Dagene er hektiske, så det blir lite tid til å sitte i ro lenger enn det tar å spise en brødskive.

Dagene går i ett, fra tidlig morgen til sene kveld, alle dager i uka.

Men en kjapp oppdatering rekker jeg i dag.

Driver man firma, vet man at de dagene man står opp før andre er våkne, er de timene du kan få gjort unna svært nødvendig kontorarbeid.

I dag er det en slik dag hos meg.

Lønnslister, feriepenger, SAF-T filer, bestillinger og svare på mail er litt av det jeg har rukket å jobbe med tidlig i morges.

En kjapp tur med hunden er også unnagjort.

Arbeidslista er svært lang denne dagen også og det vil den være til det blir høst.

På mandag hadde vi 24-års bryllupsdag, men å ha bryllupsdag i juli og bursdag i påsken er ikke tidspunkt hvor det er mulig å ta seg tid til feiringer.

Men jeg har sagt til Musikermannen at vi kanskje burde unne oss en fridag på Sølvbryllupsdagen til neste år?

Været de siste ukene har vært helt fantastisk!

Nydelig vær, sol og sommer i flere uker.

Frokosten har blitt spist ute stort sett hver dag.

I dag har vi vind og litt overskyet, men det er varmt likevel.

I går kveld kom det faktisk en liten floing, men det var ikke lenge før bakken var like tørr igjen.

Dagne går med til romvask og vask av sengetøy og håndklær, vasking av gulv og servicebygg på campingen og inn- og utsjekk av turister, matlaging, plenklipping og masse forefallende arbeid og vedlikehold.

Det er alltid noe som ryker når det passer som dårligst.

Vi har hatt turister fra alle verdenshjørner, både norske, svenske, danske, finske og mennesker fra Australia, USA, Tyskland, Belgia, Nederland og masse, masse andre land.

Like koselige og kjekke er de alle sammen.

Vi har vært heldige og fått 2 fra Ukraina som jobber sammen med oss i dineren, men det er et temmelig sårbart system.

Blir en syk, raser kabalen sammen.

De er der kun i åpningstiden, så alt annet arbeid blir gjort av oss 2.

I går fikk begge fri, siden de har besøk av mor/bestemor, så da var det bare å krysse fingrene for at det skulle gå fint.

Kommer det store grupper slike dager, sliter vi, men i går var det et jevnt sig, så da gikk det bra.

Musikermannen er ikke i toppform og et legebesøk har det allerede vært.

Betennelse i en fot er ikke det beste når man trenger å løpe rundt, men han har fått medisiner både for det og flere ting som ble oppdaget da han var der.

Han har endelig fått dato for neste ryggoperasjon, så 23. august skal han innlegges og opereres neste dag.

Før det har han også 2 andre timer på sykehuset i Bodø, så det blir noen turer på ham frem og tilbake.

Jeg har gått til investering av en solseng og dere kan tro den er kjempegjev til å brette klær på, når Minstemann har funnet det for godt å rydde rommet sitt, etter at han oppdaget at han var fri for rene klær.

Fatter ikke at jeg ikke har tenkt på det før!

Ja, å kjøpe en solseng til det formålet.

Det har man jo alltid bruk for.

Er den til å ligge på sier du??

Det kan godt hende, men jeg tror ikke jeg rekker det før til høsten.

Kanskje jeg skal gjøre et forsøk da??

Ellers har vi kattene til den nybakte far, som enda er i Nederland.

Denne her har ikke vært så vant til å være ute, men nå nyter hun Herrens glade dager og løper rundt ute og vil slett ikke inn.

Begge koser seg på Bestemors feriekoloni der det er lite biler og fri tilgang til å løpe i skog og mark og fange mus og insekter.

Lite trafikk er ingen bakdel det heller.

Lille Sobi vokser seg større og sterkere for hver dag som går og vi håper vi snart får se henne i virkeligheten og ikke bare på bilder.

Men fridager blir det ikke før kanskje etter 15. august.

Da er det mulig vi får til 4 dager ferie.

Jeg krysser fingrene for at det skal gå i boks.

Nå må jeg løpe videre til en ny travel og lang dag på jobb.

Minstemann og Musikermannen er ute og reiser, så da har jeg ikke bil, så jeg må legge inn litt ekstra tid til å gå i dag.

Det er kjekt i det fine været.

Jeg håper jeg rekker å stikke innom noen flere ganger i løpet av sommeren, men til høsten kommer jeg uansett sterkt tilbake.

 

NYT SOMMEREN!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

 

Samferdsel kan til tider være en stor utfordring her vi bor.

