Tusen hjertelig takk for alle fine kommentarer og hilsninger.
Hadde det ikke vært for dere, hadde det jo ikke vært noen blogg, så da er det på sin plass med ett par preier.
Jeg har i dag skrevet lister og brukt Random.org for å trekke 1 garnpremie fra bloggen og 1 garnpremie fra følgere på Instagram.
Så er du vel spent på om du er en av de heldige vinnerne?
Først har jeg trukket premie fra kommentarene på bloggen.
Copyright: Strikkekjerring
Trommevirvel!!!!
Den som har vunnet alt garnet på bildet er:
GUNN HANSEN
GRATULERER SÅ MYE!!
Så går vi over til trekninga av vinneren fra Instagram.
Copyright: Strikkekjerring
Ny trommevirvel!!
Den som vant garnpakken som er på bildet her ble:
STAVLUNDEN
GRATULERER SÅ MYE TIL BEGGE VINNERNE!
Jeg tar kontakt med dere begge.
Nå håper jeg bare at Ingunn tar det litt rolig og ikke hisser seg seg så voldsomt opp, slik at jeg får gjort ferdig dette blogginnlegget.
I natt var det mye vind, men på dagen i dag har det ikke vært så verst.
Men vi venter nå på at vinden skal øke på utover kvelden og at regnet skal bli omgjort til snø.
Vi får håpe at det går nådig for seg og at ingen blir skadet.
Kommunen har satt krisestab og forberedt seg godt.
For oss som bor mellom 2 fergekai, må vi regne med at ferga ikke går så lenge til.
Da er det lurt å ha noen planer hvis man blir fri for mobildekning og strømmen blir langvarig borte.
I dag har det vært telefoner frem og tilbake fra kommunen med planlegging.
Vi har mange eldre som bor her og det er viktig å vite hvor man skal henvende seg hvis noe oppstår og her hos oss er det oppmøtested på vår arbeidsplass hvis noe skjer.
Da vil det komme folk til med nødtelefoner slik at vi kan få tak i hjelp hvis det skulle bli behov for det.
Er det noe som er viktig når man bor i distriktene, så er det å forberede seg så godt som mulig og ha planer for hva man skal gjøre hvis ting skjer.
Vi får bare inderlig håpe at vi slett ikke får bruk for det noen gang, men om så skulle skje, så vet vi at vi har mulighet for å få tak i hjelp.
Nå skal vi være så godt forberedt som vi kan og håpe at Ingunn roer seg ned litt og ikke tar i bruk de største kreftene sine.
Det håper jeg alle dere andre også er og at det går bare godt, denne gangen også.
Det er mye vær i det nye året og nå er det vår tur med farevarsler i hytt og pine.
Copyright: Strikkekjerring
Med vindkast opp i orkan styrke, hadde nok de fleste tatt sine forhåndsvarsler og fortøyd båten litt ekstra godt og plukket inn avglemte hagemøbler og snøskuffer var blitt satt på innsiden av garasjen.
Vi er vant til vær, så vi vet hvordan vi skal forberede oss best mulig.
Den er litt seig denne UFOen her altså, men nå begynner jeg å se en ende på denne også.
Copyright: Strikkekjerring
De minner meg litt om en sang vi ofte sang på skolen da jeg var lita:
Bob Bob Derri Derri Bob Bob Su
Bob Bob Derri Derri Bob Bob Su
Bob Bob Derri Derri Bob Bob Su
For deres mor hadde sagt at svømming var sunt!
Nå har jeg altså strikka fisker i flere uker og montert sammen fiskene slik at det skal bli et teppe.
Jeg tror jeg skal hekle noen runder rundt kanten til slutt, hvis jeg har garn nok.
Jeg har også funnet ut hva det skal brukes til og hvem som skal få det, men det skal jeg fortelle mer om senere.
Det begynner å bli litt kjedelig å bare strikke UFOer nå, kjenner jeg, men det er jo også godt å få unna noen prosjektposer.
