Så mange som hver 5. person i Norge har få eller ingen å henvende seg til når de har det vanskelig.
Etter pandemien har tallet på ensomme økt.
Å gjøre noe sammen med andre er viktig for å motvirke ensomhet og er forebyggende for psykiske belastninger.
Er det noe vi trenger i tider som dette, hvor økonomi og uroligheter gjør hverdagen vanskelig, så er det å ha noe å gjøre sammen med andre.
Det må være nok møteplasser og ikke minst må møteplassene være inkluderende slik at alle føler at de kan være med.
Det er enormt mange i Norge som sliter psykisk og hjelpeapparatet har dessverre ikke kapasitet til å hjelpe alle som trenger det.
Der har vi alle et stort ansvar med å se andre, hilse og slå av en prat og bry oss.
Ikke minst må vi tilby oss å hjelpe de som vi ser trenger det rundt oss.
Kan du huske sist du hjalp noen som du ikke bor i hus med?
Jeg er slett ikke supergod på det selv og kunne garantert vært flinkere jeg også.
Det er jeg sikker på at vi alle kan være.
Jeg prøver likevel så godt jeg kan å hjelpe når jeg vet at det trengs.
Sist søndag kom det en mann som jeg vet bor alene, innom på jobb hos oss.
Han hadde fått et brev fra kommunen i Digipost og fikk ikke til å åpne brevet på datamaskinen sin.
I 2 dager hadde han prøvd og prøvd og prøvd uten å få det til.
Det tok ikke meg mange minuttene å åpne vår egen Digipost og skrive ut brevet slik at han kunne lese hva det stod.
Det var ikke et personlig brev, men ett som gikk ut til alle husstandene i kommunen.
Det er bare en liten ting, men det betyr likevel mye for den som får hjelp.
Mange eldre trenger hjelp med tekniske ting og vi som er litt yngre bør være flinkere til å hjelpe dem som trenger det.
Copyright: Strikkekjerring
Det er viktig å ha noen å snakke med.
Man trenger slett ikke å være psykisk syk for å ha behov for det.
Vi er ikke nødvendigvis psykisk syke selv om vi er trist og lei oss, sørger, er bekymret, er sint eller utslitt.
Det er helt normale følelser som vi kanskje ikke aksepterer like godt hos oss selv og andre som glede og mer “positive” følelser.
Men for et menneske som går og bærer på tunge tanker og følelser over lang tid, kan det til slutt bli for mye og vi får psykiske problemer.
Jeg har selv sett hva det kan gjøre med ett menneske og det er virkelig vondt å stå i.
Når selv det å stå opp om morgenen blir for tungt å klare.
Vi snakker altfor lite om menn og psykisk helse.
Hos en del av dem kan det bunne i økonomiske problemer og en del av dem har viklet seg inn i spillegalskap og stor gjeld.
Jeg har fulgt saken om Erna Solberg og hennes mann og kjenner at jeg blir eitrende arg på deres vegne.
Å spille pengespill og gamble med penger på aksjer har mye til felles.
Spenningen med å vinne penger og fortvilelsen når man taper penger og så skal man prøve å vinne igjen pengene man har tapt.
I veldig mange hus rundt om i Norge sitter det akkurat nå noen som spiller bort penger.
Penger de ikke har, men som de tar kredittkortlån for å bruke på mer spill.
Dette holder de skjult over lang tid for de eller den de bor i hus sammen med.
Offentligheten har selvfølgelig krav på å få vite om Erna Solberg har vært inhabil i saker hun har vært med å vedta, men er det noe vi andre ikke har noe som helst med å gjøre, så er det ting som har med deres privatliv å gjøre.
Om hun er aldri så mye Statsminister eller Stortingspolitiker.
At hun skal være nødt til å svare på om de har planer om å skilles og hvordan forholdet deres er, er ikke noe vi har noe som helst med å gjøre!!