I går formiddag var vi på jobb for å ta i mot en gruppe som hadde bestilt mat.

Ferga kom over fjorden og braste rett inn i fergekaiet slik at både ferga og kaiet fikk store skader.

Fergekaiet kan nå ikke brukes og ferga måtte sendes på verksted for reparasjon.

Slikt kan skje, men det skaper fort store utfordringer.

Vi fikk ikke arbeidsfolkene våre over fjorden og det ble mye kaos.

Musikermannen og jeg prøvde etter beste evne å hjelpe turister som kom og trengte hjelp til både det ene og det andre, innimellom romvask og matlaging.

De som kom på fergekaiet måtte kjøre tilbake 3 mil og stille seg i kø for å reise med en annen ferge som kjørte rundt slik at folk kom seg videre nordover.

Men så viste det seg at de som kom sørfra ikke fikk beskjed om dette, slik at de kjørte av ferga og kom hit og stilte seg i fergekø ved det ødelagte fergekaiet.

Etter hvert kom det også syklister som hadde vært på samme ferge.

Noen av dem fikk vi geleidet videre ved hjelp av snille naboer som skysset dem over fjorden, men noen hadde med seg sykkelvogner og annen bagasje, så da ble det teltplass hos oss.

Vi løp rundt omkring og vasket gulv og redde senger og lagde mat så fort som beina bar oss, mens vi svarte på alle telefonene som ringte og spurte om det meste.

Sent på kvelden hadde vi fått installert folk på alle rom, på campingen og på teltplassen og skulle gjerne hatt en etasje til med rom som folk kunne overnatte i.

Turistbåtene gikk likevel sin vante gang over fjorden.

Minstemann er køvakt og landbillettør på andre siden av fjorden og hadde sitt svare liv med å dirigere folk i riktig fil og se til at ingen snek i køen.

Selskapet hadde nok glemt av at han bodde på denne siden av fjorden og ikke kom seg hjem.

I dag morges måtte vi begynne å ringe for å høre hvordan han skulle kom seg til og fra jobb, men etter mange telefoner er det nå blitt bestemt at det skal settes opp skyssbåt som skal frakte passasjerer og syklister over fjorden.

Vi har mange syklister som nå venter på at den skal komme slik at de slipper å sykle 3 mil tilbake igjen.

Vi prøver å hjelpe alle som trenger det så godt vi kan i den grad vi får det til.

Kaoset ser ut til å fortsette i dag, så vår jobb blir å holde oss orientert om ruteavganger og hva som skjer ut over dagen.

Inni mellom vanlige gjøremål på jobb og romvask og matlaging.

Det kjennes på kroppen, så 03.45 var det ikke mulig for meg å få sove lenger på grunn av smerter i kroppen,

så da var det bare å stå opp og begynne dagen.

Hva dagen i dag vil bringe, vet vi ikke, men at det blir mye frem og tilbake er garantert sikkert.

Telefonen begynte å ringe tidlig i morges og den vil nok holde seg temmelig rødglødende utover dagen.

 

HA EN FLOTT DAG!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

Vi i Norge har en god fødselsomsorg.

Men er den best i Verden?

Siden vårt barnebarn er født i Nederland, er det interessant å høre om hvordan ting foregår der.

Vårt barnebarn kom til verden ved hjemmefødsel.

Det var ikke planlagt, men hun kom så kjapt på morgenen, at det ikke ble tid til å flytte over til sykehuset før fødselen.

I Norge er mor og barn på sykehus noen dager, før de blir sendt hjem og mer eller mindre blir overlatt til seg selv.

På sykehuset får de opplæring i barnestell og det er mange å spørre.

Etter at man er kommet hjem får man besøk eller telefon fra helsesøster og så er det ikke noe som skjer før man drar på en 6-ukers kontroll på helsestasjonen.

Man kan jo eventuelt ta kontakt selv hvis man lurer på noe.

Men er dette den beste omsorgen vi kan gi til mor og barn??

Hvordan gjøres dette i andre land?

I Nederland gjøres ting helt annerledes.

Mor og barn er veldig kort tid på sykehuset.

I utgangspunktet er de der bare slik at de får sjekket mor og barn og tatt glukosetest etter 6 og 12 timer etterfødselen.

Så bærer det hjem til seg selv.

Barnebarnet vårt og mor var litt over ett døgn på sykehus, siden mor måtte på operasjonsbordet etter fødselen og babyen satt fast med skulderen da hun ble født, slik at begge to måtte sjekkes litt ekstra.

Når de kommer hjem, venter en helt annen oppfølging enn i Norge.

