Strikkekjerring

I mai står jo festdagene og feiringene i kø.

Da vil det jo passe fint med en Festbluse som kan brukes til både skjørt og bukser.

Denne her er florlett, siden den strikkes i dobbelt lacegarn, som vil si at du bruker ca 200 gram garn til en slik fin topp.

Den starter øverst med en flott i-cord kant.

La deg ikke skremme av navnet.

Det er veldig enkelt.

Det er samme type strikking som det vi lagde snorer av da vi var små.

Du strikker noen masker som du skyver over på pinnen igjen slik at det blir en snor.

Her skal den brukes som kant øverst og det blir veldig fint.

Flotte puffermer og et nydelig hullmønster i front gjør denne til en virkelig festbluse.

Her er det også brukt et flerfarget garn som gir en fin effekt, men detn vil garantert bli fin ensfarget også.

Mønsteret er på dansk og kan lastes ned hos designeren, som har veldig mange andre fine oppskrifter også.

 

MØNSTER: FIES FESTBLUSE

GARN: 2 LACEGARN SAMMEN: LADYBUG YARN BFL SILK LACE OG LANA GATTO SILK MOHAIR LUX

PINNER: 4 MM OG 5 MM

STØRRELSER: FRA 86 TIL 134 CM I OVERVIDDE

 

Jeg har surmult ferdig og har strikket bakover, så her ligger det masse garn i en vase foran meg.

Nå er det bare å starte på med nytt mot og strikke andre veien igjen.

Hadde det blitt noe av alt man har rekket opp, hadde man jammen fått produsert mye, skal jeg si dere.

Det vet nok de fleste som strikker.

Bakoverstrikk er aldri gøy, men innimellom må det gjøres.

Har man strikket feil, er det ikke annet å gjøre enn å strikke bakover en stund.

Gårdagens selskap er unnagjort og jeg skal starte dagen hjemme og få rakt litt i hagen før jeg drar på jobb.

Det er meldt regn så jeg har et håp om at jeg skal bli ferdig og få gjødslet plenen før det begynner å regne.

Jeg har kjøpt litt plenfrø også som jeg tenkte å så i litt der det trengs.

Det er ikke alle steder plenen ser bra ut etter vinteren.

Jeg har også fått en liten ide på syfronten som jeg kanskje rekker å begynne på i dag.

Vi får se hva tiden strekker til med.

 

NYT TORSDAGEN!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

Noen dager skulle man ønske man hatt latt være å holde på med håndarbeid.

Som i dag for eksempel.

Etter å ha holdt på med nålebinding både vel og lenge, tenkte jeg at jeg skulle stoppe og la dette prosjektet bli til et pannebånd.

Jeg syntes det var veldig stort, så jeg fant ut at jeg skulle tove det litt i tørketrommelen.

Som sagt, så gjort!

Men så kom det en telefon og hjernen min glemte hele tovinga og når jeg kom på det, var det som skulle toves LITT,  blitt tovet MASSE og nå kan du nok ikke med beste velvilje se at dette en gang har vært nålebundet.

Jeg kunne like godt strikket noen runder og tovet det.

Det hadde nok sett prikk likt ut!

Jeg vet ikke om dette mislykkede prosjektet i beste fall kan brukes som en rekvisitt til stemorsblomstene mine utenfor ytterdøra.

Totalt bortkasta prosjekt!

Men det nytter jo ikke å gråte over spilt melk, så da kan jeg jo heller ta fatt og strikke noen omganger på sommertoppen jeg holder på med.

Men, skulle du ha sett!

Tror du ikke jeg har strikket feil!

(Nå kommer det noen nordnorske gloser skal jeg bare si dere!)

Da er det bare å kaste prosjektet tilbake i strikkekurven og la det ligge der og surmule til i morgen.

Jeg surmuler også, så da er det best å vente til minst en av oss blir litt blidere før prosjekt bakoverstrikking kan påbegynnes.

La oss heller snakke om noe hyggeligere.

Som at skogen blir grønnere og grønnere for hver dag som går.