Jeg vurderer likevel å bli med på en Strikkebingo til og da må jeg legge opp til noe nytt, siden oppgaven for januar er å strikke med et nytt garn.
Hmmmm…..Jeg tror jeg må tenke litt til før jeg bestemmer meg.
Det er godt å få unna noen UFOer, men strikking skal være gøy og nå kjenner jeg at det holder hardt å ikke la seg friste av nytt garn og nye oppskrifter.
Det kommer jo stadig noe nytt og spennende som man har lyst til å strikke.
Jeg tror nok at jeg må gi meg selv en liten premie når jeg er ferdig med denne store og gamle UFOen her.
Det finnes jo mange morsomme samstrikker å være med på også, så det har jeg lyst til å sjekke ut i kveld.
Copyright: Strikkekjerring
I går kom den første vinterstormen til oss, men på formiddagen var det litt roligere, så da tok vi oss en tur med hunden.
Snøen har smeltet mye, men det er fremdeles mye is igjen, så det er ikke alle steder det er like fint å gå.
I dag er det mange som har vært ute og festet alle løse gjenstander og fått båter på land.
Kombinasjonen storflo og orkan i kastene er ikke den beste værmeldinga, så da gjelder det å være forberedt.
Copyright: Strikkekjerring
Mange ble strømløse allerede i går og er det fremdeles.
Når vi bor slik vi bor og strømselskapene selger seg ut til byene, så blir gjerne beredskapen ikke like god lenger.
Med værvarslet som ventes nå, kan det nok ta en stund før de får strøm igjen.
Det er meldt litt lavere temperaturer også og da blir det gjerne lyn og torden og da ryker gjerne strømmen.
Denne stolpen her tåler nok ikke så mye mer vind før den knekker over, ser det ut til.
Vi har forberedt oss godt og har vært ute og sikret det som kan være løst og rikelig med ved er bært inn.
Vi har både mat og stearinlys, så vi skal nok klare oss en stund, hvis det er nødvendig.
Så får vi håpe det ikke blir så ille og at hus og gjenstander ikke blir ødelagte.
Det har jo gått meg hus forbi at jeg har jubileum både her og der.
På Facebooksiden til Strikkekjerring har jeg jo for en god stund siden rundet 1000 følgere og sannelig min hatt har jeg rundet over 1000 følgere på Instagram også.
Du vet sånt type garn som fingrene dine slett ikke liker å strikke med.
Det kan være fordi det er hardt å strikke med, garnet deler seg eller man rett og slett synes det er stygt.
Så er det også i mitt garnlager.
Mitt verste Skrekk-og-gru garn er raggegarnet.
Både fordi det er stivt å strikke med og fordi jeg ikke synes det er så veldig pent.
Men, jeg vet jo at det blir verdens beste og varmeste sokker av det.
Akkurat slike sokker som Musikermannen elsker, men som jeg synes er noe herk å strikke.
I dag er dagen kommet for at garnet skal til pers og veies!
Her er det blant annet noe fargesterkt og spraglete garn som jeg er svært usikker på hva er for noe.
Jeg undres på om jeg mottok det i en av pakkene hvor vi hadde runder på Hobbyboden med Uvenngarn.
Da gjorde vi bytter med hverandre med garn som vi var direkte uvenner med.
Vi var ikke uvenner med hverandre på Hobbyboden.
Nei, så langt der i fra, men vi hadde garn vi var uvenner med som vi da byttet bort mot annet uvenngarn.
Det var så klart svært hemmelig hvem som hadde bytte med hvem.
Det var kun den som administrerte moroa som visste det.
Poenget var jo at andre kunne se gull der vi så gråstein.
Så kunne vi vise frem hva vi hadde fått og aller helst skulle vi jo strikke av elendigheta også.
Jeg tror dette garnet muligens dukket opp i en slik pakke og jeg tenker at det må være noe ullgarn som kan toves.
Jeg må fremdeles tenke på hva jeg skal lage av det.