Da kommer det en hjelper med lang utdannelse og erfaring hjem til dem hver dag den første uka.

Da de kom hjem på ettermiddagen var hun på plass og fulgte nøye med temperatur på babyen og startet med oppfølging av både foreldre og barn.

Neste dag var hun på plass litt over 8 på morgenen og passet på at babyen blir veid og det blir fulgt nøye med både måltider og hvor mye som kommer i bleien og mor blir fulgt nøye opp med hjelp til amming og andre ting.

Siden det er veldig varmt, viste hun sønnen vår hvordan han kunne bade babyen for å kjøle henne ned slik at temperaturen ble riktig.

Når både mor og barn hadde det bra og foreldrene hadde fått god opplæring, ble begge foreldrene jaget til køys mens hjelperen passet babyen og vasket i leiligheta.

Denne dagen var hjelperen der i hele 9 timer.

Hele den første uka etter at de er kommet hjem, kommer hjelperen hver dag og er der så mye som trengs.

DET kan man kalle god fødselsomsorg det!!

I Norge blir man mer eller mindre overlatt til seg selv og kanskje man er så heldig at man har pappa hjemme noen dager og muligens familie som kan stille opp litt.

Nå skal det sies at Norge er et langstrakt land med store avstander, men likevel tenker jeg at det burde sannelig vært mulig å få til noen form for hjelp til barselskvinner etter at de er kommet hjem.

Man skulle jo også tro at det ikke skulle koste så mye mer enn å ha mor og barn liggende på sykehus, for DET koster penger.

Nei, det er bare å ta av seg hatten for Nederland.

Dere har fått det til!

Vi liker å tro at vi er best i verden på fødsel og barsel, men det hjelper ikke å bare ha lange fødselspermisjoner.

Man må også ha mennesker som er der og støtter og hjelper til det som trengs når man kommer hjem med et bittelite nytt menneske.

Da har man gjerne tusen ting man lurer på og det kan føles vanskeligere å ta telefonen og ringe noen, enn å spørre et fysisk menneske som faktisk er der. Bare for dem.

Sønnen vår er virkelig takknemlig for den fantastiske hjelpa de får.

Og han er minst like mye involvert som mammaen.

Nei, her har Norge myyyyyye å lære.

Ikke er bare Nederland gode i fotball, men de er jammen god på barselomsorg også.

 

NORGE 0 – NEDERLAND 1

 

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Endelig!

I dag kom hun endelig!

Vårt aller første barnebarn ble født i Nederland i morges.

Alt skjedde kjempefort, så det ble hjemmefødsel og litt ekstra ståhei, men moren var utrolig flink og alt gikk bra til slutt.😍

Jordmora rakk såvidt fram før babyen kom.

Det går heldigvis fint med både mor, far og jenta.😍

Hun er kjempestor!

Hele 4440 gram tung!

Vi er så stolte at vi nesten sprekker!

Tenk at vi er blitt bestemor og bestefar!

Det er så stas at dere kan ikke tro det.😍

Hun har fått det nydelige navnet Sobi.🥰

 

Det har gått i ett fra morgen til kveld, så jeg har ikke rukket innom bloggen de siste 2 dagene.

Har man et stort bygg, skjer det alltid noe og helst når det ikke skal skje.

På onsdag kveld hadde vi alle rommene fulle av folk og etter middagen sent på kvelden stod vi og ryddet opp da en av gjestene kom opp og fortalte at det rant inn vann fra taket.

Er det noe man ikke ønsker å oppleve nå, så er det vannlekkasjer.

Da var gode råd dyre, så vannet måtte stenges.

Det er vannbåren varme i bygget, så vannet måtte stenges overalt for å begrense skaden.

Det ble naturlig nok mye oppstyr og frem og tilbake for hva vi skulle gjøre.

Nets dag skulle vi ha et selskap også, så vi lurte på om vi måtte ringe og avlyse det.

Pappa ble tilkalt og tidlig neste morgen var det å sette i gang med å sage ut et hull i taket for å se hva som var galt.

Men opp i all elendigheta viste det seg at vi hadde flaks.

Vi traff rett på der det hadde gått fra hverandre et rør, så vi fikk tørket opp og reparert skaden.

Så var det å få på plass takplata og liste rundt.

Det er nemlig ikke bare-bare å sette inn en ny plate i taket.

Da måtte vi tatt ned hele taket og takplatene er også brannplater, så det kan ikke settes inn vanlige takplater.

Slike plater er det ikke å få tak i på et øyeblikk.

