Tjolahopp tjolahei!

Nå har jeg foretatt trekning i Give-Awayen min, som jeg har hatt gående ett par dager her.

Det kom inn 47 kommentarer og jeg takker så mye for fine ord og så er det jo så hyggelig at så mange ble med!

Men så over til den høytidelige trekninga.

Alle navn er skrevet ned i rekkefølge etter når dere har lagt inn kommentaren.

Så har jeg brukt en trekningsgenerator til å plukke ett tilfeldig tall.

Jeg orka ikke å prøve å sette Musikermannen til jobben.

Man vet aldri hvordan DEN trekninga hadde foregått!

Pakke nr 1 var denne:

2 nøster Lett Lopi

1 nøste Glitter

1 pk pinnebeskyttere.

 

Vinneren av 1. pakken ble nr 16!

På lista mi blir det altså:

LENE

GRATULERER SÅ MYE!!

Så går vi over til trekning av Pakke nr 2, som inneholder:

3 nøster Puna

1 nøste Glitter

1 pk Pinnebeskyttere

Vinneren av Pakke 2 ble nr 22.

Det ble

 

HELENE HARRYSDATTER!

GRATULERER SÅ MYE!!

Jeg skal prøve å sende dere en mail i løpet av kvelden, slik at jeg får adressene deres.

Hvis dere ikke har fått den, må dere gi fra dere et lite pip til meg.

Jeg må jo si jeg undres litt på hvilken adresse Helene har.

Jeg vet jo at hun lever Vagabondlivet, så jeg er spent på om hun har en postkasse i hver by hun besøker, eller kanskje i hvert fylke??

Det skal bli spennende å høre, må jeg si.

Det var morsomt med Give-away, så dere skal ikke se bort fra at det blir flere ganger.

Tusen takk til alle dere som var med!

Kanskje dere har bedre lykke neste gang??

 

Morgenen startet med tåke, men den begynte etter hvert å letne og sola kom stikkende fram i fjellene.

Det varte dessverre ikke så lenge.

Bare en liten stund etter begynte det å snø igjen.

Vi har altså hatt mange typer vær i dag, både tåke, sol og snøbyger.

Ingen vår i sikte enda hos oss.

Vi har hatt besøk av en journalist i dag, som har tatt bilder og laget et intervju som skal i avisa.

Vi får straks flere folk på overnattingsrommene og arbeidsfolkene skal ha middag, så vi er bare hjemom og spiser litt middag før det bærer avgårde på jobb igjen.

 

HA EN FIN TIRSDAGSKVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

Reklame | Råkk Huset AS

I dag tenkte jeg at dere skulle få høre et lite innslag fra Mimretimen vår.

Vi har laget ett lite innslag av noe av det vi gjør, som du kan se i YouTube-videoen her.

Det er kun tatt opp med mobilkamera, så bilde- og lydkvalitet er deretter, men du får nå et lite inntrykk av hva vi gjør.

Til nå har vi fått bestilling på over 30 oppdrag i år, så det ser ut til at vi får en del å gjøre.

Vi reiser rundt i egen bobil og har med oss et lite lydanlegg, så da har vi alt vi trenger og ingen må ordne overnatting der vi kommer.

Vi har jo også hunden vår med når vi farter rundt omkring på veiene, så da er det supert å ha bobil.

Jeg har forresten merket dette innlegget som reklame, siden det er vår egen bedrift og det står kontaktinfo til oss i YouTube-videoen.

Tanken min er likevel at det kanskje er noen av dere som kan synes det er morsomt å se litt av det vi gjør når vi har konsert.

I går holdt vi konsert, men i dag er det tilbake på jobb på bygget vi eier, så ingen dager er like hos oss.

Det kommer også en journalist som skal laget et intervju med oss i dag.

I tillegg kommer det flere folk på overnattingsrommene, så det er full fart med middagskoking og frokost til de som bor der.

Denne uka her er veldig travel, så jeg sjonglerer litt fra det ene til det andre, men jeg tror likevel jeg har ganske bra kontroll på alt som skal skje.