Så tilbake til overskriften:
Bare PSYK??
Copyright: Strikkekjerring
En av våre sønner har i mange år vært psykisk syk.
De siste par årene har han slitt mye med ryggen, men der møter han problemer med helsevesenet.
Siden det står i hans journal at han har vært psykisk syk, så blir han ikke tatt på alvor når han kommer til legene med andre ting som feiler i kroppen.
ALT blir relatert til at han må være psykisk syk.
Dette er det dessverre mange som opplever.
Det er faktisk fullt mulig for et menneske som er eller har vært psykisk syk å få andre sykdommer eller ting som feiler seg.
Der trenger helsevesenet å skjerpe seg og bidra til at de som kommer til legen med andre problemer blir undersøkt skikkelig for det de kommer til legen for.
Man er ikke “Bare Psyk” når man kommer med vondt i ryggen.
Verdensdagen for psykisk helse er viktig og problemet er gigantisk.
Skal vi kunne gjøre noe med dette, må vi alle gå i oss selv.
Det er ikke bare Helsevesenet sitt ansvar å ivareta oss som mennesker.
Vi som mennesker har et enormt ansvar for å ta vare på hverandre.
Vi må hjelpe både oss selv og andre til å få et fint liv og være med å forebygge psykisk helse både hos oss selv og andre.
Desperasjonen tok nok litt vel mye overhånd her til helga da jeg la ut en kontaktannonse for å få meg en partner til vinteren.
Det tok litt av og i løpet av helgen har det strømmet inn med gode kandidater for å få meg ut av ensomheten.
Det kan virke som at problemet med ensomme tøfler er enormt rundt om i det ganske land.
MYE større enn jeg kunne ha forestilt meg.
Jeg lurer faktisk litt på om vi burde ha startet en egen støtteforening:
“Vi som har en tøffel for lite”, eller noe sånt.
Ja, det finnes sågar mange enslige og ensomme tøfler bare i ett og samme hus.
Hos noen av dem skulle man jo tro at de kunne kakke seg på lag med hverandre, men det viser seg at en del av dem er kommet på vondfot med hverandre og dermed så er det komplett umulig å samarbeide om arbeidet.
Noen er store og noen er små, noen tykke og noen tynne og i forskjellige farger og da er det ikke alltid at det går greit å samarbeide om arbeidet med å varme føtter.
Det er jo ikke alle som vil ha tøfler som krangler og er svært ulike heller.
Nei, så i løpet av helgen har det gått opp for meg at de beste forutsetninger for et godt samarbeid som tøfler er at man faktisk er ganske så like.
Altså både like lange, like tykke og ser like ut.
Det har tydeligvis også husmor funnet ut til syvende og sist, for i løpet av helgen har strikkepinnene gått varme og resultatet ble altså en tøffel.
Og ikke hvilken som helst tøffel!
Nei, den ser faktisk prikk lik ut som meg!
Og dere kan tro at vi to klikket med en gang!
Det kunne ikke ha blitt bedre match, så nå kan jeg bare avlyse alle kontaktannonser, for jeg har funnet min partner for livet.
Nå kan vi leve vårt liv i både gode og onde dager så lenge det er bruk for oss.
Men, nå håper jeg at det rundt om i hjemmene der det fins enslige tøfler (OG det VET jeg det finnes mange av) at det settes inn en storaksjon for å få slutt på ensomheten.
NÅ går vi en hard vinter i møte og det er på tide å få opp farten slik at det finnes 2 av hver tøffel i hvert eneste hjem!
Her har jeg satt sammen noen fat fra bruktbutikken og Musikermannen har vært “innleid” til å bore hull i dem slik at det var mulig å skru sammen fatene til et etasjefat.
Jeg kunne godt gjort det selv, men han hadde så innmari lyst, så da tenker jeg at han skal få æren av den jobben, ha, ha….
Slike etasjefat er veldig kjekke å ha i dineren til små kaker og annen bakst.