Så var det rundvask og tjohei før rommet var klart til utleie igjen.

Midt oppi alt hadde Minstemann vært 1 av 6 på hele skolen som ble trukket ut i muntlig eksamen.

Jeg hadde lovet å kjøre ham, slik at han slapp å sitte hele dagen og vente fra klokken 8 til klokken 14 når eksamen startet.

Vaskekosten ble slengt til side og hjem dro jeg for å leke sensor mens Minstemann fremførte sin engelsk presentasjon.

Jeg fikk streng beskjed om at jeg måtte sitte på andre siden av bordet, se rett på ham og stille spørsmål etterpå, på engelsk.

Det er altså forskjellig man som mor skal brukes til!

Den tekniske engelsken der har jeg jo ikke mye peiling på, men jeg fikk nå stilt noen halvintelligente spørsmål og ellers gitt noen tips til hva som kunne forbedres.

Så var det å rekke ferga og få ham avgårde.

Læreren ringte underveis og Minstemann syntes hun virket veldig nervøs.

Det er jo noen år siden de har hatt eksamen på skolen nå, så det er kanskje ikke så rart.

Minstemann er normalt en skravlebøtte og lurer på alt mellom himmel og jord når vi kjører bil, men på denne turen var han bemerkelsesverdig stille.

Etter noen nedroende ord til den eksamensnervøse og et lykke til, kunne jeg vende hjem igjen og fortsette med vasking og matlaging til selskapet på kvelden.

Alt ordnet seg til slutt, både med vannlekkasje og selskapet, men det ble en veldig lang dag.

Minstemann ringte glad og lykkelig hjem etter noen timer og kunne fortelle at alt hadde gått bra og at han hadde fått en veldig fin karakter hos sensoren.

I går var det på an igjen med frokost, romvask og baking og matlaging til konserten i går kveld.

Siden været var så fint, lagde jeg også noen rekesmørbrød og prøvde ut ett par nye drinker, både med og uten alkohol.

Frisk drikke til er fint i varmen.

I dag er det ny runde med romvask og vask av servicebygg til campingen og mer matlaging.

Denne dagen kommer også til å gå i ett frem til klokken 21.30 i kveld.

Musikermannen skulle vært på spillejobb i kveld, men måtte avlyse siden han har fått virus på stemmebåndet.

Da funker det dårlig å synge, gitt!

Men vi har nok å gjøre , så hvis han får fikset plenklipperen som har kjørt på en rot, så blir kanskje gresset på campingen og teltplassen klippet i dag.

 

NYT LØRDAGEN!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

Når vi er på spillejobb med Mimretimen, har vi hunden med.

Mens Musikermannen begynner å rigge anlegget, går ofte jeg en tur med hunden i nærheten.

I går fant jeg et nytt område å gå til.

Det er spennende å gå rundt og titte på steder man ikke har vært før.

Etter å ha gått litt rundt omkring, fant jeg et landskapsvernsområde med plantelivsfredning.

Den veien rusla jeg og hunden på, til vi kom til dette skiltet her.

HØNS GÅR LAUS står det på klingende nordnorsk.

Siden jeg hadde med meg hunden, fant jeg det best å snu og gå tilbake igjen.

Jeg så ikke en eneste høns, verken med eller uten fjær på.

En ting er høner, men noe helt annet er haner som skal beskytte hønseflokken.

En dachs med korte bein kan fort ha lite å stille opp med til en illsint hane som går etter øynene, så for ikke å lage noe stort oppstyr, tenkte jeg det var best å la hønsene være i fred.

Morsomt skilt er det uansett og jeg har sansen for den som har tenkt ut denne teksten.

Dog er jeg litt mer usikker på om budskapet når frem til flere enn de lokale menneskene som bor her.

Jeg vil tro at det hender seg at turister også går denne veien og det spørs vel om google translate klarer helt å oversette denne teksten.

Veien jeg gikk inn på er altså et landskapsvernområde med plantelivsfredning som ble opprettet i 2002.

Her fins det mange sjeldne planter som er i et område med kalkvegetasjon.

Jeg skulle gjerne hatt litt bedre tid slik at jeg kunne gått litt lengre og fått sett flere av plantene.

En del av dem har vi nok her hos oss også, blant annet Engmarihand.

Jeg visste faktisk ikke at dette var en sjelden plante, så da lærte jeg noe nytt.

Her kunne jeg gjerne gått og ruslet noen timer, men det hadde jeg jo ikke tid til.

Der man begynner å gå, ligger det et hus med en stor hage.

Veldig fint å se på, men jeg gikk ikke inn der altså.