Likevel dukker det gjerne opp ting som jeg må ta på sparket.

Ute er det tåke og 3 minusgrader.

Et merkelig vær.

Jeg forbinder tåke først og fremst med mildvær og gjerne regn.

Innimellom må jeg ta en liten pause og da skal jeg strikke videre på babybuksa jeg holder på med.

Jeg må jo passe på å være litt Strikkekjerring også, hi, hi…

 

NYT DEN SISTE TIRSDAGEN I JANUAR!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

 

 

I dag har Hurtigruta tatt seg en tur inn til Svartisen.

Det hender seg at den tar turen inn til isen på vinteren.

Sikten var ikke den beste i dag, så jeg er ikke sikker på hvor mye turistene så av isen i dag.

Som du ser, har snøbygene gått ganske tett i dag.

Jeg er akkurat kommet inn døra nå.

Det ble en litt lengre arbeidsdag enn jeg tenkte, men det skjer stadig noe i løpet av dagen slik at planer må endres.

Vi har holdt Mimretimen-konsert i disse nyoppussede lokalene i ettermiddag.

Det er godt å se at det i denne kommunen er råd til å ha ting på stell og at det er penger til å pusse opp og gjøre det koselig for beboerne.

Lokalet ble fullt og jeg tror alle koste seg med kaffe, kaker, lefser og loddsalg.

Det var masse gevinster og givergleden har vært stor blant bedriftene i nærheten som har sponset mange gevinster og ikke minst har veldig mange kjøpt lodd.

Inntekten går til nye trivselskvelder for de eldre.

I tillegg har de ansatte som stiller opp og hjelper til selv om de ikke er på jobb.

Fantastisk flott!

Bygdas yngre seniorer var også invitert og veldig mange kom.

Det er hyggelig både for dem og for de som er beboere på sykehjemmet.

Men det krever også engasjerte ansatte som tar tak og setter i gang prosjekter og mennesker rundt som ønsker å bidra.

Det er godt å se at det her fins folk med tak i!

Nå har arbeidsfolkene fått middagen sin, så nå skal det bli en sen middag laget i dette hus.

Men fine folk spiser jo sent, sies det, ha, ha….

Denne uka her har et veldig stramt og veldig fullt program, så det blir garantert hektisk.

Da gjelder det å holde tunga rett i munnen, slik at ikke noe blir glemt i farta.

 

HA EN AVSLAPPENDE KVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

God mandag morgen!

Vi bikker snart februar, men votter trenger vi enda lenge hos oss.

Selv om PC`en min melder at det er soloppgang akkurat nå.

Det er nok smartest at jeg ikke titter ut, for der er det ikke mye soloppgang å spore, selv om det såvidt begynner å lysne.

Votter i ullgarn, som toves litt i bruk, er de beste vottene synes jeg.

Når de i tillegg har mønster og er i fine farger, så er det ekstra fint.

Mønsteret er på svensk og du kan bruke ett ullgarn med ca 110 meter per 50 gram som passer til pinne 3 mm.

Det kan være lurt å strikke votter på litt tynnere pinner slik at de blir faste og fine.

Det er jo ikke noe kjekt med votter som det blåser gjennom, sant??

 

MØNSTER: VANTEN JUDITH

GARN: FILTMAKERIETS KLASSISKT ULLGARN 2TR

PINNER: 3 MM

STØRRELSE: ONE SIZE

 

Judith er ett navn jeg forbinder med gode minner.

Da tenker jeg på ho Besta Judith.

Hun var slett ikke min bestemor, men der jeg bodde da jeg var lita, var det mange unger og i ett lite hvitt hus ute på ett nes, bodde det en gammel dame som var bestemor til noen av ungene.

Min egen bestemor bodde såpass langt unna at vi måtte reise dit og det ble ikke så ofte.

Ho Besta Judith i Nesset gjorde ikke forskjell på sine egne barnebarn og oss andre.

Der var døra alltid åpen og jeg kan enda kjenne lukta av nybakt brød, som det luktet hos henne.