I dag har jeg bakt Kanelknuter i steinovnen og så hadde jeg noen eggehviter til overs og da lagde jeg noen pikekyss.
De passer fint å ha på et slikt etasjefat.
Jeg bakte en stor ladning med kanelknuter, men de var bare noen få igjen da dagen var omme.
På lørdager er det alltid mye folk og baksten går unna.
Det er jo fort gjort å fylle på etasjefatet med mer bakst etter hvert som baksten blir solgt.
Hos oss kjøper mange med seg hjem kaker og bakst, så jeg har alltid stående noen take-away esker slik at det er enkelt å bringe kaker og kanelknuter med hjem.
Copyright: Strikkekjerring
Kaker går det jo også mye av på en lørdag, så kakedisken må også fylles.
Hvis du har fulgt med på Farmen opp gjennom årene, så har du sikkert sett at deltakerne pleier å drømme om en sjokoladekake som de har på markedet?
Vel, det er denne kaka de da snakker om.
Hvis du har lyst til å bake den, så finner du oppskriften
Dagen har altså vært fylt med baking og mange gjester på besøk.
Minstemann skal på arrangement sammen med klassen sin og Musikermannen skal på spillejobb, så i kveld er det bare jeg og hunden hjemme, så det må man vel kanskje kalle en Hjemme-alene-fest??
Ja, det tror jeg sannelig jeg kan kalle det.
Da kan jeg spille musikk så høyt jeg vil, se hva jeg vil på TV og forsyne meg med det jeg måtte ha lyst på i skap og skuffer.
Eller, vent litt!
Jeg kan jo ikke så hva jeg vil på TV når jeg tenker meg om.
Jeg kan jo ikke se på de seriene som jeg og Musikermannen ser på sammen.
Det vil jo være i kategorien Serieutro og det går jo bare slett ikke!
Det vil vel egentlig også si at jeg ikke kan se Stjernekamp heller, det??
Farken også!
Det er kanskje ikke så innmari moro å ha Hjemme-alene-fest likevel??
Jo, men musikk kan jeg tross alt fremdeles spille og jeg finner sikkert noen godt å spise også og så har jeg jo garn og pinner, så kvelden blir nok helt sikkert veldig fin, uansett.
For min del ser det ut til å bli nok en helg jeg skal tilbringe alene.
I laaaaang tid har min husmor lovet å hjelpe meg å skaffe meg en partner, men så langt har det ikke vært annet enn lovnader og ord og lite handling.
Man kan jo undres på om hun muligens er politiker??
De står jo også i forkant av valget og lover både det ene og det andre, men når valget er over, kan de ikke huske å ha lovet noe som helst.
SÅ!!!
NÅ tar jeg saken i egne hender og prøver meg på en kontaktannonse.
2 må man være og det gjelder i høyeste grad for tøfler også.
Tenk så trist det kommer til å bli for den som skal bruke tøflene om det er bare en av oss??
De fleste har jo 2 føtter som skal varmes i løpet av høsten og vinteren og det er jo litt slitsomt å skulle bytte fra den ene foten til den andre for at begge føtter skal være varme.
Nei, så nå prøver jeg på denne måten å komme meg ut av ensomheten.
Jeg er helt sikker på at det finnes mange ensomme tøfler der ute.
En som også er ensom og som passer perfekt sammen med meg.
Kravene mine er blitt mindre og mindre ettersom tiden har gått, så jeg oppfordrer faktisk absolutt ALLE enslige tøfler som fins dere ute til å sende noen ord om seg selv.
Ja, uansett størrelse og farge.
BARE JEG SLIPPER Å VÆRE ALENE!!!!
Jeg er veldig enkel og grei å være sammen med, så om min eventuelle partner foretrekker høyre eller venstre fot er ett fett for meg.
Jeg tar den som er ledig.
Copyright: Strikkekjerring
Og det HASTER!!!
