Den som har funnet på det forbaska vrøvelet der, kan umulig har vært strikker!

I går kveld begynte jeg å nærme meg ferdig med fellingene på Svartulvgenseren jeg holder på med.

Jeg så at det begynte å bli litt for lite garn, så da strikket jeg for livet!

Du kjenner deg igjen, ikke sant???

Akkurat som om man tror at garnet kommer til å rekke hvis man strikker fortere, hi, hi….

Vel, etter å ha strikket så fort jeg kunne, ble det for lite av det hvite garnet.

5 omganger for å være nøyaktig.

Da jeg så litt nærmere på det jeg hadde strikket, oppdaget jeg at her var det noe som ikke stemte.

HIPP HURRA!!!

Jeg hadde altså klart det mesterstykket å telle feil slik at jeg ikke har like mange masker på forstykket som på bakstykket.

Og det oppdaget jeg nå???

Etter en lang dag på jobb, var klokken allerede blitt laaaaaangt over leggetid, så strikkingen ble lagt bort til nå i morges.

Men nå var det bare å starte å rekke opp.

Det jeg hadde brukt mange dager på å strikke, rakk jeg opp på 5 minutter.

Så da tenkte jeg at den tufsen som hadde funnet på det ordtaket, umulig kunne vært strikker og den personen skulle jeg gjerne ha hatt ett ord med!

Etter et aldri så lite søk på nettet fant jeg ut at den som har funnet på dette forbaskede tøvet, er ingen ringere enn Henrik Ibsen.

Og etter det jeg kan finne ut, strikket han slett ikke!

(Hvis han ikke strikket i smug, da)

Vel, jeg kan fortelle deg, herr Ibsen, at att og fram slett ikke er like langt.

Hadde du lært deg kunsten å strikke, hadde du skjønt at det stemmer slett ikke!

Å gjøre oppattarbeid liker jeg ikke, så jeg passer på å rekke opp når jeg er alene i huset, for da er temperaturen i pannebrasken en smule høy!

Men det nytter jo svært lite å bli irritert på andre enn seg selv når man gjør slike bommerter, så etter å ha rekket opp alt, roet jeg meg ned og da fanget faktisk Henrik Ibsen og koblingen mot strikking interessen min.

Uttrykket Henrik Ibsen kom med stammer fra Peer Gynt og i 2017 var det 150 år siden han skrev ferdig stykket som er svært berømt den dag i dag.

i 2016 bestemte en dame seg for å strikke hele stykket inn i gensere, med tekst både foran og bak.

Damen som startet dette store prosjektet heter Britt Elin Skogseide og hun fant ut at hun ville komme til å trenge veldig mange gensere for å få med all teksten.

Det kunne hun ikke klare alene, så da måtte hun ha hjelp.

Og hjelp fikk hun!

Strikkere fra fjern og nær meldte seg og de ble ferdige med prosjektet og det ble totalt 574 strikkere fra inn- og utland som strikket gensere med tekst på.

De ble ferdige til 150-års jubileumet og strikkerne samlet seg i Bergen og gikk parade med genserne på seg rundt om i Bergen.

Fantastisk, hva??

Men ikke nok med det.

Henrik Ibsen er jo også opphavet til navnet på det norske ullgarnet Peer Gynt, som har vært på markedet siden 1938 og fremdeles er mulig å få kjøpt.

Det er et svært populært garn til blant annet koftestrikk.

Lite visste nok Henrik Ibsen at han skulle få så mange koblinger til strikking der han satt og skrev Peer Gynt for 155 år siden og at jeg skulle irritere meg grønn over uttrykket hans.

Jeg er blitt adskillig mildere stemt ovenfor Henrik Ibsen etter å ha lest om strikkehistorien han førte til, så nå er det bare å brette opp ermene og gjøre jobben på nytt.

Strengt tatt er det vel ikke Henrik Ibsen sin skyld at jeg har strikket feil, er det vel??

 

HA EN TEATRISK TIRSDAG!!

 

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no

 

Det begynner å bli luetid hos oss og luer er det fint å ha mange av slik at man kan bytte litt og forskjellige farger som passer til klærne man har.

Jeg liker gjerne at det er litt mønster på luene eller en spesiell konstruksjon som gjør det morsommere å strikke.

Disse luene her likte jeg og på strikkelista mi står det flere luer, så denne her blir garantert strikket i løpet av høsten.

De beste luene synes jeg er de som strikkes på pinne 3.5-4 mm, så da passer denne også perfekt til det.

Luene må også ha god passform og sitte fint på.

Helst skal de ikke sige ned i øynene heller.

 

MØNSTER: HOLLY JOLLY HAT

Garn: Karisma eller lignende

Pinner: 3.5 mm og 4 mm

Størrelser: S/M og L/XL

 

Mandagen er godt i gang og foran oss ligger det en veldig travel uke.