Jeg kan tenke meg at en del tar seg friheten til å gå inn og titte i hagen deres, men for meg ser den privat ut og å finne fremmede mennesker i hagen, er neppe det eierne synes er noe særlig gøy.

Heggen blomstret fint litt lenger bort i skogsveien.

Her blir det senere heggbær, som kan brukes til å lage vin, likør og saft.

Veden til heggen er sterk og svært seig, så den blir ofte brukt til treskjæring og dreiearbeid.

Barken inneholder bittermandelolje og ble tidligere brukt i medisinen.

Lukten av blomstringen er lett gjenkjennelig.

På Inndyr fins det også flere gamle, nydelige hus.

Dette er godt ivaretatt og man kan undre seg over historien til dette huset.

Hvem har bodd her opp gjennom årene?

På sykehjemmet har de fått nye beboere på taket.

Det er en viss fare for at de kommer til å formere seg ganske så kjapt de nyinnflyttede.

Eldreomsorgen har jo som kjent for liten kapasitet, men å huse beboere på taket, er muligens litt drøyt.

De fleste trenger nok helst å komme seg under tak.

Musikermannen var ikke helt i form i går, så stemmen var ikke som den skulle.

Da måtte vi ta noen instrumentale låter også.

Her er han i gang med avslutningsnummeret, som ble Gabriels Obo, på gitar.

Jeg tok opp en liten snutt av den, men den får jeg dessverre ikke lagt inn her.

Vi skulle på et sykehjem til, men måtte ringe og få den flyttet siden formen til Musikermannen ble verre utover dagen.

Han sov mesteparten av turen hjem, så strikkekurven min ble ikke rørt, siden jeg tok sjåførjobben hjem.

Hjemme ventet det østerrikere som skulle overnatte og arbeidsfolk som trengte middag på kvelden.

Arbeidsdagen er godt i gang, så jeg skal fortsette med arbeidslista mi utover dagen.

 

NYT TIRSDAGEN!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

Å bo i distriktene er ikke alltid like lett.

I dag er det meste kaos og krise.

Tidlig i morges fikk ferga en teknisk feil, slik at den ikke går.

Vi skal ha en begravelse med Minnestund hos oss og begravelsesfølge og begravelsesbilen står på andre siden av fjorden.

Mat er laget og kaker er bakt og begravelsesbilen har naturlig nok masse blomster i bilen.

Mange av familiemedlemmene skal reise igjen etter begravelsen og har fly de skal rekke hjem.

Begravelsen som skulle være kl 12 i dag, er etter mange kontrabeskjeder, nå utsatt til klokken 18 og minnestunden til klokken 19.30.

Fergeleiet er smekkfullt av biler, også bortetter veien.

Hvis du skal kjøpe deg noe å drikke eller spise, må du kjøre ut av fergekøen til nærmeste butikk et godt stykke unna.

Ferga som er i den andre sambandet er nå etterhvert begynt å kjøre i begge sambandene, noe som fører til voldsomme køer på begge sider.

Når den nå forlot her klokken 15, er neste avgang fra andre siden klokken 20.40 i kveld.

Mest sannsynlig senere, siden ferga allerede er forsinket.

Vi skulle ha en gjeng til lunsj i dag og etter litt frem og tilbake, kom de seg med rib.

Jeg har også bakt flere kaker til en 70-års feiring, hvor jubilantene ikke vet om og når gjestene eventuelt kommer seg hit.

Minstemann har vært i Bodø og er på tur hjem i bil, men når han kommer hjem aner jeg ikke.

Jeg har bare ringt og sagt at de må stoppe og ta med seg mat og drikke, siden de ikke vet hvor lenge de blir stående på fergekaiet.

Han skal ikke rekke noe, så det er ikke noen krise.

Verre er det for alle de som skal rekke noe.

En begravelse med 80 gjester er ikke noe du bare kan utsette til en annen dag, liksom.

Noen gjester har ringt og bestilt rom, mens andre har ringt og avbestilt.

Dagen har i stor grad blitt brukt til å snakke i telefonen og organisere, for så å omorganisere igjen.

Hvem som til syvende og sist blir liggende på de forskjellige rommene, er jeg sannelig ikke sikker på.

Fredag ettermiddag og i tillegg ferietid er en dårlig kombinasjon med fergestans.

Det hadde jo vært kjekt å fått litt nyere fergemateriell.

Det meste som går her er fra 70-tallet, så det sier seg selv at det er ikke de nyeste båtene som blir sendt til Nord-Norge.