Som dere ser er den aller første snøen allerede kommet og vi går en kald vinter i møte.
Husmor tok dette bildet i dag og det burde jo absolutt gå ett lys opp for henne.
Men, NEI DA!!!
I stedet for å holde det hun har lovet og skaffe meg en partner, så kan man se henne svinsende på byen både titt og ofte.
Uten tanke for at jeg venter med smerte og lengsel, alene hjemme, på at det skal dukke opp en partner til meg.
Men hun kan lett komme til å angre.
Hvis ikke det snart kommer en partner, så FLYTTER jeg!!
Så det så!!
Men før jeg begynner å pakke, håper jeg desperat på hjelp fra dere som måtte kjenne til ensomme tøfler.
Om de er for store, så kan jeg alltids la dem danse litt i vaskemaskinen og krympe dem litt, så det skal dere ikke tenke på.
Med litt lys under glassplaten og litt annen julepynt, så kommer nok denne til å bli fin på bordet til jul i år.
Jeg har heklet en slik duk tidligere i turkis og hvitt.
Copyright: Strikkekjerring
Sesongens første snø nådde bakken i løpet av natta.
2 varmegrader ute var god grunn til å fyre i ovnen i morges.
Så i dag er dagen hvor man må kjøre litt forsiktig, siden vinterdekkene ikke er på enda.
Nå har vi en hund og 2 katter, så vi har ingen dyr som skal slaktes, men den første snøen var gjerne tegnet på at nå var det tid for å slakte før i tiden.
De ventet på at det skulle bli kaldere i været og grunnen var både fordi lagringen av kjøttet krevde at det var kjøligere i luften og rengjøringen etter slaktingen gikk også lettere.
Folk var også nøye med at slaktinga skulle legges til voksende måne.
De mente at kjøtt og flesk ble drøyere, pølsene fylte mer ut i skinnet og spekematen gjorde mer av seg.
De som skulle slakte sau, måtte først vaske og klippe sauene.
I slaktetida var det ofte hjelp å få fra naboene, siden det da ofte vanket litt mat i betaling.
Sauene måtte vaskes på en godværsdag, slik at de kunne gå ute og bli tørre etetrpå.
Ofte ble barna satt til å gjete flokken etterpå, slik at de ikke skulle bli skitne igjen.
Ulla ble nøye sortert etter hva den skulle brukes til og skinnene ble også brukt.
Da kunne det være at det kom en fell maker til gårds som laget feller og kjørepelser av skinnene.
De var nøye med å utnytte alt på dyret og det var mye jobb med både salting, tørking og laging av sylteflesk, rull og pølse.
Høsten og førjulstiden var travle tider på gårdene og hverdagen deres var noe helt annet enn det vi har nå.
Likevel er det nå blitt trendy med selvberging og mange forsøker nå å leve av det de finner i naturen og det de selv dyrker og lager av mat.
Veldig interessant å lese om og kunnskapen fins jo der fra tidligere tider hvor det var slik man levde livet sitt.
Det er nesten umulig å få fargegjengivelsen helt riktig, men det ble nå ikke så langt derfra på dette bildet.
Mønster på disse tøflene har jeg naturlig nok ikke, siden jeg bare har strikket etter et bilde og neste tøffel er så produsert etter å se etter den.
Slik var det gjerne at mønstre ble spredt rundt om i tidligere tider når vi ikke hadde mønstre digitalt eller i bøker og blader.
Da så man etter en annen sokk eller vott og noen ganger tok man bare en bord fra det ene og en bord fra det andre og plutselig hadde man laget et nytt mønster.
Copyright: Strikkekjerring
Litt ekstra stash og pynt ble det med en heklet kant rundt åpningen.
Den har for så vidt også en funksjon, siden kanten da blir litt strammere.
Så her er det både til pynt og for en funksjon, 2 i ett altså.
Ikke så dumt det vel?
