Vi står foran et Kommune- og Fylkestingsvalg.
Etter en liten titt på listetoppene i både vår egen kommune og nabokommunen, får jeg bekreftet det jeg visste.
Der er det sørgelig få kumulerte representanter som eier egen bedrift.
Hvorfor er det slik??
Er det riktig at eiere av bedrifter er så egoistiske og udugelige at de ikke gjør sin samfunnsplikt og stiller som aktuell kandidat til å være kommunestyre- eller fylkestingsrepresentant?
Er det sant at det eneste de bryr seg om er å håve inn penger til egen bedrift?
Ta seg blodig godt betalt og så ligge å dorme på sofaen halve dagen??
Som Musikermannen her??
Det kan nok være oppfatningen til noen kanskje.
Musikermannen ligger ikke på sofaen her fordi han er lat, men fordi at han tar seg en dose til med nesespray for at han skal komme seg på jobb, selv om han er syk.
Men bildet kunne jo fortalt noe annet, ikke sant?
Det kunne bekreftet at han tar dagen som den kommer og kan ligge og late seg på morgenen og dra på jobb hvis han har lyst til det.
Jeg leste for noen dager siden et innlegg hos
KJERRINGTANKER
Den omhandler politikerlønninger og behandlingen av denne saken i kommunestyret.
I kommunen er det en diskusjon rundt om politikerne burde få penger for også å forberede seg til møtene i tillegg til møtegodtgjørelse.
For meg er dette en svært merkelig diskusjon.
Har man stilt seg tilgjengelig for å være i kommunestyret, må det være en selvfølge at man stiller godt forberedt til møtet.
På samme måte som at man møter presis og forberedt til jobb.
Så til saken.
Hvorfor er det ikke mange som eier bedrifter som sitter i kommunestyret?
Er det fordi de er uengasjerte og driter i hvordan andre mennesker har det??
Det er nok ikke det som er grunnen.
Det fins flere grunner til det.
Jeg kan bruke meg selv som eksempel her, men jeg vet 100 % sikkert at jeg ikke er enestående her.
Hvis jeg skal dra på et møte i kommunestyret, så vil det ikke nytte om jeg fikk en møtegodtgjørelse som skulle dekt lønna mi.
Mens jeg er borte fra jobb, er det ingen av mine arbeidsoppgaver som blir gjort.
Det er en ting, men den møtegodtgjørelsen vil ikke dekke tapet bedriften har med at jeg bruker dagen på å sitte i et møte.
Tapet er det jeg produserer den dagen og som skal utgjøre omsetningen jeg MÅ produsere for at bedriften skal gå rundt og ikke gå konkurs.
Den skal dekke både varekostnader, faste kostnader, vedlikehold og lønn.
En slik møtegodtgjørelse kan ikke utbetales av en kommune.
Det vet alle som eier egen bedrift.
Mange av disse er små bedrifter, som for eksempel innen reiseliv og varehandel.
Bedriftseiere som absolutt aldri jobber 37.5 timers arbeidsuke.
De jobber natt og dag og kjemper for bedriften sin.
Sitter de hjemme, produseres det ingenting den dagen.
Det gjør det heller ikke hvis de sitter i møter hele dagen.
Men betyr det at de ikke følger med i samfunnet og bryr seg??
NIX!
Er det noe de MÅ gjøre, så er det å følge med i hva som skjer i samfunnet.
De er nødt til hele tiden å holde seg oppdatert på hva som skjer i markedet, i både inn- og utland for hele tiden å kunne ta riktige avgjørelser for sin egen bedrift.
De er levende opptatt av å skape og utvikle både bedriften, men også lokalsamfunnet slik at det blir et godt sted å bo for alle.
Bedrifter bidrar med masse sponsing og stiller opp med både penger og dugnadstimer for idrettslag, lag og foreninger og tiltak i lokalsamfunnet.
Fordi de bryr seg!!
Pengene har de ikke fått gratis, men de har måttet jobbe for hver eneste krone.
Men hva skjer da når bedriftseiere ikke er med i kommunestyrene rundt om i kommunene?
Det skjer det samme som når mennesker ikke møtes og snakker om ting.
Man “tror” og synser om dem som ikke er til stede.
De som ikke er der får heller ikke være med å bestemme.