I dag kunne jeg til og med plukke hvitveis for å ha til pynt på bordene til selskapet vi skal ha nå i kveld.

Utetemperaturen i ettermiddag viser også at det snart er god høytørk, for de som måtte ha nytte av det.

Ja, og når vi nå er inne på det:

Karamellpuddingene jeg har laget, tror jeg ikke ble så verst heller!

HA EN FEILFRI KVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Tryllegryta mi har fått stått og kjølt seg ned i natt.

Nå har jeg skylt ut av garnet alle fargerester og frem kom det en oransje farge.

Nå skal garnet få henge til tørk og da får jeg se fargen skikkelig.

Det kan hende jeg hadde fått en sterkere farge hvis jeg hadde hatt mer farge i og muligens vinstein for å få en klarere farge.

Dette garnet er farget med sandeltre.

Jeg må nok gjøre flere forsøk med denne fargen for å se om jeg kan få andre fargevarianter.

Men jeg ser for meg at denne fargen her vil bli fin sammen med grønt for eksempel.

Det er veldig spennende å se hvilken farge det blir når man holder på med plantefarging.

Jeg føler meg litt som ei lita heks når jeg står og rører inn pulver og kjemikalier i gryta mi, ha, ha….

Om ikke lenge kan jeg farge med bjørkeblader og marikåpe.

Det blir nok det neste jeg prøver meg på.

Hvis jeg er så heldig at jeg finner noen kjuker, så skal jeg prøve meg på det også.

Det farget jeg med i fjor.

Det finnes mange forskjellige kjuker og de gir forskjellige farger.

I går fikk vi sagd ned det aller siste av trær og busker på nedsiden av bygget på jobb.

Naboen sagde også ned det som var på nabotomta, så nå ble det utsikt.

Slik var det før vi begynte å sage.

Trærne hadde vokst seg ut mot veggen og på vinduene, så når det var vind, var det fare for at de kunne knuse.

Nå er heldigvis alt fjernet både her og litt lenger ned.

På den andre siden av bygget har vi også sagd ned alt av busker og kratt, unntatt noen store trær som står inntil parkeringsplassen.

Der har vi bare kuttet vekk noen greiner som var knekt av vinden i vinter.

Hjemme har vi også begynt å ta hjem ved.

Vi bor litt høyt opp og veden vi sager er i skråningen ned til havet.

Der er det ganske bratt og ulent terreng, så i går sagde Musikermannen trærne og kuttet dem i stokker som jeg kunne bære opp til veien.

Vi har en ATV, men det er ikke alle steder det er mulig å kjøre med den, så da må jeg helelr bære veden opp til veien.

Alt av ved som kunne brukes av det vi har kappet opp utenfor bygget på jobb, har vi fraktet hjem.

Vi skal nok ta hjem mer ved før vi begynner å kappe og klive og få veden i hus.

Det er en fin tid nå å ta hjem ved, før det vokser opp for mye gress og andre vekster og før det blir grønt på trærne.

Da er det litt lettere å komme til der man skal sage.

Enda vi har hatt en hard vinter, har vi faktisk en del ved igjen av det vi sagde i fjor, men vi bruker mye ved, så det skal sages mye mer før vi tenker at det skal holde for neste vinter.

Det er kjekt å ha egen skog å sage i.

I dag har vi et selskap som skal forberedes, så da blir det nok ikke vedarbeid i dag, men vi får håpe på noen flere fine dager, så skal vi nok få fraktet nok ved hjem til huset.

 

HA EN FLOTT ONSDAG!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

I dag har jeg tatt fram Tryllegryta mi.

Oppi denne gryta skjer det nemlig trylling og magi.

Det jeg tryller er garn som er hvitt over til en annen farge med planter.

I dag skal jeg prøve meg for første gang på å trylle med Sandeltre.

Aller først må jeg jo ha garn, så klart.

Her bruker jeg ubleket Ask, som er 100 & norsk ull fra Hillesvåg.