Nå skal jeg prøve å samle trådene og fortsette min kaotiske arbeidsdag, som begynte 6.30 i morges og som ikke er over før svært sent i kveld/natt.

 

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

Vi står foran et Kommune- og Fylkestingsvalg.

Etter en liten titt på listetoppene i både vår egen kommune og nabokommunen, får jeg bekreftet det jeg visste.

Der er det sørgelig få kumulerte representanter som eier egen bedrift.

Hvorfor er det slik??

Er det riktig at eiere av bedrifter er så egoistiske og udugelige at de ikke gjør sin samfunnsplikt og stiller som aktuell kandidat til å være kommunestyre- eller fylkestingsrepresentant?

Er det sant at det eneste de bryr seg om er å håve inn penger til egen bedrift?

Ta seg blodig godt betalt og så ligge å dorme på sofaen halve dagen??

Som Musikermannen her??

Det kan nok være oppfatningen til noen kanskje.

Musikermannen ligger ikke på sofaen her fordi han er lat, men fordi at han tar seg en dose til med nesespray for at han skal komme seg på jobb, selv om han er syk.

Men bildet kunne jo fortalt noe annet, ikke sant?

Det kunne bekreftet at han tar dagen som den kommer og kan ligge og late seg på morgenen og dra på jobb hvis han har lyst til det.

 

Jeg leste for noen dager siden et innlegg hos

KJERRINGTANKER

Den omhandler politikerlønninger og behandlingen av denne saken i kommunestyret.

I kommunen er det en diskusjon rundt om politikerne burde få penger for også å forberede seg til møtene i tillegg til møtegodtgjørelse.

For meg er dette en svært merkelig diskusjon.

Har man stilt seg tilgjengelig for å være i kommunestyret, må det være en selvfølge at man stiller godt forberedt til møtet.

På samme måte som at man møter presis og forberedt til jobb.

Så til saken.

Hvorfor er det ikke mange som eier bedrifter som sitter i kommunestyret?

Er det fordi de er uengasjerte og driter i hvordan andre mennesker har det??

Det er nok ikke det som er grunnen.

Det fins flere grunner til det.

Jeg kan bruke meg selv som eksempel her, men jeg vet 100 % sikkert at jeg ikke er enestående her.

Hvis jeg skal dra på et møte i kommunestyret, så vil det ikke nytte om jeg fikk en møtegodtgjørelse som skulle dekt lønna mi.

Mens jeg er borte fra jobb, er det ingen av mine arbeidsoppgaver som blir gjort.

Det er en ting, men den møtegodtgjørelsen vil ikke dekke tapet bedriften har med at jeg bruker dagen på å sitte i et møte.

Tapet er det jeg produserer den dagen og som skal utgjøre omsetningen jeg MÅ produsere for at bedriften skal gå rundt og ikke gå konkurs.

Den skal dekke både varekostnader, faste kostnader, vedlikehold og lønn.

En slik møtegodtgjørelse kan ikke utbetales av en kommune.

Det vet alle som eier egen bedrift.

Mange av disse er små bedrifter, som for eksempel innen reiseliv og varehandel.

Bedriftseiere som absolutt aldri jobber 37.5 timers arbeidsuke.

De jobber natt og dag og kjemper for bedriften sin.

Sitter de hjemme, produseres det ingenting den dagen.

Det gjør det heller ikke hvis de sitter i møter hele dagen.

Men betyr det at de ikke følger med i samfunnet og bryr seg??

NIX!

Er det noe de MÅ gjøre, så er det å følge med i hva som skjer i samfunnet.

De er nødt til hele tiden å holde seg oppdatert på hva som skjer i markedet, i både inn- og utland for hele tiden å kunne ta riktige avgjørelser for sin egen bedrift.

De er levende opptatt av å skape og utvikle både bedriften, men også lokalsamfunnet slik at det blir et godt sted å bo for alle.

Bedrifter bidrar med masse sponsing og stiller opp med både penger og dugnadstimer for idrettslag, lag og foreninger og tiltak i lokalsamfunnet.

Fordi de bryr seg!!

Pengene har de ikke fått gratis, men de har måttet jobbe for hver eneste krone.

 

Men hva skjer da når bedriftseiere ikke er med i kommunestyrene rundt om i kommunene?

Det skjer det samme som når mennesker ikke møtes og snakker om ting.

Man “tror” og synser om dem som ikke er til stede.

De som ikke er der får heller ikke være med å bestemme.

Som for eksempel om eiendomsskatten.

De som jobber i næringslivet tenker ikke bare på seg selv når denne skatten skal diskuteres.

De tenker faktisk på andre også.