Som for eksempel om eiendomsskatten.
De som jobber i næringslivet tenker ikke bare på seg selv når denne skatten skal diskuteres.
De tenker faktisk på andre også.
Det er den mest sosialt urettferdige skatten som finnes!
Den tar ikke hensyn til inntekt eller omsetning.
Den som er ufør og eier et hus alene, må betale eiendomsskatt selv om de ikke har råd til det.
Det er en oppfatning hos mange at næringslivet bare skal betale.
De har god råd til det.
Det er det største vrøvelet jeg har hørt i mitt liv!!
Etter dagens satser og grunnlag for måter å beregne på, vil eiendomsskatten utgjøre 200 000- 250 000 kroner i året for vår bedrift.
Hvor mange kaffekopper og kakestykker tror dere egentlig at jeg må selge for at jeg skal klare å betale den skatten??
Hvis jeg ikke har svinn, vil jeg tjene ca 17 kroner på en kopp kaffe og et kakestykke.
Hvis jeg da skal betale 200 000 i eiendomsskatt, må jeg selge 11765 kaffekopper og kakestykker EKSTRA per år kun for å betale eiendomsskatten.
Er det et bilde som er bokstavelig nok for en som ikke jobber i næringslivet å skjønne??
Det virker ikke sånn.
For å få inn disse pengene, må jeg jobbe enda mer for å kunne tjene disse pengene.
En annen ting er at de som er bedriftseiere er nødt til å prioritere hardt med tiden sin.
Minst mulig møter, mest mulig arbeidstid.
I tillegg er det dessverre at faktum, at har du for mange meninger om både det ene og det andre, kan det føre til at du mister kunder.
Kundene kan bli irriterte fordi at de har hørt bedrifteieren uttale seg i en politisk sak som de er uenige i og det fører svært kjapt til en tapt kunde.
Det er en kjennsgjerning det.
Bare spør andre bedriftseiere.
Av og til må vi likevel stå på barrikadene og kjempe for både bedriften vår og lokalsamfunnet når ting går helt over styr.
For å få andre til å forstå og se flere sider av en sak.
Resten av tiden må vi dessverre sette vår lit til at de som har mulighet til å stille i kommunestyret, også snakker vår sak.
Noe som kan være svært vanskelig, når du ikke innehar den informasjonen du trenger.
Jeg vet at det slett ikke er lett å være politiker og ære være dem som stiller opp for å gjøre denne jobben for samfunnet.
Men beslutninger i samfunnet vårt blir tatt, uten at en stor gruppe som bidrar med de store summene inn i kommunekassene får lov til å være med å bestemme hvordan pengene skal brukes.
Det vil dessverre samfunnet tape mye på.
Bedriftseiere innehar enormt med kompetanse, både innen økonomi og ledelse og i svært mange andre saker.
Dette er kompetanse kommunene går glipp av.
Bedriftseiere innehar mye kunnskap om mange andre næringer og vet mye om hvordan det er å styre en bedrift.
Jeg er bedriftseier og jeg bryr meg!
Jeg er ikke udugelig, lat og uengasjert!
Jeg bryr meg om både eldreomsorg, skoler, helsevesenet, miljø, næringsliv, utvikling, bosetning og samferdsel.
Jeg bryr meg om bygda mi og kommunen min.❤️
Tankevekkende innlegg.
Jeg tror det er mange grunner til at folk ikke engasjerer seg i politikken. Tid, som du nevner er et godt argument. Vi har politiske møter stort sett på kveldstid. Etter ordianær arbeidstid. Mange synes det gjør det lettere å kombinere med annen jobb. Jeg er en av dem. Jeg hadde alltid dårlig samvittighet når jeg måtte be meg fri fra jobben for å delta i et politisk møte, selv om en har “krav på fri” når man arbeidet på sykehuset. Noen må jo dekke opp vakta jeg skulle ha. Arbeidsgiver måtte betale noen for den jobben.
Er man selvstendig næringsdrivende finnes det ikke alltid vikarer å sette inn.
