Når vi er på spillejobb med Mimretimen, har vi hunden med.

Mens Musikermannen begynner å rigge anlegget, går ofte jeg en tur med hunden i nærheten.

I går fant jeg et nytt område å gå til.

Det er spennende å gå rundt og titte på steder man ikke har vært før.

Etter å ha gått litt rundt omkring, fant jeg et landskapsvernsområde med plantelivsfredning.

Den veien rusla jeg og hunden på, til vi kom til dette skiltet her.

HØNS GÅR LAUS står det på klingende nordnorsk.

Siden jeg hadde med meg hunden, fant jeg det best å snu og gå tilbake igjen.

Jeg så ikke en eneste høns, verken med eller uten fjær på.

En ting er høner, men noe helt annet er haner som skal beskytte hønseflokken.

En dachs med korte bein kan fort ha lite å stille opp med til en illsint hane som går etter øynene, så for ikke å lage noe stort oppstyr, tenkte jeg det var best å la hønsene være i fred.

Morsomt skilt er det uansett og jeg har sansen for den som har tenkt ut denne teksten.

Dog er jeg litt mer usikker på om budskapet når frem til flere enn de lokale menneskene som bor her.

Jeg vil tro at det hender seg at turister også går denne veien og det spørs vel om google translate klarer helt å oversette denne teksten.

Veien jeg gikk inn på er altså et landskapsvernområde med plantelivsfredning som ble opprettet i 2002.

Her fins det mange sjeldne planter som er i et område med kalkvegetasjon.

Jeg skulle gjerne hatt litt bedre tid slik at jeg kunne gått litt lengre og fått sett flere av plantene.

En del av dem har vi nok her hos oss også, blant annet Engmarihand.

Jeg visste faktisk ikke at dette var en sjelden plante, så da lærte jeg noe nytt.

Her kunne jeg gjerne gått og ruslet noen timer, men det hadde jeg jo ikke tid til.

Der man begynner å gå, ligger det et hus med en stor hage.

Veldig fint å se på, men jeg gikk ikke inn der altså.

Jeg kan tenke meg at en del tar seg friheten til å gå inn og titte i hagen deres, men for meg ser den privat ut og å finne fremmede mennesker i hagen, er neppe det eierne synes er noe særlig gøy.

Heggen blomstret fint litt lenger bort i skogsveien.

Her blir det senere heggbær, som kan brukes til å lage vin, likør og saft.

Veden til heggen er sterk og svært seig, så den blir ofte brukt til treskjæring og dreiearbeid.

Barken inneholder bittermandelolje og ble tidligere brukt i medisinen.

Lukten av blomstringen er lett gjenkjennelig.

På Inndyr fins det også flere gamle, nydelige hus.

Dette er godt ivaretatt og man kan undre seg over historien til dette huset.

Hvem har bodd her opp gjennom årene?

På sykehjemmet har de fått nye beboere på taket.

Det er en viss fare for at de kommer til å formere seg ganske så kjapt de nyinnflyttede.

Eldreomsorgen har jo som kjent for liten kapasitet, men å huse beboere på taket, er muligens litt drøyt.

De fleste trenger nok helst å komme seg under tak.

Musikermannen var ikke helt i form i går, så stemmen var ikke som den skulle.

Da måtte vi ta noen instrumentale låter også.

Her er han i gang med avslutningsnummeret, som ble Gabriels Obo, på gitar.

Jeg tok opp en liten snutt av den, men den får jeg dessverre ikke lagt inn her.

Vi skulle på et sykehjem til, men måtte ringe og få den flyttet siden formen til Musikermannen ble verre utover dagen.

Han sov mesteparten av turen hjem, så strikkekurven min ble ikke rørt, siden jeg tok sjåførjobben hjem.

Hjemme ventet det østerrikere som skulle overnatte og arbeidsfolk som trengte middag på kvelden.

Arbeidsdagen er godt i gang, så jeg skal fortsette med arbeidslista mi utover dagen.

 

NYT TIRSDAGEN!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no