Ren ull tar opp fargen veldig godt, så det er mange som farger med det.

Det er mulig å farge med mange andre typer garn også.

Det første jeg gjør er å ta opp de knutene som garnet er bundet med.

Så lager jeg minst 4 løse knuter rundt garnet.

Det er for at garnet ikke skal vase seg sammen og det er også viktig at det ikke er for stramt, for da vil ikke garnet farges under knuten.

Etterpå legger jeg garnet i lunkent vann og vasker det.

Nå kan jeg velge om jeg vil forbeise garnet.

Å forbeise garnet vil si at man bruker et beisemiddel for at fargen skal bli holdbar.

Man kan gjerne forbeise mye garn og ha det liggende klart til man skal farge.

Forbeiset garn holder seg i mange år.

Det vanligste er å bruke alun, som ikke er miljøfarlig.

Noen ganger forbeiser jeg garnet, men i dag bruker jeg en metode der jeg beiser garnet samtidig som jeg farger det,

Da har jeg aller først vann i Tryllegryta mi.

Så har jeg oppi planter eller fargestoff.

Siden det enda ikke er så mye jeg kan sanke, så har jeg kjøpt sandeltre i pulverform.

Jeg er ikke sikker på hvor mye jeg skal bruke, men tidligere har det gjerne vært 10 gram tørt pulver til 100 gram garn.

Det tar jeg utgangspunkt i her, så får vi se hvor mye farge det gir.

Pulveret eller plantene rører jeg ut i vannet, legger det våte garnet oppi fargebadet og begynner så å varme opp fargebadet til ca 90 grader.

Det kan være forskjellige temperaturer til de forskjellige plantene man skal bruke.

Det kan være veldig lurt å anskaffe seg en av disse bøkene hvis man vil drive med plantefarging.

Der står alt du skal gjøre godt forklart.

Det som du må ha, er et termometer slik at du kan følge med temperaturen.

Her skal fargebadet opp til 90 grader.

Så er det tid for å ha i beisemiddel, hvis du ikke har forbeiset garnet.

Her bruker jeg alun og veier opp hvor mye jeg skal bruke.

Jeg har brukt samme beger som den jeg brukte til fargestoffet, så det er litt igjen på kanten her, men det har ikke noe å si.

Så tar jeg garnet opp av fargebadet og rører ut beisemiddelet i Tryllegryta mi.

Nå skal garnet få ligge i fargebadet i 1 time, mens temperaturen holdes ved 90 grader.

Akkurat nå står Tryllegryta mi og gjør jobben.

Etterpå kan jeg ta opp garnet og skylle det, eller jeg kan la det ligge i fargebadet til i morgen tidlig.

Jeg pleier ofte å gjøre det siste, siden jeg da gjerne får en litt sterkere farge på garnet.

Mitt garn skal få ligge i Tryllegryta og avkjøles til i morgen tidlig.

Da skal jeg ta det opp og skylle det godt og henge det til tørk.

Da skal dere få se hvordan fargen ble.

Det er også mulig å etterbeise garnet på flere forskjellige måter for å få andre fargevarianter.

På den måten kan man få farger som går ton-i-ton og passer til hverandre.

Å plantefarge er gøy og man kan bruke veldig mange forskjellige planter, sopp og lav til prosessen.

Man blir fort bitt av basillen.

Det er veldig spennende å se hvilken farge man får.

Det er nesten umulig å gjenskape samme fargen på nytt.

Både vannkvalitet, hvor plantene er plukket, hvor stor mengde man har i og flere andre faktorer spiller inn.

Jeg gleder meg til å sanke planter for å plantefarge mer denne våren og sommeren.

Man kan også tørke planter for å bruke senere.

 

NYT KVELDEN!!

FØLG MEG GEJRNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

 

Skulle du ha sett??

Tror du ikke StrikkeUlla har kommet med oppskrift på en ny, lekker genser??

Hvis du har noen nøster i forskjellige farger av Air og kanskje litt restegarn i samme garn, så kan du lage deg denne genseren.