Fullt opp med overnatting med frokost og middag, minnestund, cateringer og bursdagsfeiring.

Musikermannen skal på spillejobb på sykehjem og det er mye som skal gjøres.

Oppussingen hjemme blir nok satt på vent til over neste helg.

Det er jo ikke mulig å være på steder samtidig, hi, hi…

Litt dumt egentlig.

Da hadde man fått gjort dobbelt så mye.

I dag er det Smilefjesets bursdag!

Det er nemlig 40 år siden den amerikanske dataingeniøren Scott Fahlman sendte det første kjente smilefjeset i en epost.

For å unngå misforståelser foreslår han at vitser kan markeres med en smiley av et smilefjes, men da ble de markert med tegnene :, -, )

Tenk på hvor mye Smileysene har blitt utviklet i løpet av disse årene.

Nå har vi smileys til absolutt alle følelser og uttrykk.

Bruker du mye smileys?

Det gjør absolutt jeg. 🙂

Å smile er viktig og det gjør både vår egen og andres dag veldig mye bedre.

Så i dag tenker jeg å smile litt ekstra mye og håper dere andre også gjør det.

 

HA EN SMILENDE HØSTMANDAG!!

 

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

Hipp hipp hurra!!

Minstemann er 16 år i dag.

Her er han på det jeg tror var 5-års dagen hans.

I den tiden var han svært opptatt av om folk hadde løstenner eller ikke og han spurte alle han møtte om de hadde løstenner og hadde de det ville han gjerne at de skulle ta dem ut så han fikk se dem.

Min søster sendte melding litt før bursdagen og lurte på hva han ønsket seg i bursdagsgave og da jeg spurte ham, svarte han at han ønsket seg løstenner.

Min søster trålte Bodø rundt og fant løstenner til ham, så det fikk han!

Mer lykkelig gutt kunne man ikke funnet da han åpnet gaven.

Løstennene ble brukt både i selskapet og hver dag ellers.

Det er 12 år mellom Mellomstemann og Minstemann og da Minstemann ble født var det slik at man skulle være hjemme til fødselen startet før man dro til sykehuset.

Det vil si en fergetur og 18 mil før man kom fram.

Fødselen startet i 1-tida på natta og det var blitt mørkt og svart.

Jeg travet og gikk oppe om natta, mens Musikermannen og de eldste guttene sov sin dypeste søvn.

Jeg ville helst vente med å dra til det var blitt morgen og ferga begynte å gå.

Jeg ruslet litt rundt og pakket det jeg trengte og da det ble morgen vekket jeg Musikermannen som begynte å løpe stresset rundt omkring og lurte på hvorfor i svarten jeg ikke hadde vekket ham.

Vi fikk de eldste guttene opp, pakket i bilen og reiste avgårde til Ørnes og var inne for en sjekk der hos jordmoren.

På turen hadde veene stoppet opp, så jordmoren var litt i tvil om hun skulle sende oss til sykehuset eller ikke.

Vi vandret litt rundt ute og tok oss en matbit på en kafe og ble enige om at vi kunne kjøre hjem igjen.

Men da vi var nesten fremme på fergekaiet, startet riene opp igjen.

Da var det bare å snu og vende tilbake til Ørnes igjen.

En kjapp undersøkelse hos jordmoren og hun ringte sykehuset og gav beskjed om at vi var på tur til Bodø.

Riene ble tettere, men vi kom oss til sykehuset i 18-tida og ble tatt imot av jordmoren.

Etter en undersøkelse der, mente hun at det var en stund igjen og de hadde det så fullt på fødeavdelingen at hun ville skrive meg inn på pasienthotellet.

Jeg stod i gangen og kneip og skjønte egentlig ingenting.

Det ble kortere og kortere mellom riene.

Det viste seg at det var fullt på pasienthotellet og også fullt på alle hotellene i byen, på grunn av en helsekonferanse.

Etter mye frem og tilbake fikk jeg låne en fødestue en liten stund, til de fant ut hvor de skulle gjøre av meg, som de sa.

Da var klokka blitt over 7 og jeg fikk endelig en seng.

Det viste seg at babyen i magen var en såkalt stjernekikker.

Det vil si at han ikke ligger i den beste posisjonen for å bli født.

Riene kommer nå så tett at jeg såvidt fikk trukket pusten før den neste satte inn og langt om lenge kom jordmoren inn og skjønte at her var det full fødsel.

Hun skjønte at dette var en heftig fødsel og stod og vurderte hvordan hun skulle få overtalt meg til å ta epidural.

Ved innskrivningen hadde jeg skrevet at jeg ikke ville ha noen form for smertestillende hvis jeg ikke ba om det selv.

Overjordmoren tittet inn og sa bare: Ja, de siste skal bli de første, før hun forsvant ut og hentet en barnepleier.

Musikermannen fikk beskjed om å sette seg ved min høyre side og skulle ta stolen og flytte seg nærmere for å holde meg i hånden.

