#UFO nr 2

Det er bare å brette opp ermene og kjøre på.

Copyright: Strikkekjerring

Her har restegarnet fått kjørt seg kan man si!

Sophies Shawl spiser mange meter garn og her har jeg fått brukt opp mange rester av Arwetta og tynn Kid Silk og Tilia.

Jeg har strikket med 1 tråd Arwetta og 2 tråder tynn mohair samtidig og jeg har strikket til fargen tok slutt før jeg begynte på neste.

Med andre ord: brukt opp alt som var igjen på nøstet.

Det tar faktisk sin tid å strikke dette, siden det er ganske så stort.

Det veier 222 gram, så det har gått med 111 gram av hver type garn og totalt 1864,8 meter garn!

Så vil du bli kvitt mange rester av disse garntypene, er dette et godt alternativ.

Eller hvis du har mye av en farge, så kan du strikke det ensfarget.

Sjalet er i enkel rillestrikk, med en fin i-Cord kant.

Mønsteret finner du ved å klikke på linken under bildet her.

Copyright: Strikkekjerring

 

MØNSTER: SOPHIE SHAWL

GARN: ALPAKKA ULL ELLER RESTER AV FLERE GARNTYPER SAMMEN

PINNER: 5 MM

STØRRELSE: S – M – L

Copyright: Strikkekjerring

Jeg har vært ute en kjapp tur for å gå med hunden, men jeg kan love dere at turen ble svært kort!

Det er kommet nysnø og under der er det ren blankis, så det var med livet som innsats å komme seg både til og fra, he, he…

Det er skikkelig Glarholka, så til og med beina til hunden vinglet til alle kanter.

Det er nok best for både 2-beinte og 4-beinte å holde seg inne, så vi slipper beinbrudd her.

Rett etter vi var kommet oss inn begynte det å snø mer og fyke, så da var det bare å komme seg ut og måke og brøyte igjen.

Nå får vi en ny uke med sprengkulde, så da er det bare å passe på å ha rikelig med ved å fyre med.

Og ikke minst masse ull å kle på seg!

Der har vi en del i skuffer og skap heldigvis.

Nå skal jeg ta meg en tur på jobb igjen, så arbeidsfolkene får middag i dag.

 

VÆR FORSIKTIG PÅ GLATTA!!

 

 

 

 

Jeg er blitt Gryxen Award-nominert! KORT TID igjen å stemme!!

Du hildrande du!

Copyright: Gry

Sanneligen min hatt er jeg ikke blitt nominert til Gryxenprisen!

I min sedvanlige Desembertravelhet, var snille Kari Engesvik så snill at hun gjorde meg oppmerksom på at jeg var nominert i kategorien DIY-blogger og nå er det altså bare noen få timer igjen til det hele er avgjort!

Derfor må nå slenge deg rundt og få fart på tastaturfingrene dine hvis du har lyst til å gi meg en stemme, for det hele er nemlig over klokken 23.30 i kveld!!

Du kan avgi stemme ved å legge igjen en kommentar

 

HER

eller ved å sende inn en mail å avgi din stemme til Strikkekjerring til:

[email protected]

 

Fristen er altså klokken 23.30 i kveld, så her er det ingen tid å miste altså, he, he…!!

Det gjelder bare 1 stemme fra hver person, så man kan ikke stemme flere ganger altså.

 

STEM I VEI!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

Julemesse og NM-Kvalifisering

En spennende dag dette.

Copyright: Strikkekjerring

Hos oss har det vært julemesse med masse folk i dag.

Julemesse er alltid koselig og denne gang var det ekstra mye folk som hadde funnet veien, så kakene tok slutt lenge før de burde, men det er ikke bare å smekke sammen nye kaker på et blunk heller.

Når det er bare 1 kakebaker (altså meg) så begrenser det seg jo litt også.

Copyright: Strikkekjerring

I går var jeg oppe klokken 5 for å reise til rådhuset for kurs og møte i Kommunestyresalen, så da ble det en veldig lang kveld etterpå for å få ferdig mest mulig kaker.

Men klokka flyr fra meg også og litt må man jo sove også inni mellom.

Snø fikk vi også i løpet av dagen, men heldigvis ikke så mye at vi måtte ut og brøyte og måke snø.

Men litt ekstra spennende har det vært i dag.