Kanskje i din egen versjon av farger?

Du trenger 2-3 nøster i en farge og 1 nøste i den siste fargen, eller rester som du kan bruke.

Dette er en litt romslig kosegenser, som strikkes ovenfra og ned.

Størrelsene er også mange, fra XS til 3XL og overvidde fra 98 til 148 centimeter.

Oppskriften er også på norsk.

 

MØNSTER: YAZZY SWEATER

GARN: AIR, ALPACA BRIS, SANDNES KOS

PINNER: 4.5 OG 5.5 MM

STØRRELSER: XS-3XL

Se her!

Her er det noe på gang.

Jeg syntes å skimte antydning til grønt i skogen hos oss i går kveld og med nærmere ettersyn viste det seg å stemme, selv om jeg ikke har fått de nye brillene mine enda, ha, ha…

I løpet av natta har det skjedd enda mer ser jeg nå.

Det har ikke vært så kaldt i natt og akkurat nå er det 12 varmegrader selv om ikke sola skinner.

Vi nordlendinger er jo i ekstase hvis vi ser at skogen begynner å bli grønn før 17. mai og da nikker vi og sier at joda, det er tidlig vår i år.

Glemt er snøen som lå hvit for bare en uke siden.

Det som også er merkelig, er at det dukker opp folk overalt og du kan høre saging og snekring rundt omkring.

Folk setter ut båtene sine og river og malekoster finnes fram i en fart fra gjemte skjul inne i garasjer og kjellere.

Vi står med snøskuffa i handa og lurer på om vi skal tørre å sette den inn i garasjen igjen eller ikke, men det vil jo være skam å la den stå ute i det fine været??

For sikkerhets skyld setter vi den ytterst slik at det er lett å få tak i den hvis det skulle trenges.

Vi har mye som skal gjøres ute og av erfaring vet vi jo at det er slett ikke sikkert vi får så mange finværsdager, så det er best å utnytte dem best mulig.

Det er sannelig ikke helt godt å vite hvor man skal begynne og hva som skal prioriteres først.

Vinterveden skal jo også i hus.

Det må man sannelig ikke glemme!

Etter en lang vinter dukker det opp mennesker ute som du ikke har sett siden i høst.

Underlige greier!

Man skulle mest tro de hadde spist granbar og lagt seg i vinterdvale slik som Mummitrollet.

Hyttefolkene kommer på hyttene sine og i feriehusene er det full aktivitet.

Ja, det er ikke bare naturen som våkner til liv, men menneskene også.

Det er et yrende liv blant både planter, fugler, dyr og mennesker.

Nå skal alt gjøres før regnet, eller i verste fall snøen, kommer og gir oss en liten pause i arbeidet.

Slappe vintermuskler stønner tungt under den brå oppstarten med å rake, male, snekre, sage og bære ting hit og dit og det er ikke få av oss som får litt merkelig gange fremover en stund.

Stive og støle som vi er.

Men du må bare ikke tro at vi nevner det med ett ord til noen.

Vi skal ikke ha på oss at vi har ligget litt på latsiden i vinter og at overgangen til kroppslig arbeid er litt i tøffeste laget.

Nei, da!

Vi er da nordlendinger som er vant med å jobbe ute fra morgen til kveld!

Så det så!!

 

HA EN NYDELIG VÅRTIRSDAG!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Ut på tur i det fine været.

Vi er ute og rusler med hunden på en liten skogssti.

Det er Musikermannen som oppdager dem først.

Sjøtrollene!

De har visst dukket opp når snøen forsvant og det ser ut til at de er blitt en hel familie.

Hyyyysj, her må vi være stille og liste oss forsiktig forbi.

Det er jo slett ikke sikkert at de er i godlune i dag.

Det er jo ikke det enkleste med en hund som liker å lukte og snuse og løpe og leke i grøftene.

Men jammen tror jeg hun skjønte at her måtte vi være stille for hun gikk pent og pyntelig ved siden av oss.

Vi listet oss så stilt vi kunne forbi dem.