Ei som er politiker var kosmetolog da hun startet i politikken. Hun fikk tapt arbeidsfortjeneste for møtene. For henne var det det hun ville ha tjent på det antall kunder hun kunne ha hatt mens hun var opptatt på møtet. Vet at det var litt til og fra om hvor vidt det ble rett. Men hun fikk det, hun er flink til å reve det som er riktig. Det kan løse utfordringen i hennes tilfelle, men ville ikke være en løsning i andre bransjer som din. “Beklager stengt på grunn av møtevirksomhet” er et skilt som gjør at kunder ikke dukker opp – også senere dager og uker når møtet for lengst er forbi.
Samtidig vil jeg si at i det minste her i kommunen har “næringslivet” eller i det minste deler av næringslivet stor innflytelse på politikken. Da snakker jeg ikke om små bedriftseiere, men de store gutta. Som for eksempel Eiendomsutviklerne. Når deres saker skal opp til politisk behandling og kanskej og dukker opp i salen. ja da skraper og bukker politikerne og sleiker ræv etter beste evne.
Politiske beslutninger som max høyde i byplan eller hvor stor grad av tomter som kan bebygges skyves fort til side hvis de ikke passer eiendomsutviklerne.
Mindre aktører i næringslivet har ikke den samme påvirkningsmakten Det er jeg enig i.
Eiendomsskattdebatten tror jeg vi skal la ligge i dag.
Men det med å mene noe sterkt, og så miste kunder for det… Det får meg til å tenke på Rumi. Eller han som drev Rumi, en liten restaurant på torget i Hønefoss.
Rumi var en hyggelig restauranteier. Vi likte han godt. Snakket hyggelig til oss når vi hadde stand på torget og jeg fikk alltid inntrykk av at han var en som stemte på oss.
Vi i Rødt spiste ofte der, både som gruppe og som enkeltpersoner. God mat og hyggelig atmosfære. Og innehaveren da. Hyggelig og stemningsskapene.
En gang gikk fire, fem fra Rødt dit en ettermiddag for et lite måltid før vi skulle på et folkemøte om eldreomsorgen som Høyre arrangerte. Rumi var like hyggelig som vanlig. Forsikret oss om at han støttet oss i valgkampen og forsvant videre til andre bord , kjøkken, oppvask og hva vet jeg.
Plutselig reiste en stor gruppe seg fra ett av bordene lenger inne i lokalet og gikk ut den andre døra og over torget. Det var Høyre, med den besøkende stortingsrepresentanten.
Jeg snakket med en av de etterpå. Fortalte at vi hadde sett at de og hadde vært på Rumi. Og ja, det var jo det perfekte sted for en matbit i forkant av møtet. God mat, god service osv – og så la hun triumferende til; Og så sa han at han stemmer Høyre…
Ja, tenkte jeg. Rumi er en klok næringslivseier og en god vert. Han stemmer Høyre ved det ene bordet og Rødt ved det andre. Han vet nok om politikken til begge partiene til å komme med en kommentar eller tre så han virker troverdig. Hadde Arbederpartiet, MDG eller Krf kommet innom hadde han sagt at han stemte på deres parti.
Rumi var flink, og hyggelig. Han drev bedrift – og han drev den godt.
Det er uten tvil mange grunner til at bedriftseiere ikke har muligheter til å bidra i politikken. Ikke fordi de ikke bryr seg eller har peiling, men fordi det ikke er mulig å få til.
Da mangler også en stor del av befolkningen når saker skal avgjøres, uten at de er med og bestemmer.
I store konsern blir det litt noe annet.
Da er det mulig å unnvære noen en dag nå og da.
Rumi har skjønt vertskapsrollen og hvordan han skal drive bedrift med god service.😅
Godt skrevet. En tankevekker for mange, og noe jeg ikke har tenkt så mye på. ❤️ Håper mange leser. Jeg var tillitsvalgt for min arbeidsplass da jeg var i jobb, og dro på noen kurs og møter. Hos oss hadde vi muligheten til å ta over arbeid for hverandre, men det er ikke alle som har den muligheten.
Det er mange som må si nei til å være med i styrer og stell siden det rett og slett koster for mye.
Det er synd, siden mange flere nok kunne tenkt seg å bidratt.🤗
Et veldig godt innlegg her!
Jeg er ikke inne i politikken – men forstår hva du sier og skriver her.
Takk for det.🤗
Det er nok ikke alle som tenker over dette.