Endelig er det blitt tid for en lenge etterlengtet tur til Nederland for å besøke barnebarnet vårt.

Hun er faktisk blitt 4 måneder i dag, så det var sannelig på tide at vi fikk tatt oss en tur til henne.

Dagen i dag startet tidlig.

Etter konserten i går, kjørte vi til Bodø med bobilen og overnattet i den i natt.

Hunden vår er vel plassert hos vår sønn og svigerdatter, så der kan hun umulig ha det bedre.

Hun har også sin beste venninne (katten deres), så da har hun det ekstra fint.

I morges var det opp klokken 5 for å ta første fly til Oslo klokken 7.

Alt gikk fint og vi hadde husket alt, merkelig nok.

Jeg hadde kontroll på både billetter, bagasje og Musikermannen og vi var der i rimelig god tid, så dette begynte jo riktig bra.

MEN!

Det var helt til vi kom til sikkerhetskontrollen.

Jeg hadde med meg min hjemmesydde veske som håndbagasje og oppi den var strikketøyet jeg holdt på med, ei strikkebok jeg har tenkt å lese litt i og ellers mobil, pass og litt småtterier.

Tror du ikke veska mi ble tatt ut og skulle sjekkes!

Jeg gjorde meg klar til å begynne å kjempe for å få strikkepinnene med meg, men vekteren mente at jeg hadde noe annet også med meg.

Jeg kunne ikke for mitt bare liv skjønne hva det kunne være, helt til han dro frem en stor saks.

Herregud!!

Den hadde jeg jo helt glemt å legge i kofferten!!

Den kunne jeg jo selvfølgelig bare glemme å få med meg, så den havnet i en container.

Jeg måtte bare innrømme min brøde og vekteren bare lo.

Og jeg som mente jeg hadde god kontroll!

Ikke den beste starten på turen altså.

En saks fattigere kom vi oss på flyet, men jeg så at Musikermannen gliste godt for seg selv.

Til Gardermoen kom vi oss og der rakk vi en bolle og en kaffe før vi fikk handla litt gaver på Tax free`en.

Jo, i kofferten befant det seg jo også litt gaver.

Et fint vær gjorde at vi fikk en fin flytur med god utsikt til Amsterdam og vi var fremme litt før vi skulle.

Bagasjebåndet fant vi og kofferten dukket heldigvis også opp.

Men så var det å prøve å finne frem til Heerlen.

Etter litt om og men fikk jeg ut 2 togbilletter av automaten, men ingen reiserute eller togtabell.

Men en telefon til sønnen vår hjalp og vi fikk togruta vi skulle på.

Det ble ikke tid til å spise siden toget skulle gå om kort tid, så litt hesblesende kom vi oss på rett tog.

Men her skulle vi ikke være lenge, siden vi skulle bytte tog etter et par stasjoner.

Glad og lykkelig kom vi oss på neste tog som skulle ta oss helt frem.

Men da begynte vi virkelig å kjenne hvor sultne vi var og etter en liten titt på togtabellen, så vi at vi hadde lenge igjen før vi var fremme.

Musikermannen foreslo at vi kanskje skulle prøvesmake litt på sjokoladen vi hadde med, men ble temmelig kjapt nedstemt.

Det er faktisk ikke mulig å kjøpe nye norske melkesjokoladehjerter i Nederland!

Nei, da fikk bare magen rumle litt.

Jeg kom på at jeg kjøpte en pose lakris også, så da fikk han heller få blodsukkeret litt opp med det.

Musikermannen liker ikke lakris, men i nøden spiser fanden fluer, så han tok i på tilbudet.

Men sult og tørste var helt glemt når vi endelig kom fram og kunne holde lille Sobi for første gang!

Da var det til slutt sønnen vår som måtte minne oss på at vi kanskje var litt sultne.

Både Bestemor og Bestefar glemte vel av både mat og alt annet når vi kunne få holde barnebarnet og kose oss med henne.

Vi har hatt noen koselige ettermiddagstimer sammen med henne til hun skulle legge seg.

Da pusket Bestemor og Bestefar seg på hotellrommet.

Det tar på for en Bestefar å underholde en sprek liten jente med tull og tøys og litt barnesanger, så det gikk ikke lenge før han også sovnet her, he, he…

Vi har ikke rukket å se så mye av Nederland enda, men det skal vi nok også få ta oss tid til de neste dagene.

Men først må nok Bestemor og Bestefar hvile seg litt før en ny dag sammen med lille Sobi.

 

FØRSTE REISEBREV OVER OG UT!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no