt i butikker og lete etter det man skal ha, eller er det kanskje billigere å kjøpe på nett enn i butikk?

Nå gir jo nettshopping også muligheter for å handle på kreditt og du har oversikt over hvor mye du handler og man kan kjøpe flere ting fra forskjellige butikker på en gang.

Ikke vet jeg hva som er årsaken bak disse tallene, men interessant er det.

I første kvartal  i år ble det handlet mest per innbygger i fylkene Oslo og Troms og Finnmark. Tett fulgt av Nordland på 3. plass.

Trenden akkurat nå er at veksten på netthandling er størst i Møre og Romsdal, Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag.

Dette var spennende lesning for en liten tallnerd, dere!

Det gir meg litt bakgrunnsmateriale for mitt eget prosjekt.

Foreløpig har jeg ikke nettshoppa noe eller handlet i fysisk butikk, så 0 innkjøp.

På pinnene mine er Villmarksgenseren som du ser fargene til øverst her.

Dermed er jeg i gang med første prosjekt hjemmelagd, så her er det bare å strikke fort, så hjemmelagd leder over innkjøp av klær, hi, hi….

Fargene ble jeg forresten veldig fornøyd med. De ble som jeg hadde håpet på.

Siste fredag i april og ute snør det fortsatt.

Jeg gidder ikke å lete fram skiene igjen, så jeg tror jeg heller jobber på litt på kontorarbeidet og de flatpakka pakkene som ligger i nærheten.

 

EN FINFIN FREDAG ØNSKES DEG!!

 

Følg meg gjerne her: Strikkekjerring

 

 

Palme Tee – Norsk oppskrift

Endelig kom Lene Holme Samsøe med en ny strikkeoppskrift!

Jeg har strikket flere av hennes oppskrifter tidligere og liker dem kjempegodt.

Den her føyer seg inn i rekka.

Copyright: Lene Holme Samsøe

Sommertopper får vi virkelig håpe at vi trenger etterhvert, selv om det ikke ser sånn ut akkurat nå, mens snøen laver ned.

Toppen har mange størrelser. Helt fra XS til 4XL.

Copyright: Lene Holme Samsøe

Toppen strikkes ovenfra og ned med vendepinner bak slik at den blir dypere fremme enn bak.

Hullmønster blir alltid fint.

Garnet er Sandnes Line, men den kan like godt strikkes i bomullsgarn, bare strikkefastheten stemmer.

Copyright: Lene Holme Samsøe

 

Mønster: Palme Tee Solo

Garn: Sandnes Line

Pinner: 3 mm og 4 mm

Strikkefasthet: 20 m= 10 cm i glattstrikk

Størrelser: XS-4XL

 

Jeg strikker foreløpig videre på Villmarksgenseren til Musikermannen, men dette mønsteret er lagret.

I dag har det vært ny runde med romvask. De som har bodd der er reist hjem for helga, men nye folk kommer i kveld.

Ellers har jeg gjort kontorarbeid og ikke minst har jeg malt i dag.

Nå er malearbeidet ferdig, så da er det bare resten igjen.

Det innebærer flatpakka esker med skruer og bruksanvisninger som skal leses, så det tar jeg i morgen tenker jeg.

Værmeldingen er dyster og nyhetene er også dystre med alt som skjer i resten av verden, så i kveld tror jeg at jeg skal ta en pause fra det og heller se om jeg finner en ny serie å se.

Vi har akkurat sett siste sesong av Wisting. Den kan være verdt å få med seg hvis du ikke har sett den.

 

HA EN RIKTIG FIN TV-KVELD DU OGSÅ!!

 

Følg meg gjerne her: Strikkekjerring

 

 

BEACHen vår + Dag 1 i prosjektet

Mellomstemann kommer en tur hjem i dag, så vi svippa ned på fergekaiet for å sette fra oss en bil til ham der.

Men DER har det skjedd store forandringer, ser du!

Vi har nemlig fått oss en helt ny BEACH på fergekaiet! Fantastisk hva??

Copyright: Strikkekjerring

Der står nemlig solstolene klare på rekke og rad.

Det er bare å sveipe av litt snø og klaske ræva ned i disse ergonomisk utformede solstolene.