Det så ut som at de sov og kanskje de ikke var våknet skikkelig etter vinteren?

Sjøtrollene bor så klart ved havet og det sies at de gir fra seg uhyggelige brøl som høres lang lei og når det er uvær i vente høres det enda sterkere.

Da er det best for fiskerne å komme seg i land snarest mulig.

Sjøtrollene har grønne lysende øyne.

Den kjente kunstneren Theodor Kittelsen malte i sin tid et sjøtroll og det ser sannelig skummelt ut.

Det fins også et havmonster som er en blanding mellom sjøtroll og havfrue.

Dette havmonsteret kalles Margyger, men jeg er ganske så sikker på at det var en helt vanlig sjøtrollfamilie vi så i dag.

Det som er litt bekymringsverdig er at de var blitt så mange!

Litt lenger bort så vi noen flere faktisk.

Vi får håpe de holder seg i ro der og at det ikke blir flere av dem.

Hutte meg tu!!

Et litt hyggeligere syn var det å se at hvitveisen blomstrer fint inne i skogen.

Litt forskremte er vi etter å ha støtt på sjøtrollene, så vi beveger oss stille og forsiktig for ikke å skremme frem flere troll på vår ferd.

Man vet jo aldri om det kan dukke opp flere??

I dag har det vært en virkelig vakker vårdag med 16 varmegrader i skyggen på det meste.

Det meste av snø er borte, så nå må man opp i høyden hvis man vil lage snømann, men det kjenner jeg ikke frister i det hele tatt.

Havet er nesten så stille som det kan få blitt i dag og det passer jo fint på Frigjøringsdagen.

Kanskje det var derfor sjøtrollene holdt seg rolige da vi gikk forbi?

For sikkerhets skyld legger vi ruta tilbake litt lenger unna der de var sist.

Man trenger jo ikke å friste skjebnen 2 ganger…..

 

HA EN TROLLFRI KVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Kaktus er egentlig en blomst jeg liker. Den er lite kravstor og klarer seg utmerket på en skvett vann nå og da.

Dette tørkleet her kan kanskje minne litt om en kaktus i utseende, men det fine er jo at den ikke trenger verken vann eller annet stell for å se bra ut.

Selv om vi går mot sommer, kan man trenge et lite tørkle rundt halsen på kalde dager.

Dette tørkleet strikkes i tynt garn, Arwetta må vite, så det blir ikke så tykt.

I tillegg kan du laste ned mønsteret helt gratis, så da er det bare å finne frem garn og strikke i vei.

Disse er jo kjempefine gaver også, så det kan være lurt å strikke og ha på lur.

 

MØNSTER: KAKTUSTØRKLE

GARN: FILCOLANAS ARWETTA

PINNER: 3.5 MM

Her ser dere litt av utsikten jeg har akkurat nå fra vinduet mitt på jobb.

I dag er det faktisk 2-sifret på temperaturmåleren.

Ja, altså ute!

Det ser ut til å bli en riktig fin dag.

Gårdagen min var ikke så fin.

Jeg startet på jobb, men fikk et nytt anfall av svimmelhet og kvalme, så Musikermannen var hard i stemmen og fikk meg inn i bilen og hjem.

Stakkars Minstemann måtte trå til og servere og hjelpe til på en travel søndag mens dagen min forsvant for meg til sengs.

Jeg kom meg ikke opp i sittende stilling før i går kveld og klarte ikke å gjøre verken håndarbeid eller noe annet.

Jeg prøvde meg på å lese noen blogger, men måtte avslutte etter kort tid, siden bokstavene danset rundt og jeg klarte ikke å lese.

Slik satt jeg ett par timer og fikk i meg litt å spise før verden danset rundt igjen og det var bare å legge seg.

Jeg skal ikke plage dere med detaljer, men dagen var alt annet enn god.

Så i dag beveger jeg meg forsiktig omkring, så det ikke starter opp igjen.

Jeg får prøve meg på å jobbe i litt sakte tempo i dag.

