Hipp hipp hurra!!

Minstemann er 16 år i dag.

Her er han på det jeg tror var 5-års dagen hans.

I den tiden var han svært opptatt av om folk hadde løstenner eller ikke og han spurte alle han møtte om de hadde løstenner og hadde de det ville han gjerne at de skulle ta dem ut så han fikk se dem.

Min søster sendte melding litt før bursdagen og lurte på hva han ønsket seg i bursdagsgave og da jeg spurte ham, svarte han at han ønsket seg løstenner.

Min søster trålte Bodø rundt og fant løstenner til ham, så det fikk han!

Mer lykkelig gutt kunne man ikke funnet da han åpnet gaven.

Løstennene ble brukt både i selskapet og hver dag ellers.

Det er 12 år mellom Mellomstemann og Minstemann og da Minstemann ble født var det slik at man skulle være hjemme til fødselen startet før man dro til sykehuset.

Det vil si en fergetur og 18 mil før man kom fram.

Fødselen startet i 1-tida på natta og det var blitt mørkt og svart.

Jeg travet og gikk oppe om natta, mens Musikermannen og de eldste guttene sov sin dypeste søvn.

Jeg ville helst vente med å dra til det var blitt morgen og ferga begynte å gå.

Jeg ruslet litt rundt og pakket det jeg trengte og da det ble morgen vekket jeg Musikermannen som begynte å løpe stresset rundt omkring og lurte på hvorfor i svarten jeg ikke hadde vekket ham.

Vi fikk de eldste guttene opp, pakket i bilen og reiste avgårde til Ørnes og var inne for en sjekk der hos jordmoren.

På turen hadde veene stoppet opp, så jordmoren var litt i tvil om hun skulle sende oss til sykehuset eller ikke.

Vi vandret litt rundt ute og tok oss en matbit på en kafe og ble enige om at vi kunne kjøre hjem igjen.

Men da vi var nesten fremme på fergekaiet, startet riene opp igjen.

Da var det bare å snu og vende tilbake til Ørnes igjen.

En kjapp undersøkelse hos jordmoren og hun ringte sykehuset og gav beskjed om at vi var på tur til Bodø.

Riene ble tettere, men vi kom oss til sykehuset i 18-tida og ble tatt imot av jordmoren.

Etter en undersøkelse der, mente hun at det var en stund igjen og de hadde det så fullt på fødeavdelingen at hun ville skrive meg inn på pasienthotellet.

Jeg stod i gangen og kneip og skjønte egentlig ingenting.

Det ble kortere og kortere mellom riene.

Det viste seg at det var fullt på pasienthotellet og også fullt på alle hotellene i byen, på grunn av en helsekonferanse.

Etter mye frem og tilbake fikk jeg låne en fødestue en liten stund, til de fant ut hvor de skulle gjøre av meg, som de sa.

Da var klokka blitt over 7 og jeg fikk endelig en seng.

Det viste seg at babyen i magen var en såkalt stjernekikker.

Det vil si at han ikke ligger i den beste posisjonen for å bli født.

Riene kommer nå så tett at jeg såvidt fikk trukket pusten før den neste satte inn og langt om lenge kom jordmoren inn og skjønte at her var det full fødsel.

Hun skjønte at dette var en heftig fødsel og stod og vurderte hvordan hun skulle få overtalt meg til å ta epidural.

Ved innskrivningen hadde jeg skrevet at jeg ikke ville ha noen form for smertestillende hvis jeg ikke ba om det selv.

Overjordmoren tittet inn og sa bare: Ja, de siste skal bli de første, før hun forsvant ut og hentet en barnepleier.

Musikermannen fikk beskjed om å sette seg ved min høyre side og skulle ta stolen og flytte seg nærmere for å holde meg i hånden.

I det samme kom han borti utløseren på senga slik at jeg fløy bakover og så jordmoren og barnepleieren forsvinne i det fjerne.

Samtidig ble babyen “skutt” ut av meg og det måtte ha vært et syn for guder!

Jeg rakk akkurat å se jordmorens forbausede blikk der hun et øyeblikk vurderte om hun skulle ta seg av meg, men skjønte at hun måtte ta imot babyen.

Normalt sett blir hodet født først og ved neste ri resten av kroppen, men han ble altså født i en smell.

Så det er kanskje ikke så rart at Minstemann har vært en sprek og spretten kar hele sitt liv, ha, ha…

Bursdager har det vært feiret mange av og en stund var han veldig opptatt av Angry Birds og ønsket seg en Angry Birds-kake til bursdagen og etter mange timer med knøvling ble det Angry Birds-kake.

Minstemann har alltid vært liten av vekst, helt siden han lå i magen.

Magen var mindre enn gjennomsnittet og da han var født var han 47 cm lang og 3235 gram tung, men han har hele veien fulgt sin egen vekstlinje.

Det har ikke stoppet ham på noen som helst slags måte.

Han har elsket å være ute i naturen, fiske, dra på turer og har vært opptatt av alle slags dyr.

Her var vi en tur på Svartisen og han spratt opp steinene og måtte komme seg helt opp til iskanten og kjenne på isen og drikke av vannet.

Ikke minst har han vært utrolig snill, fornuftig og omtenksom.

Kommer med de rareste spørsmål og gjør seg opp meninger og tanker om ting som man ikke kan forventer av en 16-åring.

På skolen har det vært fagene hvor man har fått brukt kroppen og der man kunne være ute som har vært interessante.

Teori har vært noe herk, men han har jobbet hardt på ungdomsskolen og fikk et resultat han var svært godt fornøyd med.

Han er god i alle typer sport og er veldig sterk.

Nå driver han med noe som heter Power Lifting og løfter så tungt at jeg blir forskremt, men vet at han er målbevisst og har god oppfølging fra sin coach som kan dette.

Nå er det videre skolegang på TIP Kjemi og hybellivet som er godt i gang.

Vi har vært vanvittig heldige som har hatt ham i hus.

Nå ligger L-en klar, så da er det bare å komme seg igang med øvelseskjøring med sønn nr.3.

 

GRATULERER SÅ MYE MED 16-ÅRS DAGEN!!

 

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no