I det samme kom han borti utløseren på senga slik at jeg fløy bakover og så jordmoren og barnepleieren forsvinne i det fjerne.

Samtidig ble babyen “skutt” ut av meg og det måtte ha vært et syn for guder!

Jeg rakk akkurat å se jordmorens forbausede blikk der hun et øyeblikk vurderte om hun skulle ta seg av meg, men skjønte at hun måtte ta imot babyen.

Normalt sett blir hodet født først og ved neste ri resten av kroppen, men han ble altså født i en smell.

Så det er kanskje ikke så rart at Minstemann har vært en sprek og spretten kar hele sitt liv, ha, ha…

Bursdager har det vært feiret mange av og en stund var han veldig opptatt av Angry Birds og ønsket seg en Angry Birds-kake til bursdagen og etter mange timer med knøvling ble det Angry Birds-kake.

Minstemann har alltid vært liten av vekst, helt siden han lå i magen.

Magen var mindre enn gjennomsnittet og da han var født var han 47 cm lang og 3235 gram tung, men han har hele veien fulgt sin egen vekstlinje.

Det har ikke stoppet ham på noen som helst slags måte.

Han har elsket å være ute i naturen, fiske, dra på turer og har vært opptatt av alle slags dyr.

Her var vi en tur på Svartisen og han spratt opp steinene og måtte komme seg helt opp til iskanten og kjenne på isen og drikke av vannet.

Ikke minst har han vært utrolig snill, fornuftig og omtenksom.

Kommer med de rareste spørsmål og gjør seg opp meninger og tanker om ting som man ikke kan forventer av en 16-åring.

På skolen har det vært fagene hvor man har fått brukt kroppen og der man kunne være ute som har vært interessante.

Teori har vært noe herk, men han har jobbet hardt på ungdomsskolen og fikk et resultat han var svært godt fornøyd med.

Han er god i alle typer sport og er veldig sterk.

Nå driver han med noe som heter Power Lifting og løfter så tungt at jeg blir forskremt, men vet at han er målbevisst og har god oppfølging fra sin coach som kan dette.

Nå er det videre skolegang på TIP Kjemi og hybellivet som er godt i gang.

Vi har vært vanvittig heldige som har hatt ham i hus.

Nå ligger L-en klar, så da er det bare å komme seg igang med øvelseskjøring med sønn nr.3.

 

GRATULERER SÅ MYE MED 16-ÅRS DAGEN!!

 

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

Her er det bare å ha tunga rett i munnen!

2 tonn kjøkkeninnredning, hvitevarer og møbler skal på plass og lempes og løftes mange ganger før det er kommet dit det skal.

En uventet effekt av det kan jo være at jeg kommer til å bli sterkere.

Jeg kan ikke skjønne annet, hi, hi…

Etter at jeg var ferdig på jobb i går gikk vi med godt mot i gang.

Jeg oppdaget svært fort at det ikke var mulig å bare hente det man trengte og begynne å montere skap.

Her var det bare å skrive ut lista med artikkelnummer og gjøre en grundig sorteringsjobb.

Det Musikermannen ikke hadde fortalt var at han hadde forutsett dette og hadde gruet seg aller mest til sorteringsjobben.

Der slapp han billig unna, gitt!

Jeg tok lista og løftet hver pakke og fant ut hvor den skulle være i forhold til tegninga av kjøkkenet og stua og bar vi begge det på plass der jeg visste det skulle stå.

Jobben tok flere timer, men det har vi nok igjen for når alt skal monteres.

Her skal det bli en TV-benk etterhvert, hi, hi…

Som dere kanskje ser, så har vi fått lagt det nye skipsgulvet i stua ogalt av vegger og vinduer er ferdig malt her.

Jeg er innmari lei av hvite og fargeløse vegger, så nå er det bare tak, lister og vinduer som er hvite.

Det aller meste av lister er også kommet på plass.

Her står det jammen også flatpakker!

Du legger kanskje merke til at sola skinner inn i stua.

Ute er det veldig fint vær, men det blir ikke turgåing før alt er kommet på plass og det blir nok en stund til.

Fordelen er at det ikke regner mens man bærer alt inn i huset.

På kjøkkenet er alle takplater kommet på plass og de veggplatene som måtte byttes er også kommet på plass og alt som skal sparkles, pusses og males er også ferdig.

Gulvet er lagt i hele stua, men ikke på kjøkkenet.

Det kommer på plass etter at det meste av kjøkkeninnredning er kommet dit det skal være.

Jeg er ferdig med å skru sammen stuebordet og det skal jeg vise dere etterhvert, men akkurat nå er det fullt av skruer, småpakker og monteringsanvisninger.

Musikermannen har sine triks han også for at jeg ikke skal ha muligheten til å slippe unna monteringa av skuffer.