Copyright: Sebastian Danielsen

Minstemann skulle nemlig være med på sitt første styrkeløftstevne og i tillegg prøve seg på NM-kvalifisering.

Der løfter de i 3 øvelser og kiloene legges sammen.

Han er 17 år og løfter i 74-kilos klassen og da må han løfte 360 kilo.

Formen hans var ikke den beste, siden han har feber.

I tillegg fikk han krampe i 2 av øvelsene, så han fikk ikke ut sitt potensiale i dag, men likevel klarte han kvalifikasjonen med glans.

500 kilo totalt holder i massevis til NM-kvalfisering, selv om han hadde håpet å løfte mer i dag.

Det får han heller ha til gode og fortsette treningen frem mot NM, som skal være i Laksevåg i april.

Det som er litt ekstra morsomt er at han må løfte for Alta Atletklubb, siden Bodø ikke ville ta ham med på grunn av at han ikke bor i byen og kan trene sammen med dem.

Men nå heier vi i vei på Alta Atletklubb og når det blir reise til NM, skal definitivt mamma være med som supporter!

(Beklager litt dårlig bilde her, men en litt dårlig screenshot er skylda, he, he…)

Copyright: Strikkekjerring

Men nå tror jeg sannelig jeg skal høre på hva den nye appen min forteller meg.

Den sier visst at det er tid for å roe seg litt ned i sofaen og jeg tror sannelig den nevner at jeg burde så absolutt finne frem Pepsi Max og strikkingen også.

Det er mulig det siste ikke er helt korrekt, men jeg velger å tro det likevel.

 

HA EN STYRKENDE KVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Jordskjelv i natt

Fy flate for en natt!

Copyright: Strikkekjerring

10 på 3 i natt våknet vi av et fryktelig bulder og hele huset ristet.

Musikermannen var nede i stua og lurte på om det var bilen som hadde eksplodert utenfor huset.

Kattene ble vettskremte og hoppet opp og alle glass klirret inni skapene.

Jeg trodde først det var et jordras siden hele senga rista, men skjønte etter hvert at det var et jordskjelv.

Vi er godt vant med jordskjelv hos oss, men ikke så ille som dette.

Heldigvis er ingenting ødelagt og vi har skap foran alle glass, så ingenting falt ned og ble knust.

Copyright: Strikkekjerring

Vi har nå vært innom på jobb for å se og der var heldigvis ingenting ødelagt der heller, men det vistes likevel at det hadde vært bevegelse i bygget i natt.

Dette båndet hadde ramlet ut av båndspilleren og ting hadde ramlet ned av hyllene rundt om, men heldigvis var det ikke verre enn som så, så det var nå enda godt.

Episenteret er bare noen få kilometer fra oss og har foreløpig vist målinger på 4.8, som er det sterkeste som har vært her så lenge vi har bodd her.

Selv folk som bor over 20 mil unna, har merket jordskjelvet i natt, så det har vært kraftig.

Utover natten har det vært små etterskjelv, så det har vært dårlig med nattesøvn i natt.

Det er nok mange som går rundt som søvnløse mumier på jobb i dag, he, he…

Selv VG og TV2 har fått med seg nyheten i dag, så det var sannelig ikke verst!

Musikermannen er kommet seg avgårde på legekontoret igjen.

Han har vært mye dårlig i det siste og gårdagen ble tilbrakt på sofaen, så da fikk vi bestilt time hos legen.

Jeg kjørte ham dit i går og han er nå tilbake for flere undersøkelser og blodprøver i dag.

Han har veldig sterke magesmerter og kaster opp, så formen er dårlig.

Nå får vi håpe resten av dagen holder seg heeeeeelt i ro, slik at vi kan konsentrere oss om det vi skal få gjort i dag, alle sammen.

 

HA EN BEROLIGENDE DAG!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

Nasjonalforeningen for Folkehelse

Tidligere i uka holdt vi konsert på et sykehjem.

Copyright: Strikkekjerring

Der klarte jo selvfølgelig Musikermannen å smiske til seg et rødt og fint forkle og han lovet på tro og ære at han skulle ha det på seg på jobb i dag.

“Merkelig” nok fant han det ikke i morges, men det tok meg ikke lange stunden å spore det opp inne i bobilen, så hertingen måtte til pers og ta det på seg i dag.

Ikke uventet slo han seg vrang når han skulle reklamere for dagens meny, der vi skulle prøve ut Belgiske vafler og Pølsesnadder.