Musikermannen troppet jo opp til sykehustime i glittersokkene han fikk til jul, så dette her er vel for barnemat å regne i forhold til det.
Legen la forresten merke til sokkene og syntes det var svært tøft gjort å møte opp i glittersokker,
noe Musikermannen tok med knusende ro.
Sokker er sokker og han bryr seg overhodet ikke.
Nå er lat ferdig veid og det er slett ikke katastrofalt mye.
2584 gram er slett ikke uoverkommelig å strikke opp, så jeg har bestemt meg for at det hvertfall skal bli neon par sokker til Musikermannen av dette garnet i løpet av året.
Jeg ser et nøste med tynt sokkegarn der også og det får jeg se om jeg strikker noe annet av.
Det irrgrønne og rosa der er vel det jeg liker absolutt minst, men jeg får lure inn en stripe eller to nå og da i sokkene til Musikermannen, så blir det vel tomt til slutt.
Det går litt treigt med innveiing og registrering av prosjekter på Knit & Note, men jeg får ta litt om gangen, så kommer jeg vel i mål til slutt.
Jeg er nå kommet opp i 8562 gram på lager, så jeg er svært spent på hva det blir til slutt.
Jeg har myyyyye igjen som skal veies.
Denne uka har har vært hektisk og det har ikke vært strikking som har vært i fokus.
Av og til må man legge vekk alt annet for å kjempe for ting og jeg er ikke den som gir meg før jeg vet at slaget er tapt.
Slik har det vært denne uka og både dag og natt har gått med.
Om kampen vinnes, vet jeg ikke enda, men jeg vet hvertfall at jeg har gjort alt jeg kan for å snu en vanskelig sak.
Men slike kamper tar veldig mye krefter og energi, som jeg gjerne skulle brukt til andre ting, så jeg kjenner at nå håper jeg det blir en pause på kampfronten en stund.
Når man også kjemper for andre, kan man aldri gi opp, uansett om det tar både nattesøvn og mer til.
Da er det godt når man kan ta en pause og endelig kan ta fram både strikkepinner og garn og konsentrere seg om det en stund.
Hos meg er det den eldgamle UFOen med fisketeppet jeg skal fortsette med i kveld.
Resten av helga skal brukes til å jobbe, men der har jeg tross alt kontroll på det meste rundt meg.
Selv om Musikermannen sannelig ikke er like lett å holde styr på alltid, he, he…
Familiemedlemmer som dreper foreldre, søsken, barn, barnebarn…….
Vi sitter alle sjokkert og leser og hører om det som har skjedd og hodet vårt har store problemer med å forstå.
Hvordan i alle dager kan en mann som snart er pensjonist og har levd ett helt vanlig liv, plutselig finne på å drepe sine egne barn og sitt eget barnebarn?
Vi strever med å finne en forklaring på det hele.
Det føyer seg inn i rekken med drapssaker i det nye året.
Hvordan kan dette skje??
Er vi egentlig potensielle draps- menn og kvinner alle sammen?
Etter at jeg har blitt godt voksen, så er det en ting jeg har lært meg:
Ting er veldig mange ganger ikke som man tror.
Hva som skjer innenfor husets 4 vegger i ett hjem, har man faktisk ingen anelse om.
En tilsynelatende normal familie, kan skjule mange mørke hemmeligheter.
I det nye året har jeg valgt å se og høre på ting jeg vanligvis ikke pleier å bruke tid på.
Jeg har hørt på podcasten “Mysteriet Adam” på Nrk Radio og i går så jeg “The Act” med historien om Gypsy Rose og moren hennes.
Begge deler anbefaler jeg å se og høre.
Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg ikke vet hele historien.
Vi er vant til å se og høre om ting som har en forklaring som vi kan forstå.
Vi kan putte historien i en boks der vi kan lukke igjen og si at dette skjønner jeg.
Jeg prøver å forstå og finne en forklaring, men må faktisk bare innse at det er ikke alt man kan forstå og finne en forklaring på.