Han mener at siden jeg er mekanikerdatter har jeg skruing og montering i blodet og at han som er fiskersønn ikke har det samme arveanlegget i seg.

Det er mulig han har rett i det, men da forundres jeg sterkt over at han har elendig fiskelykke og 0 tålmodighet på å vente på at fisken skal bite.

Merkelig, ikke sant??

Men det er ikke annet å gjøre enn å lese bruksanvisninger og skru ivei!

Men i dag skal det vaskes mange rom aller først og vi må ut og reise en liten tur også, så det blir ikke å fortsette å montere før i ettermiddag.

Det er ikke mindre kaos i stua og kjøkkenet nå.

Det er nesten ikke mulig å gå noe sted uten å snuble borti monteringsskinner, foringer, flatpakker, verktøy og skruer.

Men fra nå av kan det bare bli bedre, så det er jo tross alt noe!

 

HA EN LYSTBETONT LØRDAG!!

 

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

Denne genseren her synes jeg passer fint både som høstgenser og julegenser.

Her kan man bare variere litt med fargene slik at man får det uttrykket man ønsker.

Mønsteret kan man laste ned gratis og det er til og med norsk oppskrift.

Kan ikke bli bedre!

Genserens navn er hentet fra den jazzete julesangen Santa Baby som ble gitt ut i 1953 og sunget av Eartha Kitt.

Sangen er en ironisk gjengivelse av en kvinnes ønskeliste til julenissen av ekstravagante gaver som Zobels pels, smykker fra Tiffany´s og lystbåt.

Genseren strikkes i det nydelige garnet Pernilla, Tilia og Alva fra Filcolana og strikkes ovenfra og ned.

 

 

MØNSTER: Santa Baby

Garn: Pernialla, Tilia og Alva fra Filcolana

Pinner: 3.5 mm og 4 mm

Størrelser: S-2XL

 

 

I hagen er det definitivt blitt høst og vi som alle andre som holder på med byggeprosjekter nå, kjenner stresset for at det plutselig skal være frost og vinter når man våkner på morgenen.

Vi holder på med oppussingsobjekter både ute og inne og absolutt ingenting er ferdig.

I går skar jeg gjennom og sa til Musikermannen at nå trodde jeg beint at vi måtte konsentrere oss om ett sted og få det ferdig og ikke holde på litt overalt, så ikke Sinnasnekkern plutselig kom på besøk.

Jeg så et lite drag av skrekk over ansiktet til Musikermannen før han svelget tungt og nikket på hodet, hi, hi….

Så nå er fokuset blitt å få kjøkkenet ferdig.

Jeg er så utrolig lei av å ikke kunne lage skikkelig mat.

Vi spiser på papptallerkener og varmer litt mat i mikroen nå og da, men skikkelig middag er det ikke.

Jeg gleder meg så inn i hampen til kjøkkenet er ferdig og jeg kan ha kjøleskap, komfyr og stekeovn og ikke minst oppvaskmaskin.

Nå vasker jeg opp litt nå og da i håndvasken på badet.

Skrekk og gru!!

Når jeg får kjøkkenet ferdig, trenger jeg absolutt ingenting mer i år, hverken julegave eller noe annet.

I går fikk vi malt ferdig vinduet og alt som skal males på veggene.

Det går unna når vi jobber, så jeg klager ikke på det.

Det er bare så mye som skal gjøres før det er heeeeeelt ferdig.

Vi er heldigvis godt vant med å jobbe sammen, så det blir ingen diskusjoner underveis. Begge vet hva vi skal gjøre og hvordan det skal bli.

Taket er lagt og nye veggplater er også kommet på plass der det trengtes.

I dag SKAL vi begynne å leite fram de første skapene og begynne å skru sammen.

Jeg må bare jobbe noen timer først og levere litt catering, så blir det fullt fokus på kjøkkenet igjen.

Jeg har bestilt noen dører med glass i og der hadde de ikke den fargen vi skulle ha, så jeg må ut og kjøpe maling og male de dørene for å få det slik jeg ønsker, men det er ikke så mye jobb.

Så vi går imot nok en helg med oppussing i heimen, men det er fremdrift.

Nå er det bare å brette opp ermene, trekke pusten og sette i gang.

Så nå håper jeg at jeg snart skal vise dere litt av hvordan det blir.

Heiarop trengs! 🙂

 

HA EN FREDELIG FREDAG!!

 

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

Denne utfordringen går til både mine lesere og mine bloggkollegaer.

Jeg vil gjerne vite litt mer om dere.

Så min utfordringer til dere er å fortelle litt om dere selv.

Hvor du er fra og hva du bruker dagene dine til.

Her velger man selv hvor lite eller mye man har lyst til å fortelle.

På Bloggplattformen er det kommet mange nye bloggere den siste tiden, siden Miniblogg er lagt ned og alle bloggere er blitt samlet på ett sted.

Da kan det være hyggelig med en liten presentasjon av både oss “gamlinger” og de nye.

