Vi er kommet oss hjem fra Nederland, men hjemturen ble ikke helt enkel.

Vi var oppe 5.30 for å gjøre oss klare og få presset det siste ned i kofferten.

Som forøvrig ble svintung!

Vi skulle ta tog fra Heerlen til Düsseldorf i Tyskland, men på morgenen ringte vår sønn og fortalte at toget var kansellert og det var ingen andre tog vi kunne ta som gjorde at vi ville rekke flyet hjem.

Ikke gikk det buss heller, så da var gode råd dyre!

Vi begynte å undersøke om vi fikk taxi og det fikk vi, men etter en liten stund ble den kansellert.

Så var det å begynne å ringe etter en annen taxi, men det viste seg at det ikke ble enkelt, siden det var kjempekø når togene ikke gikk slik de skulle.

Tiden gikk, men langt om lenge fikk vi tak i en taxisjåfør som kunne kjøre oss til flyplassen.

Billig ble det ikke, men det hadde blitt enda dyrere hvis vi hadde måttet kjøpe nye flybilletter.

En smule småstressa kom vi oss til flyplassen og jeg takket min skaper for at de ikke veide kofferten vi leverte inn som bagasje!

Den var nok langt over grensen for tillatt vekt.

Så var det klart for sikkerhetskontrollen.

Jeg hadde naturlig nok ikke med noen saks, siden den var blitt tatt fra meg i sikkerhetskontrollen i Bodø.

Musikermannen mente at han hadde tatt med en brusboks vi hadde igjen på hotellet, som vi skulle ha på toget (som ikke gikk), men han kunne ikke finne den i sekken, så han fant da ut at den måtte han ha glemt igjen på hotellet.

Jeg ble stoppet i scanningen og ble ekstra visitert og sko måtte av og sendes gjennom scanningen på nytt.

Da jeg var ferdig kunne jeg ikke se Musikermannen.

Jeg stod og ventet litt, for jeg regnet med at han kanskje hadde blitt stoppet siden han har en del jern i nakken og slikt.

Men plutselig hørte jeg høye latterbrøl og da fikk jeg øye på ham lenger frem.

Der stod det en vekter med veska mi og lurte på hvem den var sin?

Den er min kones, sa Musikermannen.

Hvor er hun da, lurte vekteren på.

Aner ikke, svarte Musikermannen, men jeg håper dere ikke har tatt henne, siden hun er den eneste kona jeg har.

Da jeg kom fram til både veska og Musikermannen, stod vekteren der med en brusboks han hadde funnet i veska MI!

Så DER var altså brusboksen Musikermannen hadde pakket!

Jeg vurderte et øyeblikk å høre om de kunne tenke seg å overta Musikermannen, ja, jeg vurderte faktisk å tilby dem betaling for å ta ham, men av glisene til vekteren å bedømme, hadde jeg ham slett ikke på mitt parti.

Det var neppe heller særlig vanskelig å forstå de lynende blikkene jeg sendt Musikermannen.

Den veska mi, skal sannelig ikke få være med på flytur flere ganger den heller, tenker jeg!

Flyet var heldigvis litt forsinket, så vi rakk akkurat å spise litt før vi gikk ombord i flyet.

Jeg rakk ikke å spørre om pipene til disse mennene var spiselige, men morsomme var de jo.

Fra Düsseldorf til Gardermoen kom vi oss.

Det eneste er at jeg ikke tåler aircondition og trykket i flyet, så jeg blir tett i nesen og bihulene og på nedstigningen får jeg trykk og vondt i ørene.

Slik er det hver gang, men verre denne gang, så hørselen blir veldig dårlig.

På Gardermoen byttet vi fly til Bodø og flyturen var nydelig i fint vær og vi fløy rett over vårt nærområde med fjell og øyer.

Nedstigningen denne gang ble verre og smertene i ørene var så vonde at jeg nesten håpet at trommehinnen skulle revne.

Nesten all hørsel forsvant og det hørtes ut som lyder du så vidt kan høre når du er under vann.

Det gav seg heller ikke da vi landet og først nå i ettermiddag er hørselen begynt å vende tilbake.

Bihulene er fremdeles tette og jeg får feber, så det blir nok en stund til jeg skal ut og reise med fly igjen.

Da vi kom til Bodø var bobilen helt nediset, så Musikermannen fikk bilen i gang og skrapte is mens jeg ventet på bagasjen.

På hjemveien var det en nydelig solnedgang og mens jeg knipset noen bilder, bråbremset plutselig bilen foran oss.

En bobil er tung og tar lenger tid å bremse med, så vi måtte svinge til siden.

Det viste seg at det var en elg som var kommet over veien.

Hvis du ser nøye på bildet, så ser du den til høyre for bilen over her.

Nordlyset viste seg også på himmelen på hjemturen og resten av turen foregikk heldigvis uten flere problemer.

Godt var det å kunne hente hunden og komme oss hjem i går kveld.

Vi har virkelig hatt en opplevelsesrik og fin tur og det var trist å måtte forlate barnebarnet vårt i Nederland.

Det blir nok en stund til vi får se henne igjen og vi skulle så gjerne hatt henne nærmere, men det får vi ikke gjort noe med.

Vi får heller glede oss over de dagene vi har hatt sammen med henne nå og se frem til neste gang vi møtes.

I dag var det tilbake til striskjorta og havrelefsa igjen og det er som vanlig mye å ta igjen på jobb, men vi sitter igjen med gode minner og den deilige babylukta henger fremdeles igjen i nesen.

 

RIKTIG GOD FREDAGSKVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no