Bare PSYK??

På Verdensdagen for Psykisk Helse, startet min dag på legekontoret.

I dag var det bare for å få tatt nye blodprøver før legetimen min med Balderklinikken i neste uke.

I år er fokuset for Verdensdagen for psykisk helse at Vi trenger å høre til og med det en felles innsats mot ensomhet og utenforskap.

Så mange som hver 5. person i Norge har få eller ingen å henvende seg til når de har det vanskelig.

Etter pandemien har tallet på ensomme økt.

Å gjøre noe sammen med andre er viktig for å motvirke ensomhet og er forebyggende for psykiske belastninger.

Er det noe vi trenger i tider som dette, hvor økonomi og uroligheter gjør hverdagen vanskelig, så er det å ha noe å gjøre sammen med andre.

Det må være nok møteplasser og ikke minst må møteplassene være inkluderende slik at alle føler at de kan være med.

Det er enormt mange i Norge som sliter psykisk og hjelpeapparatet har dessverre ikke kapasitet til å hjelpe alle som trenger det.

Der har vi alle et stort ansvar med å se andre, hilse og slå av en prat og bry oss.

Ikke minst må vi tilby oss å hjelpe de som vi ser trenger det rundt oss.

Kan du huske sist du hjalp noen som du ikke bor i hus med?

Jeg er slett ikke supergod på det selv og kunne garantert vært flinkere jeg også.

Det er jeg sikker på at vi alle kan være.

Jeg prøver likevel så godt jeg kan å hjelpe når jeg vet at det trengs.

Sist søndag kom det en mann som jeg vet bor alene, innom på jobb hos oss.

Han hadde fått et brev fra kommunen i Digipost og fikk ikke til å åpne brevet på datamaskinen sin.

I 2 dager hadde han prøvd og prøvd og prøvd uten å få det til.

Det tok ikke meg mange minuttene å åpne vår egen Digipost og skrive ut brevet slik at han kunne lese hva det stod.

Det var ikke et personlig brev, men ett som gikk ut til alle husstandene i kommunen.

Det er bare en liten ting, men det betyr likevel mye for den som får hjelp.

Mange eldre trenger hjelp med tekniske ting og vi som er litt yngre bør være flinkere til å hjelpe dem som trenger det.

Det er viktig å ha noen å snakke med.

Man trenger slett ikke å være psykisk syk for å ha behov for det.

Vi er ikke nødvendigvis psykisk syke selv om vi er trist og lei oss, sørger, er bekymret, er sint eller utslitt.

Det er helt normale følelser som vi kanskje ikke aksepterer like godt hos oss selv og andre som glede og mer “positive” følelser.

Men for et menneske som går og bærer på tunge tanker og følelser over lang tid, kan det til slutt bli for mye og vi får psykiske problemer.

Jeg har selv sett hva det kan gjøre med ett menneske og det er virkelig vondt å stå i.

Når selv det å stå opp om morgenen blir for tungt å klare.

Vi snakker altfor lite om menn og psykisk helse.

Hos en del av dem kan det bunne i økonomiske problemer og en del av dem har viklet seg inn i spillegalskap og stor gjeld.

Jeg har fulgt saken om Erna Solberg og hennes mann og kjenner at jeg blir eitrende arg på deres vegne.

Å spille pengespill og gamble med penger på aksjer har mye til felles.

Spenningen med å vinne penger og fortvilelsen når man taper penger og så skal man prøve å vinne igjen pengene man har tapt.

I veldig mange hus rundt om i Norge sitter det akkurat nå noen som spiller bort penger.

Penger de ikke har, men som de tar kredittkortlån for å bruke på mer spill.

Dette holder de skjult over lang tid for de eller den de bor i hus sammen med.

Offentligheten har selvfølgelig krav på å få vite om Erna Solberg har vært inhabil i saker hun har vært med å vedta, men er det noe vi andre ikke har noe som helst med å gjøre, så er det ting som har med deres privatliv å gjøre.

Om hun er aldri så mye Statsminister eller Stortingspolitiker.

At hun skal være nødt til å svare på om de har planer om å skilles og hvordan forholdet deres er, er ikke noe vi har noe som helst med å gjøre!!