Jeg har nok gått på noen turer med sure unger som hadde sånn passelig lyst til å gå, men jeg vil si at nesten alltid har de vært blide og fornøyde.
Litt lokkemidler har jeg lært meg kan være et smart motivasjonsmiddel, så klok av skade pakker jeg nå sekken med litt lokkemidler når jeg nå skal være coach og motivator for å få Musikermannen med på tur.
Å gå på tur har han ikke klart før ryggoperasjonen, så nå skal vi i gang med en myk og forsiktig opptrening.
Copyright: TellTur
Et godt hjelpemiddel da er siden TellTur.
På denne siden her kan man sitte hjemme og planlegge turen man skal på og også se hvor lang tid det tar å gå og om det er en enkel eller mer krevende tur.
Jeg tenker at vi skal begynne på de aller enkleste turene som går mest bortover og ikke så mye oppover og nedover.
Vi er så heldige at Idrettslaget og Meløy kommune har lagt til rette for mange flotte turopplevelser i nærområdet.
Telltur finnes i mange deler av landet, så bare ta en titt på siden deres.
Copyright: Strikkekjerring
Ofte kommer du fram til en slik kasse hvor du kan registrere turen din.
Mange ganger er det en benk og kanskje en grillplass, så det er lurt å ha med noe godt i sekken.
Copyright: Strikkekjerring
Ikke minst kan man nyte flott utsikt på mange av turene.
Jeg er nok ikke av dem som har tid til å springe rundt på toppturer så ofte, men jeg er veldig glad i å gå tur, så jeg går så ofte jeg kan.
Men jeg går mye etter veien også.
Nå når vi har fått oss hund, trenger hun en tur hver dag.
Det har vært min jobb fram til nå, siden Musikermannen ikke har klart å gå tur, men nå får vi selskap på turene.
Copyright: Strikkekjerring
Dette bildet er fra Rødøyløva, et kjent turmål for veldig mange.
Der er det steintrapper nesten helt opp.
Den siste biten går man på stein og utsikten øverst er magisk!
Så Ut på tur. Aldri sur?
Jeg velger heller å si at man angrer aldri på en tur man har gått.
Som dere ser, er det såvidt han har tid til å stikke hodet utenfor døren før den blir lukket vel igjen.
Copyright: Strikkekjerring
Innenfor her får vi ikke se, siden det er helt egne husregler som gjelder her.
Jeg skal prøve så godt jeg kan å gjengi dem:
(Det var så mange som ble ramset opp at jeg ble helt susete i hodet)
-Her skal det ALDRI ryddes!
(Det er kreativt rot her inne)
-Forbudt område for kjerringer med støv på hjernen!
-Forbudt område for klåfingrete barn
-Forbudt område for barn generelt, når jeg tenker etter
-Her skal det ALDRI vaskes!
-Så lenge det høres lyd fra Musikkbua skal jeg ALDRI forstyrres!
-Kjerringa er kun velkommen inn hvis hun skal levere god mat og drikke
-Kjerringa er aldri velkommen inn hvis hun skal gi beskjeder om husarbeid eller vedlikehold av hus og heim eller gi beskjeder om noe som helst egentlig
-Her foregår VIKTIG kreativt arbeid, så forstyrrelser av plenklippere eller andre forstyrrende lyder er forbudt
-Andre musikere er ALLTID velkommen!
(Ta gjerne med noe godt å spise og drikke)
Det tror jeg var i grunnen det jeg fikk med meg av regler som ble ramset opp før han smalt igjen døra.
Copyright: Strikkekjerring
Det er sannelig godt jeg har mine egne hobbyer å holde på med.
Jeg har absolutt INGEN planer om å tilbringe tid i den Musikkbua hans, men han kan jo få lov til å leve i troen på at jeg har veldig lyst til å være der.
Å frakte mat til ham kan han bare glemme!
Det er neppe noen fare for at han kommer til å sulte eller tørste i hjel.
Så glad som han er i mat, så tenker jeg at han kommer inn når han blir sulten.
Skiltet hans har jeg laget i perler, men jeg er sannelig ikke sikker på at det var så innmari lurt å virkelig befeste hva som er hans her på tomta.
Nå har han nemlig funnet ut at han vil ha et skilt til og jeg mistenker at før jeg vet ordet av det, så er det skilt og husregler (les: hans husregler) på hver eneste bygning og i hvert eneste rom her, men den limpinnen akter jeg ikke å gå på.
Jeg skal vel passe på å komme han i forkjøpet og lage noen skilt og husregler jeg også.
Dronningen har også besøkt Myken og 85-års dagen sin feiret hun i Utskarpen på den flotte restauranten Til Elise fra Marius.