Skikkelig behagelige er de å sitte i også og du kan legge dem bakover og svinge dem rundt alt etter hvor sola skinner. Gode armlener er det også.

Du skjønner det at her ute i distriktene har vi litt høyere krav til solstolene enn de har i syden, så derfor holder vi oss hjemme.

Solstolene i Syden er rett og slett for dårlige for våre sarte legemer, så når vi kjenner for at vi trenger å sole oss litt, kan vi bare svippe en tur ned på fergekaiet.

Gratis er det også. Hvertfall foreløpig.

Men det kan jo fort hende etterspørselen øker og da vil jeg tro at Torghatten Nords ansatte står klare og tar betalt for bruken av stolene. Time will show!

Copyright: Strikkekjerring

Men nå over til dag 1 i prosjektet mitt, som du kan lese litt mer om HER

Det går altså ut på at jeg resten av året skal ha fokus på hvor mye klær jeg og Musikermannen (Jada, han fikk være med) kjøper og hvor mye jeg kan lage selv. Enten sy eller strikke eller redesigne klær eller andre ting.

Mitt første strikkeprosjekt kommer nå på pinnene og det skal bli Villmarksgenser til Musikermannen.

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å strikke den, men siden vi nå har fått oss hund, passer det fint med Potegenser.

Fargene jeg har plukket ut, med godkjenning av Musikermannen, er som over her.

Jeg er spent på å se om det blir bra.

Demed er første prosjekt hjemmelagd på pinnene og foreløpig ingen klær kjøpt. Det skulle tatt seg ut å gå på en kjempesmell første dagen, ha, ha…

Ikke for det at vi har så mange klesbutikker akkurat her, men vi er ram på å nettshoppe.

I prosjektet inngår også å få oversikt over hvor mye klær vi egentlig har og hva vi eventuelt trenger.

Kan jeg lage det selv eller må det kjøpes? Kanskje brukt eventuelt?

Copyright: Strikkekjerring

Skal det forresten være et juletre??

Vi har både store og små, så de passer til alle hus og gårdstun.

Det er bare å kaste på litt julelys, finne fram julestemningen og begynne å feire jul.

Ikke det?? Ingen som feirer jul i slutten av april, sier du??

Oj, da! Vi har visst bomma litt på årstiden her i nord.

Jaja. Da får vi bruke solstolene på fergekaiet i stedet, da.

 

ØNSKER DEG EN STRÅLENDE BLÅ HIMMEL I DAG!!

 

Følg meg gjerne her: Strikkekjerring

 

Ikke kjøpe klær på ett år?? Hadde DU klart det?

I ettermiddag har jeg tittet litt på God Morgen Norge i “reprise”.

Der var det et innslag om en ung medisinerstudent, Oda, som ikke hadde kjøpt klær på ett år.

Alt hun trengte hadde hun sydd eller strikket selv.

Copyright: Strikkekjerring

Hadde du klart å ikke kjøpe klær på ett helt år?

De fleste har nok ganske fulle klesskap, så jeg tror nok veldig mange hadde klart seg med bare det de har i skapet sitt, uten at de hadde MÅTTET kjøpe nytt fordi de ikke hadde mer klær.

En annen ting er å la være å kjøpe klær og hvis man skulle få lyst på noe, så lage det selv.

Buksa over her har jeg sydd i gave til et tantebarn.

Det er en jerseybukse med ribb og lommer.

Ikke superkomplisert å sy, men veldig morsom å sy.

Copyright: Strikkekjerring

Denne toppen her har jeg sydd til meg selv. Etter at bildet ble tatt, sydde jeg på skråbånd og jeg ble ikke helt fornøyd med det, så det må jeg gjøre noe med hvis den skal bli brukt.

Jeg har ikke sydd så mye klær, men det hadde vært morsomt å sy litt mer.

Å strikke klesplagg har jeg jo gjort i mange år, så der har vi ganske mange plagg alle sammen.

Copyright: Strikkekjerring

Om man ikke klarer å la være å kjøpe klær ett helt år, tror jeg vi alle trenger å bli litt mer bevisste på hva og hvor mye vi kjøper. Trenger vi egentlig å handle så mye klær som vi gjør?