Jeg ønsker alle nye bloggere hjertelig velkommen og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med dere.

Ikke minst er det hyggelig å bli bedre kjent med leserne mine.

Fortell litt om dere selv. 🙂

Jeg starter ballet med en liten oppsummering av mitt liv i korte trekk fram til nå.

Jeg er født og oppvokst på et bittelite sted i Rødøy kommune på Helgelandskysten, 4250 gram tung og 51 cm lang. (Det hadde du nok ikke trodd?)

Vi sa alltid at vi var fra Kvalvika, men på kartet heter det visstnok Bøkvalvik.

Det er ikke stort, men jeg kan fortelle at den berømte skøyteløperen Hjalmar “Hjallis” Andersen faktisk er født der.

Jeg er eldst av 3 søsken og har en bror som er ett år yngre og en søster som er 2 år yngre enn meg.

Vi 3 søsknene er født i løpet av 2 år og 5 måneder!

Til å begynne med bodde vi i en liten kjellerleilighet som hadde kun ett lite soverom.

Tenk det! Å ligge 5 stykker på ett lite soverom!

Jeg har sett det rommet da jeg ble voksen og fatter ikke hvordan vi fikk plass, he, he…

Da jeg var 4 år flyttet vi inn i nyhuset, som føltes gigantisk da jeg var lita.

Det var egentlig et ganske så vanlig Bloch Watne hus, godkjent for husbanklån som de fleste fikk på den tiden.

Alle mennene som bodde der, jobbet på det makaniske verkstedet eller slipen som vi sa da vi var unger.

Mødrene tok seg av hus, hjem og unger og vi ungene vokste opp sammen med mange andre unger.

Dagene ble tilbrakt ute og mødrene våre ropte oss inn til middag eller vi kom inn da de kjeledresskledte fedrene våre kom hjem til middag.

Vi hadde ikke så mange leker som unger i dag, men fant på det meste selv og var ganske så oppfinnsomme.

Jeg viste tidlig interesse for å lære meg å lese og skrive og regne og kunne det lenge før jeg begynte på skolen.

Skolen var lett, men det skjedde mye morsomt der, så jeg fikk muligheten til å lære masse andre ting jeg ikke kunne.

Jeg var en lesehest og til slutt var læreren min litt oppgitt for jeg hadde lest alt av bøker som passet seg for min aldersgruppe på biblioteket.

Bildet over her er fra første dag i 2. klasse.

Det var nok ikke sånn at det ikke fantes fargebilder den gang, men læreren min likte å ta bilder og fremkalte dem på et lite fotolaboratorium på skolen og da ble det bare svart/hvitt bilder.

Siden jeg ikke har innhentet tillatelse fra de andre, har jeg da tatt bort ansiktet til de andre, unntatt min bror som sitter foran der. (Jeg er eldst, så visse privilegier må man ha, hi, hi…)

Vi var 4 jenter og 1 gutt i klassen og etterhvert kom det 2 jenter til i klassen.

Du kan tro den gutten der hadde det fint altså!

I klassen under gikk min bror sammen med 2 andre gutter.

De ble bare kalt B-gjengen og de fant stadig på noe sprell.

Vi var så heldige at i den tiden hadde skolen god råd og det ble satset på håndtverksfag.

Vi hadde flinke lærere som lærte oss å lage ting på sløyden, makrame, skinnarbeid, strikke, broderi, sy på symaskin, veve, lage mat og vanvittig mye annet. Takk og lov for det!

Jeg har alltid vært glad i å skape ting med hendene og hadde en bestemor og mor som var veldig flinke.

Da jeg var lita ble de fleste klærne vi hadde, sydd og strikket av mamma.

Etterhvert kom det Elloskataloger og Spar Kjøp og vi ungene vandret rundt i prikklike klær, stort sett hele gjengen, hi, hi…

På bursdager var vi inne hos hverandre og det ble servert bløtkake, sjokoladekake, gele og vafler og menyen var stort sett lik i alle bursdager i alle hus.

Alle unger måtte være i hus til Barne-TV som begynte klokken 18 og i seng til Dagsrevyen startet.

På 80-tallet var det en rivende utvikling på teknologi og jeg fikk min første bærbare kassettspiller i 10-årsgave.

Den kunne man ta med seg og ha batteri i, så den bar jeg rundt overalt og spilte høy musikk til batteriene tok slutt.

Etterhvert fikk vi Walk-Man med hodetelefoner og vi hadde leggvarmere og ørevarmere i rosa, gult og mintfarget.

Husker dere ørevarmerne?

De som hadde sterke farger og var flossete med en bøyle som gikk over hodet?

Det var også en tid hvor krig og elendighet kom rett inn i stua via TV-skjermen og det var opprustning av atomvåpen mellom USA og Russland.

Utover 80-tallet kom de første såpeseriene fra USA og absolutt alle benket seg foran TV og så Dynastiet og Falcon Crest.