Copyright: Strikkekjerring

Da var han plutselig døv på begge ørene og proklamerte at vi hadde bengalske vafler og pølsejarv på menyen i dag.

Ja, han hadde sågar skjært ut et hjerte av en brødskive som han mente kunne serveres som bengalske vafler.

Men jeg måtte jo gi ham skryt for at han tross alt var korrekt antrukket når han skulle jobbe på kjøkkenet i dag og da fyrte han jo så klart løs med at han hadde fått forkleet av fansen og selvfølgelig fra Nasjonalforeningen for dårlig folkehelse.

Fansen går jeg ikke god for, men at han nok er æresmedlem i Nasjonalforeningen for dårlig folkehelse, det går jeg glatt med på.

Så skrøpelig benbygning som han har, så skulle man nå minst tro den var bygget av trolldeig!

Det ble litt høy temperatur inne på kjøkkenet en stund, men surpumpen ble litt blidere når han fikk prøvesmake på de Belgiske vaflene, men jeg skal innrømme at han nok hadde fortjent å få servert det tørre brødhjertet han selv hadde laget til.

Nå skal det jo sies at jeg lo vel kanskje litt vel mye av synet av Musikermannen der han stod og litt stor i kjeften var jeg vel også, så jeg fant det best å roe gemyttene litt, slik at arbeidsdagen kunne fortsette sånn noenlunde kontrollert.

Copyright: Strikkekjerring

For å reise til Rødøya, må man reise med ferge.

Ferga er lita og mannskapet stresset frem og tilbake og dirigerte biler hit og dit for å få plass til alle.

Denne traktoren som stod fremst måtte da kjøre så langt fram den kunne og frontlasteren stakk da naturlig nok fremom traktorhjulene.

Når vi da kom til fergekaiet og fergebauen skulle opp, ble det ganske så festlig.

Den kunne naturlig nok ikke gå opp, siden frontlasteren stakk så langt frem.

Da var det bare å senke bauen igjen, gå fra kai og komme seg ut på fjorden igjen og snu ferga andre veien.

Nå kunne ferga legge til og alle bilene måtte rygge på land, he, he….

Skikkelig gøy syntes jeg!

Copyright: Strikkekjerring

Å komme til Rødøya er alltid som å komme hjem.

Mamma jobbet her da jeg var lita, så her var vi mye som barn.

Man blir alltid tatt godt i mot og her kan dere se hva pasientene fikk å spise denne dagen.

Hjemmelaget stroganoffgryte med tilbehør, frukt og grønnsaker og deilige kaker og kaffe.

Og alt smakte veldig godt!

Nasjonalforeningen for (den gode) Folkehelsen her ute gjør veldig mye bra for øyas befolkning og de er de som står bak kostnaden av dette arrangementet.

Copyright: Strikkekjerring

Vi sørget for sang og musikk, mens blant annet denne dama her står i bresjen for å arrangere.

Øyas nye innflyttere og de nye verdensborgerne var invitert og fikk utdelt gaver, så hit er det hyggelig både å flytte til, bli født og ikke minst bo.

Slike dugnadsfolk er gull verdt for slike steder og verdien av jobben deres kan ikke måles i penger.

Heldige er vi som får lov til å besøke slike steder og det er godt å se at det finnes handlekraftige mennesker som gir mye av seg selv til andre.

I Rødøy kommune finnes det mange slike dyktige dugnadsmennesker og det vises!

De kan være stolte av seg selv og kommunen de bor i.

De er få mennesker, men får til utrolig mye.

Som dere skjønner, trives vi veldig godt her og Musikermannen lever ekstra lenge på turene hit.

Det er jeg sikker på, ha, ha…

 

HA EN FOLKEHELSEFIN KVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

Matmesse

I løpet av de årene vi har drevet med mat, har vi mange ganger vært invitert til matmesse.

Copyright: Strikkekjerring

Det har dessverre aldri passet for oss å være med, men denne gangen klaffet det slik at vi også kunne delta.

På en slik messe møter mange av leverandørene med det beste de har å servere og nyheter på mat- og drikkefronten.

Det koster ingenting å være med og man kan spise og drikke så mye man vil.

Copyright: Strikkekjerring

Som dere ser gikk Musikermannen hardt ut, mens jeg prøvde å begrense meg til å smake på litt av alt, he, he…

Drikke ble alkoholfrie alternativ, siden vi skulle ut og kjøre igjen på kvelden, så det får vi ha til gode og smake på en annen gang.