Det er ikke tvil om at klær er en stor miljøsynder og vi kjøper veldig mye mer enn vi trenger.

Jeans er miljøverstingen og bør brukes til det ikke er mer igjen av den, sys om til noe annet eller gis til Fretex og lignende.

Jeg kjøper ikke veldig mye klær, men jeg tror absolutt jeg kan bli flinkere.

Derfor skal jeg nå starte mitt lille prosjekt, som er å ut året føre en statistikk på hvor mange plagg jeg kjøper og hvor mange jeg lager selv, enten sydd eller strikket. Jeg er spent på om jeg kjøper mer enn jeg lager?

Det tror jeg får meg til å bli litt mer bevisst på hva jeg kjøper og om jeg virkelig trenger det.

Det skal bli spennende å se.

Lurer litt på om jeg skal ta Musikermannen med i prosjektet mitt?

Jeg lager jo litt til ham også og kanskje han får litt mer hvis jeg ser det begynner å bikke litt “gal” vei her? Hihi…

Det må jeg tenke litt på før jeg bestemmer meg.

Hvordan er det med deg?

Kjøper du mye klær?

Kunne du latt være å kjøpe klær ett år og bare laget noe selv hvis du skulle ha noe nytt?

 

GOD KVELD FRA EN MILJØVENNLIG STRIKKEKJERRING!

 

Følg meg gjerne her: Strikkekjerring

 

Bestillingsstrikk ferdig! Gratis oppskrifter

Jeg har strikket 2 sett med pannebånd og pulsvarmere som skal til 2 jenter.

Det mangler bare navn på pannebåndene. Der må jeg prøve meg litt fram og se om det går greit først.

Copyright: Strikkekjerring

En knapp med teksten Handmade er sydd på begge pannebåndene.

Både pulsvarmerene og pannebåndene er enkle å strikke og hører ikke til som et sett egentlig, men jeg prøvde å finne noe som kunne passe fint sammen.

Til hvert pannebånd går det med i underkant av 1 nøste og til hvert par pulsvarmere går det med det samme. Totalt litt under 2 nøster per sett.

Copyright: Strikkekjerring

Begge mønstrene kan du laste ned gratis hvis du har lyst til å strikke dem selv.

Pulsvarmerene strikkes sidelengs og sys sammen til slutt.

Jeg har justert maskeantall og repitisjoner for at de skal kunne passe til en 11-åring og en 6-åring.

 

Mønster: Ellie´s Gloves

Garn: Calssic Alpaca 100 % ren alpaca

Pinner: 3 mm

 

Copyright: Strikkekjerring

 

Pannebåndene har jeg også justert maskeantall for at de skal passe til jentene.

Her skal det også broderes navn på.

 

Mønster: Pannebånd i perlestrikk

Garn: Classic Alpaca 100 % ren alpaca

Pinner: 3 mm

 

Copyright: Strikkekjerring

Hvis du lurer på hvordan været er hos meg, så er det hvitt så langt øyet kan se.

Hagemøblene er i bruk. Ikke av meg og Musikermannen som sitter og koser oss i vårsola, men av en mengde av en ubestemmelig masse kald snø.

Copyright: Strikkekjerring

Snøskuffa har brettet opp ermene og er klar til å ta i bruk musklene og gjøre jobben sin, med litt assistanse av meg.

Værmeldinga gir utsikter for at det blir mer bruk for henne de neste dagene også, så det er best å ha henne i umiddelbar nærhet.

Alle overnattingsrommene har vært fulle i natt.

Arbeidsfolkene har fått frokosten sin og er kommet seg på jobb for lenge siden.

De spiser frokost hos oss, smører seg matpakke og spiser middag på kveldene.

I dag har jeg masse kontorarbeid som skal gjøres og ellers er også arbeidsdagen full av andre gjøremål.

Like greit å få gjort unna mest mulig mens det likevel er mest innevær.

Ingen fare for at jeg trenger hageriva med det første.

Jeg holder nå på å planlegge neste prosjekt. Det er bare fargevalget som gjenstår og der må jeg tenke litt og vurdere hvilke farger jeg skal bruke. Mønsterstrikk blir det og denne gang er det Musikermannen som skal få seg ny genser.

 

MED ØNSKE OM EN OVERDÅDIG ONSDAG!!

