Det er mye vær i det nye året og nå er det vår tur med farevarsler i hytt og pine.

Med vindkast opp i orkan styrke, hadde nok de fleste tatt sine forhåndsvarsler og fortøyd båten litt ekstra godt og plukket inn avglemte hagemøbler og snøskuffer var blitt satt på innsiden av garasjen.

Vi er vant til vær, så vi vet hvordan vi skal forberede oss best mulig.

Det vi gjerne er mest opptatt av, er om båtene går eller ikke.

Hvis man må på sykehus eller til legen, eller andre viktige avtaler, så må man jo prøve å komme seg dit.

Hvis ikke, så holder de som kan, seg mest mulig i ro.

Vi bærer inn ekstra ved, sjekker at vi har stearinlys, batterier og en lighter som fungerer.

Fryseren er uansett aldri tom, så vi sulter slett ikke i hjel før det går noen uker. MINST!

Elgkjøtt er mettende mat og bæra vi plukket i sommer er god både som pålegg og til dessert.

Nei, vi skal nok klare oss både lenge og vel om det kommer uvær en stund.

Det som derimot er litt vanskelig å tjore fast, er hustakene.

Det har vært temmelig mange av dem i lufta her i nord i dag.

Likevel er vi nok ganske gode på å bygge husene våre der våre forfedre bygde dem før oss.

Der det var mest mulig i ly for vind og vær.

Det er alltid nyttig å ta med seg slik kunnskap videre for kommende generasjoner.

De gamle har hatt slik viktig lærdom med seg fra de var født.

Det var viktig å vite hvor vinden tok hardest og hvor det gikk snøskred.

Hvor var det lunest å bygge, slik at jordbæra hadde en sjanse om å bli rød og ikke bare grønn på sommeren?

Jeg tenker at slik kunnskap er den viktigste for en arealplanlegger å kunne.

Den kan du ikke lese deg til.

Den læres videre fra generasjon til generasjon og fra å følge årets rytme og være ute i vind og vær.

Da først har du den praktiske kunnskapen som er nødvendig å kunne når du skal planlegge hvor neste boligfelt skal ligge.

Kanskje denne naturlige hula her har vært brukt for å søke ly for vinden når det stod på som hardest med været og båten måtte på land?

Det er ikke godt å vite, men den ligger hvertfall i nærheten av fjæresteinene nedenfor oss.

Det har ikke vært småbåtvær i dag og nede på kaiene er det heller ikke folk som er nysgjerrige og skal sjekke om bølgene når over støvlene.

Nei, da har vi vett nok til å holde oss på trygg avstand.

Havet gir og havet tar og de fleste har ikke lyst til å utfordre båra når hun er argsint.

Da lar vi henne rase seg ferdig til hun har fått sinnet ut av kroppen og roer seg igjen.

Men uværet kan være et skikkelig fascinerende syn, så lenge man holder seg på passelig avstand.

Man kan jo godt skjønne at turistene synes det er spennende å kjenne på en skikkelig storm og ikke bare ønsker å jakte på sola.

Hvis du har muligheten, bør du absolutt sjekke ut TV-serien og øysamfunnet Myken, som ligger rett ut i havet fra oss.

Den går på AltiBox-X.

Der kan du se at det stadig kan være lange tider hvor de ikke har båtforbindelse.

Da samles folket på øya og spiser middag sammen.

Butikken er åpen 2 timer hver dag og da er det obligatorisk oppmøte, så sant du befinner deg på øya.

Dukker du ikke opp, blir du etterlyst.

Det blåser enda godt hos oss, men akkurat denne vindretningen er ikke den som er verst for oss som bor her.

Fjellene gir oss en del ly for vinden, så vi har ikke noe å klage over.

Det har ikke vært så god sak å få så mye gjort i dag.

Lyset har blinket og det har vært variabel spenning, så datamaskinen har slått seg av og på i ett sett.

Jeg hadde store planer om en hel kontordag i dag, men mesteparten av tiden har jeg funnet på andre ting å gjøre.

Strømløse har vi også vært, men det er nesten bedre at strømmen går skikkelig enn at vi har variabel spenning.

Da ryker det fort både frysere og annet teknologisk utstyr og det blir fort kostbart.

Nå får det bare fortsette å storme, for jeg skal ta heklekroken fatt og da får bare vinden herje på for min del.

 

VI STÅR HAN A`!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no