Jeg starter med å strikke tøffelen bak, hvor jeg strikker rillestrikk frem og tilbake.
Så tar jeg sammen og strikker mønster rundt tøffelen og feller i fronten.
Til slutt syr jeg tøffelen sammen bak, fester tråder og hekler en kant med staver rundt åpningen.
Disse var så morsomme å strikke at jeg tror gjerne jeg setter i gang med ett par til, bare i andre farger.
Jeg får se hva jeg har av garn som kan passe.
Her har jeg strikket i Viking Sportsragg på pinne 3.5 mm.
Tøffelen her passer en fot 37 til 39 i sko, men kan nok justeres til andre størrelser.
Copyright: Strikkekjerring
Brrrrr…….
Det begynner å bli skikkelig kjølig ute og i fjelltoppene har snøen lagt seg.
I dag var det på med både ullgenser, skjerf og lue når jeg gikk tur med hunden.
På jobb har jeg holdt på med momsoppgjør og regnskap og brødbaking, helt til Musikermannen syntes det var på høy tid med litt øving.
Vi skal jo tross alt på flere spillejobber i neste uke!
Han hadde alt rigget klart og sanger var allerede opplest og vedtatt, så her var det bare å komme seg i gang og slenge seg med så godt man kunne.
Musikermannen pleier ellers å være “hjemme til måltidene”, men når han får en gitar mellom hendene tror jeg ikke han enser verken sult eller tørste, så til slutt var det nok meg som ba tynt om en drikkepause sånn rett etter en gitarsolo.
Timene flyr fort når man har det gøy vet dere!
Øving må til og i neste uke er det ut på veien igjen med både Musikermannen, gitarer, musikkanlegg, hunden og meg.
I den rekkefølgen kan jeg tenke meg at Musikermannen ser for seg at det skal pakkes, ha, ha….
Jeg har funnet bilde av en tøffel, som jeg forsøker å gjenskape på pinnene.
Mønsteret vet jeg ikke hvor er fra, så vi får se om dette blir brukbart eller ei.
Jeg strikker i Viking Sportsragg på pinne 3.5 mm.
Det er alltid morsomt å prøve ut nye mønstre på tøfler.
Jeg har visst fått litt tøffeldilla for tiden.
Copyright: Strikkekjerring
I dag har jeg ikke jobbet med mat, men har startet storproduksjon av handlenett hvor jeg lager trykk på.
Vår nabokommune har en flott velforening som deler ut gaver til alle nyinnflyttede og da får de blant annet slike handlenett som dette.
Veldig smart og ikke minst veldig hyggelig å bli ønsket varmet velkommen til kommunen på en slik fin måte.
Jeg har fått oppgaven med å lage handlenettene som skal deles ut og nå er jeg i full gang.
Copyright: Strikkekjerring
Da jobber jeg med datamaskinen og min Silhouettemaskin hvor jeg lager designet og så skjæres det ut med en kniv i vinyl.
(Litt kaotisk med ledninger under bordet der, ser jeg…)
Jeg bruker denne maskinen veldig mye og lager trykk på T-skjorter, luer og mye annet.
På denne laget jeg trykk til sceneklærne som vi bruker når vi reiser rundt med Mimretimen, blant annet.
Copyright: Strikkekjerring
Til slutt presser jeg vinylen på stoffet i denne varmepressa.
Den er noen år gammel og jeg kjøpte den på Ebay tror jeg, men den funker utmerket.
Jeg har også noen former som man kan lage trykk på caps og kopper som følger med.
I dag ble jeg litt plaga med vinylen siden kniven ikke ville skjære skikkelig, så da ble det noen nye runder før jeg fikk bokstavene skikkelig.
Men det kommer mer vinyl i posten snart, så da får jeg rikelig til alle handlenettene.