Husk at vi hadde bare 1 TV-kanal, NRK, så alle hadde sett det samme på TV.

Etterhvert møtte jeg Musikermannen og vi fikk vår første sønn da jeg var nesten fylt 18 år.

Jeg hadde fått en tanke om at det var mer lettvindt med kort hår, så jeg klippet meg rett før eldstemann ble født.

Det gjorde Musikermannen også, som før det hadde langt hår nedpå ryggen, he, he…

Dagene våre er fylt av humor og godt humør og det er aldri en kjedelig dag hos oss.

Musikermannen er såklart musiker, men han er også praktisk og flink til veldig mye og han har (Takk og lov!) heldigvis ikke 1000 tommeltotter.

Vi har 3 gutter og har etterhvert flyttet til nabokommunen Meløy, hvor vi kjøpte oss huset hvor vi nå bor i 1996.

Siden har vi bodd her og jeg har jobbet med utrolig mye rart.

Jeg har både jobbet på dagligvarebutikk, jobbet på skolen, i barnehage, jobbet i posten og hatt vaskejobber både her og der i tillegg.

Etterhvert startet mannen min og jeg Artistbyrå og for snart 7 år siden kjøpte vi den gamle skolen her på ca 1000 kvadratmeter, som vi da har bygget om til en 50-talls Amerikansk diner, overnatting, camping og butikker.

Vi har brukt noe sinnsykt med dugnadstimer der med å snekre, male og fullføre veldig mange oppussingsobjekt.

Jeg er både daglig leder og styreleder, så jeg har bukta og begge endene, hi, hi..

Nei, da. Vi bestemmer nok like mye, selv om det er jeg som tar hånd om det papirmessige.

I tillegg til at jeg er veldig glad i håndarbeid og elsker å være ute på tur i fjellet og naturen, liker jeg å få være med på styrearbeid og utvikling av næring og turisme.

Så det er kortversjonen av mitt liv fram til nå og en presentasjon av meg.

Nå er jeg veldig spent på å få høre litt mer om DEG og bli bedre kjent med både mine lesere og mine bloggkollegaer.

 

HA EN TRIVELIG TORSDAG!!

 

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

Vi nærmer oss oktober og den årlige Rosa Sløyfe-aksjonen.

I år har Vanja Blix Langsrud inngått samarbeid med Rosa Sløyfe og har i den forbindelse gitt ut en herlig mønster på genser med Rosa Sløyfe.

Genseren har det klingende navnet “Sjekk de Puppa” og for hvert solgte mønster går 10 kr til Rosa Sløyfe aksjonen.

Mammografiscreeningen i Norge har sin del av æren for at 9 av 10 kvinner i dag lever 10 år etter at de fikk brystkreft.

Mammografi berger liv og Rosa Sløyfe aksjonen er svært viktig.

Rosa Sløyfe aksjonen gjør også at Kreftforeningen har mulighet til å drive med mer forskning på brystkreft, som dessverre tar livet av altfor mange kvinner hvert år.

Hillesvåg har i denne forbindelse laget rosa garn som denne genseren strikkes i.

Nydelige Luna, som er norsk lammeull, strikkes sammen med en tynn tråd Silk Mohair.

Mønsteret er allerede i salg og det vil også selges videre gjennom året selv om det ikke er Rosa Sløyfemåned.

 

Nydelige detaljer på genseren som strikkes nedenfra og opp og har mønsterstørrelser som strekker seg fra 80 cm til 150 cm i overvidde.

 

MØNSTER: SJEKK DE PUPPA

Garn: Hillesvåg Luna eller Vidde. Isager Silkmohair/Tynn Kidsilk Erle

Pinner: 4 mm, 4.5 mm, 5 mm

Størrelser: XS-5XL

 

1 av 12 kvinner vil utvikle brystkreft i løpet av livet.

75 prosent av kvinner som blir innkalt møter opp til sjekk.

Så er det også sånn at kvinnene må betale en egenandel på 267 kr, som de ikke får ført på egenandelskortet.

Det kan være en medvirkende årsak til at færre møter opp når de får innkalling.

Da kjenner jeg at det koker innvendig!!

Hvorfor er ikke kvinnehelse viktig nok til at de må betale dette selv???

Hvorfor har vi ikke “råd” til å berge flere liv i VelstandsNorge??

Hvis vi nå skal snakke om kroner og øre, så vil jeg sterkt tro at det hadde lønnet seg stort å la denne screeningen være gratis, fremfor å skulle behandle flere som får brystkreft!!

I dag kjenner jeg at jeg faktisk er rødglødende forbannet for at det er slik!!

Er du ikke enig??

Akkurat i dag skulle jeg virkelig ønsket jeg hadde vært politiker og kunne stått på talerstolen i Stortinget og bestemt at kvinnehelse er viktig!!