Det var altfor mye å smake på, så jeg kan slett ikke si hvem som hadde det beste pinnekjøttet eller ribba i år.

Da måtte jeg nok hatt både lenger tid og en mage som kunne spist mye mer.

Men det er veldig hyggelig å være med og ha mulighet til å spørre leverandørene om tilbereding og la dem få presentere produktene sine.

Likevel må man bare ta et lite utvalg av ting man kan tenke seg å smake på og ikke minst det som kan være mest aktuelt for oss å bruke.

Copyright: Strikkekjerring

Her er det Vega Delikatesser som presenterer forskjellige typer laks og ørret.

Det var veldig mye folk og jeg skulle gjerne hatt tid til både å smake mer og spørre mer om de forskjellige typene mat, men når man står i kø, kan man ikke la køen stoppe helt opp heller, ha, ha…

Copyright: Strikkekjerring

Underholdning var det også og denne artigkaren hadde både de nordnorske uttrykkene og snerten på plass.

Dyktig kar som klarte å få åpnet latterdørene hos folk.

På en slik messe møter man jo også mange andre som driver i samme bransje og blir kjent med nye folk og det er jo alltid hyggelig.

Mette ble vi og vi ble enige om at neste gang fikk vi planlegge litt bedre hva vi skulle smake på og så får vi håpe at vi får muligheten til å delta flere ganger.

Copyright: Strikkekjerring

Hotellet som matmessa ble holdt på, er et gammelt og ærverdig hotell.

Der matmessa var, pleier de også å holde konserter og jeg skulle gjerne dratt tilbake dit for en kveld med mat og konsert, men det skal også klaffe godt for å få det til.

I dag har vi holdt en konsert selv, men det fortjener faktisk et eget blogginnlegg.

Nå har vi vært ute og reist så mye i det siste at jeg kjenner at det skal bli godt å holde ræva heime en stund.

Det kan jammen være fint det også.

 

HA EN MATRIK KVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

Kaotisk hjemtur

Vi er kommet oss hjem fra Nederland, men hjemturen ble ikke helt enkel.

Copyright: Strikkekjerring

Vi var oppe 5.30 for å gjøre oss klare og få presset det siste ned i kofferten.

Som forøvrig ble svintung!

Vi skulle ta tog fra Heerlen til Düsseldorf i Tyskland, men på morgenen ringte vår sønn og fortalte at toget var kansellert og det var ingen andre tog vi kunne ta som gjorde at vi ville rekke flyet hjem.

Ikke gikk det buss heller, så da var gode råd dyre!

Vi begynte å undersøke om vi fikk taxi og det fikk vi, men etter en liten stund ble den kansellert.

Så var det å begynne å ringe etter en annen taxi, men det viste seg at det ikke ble enkelt, siden det var kjempekø når togene ikke gikk slik de skulle.

Tiden gikk, men langt om lenge fikk vi tak i en taxisjåfør som kunne kjøre oss til flyplassen.

Billig ble det ikke, men det hadde blitt enda dyrere hvis vi hadde måttet kjøpe nye flybilletter.

En smule småstressa kom vi oss til flyplassen og jeg takket min skaper for at de ikke veide kofferten vi leverte inn som bagasje!

Den var nok langt over grensen for tillatt vekt.

Copyright: Strikkekjerring

Så var det klart for sikkerhetskontrollen.

Jeg hadde naturlig nok ikke med noen saks, siden den var blitt tatt fra meg i sikkerhetskontrollen i Bodø.

Musikermannen mente at han hadde tatt med en brusboks vi hadde igjen på hotellet, som vi skulle ha på toget (som ikke gikk), men han kunne ikke finne den i sekken, så han fant da ut at den måtte han ha glemt igjen på hotellet.

Jeg ble stoppet i scanningen og ble ekstra visitert og sko måtte av og sendes gjennom scanningen på nytt.

Da jeg var ferdig kunne jeg ikke se Musikermannen.

Jeg stod og ventet litt, for jeg regnet med at han kanskje hadde blitt stoppet siden han har en del jern i nakken og slikt.

Men plutselig hørte jeg høye latterbrøl og da fikk jeg øye på ham lenger frem.

Der stod det en vekter med veska mi og lurte på hvem den var sin?

Den er min kones, sa Musikermannen.