 

Følg meg gjerne her: Strikkekjerring

 

 

 

Selbuvotter og blodprøvesvar

Slutten av april og jeg sitter og titter på mønstre på votter. Tykke votter!

Hvorfor det? Jo, for det snør nemlig i dag og det var bitende kaldt på fingrene å gå tur med hunden.

Copyright: Strikkesoffe by Sofie Hågensen

Da må man titte på tykke votter som går kjapt å strikke og det gjør disse.

De heter ikke Oneday Selbu Mittens for ingenting, så klart!

Men la deg ikke lure. Det er norsk oppskrift, selv om navnet på dem er engelsk.

Copyright: Strikkesoffe by Sofie Hågensen

Jeg har nemlig mye tykt garn liggende i lageret mitt og noe av det skal jeg strikke slike votter av i løpet av året.

Nå har jeg kvittet meg med en del restegarn, men jeg må også strikke mer av lagergarnet mitt.

Det er blitt betydelig mindre det siste året, men det skal slankes mer, tro du meg!

 

Mønster: Oneday Selbu Mittens

Garn: Blåne, Fritidsgarn, Vamse, Alafoss Lopi o.l

Pinner: 4 mm, 4.5 mm, 5 mm, 5.5 mm, 6 mm,  7 mm, 8 mm

Størrelse: XS-XL Størrelsen reguleres med både pinner og garn

 

Copyright: Strikkekjerring

Når været er sånn, trenger man votter. Nemlig!

Det var mer hvitt på bakken i morges, men det smeltet av. Så kom det nye snøelinger før det smeltet igjen.

Sånn har dagen gått egentlig.

Copyright: Strikkekjerring

Men innimellom skinner sola og hvis man da ser godt etter, så ser man at det er like før bjørka får museører.

Ser dere det? Det er håp. Vi trenger bare å få liiiiiitt mer varme nå, så er skogen grønn.

I dag hadde jeg ny legetime hos Balderklinikken og fikk resultatet av de siste blodprøvene jeg tok i forrige uke.

Der var det lite gode nyheter. Etterhvert hadde jeg egentlig mest lyst til å være en skikkelig rampejente og stikke fingrene i ørene og si bla, bla ,bla…

Det er ikke så lurt kanskje, eller?

Egentlig så var det noe galt med stort sett alle blodprøvene, så nå må jeg justere medisiner, igjen…

Inntørka var jeg sannelig også, jeg som trodde jeg bare var inntørka i skolten som vi sier her i Nordland, hi, hi..

Der får jeg bare skjerpe meg og drikke mer vann, så det skal jeg vel klare å fikse.

Så nå får jeg bare se om det blir bedre neste gang. Det kunne sannelig vært fint å få høre at nå ser alt kjempebra ut!

Men nå er det sannelig nok sykdomsprat fra meg i dag!

Jeg tror jeg heller strikker litt og planlegger neste strikkeprosjekt.

Det er myyyye morsommere!

 

HA EN TRIVELIG TIRSDAGSKVELD!!

 

Følg meg gjerne her: Strikkekjerring

 

 

Insulinet 100 år! Vår historie

11. januar i år var det 100 år siden den første insulinsprøyten ble satt.

Er det noe jeg kan mye om, så er det insulin og diabetes. Ikke fordi jeg har det selv, men du skal straks få vite hvorfor.

År 2000 var blitt feiret med brask og bram og i februar feiret eldstesønnen vår 8-års dagen sin med mors hjemmebakte kaker, brus, snop og masse unger med sukkerkick.

I dagene før syntes jeg han var litt småpusk og han hadde spist litt dårlig. I bursdagen spiste han også lite.

Nå var han ikke så glad i søtsaker og kaker egentlig.

Han likte aller best middag og grovt brød.

De neste dagene fulgte jeg litt med og da han en kveld stod opp og gikk på kjøkkenet og åpnet ett skap og gjorde seg klar for å skulle tisse skjønte jeg at noe var galt.

Jeg bestilte neste dag time hos legen, men fikk ikke time før noen dager senere.

Samtidig begynte vinterferien og vi skulle reise avgårde på vinterferie og skulle gå på ski.