 

HA EN ROSA ONSDAG!!

 

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

 

Denne uka er det Folkehelseuka og folkehelse innebærer både den fysiske og den psykiske helsa vår.

(Dere husker kanskje den store landeplagen “What does the fox say”?

Jeg strikket enorme mengder av disse luene i den tiden)

Men har strikking noe å si for helsa vår??

En ting er hva man selv tenker og tror, men stemmer det??

Da må man i gang med å lese seg opp på hva forskningen sier og det har jeg gjort, vet du.

Strikking er nemlig bra for å styrke kognitive funksjoner og også generell helse.

Det er faktisk så bra for deg at det til og med blir kalt strikketerapi!

Hvis du enda ikke er overbevist, bør du lese resten.

(Meg i min aller første ferdigstrikka kjole. Til meg selv! Gjett om jeg var stolt!)

 

Strikking hjelper deprimerte.

Strikking er en manuell aktivitet som øker følelsen av avslapning og velvære, spesielt under depressive episoder.

Fokus på prosjektet du holder på med bidrar til å redusere angst og andre negative symptomer som kommer sammen med depresjon.

Tankene dine blir distrahert mens du strikker og du kan slutte å tenke på det som  gjør deg trist.

 

Strikking beskytter hjernen din.

De som strikker eller gjør andre lignende aktiviteter fra tidlig alder, har lavere risiko for kognitiv forverring i senere år sammenlignet med de som ikke trener hjernen sin på denne måten.

Strikking øker hukommelsen din mens du bidrar til å redusere produksjonen av stoffer som påvirker hjerneaktiviteten.

Strikking bidrar også til å forbedre mobilitetsproblemer og konsentrasjon.

 

Strikking trener synet ditt.

Bevegelsen øynene dine gjør fra side til side bidrar til å forbedre synet ditt og samtidig bidrar til å smøre øynene dine.

Dette holder synet ditt oppe og reduserer risikoen for kroniske sykdommer som grå stær og makuladegenerasjon.

(Lue jeg har strikket i restegarn og tenkt på hvordan jeg skulle få nok garn til mønsteret)

 

Strikking hjelper mot kroniske smerter.

Kroniske smerter som revmatoid artritt kan lindres med å strikke.

Hjernen din konsentrerer seg om den manuelle aktiviteten og distraksjonen bidrar til å betydelig redusere smerte.

Øvelsen av å bevege hendene med strikking, får også sirkulasjonen din i gang og hjelper med betennelser, noe som er nøkkelen i smertelindring.

 

Strikking øker lykken.

De som regelmessig strikker, pleier å være mindre bekymret og pleier å føle seg lykkelige.

Mens du strikker, frigir hjernen din serotonin, en nevrotransmitter som oppmuntrer til mental helse.

 

Strikking kontrollerer stress.

Til å begynne med kan strikking virke vanskelig, men det er en avslappende terapi som kan hjelpe deg når du føler deg stresset eller engstelig.

Teknikken og konsentrasjonen det krever, er nok til å holde tankene aktive mens du distraherer dem bort fra det du er engstelig for.

Det er kanskje ikke så rart at mange strikker på venterommet hos tannlegen?

 

(En Mariusdress har mange utfordrende deler, så her får man brukt både hjerne og nøyaktighet)

 

Strikking øker kreativiteten.

De som liker å strikke har en tendens til å forbedre deres fantasi og kreativitet, noe som åpner døren for alle typer prosjekter, enten med strikking eller i andre områder av livet ditt.

 

Strikking forbedrer koordinasjon.

Å flytte tråden med en pinne og deretter en annen er utrolig bra for å forbedre hjernekoordinasjonen din.

Hvis du legger til kompleksitet i prosjektet ditt, betyr denne utfordringen dette medfører at du øker dine mentale evner, og din hastighet og konsentrasjon med den.

Strikking er faktisk en av de mest anbefalte aktivitetene for personer med motoriske problemer.

 

Strikking øker selvtilliten.

Strikking er en utfordring som innebærer å møte mål.

Å fullføre dette prosjektet kan bli ditt eget personlige mål som kan bidra til å bygge opp selvfølelsen over tid.

Å komme forbi de vanskelige delene og ende opp med et vakkert klesplagg, er en gave til deg selv.

Det vil få deg til å føle deg bra.

 

Så hvis du enda ikke er begynt å strikke, bør du definitivt begynne NÅ!!

I tillegg er det en veldig sosial aktivitet.

Du møter mange andre som strikker og det er veldig lett å komme i kontakt med de som strikker.

Det er bare å vise litt interesse for det de holder på med, så er samtalen i gang med EN gang, hi, hi…

Da går hvertfall jeg over til å være multitasker.

Da er jeg både Strikkekjerring og Skravlekjerring, ha, ha….!

 

HA EN HELSEFREMMENDE TIRSDAG!!