Når man kom inn, kom man først inn i en gang og så rett inn i kjøkkenet hennes.

Hun hadde en ovn som hun fyrte opp med melkepakker med kull.

Hun var den eneste jeg visste om da som fyrte med kull.

Hver høst fikk hun ett nytt lass som ble lagret i fjøset i kullbingen.

Hun hadde ikke dyr lenger i fjøset.

Vi var en skokk med unger, som stadig vekk stakk innom hos henne og spiste henne ut av huset.

Hvor mange brødskiver hun måtte skjære opp og smøre sirup og pålegg på, det har jeg ikke tall på.

Like tålmodig og smilende var hun, selv om vi spiste som om vi aldri hadde sett mat før.

Vi lekte både ute og inne og gjemsel var en morsom lek, siden det var mange gjemmesteder der.

Hun hadde store trær ute på gårdsplassen og vi kunne leke i gresset som vokste høyt på sommeren siden det tidligere hadde vært gårdsbruk hvor markene ble slått.

Besta Judith hadde en gammel Singer symaskin.

En slik som har ett hjul på siden som du sveiver på når du skal sy.

Jeg fatter det enda ikke, men den lot hun oss få lov til å prøve å sy på.

Vi var ikke så gamle, men hun fant fram stoff og tråd og vi fikk lov til å prøve å sy.

Der koste vi oss mange timer med kreative påfunn.

Jeg vil nok si at min første oppdagelse av hvor morsomt det var å sy, var hos henne.

Vi ungene var heldige som kunne gå til Besta Judith, som alltid hadde god tid og hadde mange gode historier å fortelle fra gamle dager.

Men en dag skjønte vi at hun var blitt syk.

De voksne var stille og alvorlige i ansiktene og det gikk ikke lang tid før Besta Judith ble ført til sykehjemmet.

Jeg visste ikke hva som feilte henne, men noe senere var jeg på sykehjemmet og da oppdaget jeg at hun satt i en stol der.

Jeg gikk bort og hilste på henne, men hun tittet ikke opp.

Snakket ikke og kjente meg ikke igjen.

Hun var blitt dement.

Jeg visste ikke da hva det var, men det var mitt første møte med ett menneske som var blitt dement.

Jeg husker at det var trist at hun ikke kjente meg igjen og at den besta Judith jeg kjente, ikke var der lenger.

Minnene fra den tiden vi fylte kjøkkenet til Besta Judith er sterke og gode og jeg er imponert over at hun aldri ble lei og jagde oss ut eller sa at nok fikk det jammen være nok når vi bad om enda en brødskive der hun stod ved kjøkkenbenken og skar opp nystekt brød.

Så for meg brakte det gode minner og tid til ettertanke da jeg så disse vottene som har fått navnet Judith i dag.

 

HA EN NYDELIG MANDAG!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Nå synes jeg sannelig det er på tide med en liten Give-Away til dere.

Det skulle jammen bare mangle også!

Jeg må få takke dere alle som er innom og leser bloggen min, hver dag eller av og til.

Noen bare leser, mens andre legger igjen en kommentar nå og da, hvis dere har noe dere har lyst å si.

Veldig koselig er det!

Jeg setter stor pris på at dere vil lese bloggen og hyggelig er det også med kommentarer.

Nå fikk jeg lyst til å gi litt tilbake til dere og kjører derfor en liten Give-Away.

Det trekkes 2 vinnere og dere skal få se litt nærmere på hva dere kan vinne.

I den første pakken er det 2 nøster Lett Lopi, 1 nøste Glitter og 1 pakke med pinnebeskyttere.

Lett Lopi er et herlig garn til både gensere, votter og luer.

Garnet kan toves hvis man har lyst til det.

I den andre pakken finner du 3 nøster Puna, 1 nøste Glitter og 1 pakke pinnebeskyttere.

Puna er 100 % alpakka og jeg ser for meg at dette er fint til et skjerf, sjal eller barneplagg.