I ettermiddag har det vært luftetur med hunden i øsregn, så nå skal det jammen bli godt med fyr i ovnen, tørre klær og en kopp te, mens jeg skal fortsette å se om jeg får til mønsteret på tøffelen.
Hvis noen kjenner det igjen og vet hvor det finnes, så si gjerne fra slik at andre også finner det.
Da kan jeg legge inn en link senere når de er ferdige.
Av og til er det morsomt å ta en liten oppsummering og se hva man har produsert.
Copyright: Strikkekjerring
I September har jeg holdt litt i strikkepinnene, så da ble det noe som har hoppet av pinnene mine også.
Totalt ble det ferdigstilt 10 ting, så det er jo ikke så verst.
Aller mest småstrikk, så da er det jo tross alt litt lettere å få noe ferdig.
Totalt ble det slik:
-1 stk Lille Sukkerspinn til barnebarnet
-3 stk luer
-2 par tøfler
-1 par tova votter
-2 par sokker
-1 matte ferdig heklet av gammelt sengetøy
Mønstre og opplysninger om garn kan dere se under hvert innlegg for september her i bloggen.
Så spørs det om oktober blir like produktiv, eller ikke.
Det er sannelig ikke godt å si.
I dag har jeg lagt opp til ett par tøfler, som ble bilstrikk mens vi var på farten til og fra legekontoret.
Det viste seg at Musikermannen måtte ha en ny type medisiner, så da ble det mange ekstra mil til apoteket også.
Bilde skal dere få se når jeg starter med mønsteret.
Copyright: Strikkekjerring
I år har vi for første gang vært med i elgvall.
Vi har litt eiendom som i år har blitt med i et elgvall.
Vi skyter ikke elg selv, men det er det andre som gjør.
Det gir hyggelige fordeler som at man får noen kilo elgkjøtt og det er jo kjempestas!
Så i går var det frem med kjøttkverna og lage elgkjøttdeig.
Vi har også frosset ned grytekjøtt, ei steik og noen elgbiffer.
Det skal gi god mat utover høsten her i huset.
Copyright: Strikkekjerring
Stillest vann har dypest grunn er det noe som heter og det tenkte jeg på da jeg var ute og gikk tur med hunden i ettermiddag.
Om ikke lenge fryser nok dette vannet til og blir islagt og blir helt stille til det igjen tiner og rører på seg.
Ordtaket brukes gjerne i forbindelse med mennesker som er innadvendte og litt stille av seg.
Mennesker er så mye mer enn bare det du ser og hører.
Under overflaten ligger det mye man ikke ser.
Mange ganger kan en person som er veldig stille, være mer reflektert og det som kommer ut er mer overtenkt enn det mange ganger kan være fra de som prater i ett kjør og gjerne snakker før de tenker.
Men vi mennesker kan være så mangt.
Noen ganger synes vi kanskje at det vi ser er det vi får.
Likevel er det sånn at i et menneske rører det seg mange tanker og følelser som ikke vises utvendig.
Å vite hva et annet menneske føler og tenker er svært vanskelig.
Det man tror og forventer stemmer ikke nødvendigvis.
Da kan det være enkelt å forholde seg til de som deler sine tanker og følelser, men mye vanskeligere med dem som ikke deler så mye.
Man kan ikke se på et menneske hva det rommer og det er rart å tenke på at vi er så forskjellige.
Tenk om vi hadde kunnet lese tankene og følelsene til andre mennesker?
Det hadde nok kunnet være til både stor glede og stor sorg.
Rundt oss er det mange som har det bra, men også mange som strever med tunge tanker.
Vi har vel alle kjent på følelsen av at hadde vi bare visst hva et annet menneske strev med, så hadde vi kanskje kunnet være der mer for dem.
Det er nok ikke uten grunn at vi er laget slik at vi kan kjenne våre egne følelser og tanker, men ikke se hva som er på innsiden av andre mennesker, selv om vi mange ganger hadde ønsket at vi visste hva andre tenker.