 

GRATULERER SÅ MYE TIL PAPPA SOM FYLLER HELE 75 ÅR I DAG!!

(DAGEN FEIRER VI OM ETT PAR UKER)

 

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

Om vi vil det eller ei, så begynner det å bli tid for å begynne å bruke votter.

Ikke minst må vi sjekke om vi har nok til alle i huset i votteskuffa.

Disse nydelige Høstværvottene fra Carosknit passer perfekt til høsten og de står definitivt på min strikkeliste.

Her kan man jo bruke de fargene man måtte ha lyst til, men de er jo veldig fine i grønt, rustfarget eller varmrød da.

Mønsteret fins i 4 forskjellige størrelser, så her kan man strikke til både dame og mann.

Du trenger ca 1 nøste av hver farge til ett par votter.

Av garn kan man bruke Per Gynt, Karisma, Falk eller lignende med strikkefasthet 22/10.

 

Mønster: Høstværvottene

Garn: Per Gynt, Falk, Karisma eller lignende

Pinner: 2.5 mm, 3 mm og 3.5 mm

Størrelser: Dame/Herre i flere størrelser

 

Hos oss er det fint høstvær i dag, men nå får vi også virkelig kjenne på høye strømpriser vi også.

Nesten 5 kr pr kilowattime i dag her i nord.

Hvorfor kan være vanskelig å skjønne etter den dårlige sommeren vi har hatt med enormt med nedbør.

Men det er ikke den vanlige innbygger i Norge som bestemmer, så vi må bare ta det vi får.

Jeg har mange gjøremål på formiddagen, så jeg får bare holde varmen med å arbeide, hi, hi….

 

NYT HØSTDAGEN!!

 

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

 

 

Vi holder på med oppussing både ute og inne og på kjøkkenet hadde vi en kjøkkenøy som gikk ut fra veggen med skap og skuffer på begge sider.

Det hender seg jo at ting stikker seg bak skuffer og da vi skulle ta ut selve konsollen, fant jeg denne nydelige juleposen her.

Jeg har åpenbart tatt vare på den siden jeg syntes den var fin.

Jeg har alltid likt vakre ting og har tatt vare på mye rart opp gjennom årene.

Da er det også sånn at jeg gjerne liker dem så godt at hvis noen kommer og spør om å få kjøpe det, så vil jeg ikke kvitte meg med det, selv om de kanskje byr meg en bra pris.

Denne posen inngår også i slike ting jeg liker og vil ta vare på, så den hadde nok ikke røket for en tusenlapp engang, hi, hi…

Vi flyttet inn i huset i 1996 og da var huset 1.5 år gammelt.

Det stod ferdig til jul i 1994.

Jeg kan ikke huske denne butikkjeden her.

Bravo. Er det noen av dere som husker den og aner fra hvilket årstall denne posen kan stamme fra??

Jeg kan tenke meg at den kan være fra 90-tallet, men samtidig kan det være at jeg har funnet den ett annet sted og tatt vare på den.

Det hadde vært morsomt å vite hvor gammel den er, så hvis det er noen av dere som husker det vil jeg gjerne ha hjelp til å finne det ut.

Denne uka her har jeg laget enorme mengder med mat og bakt masse kaker.

12-14 timers arbeidsdager har det vært hver dag.

I dag skal jeg bare ett par timer på jobb, så da er det tilbake til oppussing hjemme.

Dagens prosjekt er å begynne å legge gulv i stua.

Kjøkkenet må vente litt siden vi mangler ting vi trenger der.

Over her er en av kakene som ble bakt denne uka til en catering av snitter og kaker.

På Tapasbordet i går hadde jeg laget mange forskjellige retter, blant annet:

Foccachiabrød

Kyllingklubber

Spanske Kjøttboller

Lefserull

Bruschetta m/pepperrotkrem, syltede epler og spekeskinke

Djevelegg

Baconsurrede dadler

Ostesticks

Aiola

Gresk salat

Tzatziki

I dag regner det, så da blir det bare innearbeid og det er greit at det blir litt framgang på den fronten.

De siste dagene har vært travle, så jeg har ikke rukket å gjøre så mye annet enn å jobbe og sove.

Jeg gleder meg til å få gulvet på plass i stua, så kan jeg faktisk begynne å sette litt ting på plass og henge opp gardiner igjen.

Jeg har gjort ferdig finflikkingen på lister og har skrapt maling av vinduene, så jeg sier meg ferdig med malearbeidet i stua.

Strikkepinnene har jeg knapt rørt denne uka, men nå skal det komme bedre tider i neste uke.

Jeg kjenner at jeg egentlig får litt strikkeabstinens og alle vet at de som har abstinens skal man ikke pille på nesen.

Da kan de fort bli litt sure, hi, hi…

Så det er nok best at jeg får litt tid til å strikke også fremover, ha, ha…

 

HA EN STRIKKEGLAD SØNDAG!!

 

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no