Musikermannen hadde pakket alt klart mens jeg og eldstemann bare skulle en tur til legen først.

Jeg hadde sett at eldstemann hadde vært ofte på toalettet, så jeg fikk ham til å ta en urinprøve som vi tok med og leverte i luka på legekontoret og ba dem om å sjekke den.

Vi kom inn til legen og legen lurte på hvorfor jeg hadde tatt med en urinprøve.

Jeg svarte at jeg syntes han hadde vært litt pusk og at han tisset ofte, så jeg sa at enten tror jeg at han har diabetes eller så må han ha en urinveisinfeksjon.

Legen så alvorlig på meg og sa at urinprøven var full av sukker.

Da satte eldstemann i å gråte for da skjønte han med en gang hva det var.

Han hadde nemlig en bestefar med diabetes, så han hadde sett at han målte blodsukkeret og satte sprøyter.

Det ble mye oppstyr med både barnet, legen og helsesekretærene.

Barnet gråt mens vi målte blodsukkeret og det viste seg at det var så høyt at maskinen ikke kunne måle det.

Jeg var rolig og trøstet eldstemann så  godt jeg kunne. Jeg hadde egentlig fått bekreftet det jeg allerede visste.

Helsesekretæren spurte senere hvordan i all verden jeg kunne være så rolig. Hun hadde barn i samme alder og var helt oppkavet selv.

Jeg svarte bare at sånn var jeg. Jeg klarte å være rolig når ting skjedde og holde hodet kaldt og konsentrere meg om den det gjaldt.

Vi fikk til nød ta ferga hjem og hente litt klær før vi reiste til sykehuset. Jeg ringte Musikermannen som begynte å pakke og vi fikk ferga til å vente mens vi hentet det mest nødvendige.

Det skal også sies at Musikermannen var så vettskremt at han hadde pakket bare tull og tøv, balnt annet dressen sin, så han måtte kjøre hjem neste dag med skriftlig liste over hav vi trengte.

Hele familien ble innlagt på barneavdelingen i 2 uker og der begynte vår nye hverdag med blodsukkermålinger, skjema for hvor mye insulin vi hadde satt og nøyaktig hva han hadde spist og drukket.

Jeg leste alt jeg kom over av informasjon slik at jeg skulle kunne mest mulig.

Det var et helt team rundt oss denne tiden med leger, sykepleiere, diabetessykepleier, ernæringssykepleier, psykolog og lærere på skolen der.

Alt gikk bra og det viste seg at han hadde gått med diabetes veldig kort tid, så vi hadde oppfattet kjapt at noe var galt heldigvis. Det vises nemlig på langtidsblodsukkeret som viser gjennomsnittet av blodsukkeret de 3 siste månedene.

Han hadde fått diabetes type 1, som er en autoimmun sykdom.

Autoimmun betyr at immunforsvaret angriper celler i kroppen og ødelegger dem. Immunforsvaret angriper fordi det tror at det er noe galt med cellene og at de ikke hører til i kroppen og skal bekjempe dem. Omtrent som det angriper når du får en influensa, bare at her angriper immunforsvaret friske celler.

Det første året brukte vi slike engangssprøyter som du ser øverst her.

Insulinet måtte måles opp i hetteglass som det over her.

2 typer morgen og kveld og hurtigvirkende også til lunsj og middag.

Vi satte altså minimum 4 sprøyter hver dag og målte blodsukkeret i fingeren enda flere ganger hver dag.

Vi hadde også vekkerklokka på hver eneste natt og var oppe og målte blodsukkeret på natta. Innimellom måtte vi vekke ham og få ham til å spise hvis blodsukkeret var lavt.

Blodsukkeret kan svinge mye i løpet av en dag alt etter hvor mye aktivitet man er i, hvor mye og hva man spiser og også følelser som sinne, sorg, stress og glede påvirker blodsukkeret.

Alt dette må tas hensyn til når insulinet skal settes. Hva skal man spise og hvor mye aktivitet skal man være i de neste timene.

Etter 1 år fikk vi slike insulinpenner som var ferdig fylt med insulin og vi kunne bare vri for å bestemme hvor mange enheter insulin han skulle ha.

Etterhvert lærte han seg å sette sprøytene selv.