Glitter er et effektgarn som du kan strikke sammen med annet garn, eller du kan lage glitrende effekter eller kanter på strikketøyet ditt.

Pinnebeskyttere er supert å ha!

Da slipper du at maskene glir av pinnene når du legger fra deg strikketøyet og tar en pause eller det ligger i veska di.

Reglene for å være med er superenkle:

Leg igjen en kommentar her på dette blogginnlegget og du er med i trekningen.

Jeg trekker 2 vinnere tirsdag ettermiddag.

Den 31. januar altså.

Husk at du ikke må kommentere på eventuelle delinger på Facebook e.l siden jeg ikke har sjans om å følge med og se alle kommentarer rundt omkring, så bare kommentarer som blir lagt her i bloggen teller med.

Da er det bare å slenge inn noen ord, så er DU med i trekninga og jeg sender også i posten, men bare til Norge.

 

MASSE LYKKE TIL!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

I går kveld var vi i koselig bursdagsselskap.

Bursdagsgaven har jeg laget selv.

En T-skjorte med trykk av traktor og merket på traktoren som brukes der på gården.

Trykket har jeg laget av vinyl og brukt trykkpresse for å feste det på.

Det var litt pirkarbeid for å plukke ut alle små deler på traktoren, men vinylen var samarbeidsvillig og festet seg godt på stoffet, heldigvis.

Å lage trykk med vinyl er morsomt og man kan lage de morsomste ting.

Nå har jeg fått maskinen og trykkpressa på plass, så du skal ikke se bort fra at det kommer mer ting med trykk på fremover her i bloggen.

Det er morsomt å lage helt personlige ting.

Dette er laget på samme måten som jeg laget trykket til sceneklærne våre.

I morgen skal de klærne i bruk igjen, siden vi har en ny konsert.

Musikermannen skal også på et spilleoppdrag i dag, men jeg skal være hjemme og koke middag til arbeidsfolkene som bor på overnattingsrommene.

Jeg skal straks avgårde på jobb nå.

Musikermannen skal bare få brøytet unna litt sørpe først.

Det har kommet mer slaps i løpet av natta, så det er litt  for mye for å la ligge på veien.

Jeg kunne godt tenkt meg en dag uten nedbør nå, men værmeldinga gir ingen lovnader om det, dessverre.

I ettermiddag kommer det en liten Give-Away her på bloggen, så da kan det være lurt å titte innom hvis du har lyst til å være med på den.

 

NYT SØNDAGEN!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Veldig mange har strikket disse vottene på skolen, som opplæring i strikkekunsten og vottestrikken.

Det er ett godt mønster å begynne med, siden det er forholdsvis enkelt og med tykt garn og tykke pinner, så går det ganske fort.

Vottene har faktisk en veldig gammel historie.

Historien om Lovikkavottene starter i 1892, da Erika Aittamaa hadde fått en vottebestilling og gjorde sitt første forsøk på å strikke ekstra tykke og slitesterke votter.

Bestilleren var dessverre ikke fornøyd med vottene hun hadde laget.

Heldigvis gav ikke Erika opp!

Hun prøvde da å vaske vottene flere ganger og karde yttersiden av vottene.

Da ble det et helt annet resultat!

Vottene ble luftige og lette og utrolig varme.

Etter hvert begynte hun å pynte den dobbeltstrikkede kanten med flerfargede broderier.

Det gjorde passformen enda bedre siden kanten ble strammere.

I tillegg ble de etter gammel tradisjon utstyrt med snorer og dusker slik at de var lett å henge opp til tørk.

Vottene ble etter hvert så etterspurte at Erika kunne forsørge seg selv og barna på inntektene fra vottesalget.

Hun måtte til og med lære opp flere strikkere for å kunne klare å levere votter til alle som ville ha.

En fin historie til dette vottemønsteret.

Her kan du laste ned mønsteret gratis.

Husk å trykk der det står gratis nedlasting.

Ellers bestiller du papirversjonen som du får tilsendt i posten, som koster 29 kr.

