Ikke akkurat imponerende, nei…
Å bruke 7 år på et prosjekt, er vel ikke akkurat noe å skryte av, he, he…
Men prosjektet har stort sett ligget i en strikkekurv i nesten hele tiden i de 7 årene.
Det har bokstavelig talt vært et tungt prosjekt å holde på med.
Både fordi jakken ble tung å strikke på etter hvert, siden det går mye garn i den, men også fordi jeg ble tom for garn underveis og garnet er utgått.
Da fant jeg ut at jeg kunne strikke sjalskragen i en annen farge og et annet garn og det synes jeg egentlig fungerte fint.
Kragen trenger jo ikke å ha samme farge som resten.
Jeg valgte derfor en koksgrå farge og strikket videre med det.
For ett par kvelder siden kom jeg hjem og skulle bære med meg det store prosjektet med garn og pinner fra bilen til huset og da klarte jeg å miste garnnøstet ned i en vannpytt utenfor bilen og det sier seg vel selv at garnet ble klissvått.
Da var det bare å klippe av og begynne på et nytt nøste.
Samme kveld var jeg nesten ferdig med den andre siden av sjalskragen (den strikkes i 2 deler).
Da oppdaget jeg at jeg hadde glemt å lage knappehull.
Man kan vel trygt si at det var nummeret før både jakken, pinner og garn havnet i ovnen som brant godt!
Etter litt nattesøvn tok jeg likevel tak og trakk ut pinnen og rakk tilbake til der jeg skulle felle.
Sent i går kveld ble de siste trådene festet og jeg fikk masket sammen under ermene og sydd sammen i nakken.
Jakken er ikke vasket og blokket enda, så den blir nok litt jevnere og finere etter en runde med slik behandling.
I dag har jeg sydd i knappene, så nå er jakken endelig, endelig ferdig!
Musikermannen har godkjent knappene på forhånd og de synes jeg passet fint.
Nå er strikkekurven som har stått der i 7 år, endelig tom og kan brukes til andre prosjekter som forhåpentligvis ikke skal ligge der i 7 år, ha, ha…
OPPSKRIFT: FREDRIKJAKKE FRA KLOMPELOMPEBOKA STRIKK ÅRET RUNDT
GARN: SUPERFINE MERINO WOLL OG MERINO EXTRA FINE TIL KANTENE
STØRRELSE: XL
VEKT: 980 GRAM
De siste par dagene har vært ekstra travle, så jeg har ikke rukket å sitte ned lenge nok til å få skrevet litt her.
På torsdag hadde vi Minnestund hos oss med 70 mennesker, så da ble det både kveld og natt før alt var vasket opp og bært på plass.
I går tok Musikermannen med seg musikkanlegg og hunden i bobilen og reiste av gårde for å rigge anlegg der vi skulle ha konsert i går.
Jeg måtte være igjen for å få gjort unna det jeg rakk på jobb, før jeg tok hurtigbåten til øya vi skulle ha konsert på.
Båtturen var en opplevelse i seg selv, men siden det involverer flere enn meg selv, så skal jeg holde den historien unna her, men jeg kan si at jeg definitivt har sansen for mennesker som tør å by litt på seg selv.
Det kom mange mennesker på konsert og jeg tror nok at den gode lapskausen og de flotte kakene bidro til at mange tok turen denne ettermiddagen.
Vi blir alltid tatt godt i mot på denne øya her og det føles som å komme hjem.
Her bor det ekte, hjertevarme mennesker som du bare MÅ like, om du vil eller ei.
Da glemmer man lett at det har vært en lang arbeidsuke, he, he…
I dag var det også tidlig opp for å dra på jobb, så jeg har ikke fått sett medaljeløpene til de norske gutta, men i kveld skal jeg nok få med meg høydepunktene.
Imponerende av de norske er det virkelig!
HA WN GULLENDE FIN LØRDAGSKVELD!!
INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no
FACEBOOK: Strikkekjerring