Hvor er hun da, lurte vekteren på.

Aner ikke, svarte Musikermannen, men jeg håper dere ikke har tatt henne, siden hun er den eneste kona jeg har.

Da jeg kom fram til både veska og Musikermannen, stod vekteren der med en brusboks han hadde funnet i veska MI!

Så DER var altså brusboksen Musikermannen hadde pakket!

Jeg vurderte et øyeblikk å høre om de kunne tenke seg å overta Musikermannen, ja, jeg vurderte faktisk å tilby dem betaling for å ta ham, men av glisene til vekteren å bedømme, hadde jeg ham slett ikke på mitt parti.

Det var neppe heller særlig vanskelig å forstå de lynende blikkene jeg sendt Musikermannen.

Den veska mi, skal sannelig ikke få være med på flytur flere ganger den heller, tenker jeg!

Copyright: Strikkekjerring

Flyet var heldigvis litt forsinket, så vi rakk akkurat å spise litt før vi gikk ombord i flyet.

Jeg rakk ikke å spørre om pipene til disse mennene var spiselige, men morsomme var de jo.

Fra Düsseldorf til Gardermoen kom vi oss.

Det eneste er at jeg ikke tåler aircondition og trykket i flyet, så jeg blir tett i nesen og bihulene og på nedstigningen får jeg trykk og vondt i ørene.

Slik er det hver gang, men verre denne gang, så hørselen blir veldig dårlig.

På Gardermoen byttet vi fly til Bodø og flyturen var nydelig i fint vær og vi fløy rett over vårt nærområde med fjell og øyer.

Nedstigningen denne gang ble verre og smertene i ørene var så vonde at jeg nesten håpet at trommehinnen skulle revne.

Nesten all hørsel forsvant og det hørtes ut som lyder du så vidt kan høre når du er under vann.

Det gav seg heller ikke da vi landet og først nå i ettermiddag er hørselen begynt å vende tilbake.

Bihulene er fremdeles tette og jeg får feber, så det blir nok en stund til jeg skal ut og reise med fly igjen.

Copyright: Strikkekjerring

Da vi kom til Bodø var bobilen helt nediset, så Musikermannen fikk bilen i gang og skrapte is mens jeg ventet på bagasjen.

På hjemveien var det en nydelig solnedgang og mens jeg knipset noen bilder, bråbremset plutselig bilen foran oss.

En bobil er tung og tar lenger tid å bremse med, så vi måtte svinge til siden.

Det viste seg at det var en elg som var kommet over veien.

Hvis du ser nøye på bildet, så ser du den til høyre for bilen over her.

Copyright: Strikkekjerring

Nordlyset viste seg også på himmelen på hjemturen og resten av turen foregikk heldigvis uten flere problemer.

Godt var det å kunne hente hunden og komme oss hjem i går kveld.

Vi har virkelig hatt en opplevelsesrik og fin tur og det var trist å måtte forlate barnebarnet vårt i Nederland.

Det blir nok en stund til vi får se henne igjen og vi skulle så gjerne hatt henne nærmere, men det får vi ikke gjort noe med.

Vi får heller glede oss over de dagene vi har hatt sammen med henne nå og se frem til neste gang vi møtes.

Copyright: Strikkekjerring

I dag var det tilbake til striskjorta og havrelefsa igjen og det er som vanlig mye å ta igjen på jobb, men vi sitter igjen med gode minner og den deilige babylukta henger fremdeles igjen i nesen.

 

RIKTIG GOD FREDAGSKVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Reisebrev Dag 2

En ny dag i Herleen sammen med barnebarnet vårt.

Copyright: Strikkekjerring

I dag har vi vært mye ute og sett hva byen har å by på.

Det var markedsdag i dag, så da var det mye spennende å se på.

Denne lirekassen tror jeg definitivt er den største jeg har sett!

Copyright: Strikkekjerring

Det har blitt tid til masse kos med Sobi og Bestefar kan fremdeles gi flaske og Bestemors nattasanger på norsk fungerer fremdeles, så hun sovnet på Bestemors skulder.

Litt shopping har det også blitt og jeg fant en kjeledress og en lue til Sobi.

Det blir faktisk ganske kaldt her også, så varme klær trengs også i Nederland.

Copyright: Strikkekjerring

På kjøpesentrene er de begynt å forberede seg til julehandelen og her kommer nok sleden til Julenissen til å stå.