 

MØNSTER: LOVIKKAVOTTER

GARN: LOVIKKA

PINNER: 5 MM

STØRRELSER: DAME-HERRE

 

Hvis du aldri har prøvd å strikke votter før, håper jeg du prøver deg på disse.

Vi skal straks i selskap, så nå skal jeg bytte fra arbeidsklær til noe annet som ikke er fullt av brøddeig etter brødbaksten i dag.

Så nå skal jeg stikke på badet, så snart det blir ledig.

Siden vi har bare ett bad, er det kanskje like greit at det ble bare sønner her i huset.

Da trenger vi ikke å krangle om bruken av badet, selv om sønnene av og til klarer å bruke riktig så lang tid der inne de også.

 

HA EN FLOTT LØRDAGSKVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

Lørdag morgen med strikking, fyr i ovnen og siste del av Brennpunkt på TV.

Jeg har lagt opp til babybuksen som hører til hentesettet til jakken jeg strikket i går.

Vi har akkurat sett siste del av den rystende dokumentaren om eldreomsorgen på Brennpunkt.

Det er vel neppe så mange av oss som ønsker oss på sykehjem eller har lyst til å sende våre familiemedlemmer på sykehjem når man får slike bilder inn i stua?

Dessverre er dette virkeligheten mange steder, selv om det andre steder fungerer godt.

All ære til de som jobber i helsevesenet og gjør så godt de kan, under svært vanskelige forhold.

Det som bekymrer meg mest, er at de som jobber der, ikke skriver avvik, men heller rapporterer at alt er som det skal og at de har gjort det som kreves at de skal gjøre.

Da er det jo komplett umulig å få gjort noe som helst!

Da vil dette bare fortsette.

De som jobber på sykehjemmene må tørre å rapportere og tørre å si fra, selv om det er ubehagelig og de vet at sykehjemmet kanskje ikke får Livsgledegodkjenningen på nytt.

Det har jo ikke noe for seg å feie ting under teppet og tro at da er problemet borte.

Det er mennesker vi snakker om.

Eldre, forsvarsløse mennesker som fortjener det beste stell og som i liten grad har mulighet for å rapportere og si fra.

De er ikke vanskelige og urolige.

De sier fra om at dette er ikke som det skal være.

Eldre mennesker skal ikke ligge i en seng store deler av dagen og ikke bli skiftet på eller ha muligheter for å gå på do når de trenger det.

De som jobber der, skal heller ikke være nødt til å jobbe under slike forhold.

Det MÅ være mennesker nok på jobb for å kunne ivareta de eldres behov.

Vi fikk også se at det nytter å si fra.

Da er det mulig å få ansatt flere folk og få gjort noe med rutiner og ansvar.

Det skal ikke være sånn at ansatte gråter før de kommer på jobb, mens de er på jobb og ligger våkne om natten fordi de ikke har sjans om å klare arbeidsoppgavene i løpet av en dag.

Ufaglærte blir satt til å håndtere medisiner og vikarer uten opplæring og utdannelse blir satt til arbeidsoppgaver de ikke mestrer.

Hadde jeg som sjef gjort dette på min arbeidsplass, så hadde jeg fått både straff og bøter.

Vi blir kontrollert og sjekket i alle bauger og ender og nåde meg hvis jeg ikke kan dokumentere og bevise og vise fram at jeg har alt på stell.

Da får jeg bedriftens navn klint utover i avisene og jeg får på pukkelen så det holder.

Jeg har ikke en gang lov til å reklamere med en drink-emoji på et arrangement og langt mindre skrive at vi har øl for salg.

Skulle jeg glemme å føre temperaturen på et kjøleskap en dag, så får jeg surfjes av Mattilsynet.

Det er bemerkelsesverdig at det fins ressurser i Norge til å kontrollere og sjekke utesteder og restauranter mange ganger for året, men å ivareta våre eldre og føre tilsyn og kontroll med dem, det har vi ikke ressurser til.