Copyright: Strikkekjerring
Vi liker å tenke at i oss mennesker så finnes det godhet.
Vi tenker at de som gjør grusomme handlinger er tvers gjennom vonde mennesker.
Men i oss alle fins det et hav av følelser, både glede, hat, sinne, fortvilelse og alt mellom der også.
Et tilsynelatende glad og lykkelig menneske, kan skjule mange andre følelser på innsiden.
Følelser som ikke er sosialt akseptert og som de ikke viser i det daglige.
Noen av oss opplever å vokse opp med å bli utsatt for grusomme ting av andre mennesker og det kan også føre til at de begår fryktelige ting mot andre.
En ting er sikkert:
Når hverdagen vår blir ustabil, økonomien blir dårligere, ting blir uforutsigbare, mennesker blir arbeidsledige og det bryter ut krig i verden:
Da våkner det til liv følelser i mange mennesker som ikke er av det vi anser for å være fine følelser.
Da skjer det noe med oss mennesker.
I Norge har vi opplevd krig og her kan historien fortelle mye om hva noen mennesker fikk seg til å gjøre mot andre.
Det er totalt uforståelig for oss som har levd i ettertid å forstå hvordan dette kunne skje.
Hvordan fikk noen seg til å torturere andre og drepe massevis av mennesker?
Jeg ser med stor uro på hvordan samfunnet vårt utvikler seg og hvor lite et menneskeliv kan være verdt.
Jeg tenker at alt henger sammen.
De “stygge” følelsene i oss kommer fram når samfunnet utvikler seg i en gal retning og da kan det våkne til liv følelser vi ikke trodde at vi egentlig hadde.
Kanskje snakker vi for lite sammen om de vonde følelsene som er inni oss?
Sitter for mange av oss for mye alene i løpet av dagen og har ingen å snakke med?
Bak en skjerm eller foran TV-en?
Orker vi ikke å bry oss og bruke tid til de viktige samtalene?
Ikke de som handler om vær og vind, men alle de andre tingene vi går og tenker på?
Spiller vi et skuespill der vi hver dag går ut døra og gjør det som forventes av oss, mens innvendig er det bare kaos??
Politiet kaller det tilfeldigheter, men det tror jeg ingenting på.
Forskjellene i samfunnet er blitt større.
Noen har mer enn de trenger, mens andre nesten ikke har noe.
Det bærer ikke godt med seg.
Politikerne har en stor jobb å gjøre.
Den viktigste jobben er ikke å bestemme hvor det skal bygges en ny veg.
Den viktigste jobben er å sørge for at menneskene som bor i dette landet har det godt og at det skal være trygt og godt, både i samfunnet og i vårt eget hus og hjem,
Der må vi nok tenke nytt.
Å gå i samme tralten hjelper ikke hvis vi skal stoppe denne fryktelige utviklingen.
Men politikerne kan ikke gjøre denne jobben alene.
Her må vi alle gå i oss selv og virkelig tenke over hvilket samfunn vi er i ferd med å utvikle.
Vi må nok akseptere at det er ikke alt vi forstår, men vi kan aldri akseptere at vi kan ta livet av hverandre.
Så tilbake til overskriften: Kunne du drept noen?
Jeg har mange ganger tenkt på det og hver gang kommer jeg fram til samme konklusjon:
Nei, jeg kunne ikke det og jeg kan ikke skjønne hva som skulle fått meg til å ta livet av et annet menneske.
Samtidig så kan man aldri vite hva som skjer i hodet til et menneske som blir utsatt for fryktelige ting og vi vet heller ikke alt om hvordan menneskers hjerne fungerer.
Da kan det oppstå ting man aldri trodde var mulig.
Fra 28 prosjekter til 17 er jo et myyyyye finere tall.
Denne UFOen her, var knapt påbegynt, siden jeg bare hadde strikket litt på ribben nederst på lua.