Det er den mest sosialt urettferdige skatten som finnes!

Den tar ikke hensyn til inntekt eller omsetning.

Den som er ufør og eier et hus alene, må betale eiendomsskatt selv om de ikke har råd til det.

Det er en oppfatning hos mange at næringslivet bare skal betale.

De har god råd til det.

Det er det største vrøvelet jeg har hørt i mitt liv!!

Etter dagens satser og grunnlag for måter å beregne på, vil eiendomsskatten utgjøre 200 000- 250 000 kroner i året for vår bedrift.

Hvor mange kaffekopper og kakestykker tror dere egentlig at jeg må selge for at jeg skal klare å betale den skatten??

Hvis jeg ikke har svinn, vil jeg tjene ca 17 kroner på en kopp kaffe og et kakestykke.

Hvis jeg da skal betale 200 000 i eiendomsskatt, må jeg selge 11765 kaffekopper og kakestykker EKSTRA per år kun for å betale eiendomsskatten.

Er det et bilde som er bokstavelig nok for en som ikke jobber i næringslivet å skjønne??

Det virker ikke sånn.

For å få inn disse pengene, må jeg jobbe enda mer for å kunne tjene disse pengene.

En annen ting er at de som er bedriftseiere er nødt til å prioritere hardt med tiden sin.

Minst mulig møter, mest mulig arbeidstid.

I tillegg er det dessverre at faktum, at har du for mange meninger om både det ene og det andre, kan det føre til at du mister kunder.

Kundene kan bli irriterte fordi at de har hørt bedrifteieren uttale seg i en politisk sak som de er uenige i og det fører svært kjapt til en tapt kunde.

Det er en kjennsgjerning det.

Bare spør andre bedriftseiere.

Av og til må vi likevel stå på barrikadene og kjempe for både bedriften vår og lokalsamfunnet når ting går helt over styr.

For å få andre til å forstå og se flere sider av en sak.

Resten av tiden må vi dessverre sette vår lit til at de som har mulighet til å stille i kommunestyret, også snakker vår sak.

Noe som kan være svært vanskelig, når du ikke innehar den informasjonen du trenger.

Jeg vet at det slett ikke er lett å være politiker og ære være dem som stiller opp for å gjøre denne jobben for samfunnet.

Men beslutninger i samfunnet vårt blir tatt, uten at en stor gruppe som bidrar med de store summene inn i kommunekassene får lov til å være med å bestemme hvordan pengene skal brukes.

Det vil dessverre samfunnet tape mye på.

Bedriftseiere innehar enormt med kompetanse, både innen økonomi og ledelse og i svært mange andre saker.

Dette er kompetanse kommunene går glipp av.

Bedriftseiere innehar mye kunnskap om mange andre næringer og vet mye om hvordan det er å styre en bedrift.

 

Jeg er bedriftseier og jeg bryr meg!

Jeg er ikke udugelig, lat og uengasjert!

Jeg bryr meg om både eldreomsorg, skoler, helsevesenet, miljø, næringsliv, utvikling, bosetning og samferdsel.

Jeg bryr meg om bygda mi og kommunen min.❤️

 

 

 

 

 

I dag har det vært fest hos oss.

Dineren har vært rigget om til mange gjester som har ankommet med buss i dag.

Der har de fått matservering og bakst fra vårt kjøkken.

Til slutt har vi underholdt med sang og musikk.

Musikermannen drar jo selvfølgelig noen skrønehistorier på ekte nordnorsk vis.

Det vil si at han overdriver så mye at de fleste bør skjønne at det er løgn.

Det er hektiske dager og veldig mye som skjer og ikke like lett å planlegge dagen.

I tillegg til gjester i dineren og lukkede selskaper denne uka, har vi også mange overnattingsgjester.

Utover dagen har det begynt å letne litt i været og da så vi våres snitt til å gå ut og begynne jobben med å få det nye skiltet vårt på plass ved veien.

Det er ganske så stort: 1.2 m x 2.4 m, så det ligger veldig mye vind i det.

Det må derfor festes og barduneres skikkelig slik at det også tåler en skikkelig storm til vinteren.

Nå er det godt festet, men Musikermannen mener at den skal festes enda mer, så det må visstnok kjøpes inn litt mer utstyr til det.

Det må nok vente til i morgen til det fins butikker åpne.

Jeg kom så vidt inn døra hjemme før Musikermannen ringte og sa at jeg måtte komme og re flere senger siden det kom noen italienere med ferga, så da var det bare å snu og dra på jobb igjen.

