I går morges møtte vi opp klokken 8 for at eldstemann skulle ta nye blodprøver og undersøkelser.
Det tok en stund før alle prøver var tatt, så da var det bare å begynne å vente på resultatene og legene.
Etter ett par timer fikk vi beskjed om å komme inn til legen, men så viste det seg at hun hadde fått en telefon som gjorde at hun måtte forlate en stund.
Ny venting og tiden nærmet seg for utsjekk av pasienthotellet.
Da fikk vi beskjed om at han ikke kunne sjekke ut for de måtte ha ham der lenger.
Det er ikke så god beskjed å få.
Etter hvert kom vi inn til legen som fortalte at det var noen verdier hun ikke var fornøyd med, men de viktigste prøvene var det ikke kommet svar på, men hun regnet med at de måtte ta nye prøver neste dag.
Nye timer med venting ble det, men til slutt forbarmet en sykepleier seg over oss og var og sjekket om de blodprøvesvarene var kommet.
De viste at kreatininnivåene hadde sunket så mye at det ikke var mye igjen før de var kommet innom normalnivåene.
Fremdeles viste prøvene også at det var en betennelse i kroppen.
Klokka ble nesten 3 før vi endelig fikk komme inn til legen som mente at han kunne få reise hjem og ta videre blodprøver på legekontoret.
Det blir en langvarig behandling med medisiner i 3 måneder, men alle tegn viser til at han skal bli frisk og uten varige skader på nyrene.
Takk og lov!
Årsaken er ikke 100 % klar, men vi vet at han fikk organsvikt under insulinsjokket forrige lørdag.
Han kan spise og drikke hva han vil, MEN! 1 ting er det han ikke kan innta og det er IBUX.
De aller fleste tilfellene de ser av akutt nyresvikt er forårsaket av Voltaren, Ibux og lignende medisiner.
Er det noe som ikke skal innenfor min munn heller, så er det slike medisiner.
Jeg vil slett ikke tilbake til den avdelingen hvis jeg kan slippe.
Mens vi satt der den morgenen, ble det mye oppstyr da en sykepleier kom ut av et rom og ropte på hjelp.
Det viste seg at pasienten inne på rommet døde og noen timer senere kom de trillende ut med senga med den døde i med et laken over.
Det er sterke inntrykk for oss alle.
Vår sønn lå på det samme rommet for bare noen dager siden.
Vi fikk ham heldigvis med hjem frisk.
Jeg må si jeg er imponert over de som var på jobb som likevel klarte å fortsette arbeidsdagen og ivareta de andre pasientene etter en slik opplevelse.
Legene og sykepleierne som jobber der er fantastisk flinke og vi har gitt dem mye skryt og stor takk før vi dro hjemover.
At legen tok en sjanse på en behandling han ikke visste kom til å fungere, er vi evig takknemlige for.
Nå kan vi se fremover og forhåpentligvis begynne å vende tilbake til hverdagen igjen etter hvert.
Det skal bli utrolig godt.
Så håper jeg at bloggen også kan vende tilbake til å være en strikkeblogg og ikke inneholde rapporter fra sykehuset.
HA EN STRÅLENDE TIRSDAG!!
FØLG MEG GJERNE HER:
FACEBOOK: Strikkekjerring
INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no