Heerlen er ansett for å være en liten by med sine over 87 000 innbyggere og den ligger nær grensen til Tyskland og Belgia.

Det er faktisk bare 10 kilometer herfra til Tyskland.

Det bor mange mennesker i Nederland og alt er veldig organisert.

Det fins regler for det meste og hvis du kommer hit med bobil eller telt, kan du ikke stå noe sted uten å betale.

Du kan heller ikke fiske uten å betale for det.

I byen betaler du også byskatt når du bor på et hotell slik vi gjør.

Det er ganske annerledes enn i Norge der du kan stå nesten hvor som helst og fiske din egen fisk i havet.

Copyright: Strikkekjerring

Ellers har de mye som er veldig likt og de har de samme utfordringene med arbeidskraft som hos oss.

Det er mange yrker det er vanskelig å få tak i arbeidskraft til og restauranten på hotellet her er ikke åpen på grunn av mangel på arbeidskraft.

Her har de også fått merke prisøkning på mat, strøm, drivstoff og renteøkning og særlig etter at Euroen ble innført.

Da merket de kjapt at de fikk bare ca halvparten så mye mat for samme sum som de tidligere betalte i nasjonal valuta.

Selv om vi er i en by, har de laget en flott park inni byen, så der tok vi oss en tur med barnevogna i dag.

Copyright: Strikkekjerring

I dag har det vært delvis sol og 10-12 varmegrader og litt vind, så det er absolutt høstlig her også.

Det er masse å se på og i denne parken har de også mange forskjellige dyr, så det er fint for barnefamilier å ta seg en tur hit.

Der kan du møte alpakkaer, geiter, sauer, kyr, dådyr, hjort, høns, duer, påfugler, stork og mange andre dyr.

Copyright: Strikkekjerring

Jeg prøvde å lure Musikermannen under mistelteinen, men han luktet lunta og holdt seg på trygg avstand, he, he…

Men jeg må si jeg gjerne skulle hatt litt av disse i Norge slik at jeg bare kunne ha hentet litt når jeg ville lage en juledekorasjon.

De har misteltein i store mengder og det ligger også masse kastanjer på bakken som ekornene har kastet ned fra tretoppene.

Copyright: Strikkekjerring

Mellom mange moderne bygninger ligger også mange flotte gamle bygg og mye fin arkitektur.

Dette her er på veggen til et kloster.

Byen ble grunnlagt av romerne, så det bærer bygningene preg av.

I bysenteret fant de rester av et romersk bad, som de nå har satt i stand, men vi ble fortalt at de åpnet det som en turistattraksjon, men det kom så mye folk at de måtte stenge det igjen for at det ikke skulle bli ødelagt.

Copyright: Strikkekjerring

Det fins veldig mange murhus og bygg av stein og mye vakkert å se på.

Dette er døra inn til klosteret, som fremdeles er i bruk.

Rundt 1900 startet byen å utvinne kull og det forandret økonomien i området og gjorde Herleen om til en storby.

Det fins visstnok en del kullminer her som man kan dra og se på.

Copyright: Strikkekjerring

De har ikke så mye skog i Nederland som i Norge, men mange av trærne er svære.

Musikermannen lurte på om han hadde klart å kutte dem ned med motorsaga si.

Som oppvarming bruker de ikke ved.

Både fordi de ikke har så stor tilgang på ved som vi, men også fordi det ville forurense for mye hvis alle som bor her fyrer med ved.

De har først og fremst gass som oppvarming.

Vindmøller som lager elektrisitet har de veldig mange av, men vi har blitt fortalt at de først og fremst er forbeholdt de store firmaene, så veldig lite av det kommer innbyggerne til del.

Copyright: Strikkekjerring

Denne kirken ligger rett ved hotellet og det ringer hver halvtime fra tårnet.

Det står at den er fra 1862 på veggen, men den er visstnok en god del eldre.

Det er mulig å gå inn i den, så vi får se om vi rekker det i morgen.

I kveld har vi vært på en gresk restaurant og spist sammen med foreldrene til Sobis mamma.

God mat og veldig hyggelig selskap også.

Sobi var så klart med og hun hadde mange hender som kunne holde henne.

Nå skal vi legge oss selv på lading slik at vi er klar for en ny dag i morgen.

 

HA EN RIKTIG FIN KVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Reisebrev Dag 1

Endelig er det blitt tid for en lenge etterlengtet tur til Nederland for å besøke barnebarnet vårt.

