En snarvisitt hos “søta bror” i et nydelig vær i dag.

Selv oppå fjellet i Hemavan var det faktisk fin temperatur i dag.

Da vi dro hjemmefra var det 2 minusgrader.

Vi møtte på en svenske på parkeringsplassen som skulle over til Norge og han lurte på om det var greit å kjøre med vinterdekk, eller om han kom til å få bot hvis han ble stoppa i kontroll.

Jeg kunne betrygge ham med at det var større fare for at han kunne få bot hvis han kom dundrende med sommerdekk, så han kunne fornøyd fortsette turen, godt skodd for dagen.

Både vi og svigermor fikk fylt opp handlekurven med godsaker og Minstemann hadde sendt over handlelista i bilder, slik at det ikke var fare for at opphavet skulle misforstå hva han skulle ha.

Det skulle bare mangle at han ikke fikk litt han også, siden han var den som holdt fortet hjemme og var hundepasser.

Etter en hard handlerunde, må man jo innta både mat og drikke.

Det tar jo på å shoppe, vet dere.

Vi hadde allerede mista Svigermor en gang inne på ICA.

Vi traff kjenninger og ramlet i en prat, så da vi begynte å nærme oss kassen, var Svigermor borte.

Musikermannen startet å gå i retur for å spore henne opp mens jeg fant det siste vi skulle ha.

Men da jeg kom litt nærmere kassen, hørte jeg noe velkjent.

En litt oppkavet Svigermor var kommet seg vel gjennom kassen og prøvde å få noen av de ansatte til å forstå at hun skulle inn igjen for å lete etter oss.

Jeg kom akkurat tidsnok til at de ansatte pustet ut og fikk geleida Svigermor til et fast sted, mens jeg startet leterunden etter Musikermannen som jeg etterhvert fant mellom hyllene, litt vill i blikket, siden han ikke fant a`mor.

Da sier det seg selv at vi trengte mat og drikke, både den ene og den andre.

Gode og mette kunne vi starte på returen, etter at Svigermor hadde fått kaffelikøren sin på Systembolaget.

Jeg var ikke tungbedt, siden jeg fikk en fin anledning til å skaffe meg en flaske prosecco som jeg nok skal finne en fin anledning til å nyte i sommer.

Litt strikking ble det på hjemturen.

Så var det min tur til å ta ferden inn på Specsavers.

Der gikk det som det måtte gå.

Jeg kom ut igjen, veldig mange tusenlapper fattigere.

Synet blir ikke bedre med årene og jeg ante jo at dette ikke ble et billig besøk.

Men god service er det og dama som jobbet der, var både hjelpsom og ikke minst hadde hun vett til å si fra om brillene passet til meg eller ikke.

Sånne ærlige damer liker jeg!

Vi ble enige om hva som kunne gjøre nytten, så om noen uker dukker de nok opp i posten hjemme.

i mens hadde “noen” benyttet sjansen og lagt handleruta innom Jula.

Jeg tviler på at det var Svigermor som hadde fylt disse handleposene.

Men en fornøyd mann til helga er ikke så dumt og jeg klarte visst å ekspress-shoppe litt etter at jeg hadde rista av meg kvitteringa fra Specsavers.

Minstemann er ikke kravstor, men han sendte bilde av ett par sko han ønsket seg og siden han tross alt er en pålitelig hundepasser, ble det et par flunkende nye, hvite Adidassko på ham også.

Jammen rakk vi ikke en kjapp kopp kaffe og en kollegaprat på Oscarbrygga før hurtigbåten kom og henta Svigermor og vi fikk hele Harryhandelen hennes ombord i båten, før vi kunne sette kursen til fergekaiet.

Nå er det bare en fin fergetur og noen mil igjen før vi er hjemme og kan begynne å tømme bilen.

Jeg tror vi kan si at turen har vært vellykket og alle mann (kvinner?) alle, har fått brukt penger på mer eller mindre nyttige saker, alt etter hvem sitt øye som ser.

Ja, ikke spør mine øyne, nei.

De venter på nye briller, så de kan ikke tas med i beregninga.

REISEBREV, HERVED SLUTT….

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no