Det er mye som trengs å gjøres, men jeg får ta en ting om gangen i sakte fart.

Men en liten tur ut i løpet av dagen skal jeg prioritere.

Frisk luft er bra for det meste, tenker jeg.

I dag er det Frigjøringsdagen og det er så absolutt en dag for ettertanke og takknemlighet over noe som vi til tider tar som en selvfølge.

Det burde være en selvfølge å få lov til å leve i ett fritt land, men det er det ikke for alle.

Det er mange ting som kan bedres på også her i Norge, men vi har det tross alt veldig bra, sammenlignet med veldig mange andre.

Til tider så kan vi kanskje være litt vel kravstore med alt vi ønsker og vil ha.

Vi skal være veldig glade for at vi slipper å våkne midt på natten av at flyalarmen går og at vi slipper å gjemme oss i mørke kjellere med bare noen få av eiendelene våre, uten at vi vet hvor lenge vi må sitte der.

De aller, aller fleste av oss har et hus å bo i, uten fare for at noen kommer og bomber huset vårt og vi slipper å miste våre nære under skuddvekslinger som forgår daglig i landet vårt.

Vi har svært mye å være takknemlige for og vi trenger å stoppe opp og tenke oss litt om.

 

HA EN FLOTT FRIGJØRINGSDAG!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Da vi kom hjem i går kveld, var det tid for å gjøre ferdig seilaksen.

Musikermannen har prøvesmakt og som dere ser, er han svært godt fornøyd med resultatet.

Da må emballasjen merkes, som seg hør og bør.

Når seilaksen har ligget i seilaksfarge ett døgn, tas den opp og legges på rist for å renne av seg.

Jeg la den på en rist med litt tørkepapir under og en stor brødform under der igjen, slik at fargen ikke renner rett på benken.

Så ble seilaksen lagt i beger og fylt opp med olje.

Det er en fordel å bruke smaksløs olje.

Soyaolje eller annen olje som ikke setter smak.

Her har vi fylt opp med olje på 2 beger som vi skal spise de første dagene.

Den andre seilaksen er fryst i beger uten olje, så kan vi ta opp etterhvert og spise.

Da fyller vi på med oljen etter at seilaksen er tint.

Vi laget ganske mye, så her blir det godt pålegg på brødskiva i lang tid fremover.

I går var det Harrytur, men i dag er det tilbake til striskjorta og forflytte seg over til jobb og gjøre klart middager og desserter.

Rydding og vasking fikk jeg tatt på fredag heldigvis, men flere rom skal vaskes etter at vi har hatt overnattingsgjester i helga.

Under åpningsdagen for OL på Lillehammer, ble Nasjonalgalleriets Skrik stjålet 12. februar 1994.

Det kom til rette 7. Mai samme år, på Åsgårdstrand hotell i Vestfold.

Tyveriet ble gjennomført ved at det ble satt inn en stige mot et vindu, som tyvene da knuste for å komme seg inn og hente maleriet.

Hele Norge var opptatt av åpningen av OL på Lillehammer, så tidspunktet for tyveriet kunne vel ikke vært mer perfekt.

Alarmen går 27 sekunder over halv 7 på morgenen i sentralen i kjelleren på Nasjonalgalleriet.

Det er ikke første gang det skjer, så Vaktmesteren tenker at det er falsk alarm og nullstiller systemet uten å sjekke de 18 overvåkningskameraene, så han ser ikke stigen som står lent opp til vinduet utenfor.

Sikkerheten vår dårlig og maleriet var ikke glasset inn.

Pål Enger var som besatt av dette maleriet og hadde i lang tid planlagt at han skulle stjele det akkurat denne dagen.

Han klarte å stjele maleriet akkurat som planlagt og syntes det var en fantastisk følelse å ha det i sin besittelse.

Han hadde det skjult, slik at han kunne ta det fram og se på det når han ville.

Pål Enger mener at han er å takke for berømmelsen av bildet i både inn- og utland.

Før han stjal det hang det i en krok på Nasjonalgalleriet.