Copyright: Strikkekjerring

Hun er faktisk blitt 4 måneder i dag, så det var sannelig på tide at vi fikk tatt oss en tur til henne.

Dagen i dag startet tidlig.

Etter konserten i går, kjørte vi til Bodø med bobilen og overnattet i den i natt.

Hunden vår er vel plassert hos vår sønn og svigerdatter, så der kan hun umulig ha det bedre.

Hun har også sin beste venninne (katten deres), så da har hun det ekstra fint.

I morges var det opp klokken 5 for å ta første fly til Oslo klokken 7.

Alt gikk fint og vi hadde husket alt, merkelig nok.

Jeg hadde kontroll på både billetter, bagasje og Musikermannen og vi var der i rimelig god tid, så dette begynte jo riktig bra.

MEN!

Det var helt til vi kom til sikkerhetskontrollen.

Jeg hadde med meg min hjemmesydde veske som håndbagasje og oppi den var strikketøyet jeg holdt på med, ei strikkebok jeg har tenkt å lese litt i og ellers mobil, pass og litt småtterier.

Tror du ikke veska mi ble tatt ut og skulle sjekkes!

Jeg gjorde meg klar til å begynne å kjempe for å få strikkepinnene med meg, men vekteren mente at jeg hadde noe annet også med meg.

Jeg kunne ikke for mitt bare liv skjønne hva det kunne være, helt til han dro frem en stor saks.

Herregud!!

Den hadde jeg jo helt glemt å legge i kofferten!!

Den kunne jeg jo selvfølgelig bare glemme å få med meg, så den havnet i en container.

Jeg måtte bare innrømme min brøde og vekteren bare lo.

Og jeg som mente jeg hadde god kontroll!

Ikke den beste starten på turen altså.

Copyright: Strikkekjerring

En saks fattigere kom vi oss på flyet, men jeg så at Musikermannen gliste godt for seg selv.

Til Gardermoen kom vi oss og der rakk vi en bolle og en kaffe før vi fikk handla litt gaver på Tax free`en.

Jo, i kofferten befant det seg jo også litt gaver.

Et fint vær gjorde at vi fikk en fin flytur med god utsikt til Amsterdam og vi var fremme litt før vi skulle.

Bagasjebåndet fant vi og kofferten dukket heldigvis også opp.

Men så var det å prøve å finne frem til Heerlen.

Etter litt om og men fikk jeg ut 2 togbilletter av automaten, men ingen reiserute eller togtabell.

Men en telefon til sønnen vår hjalp og vi fikk togruta vi skulle på.

Det ble ikke tid til å spise siden toget skulle gå om kort tid, så litt hesblesende kom vi oss på rett tog.

Men her skulle vi ikke være lenge, siden vi skulle bytte tog etter et par stasjoner.

Glad og lykkelig kom vi oss på neste tog som skulle ta oss helt frem.

Men da begynte vi virkelig å kjenne hvor sultne vi var og etter en liten titt på togtabellen, så vi at vi hadde lenge igjen før vi var fremme.

Musikermannen foreslo at vi kanskje skulle prøvesmake litt på sjokoladen vi hadde med, men ble temmelig kjapt nedstemt.

Det er faktisk ikke mulig å kjøpe nye norske melkesjokoladehjerter i Nederland!

Nei, da fikk bare magen rumle litt.

Jeg kom på at jeg kjøpte en pose lakris også, så da fikk han heller få blodsukkeret litt opp med det.

Musikermannen liker ikke lakris, men i nøden spiser fanden fluer, så han tok i på tilbudet.

Copyright: Strikkekjerring

Men sult og tørste var helt glemt når vi endelig kom fram og kunne holde lille Sobi for første gang!

Da var det til slutt sønnen vår som måtte minne oss på at vi kanskje var litt sultne.

Både Bestemor og Bestefar glemte vel av både mat og alt annet når vi kunne få holde barnebarnet og kose oss med henne.

Copyright: Strikkekjerring

Vi har hatt noen koselige ettermiddagstimer sammen med henne til hun skulle legge seg.

Da pusket Bestemor og Bestefar seg på hotellrommet.

Det tar på for en Bestefar å underholde en sprek liten jente med tull og tøys og litt barnesanger, så det gikk ikke lenge før han også sovnet her, he, he…

Vi har ikke rukket å se så mye av Nederland enda, men det skal vi nok også få ta oss tid til de neste dagene.