I mens jeg var inne, hadde Musikermannen dandert verktøy og skruer pent inne i varebilen, så da var det bare å ta beina fatt og gå hjemover.

En god unnskyldning for litt frisk luft, så det var ikke meg i mot.

Sola tittet fram og både den og den skarpe grønnfargen på gresset og skogen skar nesten i øynene.

Det er nesten som man blir forundret over både grønnfargen og det skarpe lyset, som vi ikke har sett på en stund.

Varmt er det ikke, så boblejakken var på hele turen hjem.

Mens jeg gikk, ringte jeg Mellomstemann og hørte at han var kommet seg vel fram til Nederland.

Der har det det fint med 25 varmegrader og sol og den vordende mor og far er nok begge lettet over at han er kommet seg dit han skal være før fødselen starter.

Det er vel en viss fare for at den vordende bestemor kommer til å terrorisere dem med meldinger og telefoner for å høre om noe er på gang de neste dagene også, he, he…

Nå satser vi på at resten av kvelden skal være stille og rolig, slik at vi både for spise og hvile oss litt før en ny travel dag i morgen.

 

HA EN FLOTT TIRSDAGSKVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Pappa har ryddet på kvisten og der hadde det dukket opp litt gamle minner.

Min søster og jeg har fordelt litt ting mellom oss etter beste evne og husk, he, he…

Da jeg skulle se på noen tegneserier, dukket denne gamle timeplanen min opp.

Fra siste året på ungdomsskolen.

Slik så altså en timeplan anno 1989 ut.

Himmel og hav!

Det høres fryktelig lenge ut, selv om det ikke føles så lenge siden vi var på 80-tallet.

Dere kan jo kanskje tenke dere til hva som var min favorittdag??

Fredager så klart!

Starte dagen med 3 timer forming var jo rene himmelen!

Da sydde vi oss swingskjørt, strikket, broderte hardangersøm og lagde mye annet pent.

På sløyden var vi også, men jeg foretrakk annet håndarbeid.

Som dere ser hadde vi “vanlige” fag også og tro det eller ei, men vi lærte da sannelig noe på skolen.

Jeg likte egentlig alle fag, men matte var nok favoritten, hvis man ser bort fra forming selvfølgelig.

Jeg har vitnemålet mitt også og det ser slett ikke så verst ut.

Jeg var nok en av de heldige som var lettlært og aldri trengte å pugge så voldsomt for å få gode karakterer.

Det er 34 år siden jeg gikk ut av ungdomsskolen.

Huff! Det er jo en mannsalder siden.

Samfunnsfag likte jeg også veldig godt.

Vi hadde flinke lærere og jeg synes vi lærte mye da jeg gikk på skolen.

Dagens timeplan ser nok ganske annerledes ut, men jeg tror ikke vår timeplan var så mye dårligere enn dagens timeplan er,

selv om vi hadde flere praktiske fag.

Disponibel tror jeg var en time hvor vi hadde forskjellige ting, både norsk, samfunnsfag og litt forskjellig alt etter hva vi trengte å jobbe med.

Dette bildet hadde jeg på veggen på rommet mitt.

Min søster hadde et lignende.

Det er rart med ting man har glemt at man hadde.

Når man ser det så husker man plutselig både det ene og det andre.

Noen gamle tegneserier var det også.

Jeg lærte tidlig å lese og var vel det man kan kalle en lesehest.

Jeg leste alt jeg kom over og læreren min kunne oppgitt si til mine foreldre når de var på foreldremøte at nå hadde jeg lest meg gjennom biblioteket for bøker som passet for barn i min alder, så nå visste han ikke helt hva han skulle tilby meg.

Det fant jeg ganske kjapt ut selv og lærte derfor mye som kanskje ikke akkurat var tilpasset en 7-8 åring.

Foreldrene mine brukte nok også en del penger på bøker til meg.

Bøker og kassetter var på min ønskelista når de var på bytur.

Den gang var heldigvis ikke bøker like dyrt som i dag, men de kostet likevel en del penger.

Jeg fikk også låne en del bøker av naboene i tillegg til det jeg lånte på biblioteket og en sommerferie for meg var å lese masse bøker.

Regnværsdager kunne jeg ligge å lese hele dagen hvis det ikke var noe annet som skulle skje den dagen.

Det er morsomt med slike gamle ting som dukker opp som man har glemt.

Noe av det får jeg ta vare på og se om kanskje barnebarna synes det er morsomt å titte på etterhvert.

Først må de jo komme til verden.

Nå er det bare noen uker til jeg blir bestemor for første gang, så dette blir spennende.

 

HA EN MINNERIK AFTEN!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no