I ettertid angrer han på at han stjal det.

Både fordi det gav ham 7 år i fengsel, men også fordi det ødela mye for ham selv og mange rundt ham.

Likevel har bildet betydd mye for ham og han syntes det var en fantastisk følelse å ha det i sin besittelse.

Kunst kan bety mye for mennesker, selv om de fleste heldigvis ikke tyr til tyveri for å eie det.

En del kunst er verdt veldig mye penger og det finnes gjerne bare ett eksemplar av det, så da kan verdien bli høy og det er ikke noe hvem som helst kan kjøpe.

Jeg tror ikke jeg skal ta meg så mange kunstneriske friheter i dag, men heller lage mat på tradisjonell måte.

Det kommer jeg nok lengst med.

 

HA EN KUNSTNERISK SØNDAG!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

En snarvisitt hos “søta bror” i et nydelig vær i dag.

Selv oppå fjellet i Hemavan var det faktisk fin temperatur i dag.

Da vi dro hjemmefra var det 2 minusgrader.

Vi møtte på en svenske på parkeringsplassen som skulle over til Norge og han lurte på om det var greit å kjøre med vinterdekk, eller om han kom til å få bot hvis han ble stoppa i kontroll.

Jeg kunne betrygge ham med at det var større fare for at han kunne få bot hvis han kom dundrende med sommerdekk, så han kunne fornøyd fortsette turen, godt skodd for dagen.

Både vi og svigermor fikk fylt opp handlekurven med godsaker og Minstemann hadde sendt over handlelista i bilder, slik at det ikke var fare for at opphavet skulle misforstå hva han skulle ha.

Det skulle bare mangle at han ikke fikk litt han også, siden han var den som holdt fortet hjemme og var hundepasser.

Etter en hard handlerunde, må man jo innta både mat og drikke.

Det tar jo på å shoppe, vet dere.

Vi hadde allerede mista Svigermor en gang inne på ICA.

Vi traff kjenninger og ramlet i en prat, så da vi begynte å nærme oss kassen, var Svigermor borte.

Musikermannen startet å gå i retur for å spore henne opp mens jeg fant det siste vi skulle ha.

Men da jeg kom litt nærmere kassen, hørte jeg noe velkjent.

En litt oppkavet Svigermor var kommet seg vel gjennom kassen og prøvde å få noen av de ansatte til å forstå at hun skulle inn igjen for å lete etter oss.

Jeg kom akkurat tidsnok til at de ansatte pustet ut og fikk geleida Svigermor til et fast sted, mens jeg startet leterunden etter Musikermannen som jeg etterhvert fant mellom hyllene, litt vill i blikket, siden han ikke fant a`mor.

Da sier det seg selv at vi trengte mat og drikke, både den ene og den andre.

Gode og mette kunne vi starte på returen, etter at Svigermor hadde fått kaffelikøren sin på Systembolaget.

Jeg var ikke tungbedt, siden jeg fikk en fin anledning til å skaffe meg en flaske prosecco som jeg nok skal finne en fin anledning til å nyte i sommer.

Litt strikking ble det på hjemturen.

Så var det min tur til å ta ferden inn på Specsavers.

Der gikk det som det måtte gå.

Jeg kom ut igjen, veldig mange tusenlapper fattigere.

Synet blir ikke bedre med årene og jeg ante jo at dette ikke ble et billig besøk.

Men god service er det og dama som jobbet der, var både hjelpsom og ikke minst hadde hun vett til å si fra om brillene passet til meg eller ikke.

Sånne ærlige damer liker jeg!

Vi ble enige om hva som kunne gjøre nytten, så om noen uker dukker de nok opp i posten hjemme.

i mens hadde “noen” benyttet sjansen og lagt handleruta innom Jula.

Jeg tviler på at det var Svigermor som hadde fylt disse handleposene.

Men en fornøyd mann til helga er ikke så dumt og jeg klarte visst å ekspress-shoppe litt etter at jeg hadde rista av meg kvitteringa fra Specsavers.