Men først må nok Bestemor og Bestefar hvile seg litt før en ny dag sammen med lille Sobi.

 

FØRSTE REISEBREV OVER OG UT!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Fjøskonsert

Jeg rakk dessverre ikke innom her i går, men så har jeg derimot mye å fortelle om i dag.

Copyright: Strikkekjerring

Vi har nemlig hatt konsert i ett fjøs for første gang.

Og ikke hvilket som helst fjøs heller!

Vi har vært på hjemstedet til Musikermannen og der har noen flinke og ivrige ildsjeler jobbet hardt og laget et gammelt fjøs om til restaurant og museum.

Bak dette flotte stedet ligger det ufattelig mange arbeidstimer og ikke minst gode løsninger og nevenyttige hender.

Copyright: Strikkekjerring

Her hadde vi en skikkelig intimkonsert inne i fjøset.

I forgrunnen der ser dere forresten våre to tante- og onkelbarn.

Magdalena hadde startet tidlig på dagen med å pynte seg og erklærte da hun kom inn: Jeg ELSKER å være på fest!!

Og fest ble det!

Alle fikk servert deilig lapskaus med drikke som passet til og det fikk jo hver enkelt bestemme selv, he, he..

Innimellom sang og musikk ble det også servert kaffe og nydelige kaker.

Vi ble jo litt i overkant mette og Musikermannen brøt lett sin egen lov om ikke å spise 2 timer før man skal spille og synge.

Men røverhistoriene hans husket han merkelig nok llikevel!

Copyright: Strikkekjerring

Vi fikk så vidt tid til en snartur innom nabohuset hvor det også var museum.

Her var det masse redskaper fra tidligere tider og alt var merket godt med hva det skulle brukes til.

Mye vakkert var det å se også og man kan bare la seg imponere over hvor flinke våre forfedre og formødre var til å lage det de trengte med enkle midler.

Copyright: Strikkekjerring

For ei Strikkekjerring er det jo alltid interessant å se håndarbeid og disse velbrukte Sjyvottene ble nøye studert.

De er nok strikket av hjemmespunnet garn og er bøtt flere steder.

Det fantes ett par til og de var strikket på nøyaktig samme måte.

Copyright: Strikkekjerring

Ute har de også en svært godt ivaretatt traktor.

Alt er veldig velstelt og fint og det er så mye å se på at man skulle hatt mange timer og bare gått rundt og tittet.

Vertskapet er også veldig trivelige folk, så får du sjansen, så ta turen innom når de har åpent.

Copyright: Strikkekjerring

Nevenyttige er også de som klarer å bygge slike flotte båter.

Her er det mange små detaljer som skal stemme for å lage båten så identisk som mulig.

Sjekk også den fine gyngestolen!

Copyright: Strikkekjerring

Dette bordet, har tidligere vært et bakstebord, så her har det nok vært bakt store mengder med flatbrød og lefser.

Nå er det hyggelig dekket til fest.

Copyright: Strikkekjerring

Inne i fjøset er det også en avdeling som er museum og her er det også mange vakre, gamle ting og mye fint håndtverk og håndarbeid.

Copyright: Strikkekjerring

Noe av det mest spennende å se på, var likevel denne ekte gullklumpen som var funnet av en av øyas tidligere beboere i Alaska.

Det er rart å tenke på at noen har reist herfra til Alaska for å lete etter gull.

Det var jo ikke akkurat enkelt å reise dit heller.

Ingen fly å sette seg på og ingen reiserute å følge fra start til slutt.

Ikke vet jeg om han fant mer gull enn denne klumpen her, men han brakte den uansett med seg hjem igjen.

Verdien av den kan jeg ikke si noe om, men den blinker fint der den nå ligger på utstilling innenfor glass og ramme.

Jeg har aldri sett en slik gullklump før.

Har du??

Vi hadde virkelig en fin dag i Fjøset i går og håper vi snart kan dra tilbake for å titte mer.

Vel hjemme igjen var det rett i matlaginga på jobb og i dag har vi også vært på jobb, men nå skal vi snart begynne å planlegge og pakke for å reise til Nederland.

De har det visst noe varmere enn oss, så det kan vel hende at det er lurt å la de tykkeste klærne være igjen hjemme.

 

HA EN GULLENDE FIN KVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no