Det er ikke mange kommuner som får prikkbelastning, mister bevilningen, får bøter eller må stenge sykehjemmene fordi de ikke gjør alt 100 % som de skal.

Der kan det være avvik etter avvik, uten at det får noen som helst konsekvenser!!

Jeg kjenner at jeg blir gloheit!

Er det ikke viktigere å ivareta de eldres og de ansattes behov enn å sitte å sjekke om utestedene har vært så uheldige å bruke en drink-emoji på et facebookinnlegg??

Ærlig talt Norge!

Skjerp dere!

 

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

Her i huset er det helgevask i ettermiddag, men innimellom må man ta seg et lite 5-minutt og da har jeg fått festet tråder og sydd i knapper på denne lille jakken.

Nå er den dampet og ligger klar til bruk av et bittelite, nytt menneske som kommer i juni.

Selv om jakken er liten, er den likevel ett aldri så lite stykke arbeid.

Tynt garn og tynne pinner og mye forskjellig mønster gjør at man må holde tunga rett i munnen mens man strikker.

Litt bedre bilde av detaljene og ikke minst knappene.

De har små hjerter på seg, ser du!

Nå skal jeg strikke bukse og sokker, men det er det litt mindre mønster enn på jakken, så det skal nok gå greit, tenker jeg.

Jeg har strikket jakken i garnet som står i oppskriften, Drops Baby Merino.

 

MØNSTER: SORIA MORIA HENTESETT

GARN: DROPS BABY MERINO

PINNER: 2.5 MM OG 3 MM

STØRRELSE: 0-3 MND

 

Vi har fått tilbake drittværet som vi hadde tidligere i uka og nå er veien sørover stengt igjen, på grunn av fare for ras.

I første omgang i ett døgn, før ny vurdering skal tas.

Været er ikke så mye bedre i morgen, så jeg er litt tvilsom til at veien kommer til å bli åpnet igjen.

Minstemann er kommet hjem og vi har kjørt ett par gutter som trengte skyss til et kai for å få båtskyss for å komme seg hjem til helga.

Kommunen har satt opp skyssbåt for å få folk til og fra arbeid inntil veien åpner igjen.

Helga hos oss består av jobb og spillejobb for Musikermannen på søndag.

Intet latmannsliv her i gården.

Når været er som nå, så er det helt greit for meg å jobbe.

Dessuten begynner jeg å se MÅL i sikte på de store prosjektene vi har jobbet med hele januar og da får jeg fort blod på tann når ting begynner å ordne seg.

Det er faktisk en sjukt god følelse når man først har plagdes og prosjektene ser svære og nesten uoverkommelige ut og man egentlig ikke har alle svarene klare på hvordan ting skal løses og når man da endelig får ting til å funke, så kjenner jeg egentlig for å både hoppe, danse og feire litt, men jeg tar meg ikke tid til det.

Likevel faller 1000 kg bekymringer av skuldrene og selv om de fort blir avløst av nye kilo som kommer og lemper seg rett på plass der de forrige lå, så kjennes det tross alt fint ut så lenge det varer, hi, hi….

Jeg vet at det alltid er kortvarig lykke, men det er tross alt de øyeblikkene som gjør at jeg orker å gå på jobb hver dag.

Når jeg ser tilbake og ser alle motbakkene jeg har gått opp, lurer jeg av og til på hvorfor jeg egentlig gidder.

En ting er sikkert og det er at det er ikke penger som er min motivasjonsfaktor.

Da hadde jeg gitt meg for lenge siden.

Jeg kunne gjort det sååååå mye enklere for meg selv, men jeg tror at jeg hadde kommet til å kjedet meg i hjel i en vanlig jobb der jeg egentlig ikke bestemmer selv.

Jeg liker faktisk å skape ting og er heldig som har mulighet til å prøve ut nye ideer uten at noen skal fortelle meg at det får jeg ikke lov til.

Det er svært mange som har sagt til meg at det der er ikke vits eller den vanlige: Det der går ALDRI!

Okei, tenker jeg, det kan godt hende det ikke går, men da skal jeg vite at jeg har prøvd og det er faktisk ganske så gøy det også.