Minstemann er ikke kravstor, men han sendte bilde av ett par sko han ønsket seg og siden han tross alt er en pålitelig hundepasser, ble det et par flunkende nye, hvite Adidassko på ham også.

Jammen rakk vi ikke en kjapp kopp kaffe og en kollegaprat på Oscarbrygga før hurtigbåten kom og henta Svigermor og vi fikk hele Harryhandelen hennes ombord i båten, før vi kunne sette kursen til fergekaiet.

Nå er det bare en fin fergetur og noen mil igjen før vi er hjemme og kan begynne å tømme bilen.

Jeg tror vi kan si at turen har vært vellykket og alle mann (kvinner?) alle, har fått brukt penger på mer eller mindre nyttige saker, alt etter hvem sitt øye som ser.

Ja, ikke spør mine øyne, nei.

De venter på nye briller, så de kan ikke tas med i beregninga.

 

REISEBREV, HERVED SLUTT….

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

God morgen!

Stillest vann har dypest grunn, sies det.

Jeg vet ikke hvor dypt det er her, men vakkert er det når fjellene speiler seg i havet.

Vi var oppe 5.10 i morges.

I dag skal Svigermor få bursdagsgaven sin.

Vi skal nemlig kjøre til Sverige for litt Harryshopping.

Et måltid mat skal vi nok også klare å få til.

Mens Svigerfar levde, kjørte de ofte til Sverige, men etter at han døde har hun ikke vært i Sverige.

Svigerfar var så langt derifra verdens beste sjåfør og jeg kunne nok fortalt mange historier fra de kjøreturene, men det skal jeg la være.

For Svigermor blir dette en stor opplevelse.

Fra Musikermannen var liten, var hun ikke ute blant folk.

Hun slet og var aldri på noe som helst, verken butikk, arrangementer, foreldremøter eller andre ting.

Ikke hadde hun reist noensinne med hurtigbåt eller ferge heller.

I 1993 ble hun syk og måtte på sykehus.

Det ble et helt oppstyr, men da hun hadde vært der, måtte hun til lege av og til.

Da ble det oppdaget at hun hadde lavt stoffskifte (det samme har jeg).

Da hun fikk medisiner for dette, kom hun seg.

Overgangen fra å bare være hjemme i sitt eget hus til å skulle møte den store verden, var ikke alltid like lett og inntrykkene ble store.

Men det viste seg at hun elsket å reise!

Bilturene og reisene mens Svigerfar var i livet, ble mange og hun hadde mye å ta igjen.

Men det er synd at ikke dette ble oppdaget tidligere.

Man går glipp av mye på over 20 år i livet.

Nå er vi kommet oss på ferga og spiser frokosten vår.

Så blir det å dure over grensen for litt shopping.

Vi var nødt til å reise på en lørdag, slik at vi var sikre på at Minstemann var hjemme og passet hunden.

Å ta hunden med seg over grensen er ikke bare-bare.

Da må man oppsøke dyrlege og få ormekurer og det må ventes før man kan dra tilbake til Norge igjen.

Ikke bør man ta sjansen heller, selv om hunden skulle sittet bare i buret mens vi var der.

Blir du stoppet på grensen, tar de hunden din.

Jeg ser for meg det scenarioet.

Jeg vet ikke hvem som hadde hylt mest.

Jeg eller hunden.

Da hadde nok måttet tatt meg også i forvaring og stemplet meg ut med ormekurer og det som måtte til før både jeg og hunden kunne få reise tilbake til Norge igjen.

Nei, så morsomt skal vi ikke ha det, så Tiara får være hjemme og kose seg sammen med Minstemann.

Det er nok best for alle parter.

Jeg har også passet på å få meg en optikertime på Mo i Rana på hjemveien.

Det er også høyst nødvendig og på tide.

Jeg skulle vært der for ett år siden, men har ikke funnet en ledig dag før nå.

Men nå skal vi gjøre klar handlelista.

Sweden!

Here we come!!

 

NYT LØRDAGEN!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no