Ikke er det jo store jobben å strikke en barnelue i størrelse 2-4 år heller, men det er likevel kjekt å se at pinner kan legges på plass.
Det er jo ikke akkurat å undres over at jeg stadig savner strikkepinner, når de faktisk sitter fast i strikketøy som er flere år gamle!
Det er med skam å berette at nå begynner det å vise seg at jeg har en adskillig større pinnesamling enn jeg trodde og temmelig mange av dem er av samme pinnetykkelse og lengde også.
Hvis du ser på bildet over her, så ser du hva jeg bruker for å lage dusker til luene.
En slik “duskelagerdings” er kjekt å ha og gjerne i flere størrelser slik at du kan lage både store og små dusker.
Det er forresten også et smart tips til å få fart på restegarnet, siden slike duskelagere spiser garn i en fei!
Denne lua har jeg strikket flere av tidligere og det fins også mange andre plagg i samme mønster, hvis du liker sauer.
Som jeg har vist tidligere, så er jeg i gang med luggeproduksjon.
Copyright: Strikkekjerring
Det viste seg at det var ikke bare jeg som hadde lyst til å lage lugger, så i går ettermiddag møttes både jeg, min mor, min søster og min tante til felles kreativ læring.
Å lære seg noe nytt sammen med andre, er alltid gøy.
Så lørdagskvelden ble ikke brukt til verken fest og moro eller TV-titting, men tvert i mot innlæring av en skikkelig gammel håndverkstradisjon.
Copyright: Strikkekjerring
Vår amerikanske diner ble meget kjapt omgjort fra restaurant til industrilokale og hvert eneste bord ble tatt i bruk til klipping og sying.
Vadmel, ullbånd, knappenåler og bjørnetråd lå strødd omkring og innimellom hadde vi null kontroll på hvor vi hadde våre egne ting,
så det vil nå vise seg om vi har fått med oss hjem riktige såler og skolester.
Men dette er gøy kan jeg si dere!
Vi gikk i gang med liv og lyst og prosessen skred sakte men sikkert frem mens vi innimellom diskuterte hvordan neste steg skulle løses best mulig.
Copyright: Strikkekjerring
Her er jeg i gang med å sy 2 deler vadmel sammen som etterhvert skal bli til sålene under luggene.
For at de skal bli slitesterke, må de sys rundt og rundt med ganske så tette sømmer.
Copyright: Strikkekjerring
Så er det tid for å feste fast innersålen.
Der kan man bruke gamle sjyvotter eller andre ting som har hatt et uhell i vaskemaskinen og er blitt tovet for mye.
Her har jeg brukt et lite sitteunderlag som jeg tidligere har strikket i restegarn.
Det er ikke nøye med hvilke farger som er på denne sålen eller hvordan den ser ut, siden det ikke er noen som kommer til å se den.
Den er jo på innsiden av sålen og er mellom selve sokken og sålen.
I gamle dager brukte de det de hadde og alt ble brukt til siste rest, så dette her er skikkelig gjenbruk.
Copyright: Strikkekjerring
Så er tiden kommet for å sy overlappen.
Vi valgte å pynte med noen fine ullbånd rundt kanten, men jeg tror ikke det var så mange som så seg råd til slik pynt før i tiden.
Jeg synes det blir veldig pent, så da får man ta seg tid til å prøve å sette det på så pent man kan.
Copyright: Strikkekjerring
Her ser dere litt av det kreative kaoset underveis.
Her er det vadmel i mange farger, fine ullbånd og bjørnetråd for å sy med.
Nå er vi alle ferdige med å sy det som skal sys på symaskin, så nå er resten av jobben bare håndsøm.
På det øverste bildet ser dere at jeg har strukket overlappen over skolesten og skal gjøre klar for å feste overlappen fast i sokken.
Det gjenstår nå mye håndsøm før luggen er ferdig.
Jeg er på tur på jobb nå, så det blir nok ikke mer tid til å få gjort mer på luggene i dag,