God lærdom også, faktisk!

 

NYYYYT FREDAGSKVELDEN!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Tror du jammen ikke Filcolana har kommet med mønster på et nytt flott sjal også??

I lekkert blått også!

Sjal ser gjerne kompliserte ut, men de er svært sjelden det.

Hvis du kan strikke rett, vrang, ta et kast på pinnen og gjøre fellinger, så kan du også strikke sjal.

Men man må passe på at man ikke glemmer økinger, ellers blir det fort galt.

Dette sjalet skal strikkes fra nakken og økes ut i sidene og i midten.

I dette mønsteret er det laget diagrammer og de er lette å følge.

Man kommer ganske fort inn i mønsteret som gjentar seg hele veien.

Nå er det en stund siden jeg har strikket sjal, men jeg synes det er veldig gøy.

Hvis man vil ha sjalet like stort som dette, går det med 200 gram garn.

Mønsteret er på norsk og det er bare å laste ned og begynne å lese, så ser du at det er ikke så kjempevanskelig.

Dessuten er det jo moro å lære noe nytt av og til også, ikke sant??

Det er bra å utfordre seg selv litt av og til.

Du laster ned mønsteret ved å klikke på linken under bildet her.

 

MØNSTER: HAVBLIKK

GARN: 200 GRAM ANINA FRA FILCOLANA

PINNER: 4 MM

 

Jeg skal bruke helga på å gjøre ferdig babyjakken jeg viste dere i går.

Men aller først har jeg en lang arbeidsdag foran meg.

Vi er snart ferdige med januar og på denne dag i 1977 ble Gunvor Galtung Haavik arrestert for spionasje.

Hun var funksjonær i Utenriksdepartementet og ble pågrepet ved Bråten stasjon i Oslo, under et møte med sin kontakt ved den sovjetiske ambassaden.

Hun tilstod i avhør at hun hadde vært i KGB-tjeneste i 27 år.

Det ble aldri noen rettssak, siden hun døde av en hjertelidelse i varetekt, 5. august 1977.

Vi har hatt kvinnelige spioner i Norge også.

Galtung Haavik gikk under radaren i veldig mange år og var en betrodd medarbeider.

Hun utdannet seg til sykepleier og i 1930-årene ble hun fascinert av russisk kultur og historie og hun lærte seg språket av en eldre emigrant og kunstner.

I krigsårene jobbet hun som sykepleier ved sykehuset i Bodø, hvor hun kom i kontakt med russiske krigsfanger.

Hun forelsket seg i en av dem, Vladimir Kozlov.

Under frigjøringen jobbet hun som tolk og fikk i 1946 arbeid som sekretær og tolk i Utenriksdepartementet.

I 1947 begynte hun som fullmektig ved den norske ambassaden i Moskva og hun oppsøkte snart sin russiske kjæreste.

Det viste seg at han hadde familie allerede før de hadde møttes.

Selv om hun ble skuffet, fortsatte de å møtes.

KGB så raskt muligheten for å utnytte forholdet og vervet henne raskt med trusler om å røpe forholdet til norske myndigheter.

Slike forhold var strengt ulovlige på den tiden.

Etter 8 år i Moskva ble hun overflyttet til en stilling i Utenriksdepartementet i Norge.

Hun var så betrodd at hun ble overlatt Kurèrposten for å forhindre at den kom i KGBs hender, men hjemme i sin leilighet i Moskva lot hun KGB åpne den hemmelige korresponansen.

Norske myndigheter ble klar over at de hadde en spion ved ambassaden i Moskva, men feilidentifiserte vedkommende, som ble arrestert og fikk livet sitt ødelagt.

En sovjetisk avhopper visste at sekretæren til Norges ambassadør var spion, men forvekslet henne med en annen dame som het Ingeborg Lygren i 1965.

Dermed kunne Haavik fortsette sin virksomhet som spion i 12 år til før hun ble arrestert.

 

HA EN FIN FREDAG!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no