Det var tøffe tak for en 8-åring med sprøyteskrekk og legeskrekk å få hele livet snudd på hodet i løpet av ett sekund.

Som foreldre måtte vi også være nøye med kostholdet i familien og passe ekstra godt på ham.

Nå spiste vi heldigvis sunt og bra fra før, så det ble ikke den store omleggingen av kostholdet for vår del.

En fordel var at han fikk mobiltelefon litt tidligere enn jevnaldrende. Rett og slett for at han skulle kunne dra på besøk uten oss og for at han skulle kunne ringe oss hvis han var ute og lekte og kjente at noe ikke var som det skulle. Vi var aldri langt unna og vi reiste heller aldri bort uten at han var med.

Takk og lov for insulinet!

Hadde det ikke blitt oppfunnet, ville barnet vårt ha dødd i løpet av noen uker. Høyst måneder med strengt kosthold.

Selv om insulinet er kommet, er ikke faren over.

En som har diabetes, uansett om det er type 1 eller type 2, må passe godt på seg selv.

Blodsukkeret må måles ofte hele livet og selv om man i utgangspunktet kan spise hva man vil, kan man ikke spise sukker og søtsaker hele tiden. Man må passe på både kosthold og trening hvis man skal være godt regulert.

Senskadene er mange og stygge dessverre, men man kan leve ett godt liv hvis man er nøye og passer på.

Noen får senskader likevel, selv om de er nøye, så noen ganger slipper man ikke unna.

Likevel er utsiktene for en diabetiker i dag betydelig bedre enn bare for noen tiår siden.

Det er ikke så lenge siden at barn som fikk diabetes måtte veie maten de spiste og aldri fikk smake godterier eller spise kaker i bursdag. Noen ble sendt ut for å leke med en plakat rundt halsen hvor det stod: Ikke gi meg noe å spise. Der er vi heldigvis ikke lenger.

Men alle må vi følge litt med blodsukkeret. Særlig etter fylte 40 år. Da bør vi alle ta en sjekk hos legen en gang i året.

Dette ble en kortversjon av vår historie. Den rommer så mye mer at jeg kjenner at jeg kunne fylt en bok med erfaringer.

Men i 2022 kan vi heldigvis feire 100 år med insulin.

Den har berget mange liv!

 

HÅPER DU FÅR EN FIN BLODSUKKERDAG!!

 

Følg meg gjerne her: Strikkekjerring

 

Pulsvarmere og fergetrøbbel

Jeg har strikket ferdig 1 av parene med pulsvarmere som jeg har bestilling på.

De neste skal på pinnene ganske straks.

Copyright: Strikkekjerring

Mønsteret jeg strikker Ellie`s Gloves og kan lastes ned gratis.

Copyright: Garnstudio

 

Mønster: Ellie`s Gloves

Garn: Classic Alpaca

Pinner: 3 mm

Størrelse: Passe til jente 11 år

 

Musikermannen har vært og handlet ting og tang til bedriften i Bodø i dag.

På hjemturen tok han en spillejobb på et sykehjem.

For 1 time siden kom han fram til fergekaiet, men neste ferge er kansellert på grunn av motorhavari.

Det kan ta lang tid å få den i gang igjen, så han må bare smøre seg med lang tålmodighet.

Nærmeste reserveferge ligger i Svolvær og vil ta 1 døgn å kjøre ned hit.

Det de pleier å gjøre, er at fergen som kjører neste fergesamband, kjører rundt for å komme seg hit, men det er en fergetur på flere timer, så det vil i såfall bli sent i kveld før han kommer hjem hvis de ikke klarer å få i gang.

Trenger de nye deler er det ikke mulig å få tak i i dag uansett. Det tar lang tid å få slikt levert hit.

Vi har fått overnattingsrommene fulle, så jeg er bare hjemme og lager middag til meg og Minstemann før jeg skal avgårde å lage middag til arbeidsfolkene.

Det blir gjerne dobbelt opp å gjøre når en av oss er borte.

Ute hagler det, men jeg rakk en kjapp tur med hunden mens det var oppholdsvær i dag. Lucky me! 🙂

 

EN FINFIN MANDAGSKVELD ØNSKES DEG!!

 

Følg meg gjerne her: Strikkekjerring