Musikermannen har hilst på både Kongen og Dronningen da han var lærer i Musikkskolen og hadde ansvaret for de musikalske innslagene under konserten de avholdt på Selsøyvik for en del år tilbake.
En av livvaktene til Kongen var og sjekket scenen før de skulle opptre og spurte Musikermannen om han hadde noe inni gitarforsterkeren som ikke skulle være der.
Musikermannen hadde en dyr rørforsterker og svarte at at hvis det var noen som hadde plassert noe der, så måtte han vennligst vise ham den personen for ham ville han gjerne ha et ord med.
Da lo livvakten godt!
Dronning Sonja liker seg godt i dette området og legger stort sett alltid turen innom flere steder her.
Hun er glad i å gå tur, så hun har vært på flere toppturer.
For noen år siden var hun på et helt uformelt besøk på ei lita øy i nærheten og gikk opp fjellet Hestmannen.
De hadde da en ekspeditør som var nede på kaia og jobbet, da han plutselig fikk se ei lita dame som satt i fjæra og vasket seg på beina etter fjellturen.
Øynene hans holdt på å ramle ut da hun hilste og han så at det var Dronningen som satt der!
Morsomt er det at hun liker seg så godt her.
Her er det ganske så stille og rolig, så det er fullt mulig for Dronningen å kunne vandre rundt i ro og fred og det kan nok tenkes at det synes hun er godt av og til.
Copyright: Strikkekjerring
Jeg strikker videre på min Sorbet Cardigan i regnværet.
Nå er det bare en arm og knappestolper og litt montering som gjenstår.
Knapper må jeg også finne.
Der er jeg litt usikker på hva jeg skal velge.
De må hvertfall være lette, siden jakken er florlett og da passer det ikke med noen tunge i metall.
I går kveld kom det flere arbeidsfolk og noen drop-in turister, som vi heldigvis hadde et ledig rom til.
Ofte har vi det fullt, så svært mange ganger må vi si nei når de ikke har bestilt på forhånd.
I dag er det 115 år siden min bestefar ble født.
Dagen er svært lett å huske.
Han ble født 070707, så det er umulig å glemme.
Jeg har også et søskenbarn som er født i dag og det syntes nok bestefar var stas.
Torsdagen skal utnyttes til innesysler i dag også, siden det fremdeles regner.
I løpet av 3 dager skal Minstemann få beskjed om at han må gå inn i nettbanken og godkjenne et skjema han også.
Men så langt kommer man ikke, for nå får man altså en melding i nettbanken at han må reise til nærmeste bank for å legitimere seg med pass.
Og det må man bestille time i banken for å få gjort.
Det vil si at man må ut og reise og bruke en dag og ta poden med seg for at han skal vise sitt ansikt og vise frem passet samtidig.
Ikke kan man ringe banken direkte heller.
Nei, de må altså ringe oss opp for å avtale et tidspunkt vi skal komme.
Først måtte vi vente en halvtime på å komme gjennom hos kundeservice, for så å måtte vente på at nærmeste bank skal ringe for å avtale tidspunkt.
Dette er altså bare så søkkidiotisk!!
Ikke kan man scanne å sende i posten eller laste det opp digitalt i nettbanken heller.
Det verste er at banken har passet hans scannet fra før, siden det ble gjort da han opprettet kontoen hos dem.
Jeg skjønner ikke vitsen!
Copyright: Strikkekjerring
Bankene skyter jo seg selv i foten!
Systemet er laget for at alt skal skje digitalt og dermed har de også lagt ned banker i hytt og pine.
Det er bare byene som har banker igjen.
Nå hører man om flere og flere som får stengt både nettbank og kort på grunn av at de ikke har fått legitimert seg.
Enten av mangel på pass eller fordi det rett og slett blir gruelig tungvindt å komme seg til banken.
Nå har vi mennesker som klarer å lage det ene systemet bedre enn det andre og som skal gjøre hverdagen vår enklere.
Da fatter jeg ikke at ikke de skal klare å lage et sikkert nok system, slik at vi skal kunne laste opp legitimasjon gjennom bankenes nettsider, slik at vi skal slippe å bruke en arbeidsdag på å reise for å vise hvem vi er.
For eldre mennesker som har vanskeligheter med å reise, kan dette by på store problemer.
I tillegg tvinges alle til å ha pass, selv om du aldri hverken har vært i utlandet eller noensinne har tenkt deg dit.
Hvis du ikke da er så heldig å ha et kundeforhold i en annen bank hvor du fremdeles har et bilde av deg selv på kortet, men da skal du ha graflaks!
For de som bor i distriktene er dette ekstra vanskelig.
Da må man bruke enda en dag på å reise for å få pass, som det er fryktelig lang ventetid på.
Både for å få time og for å få passet tilsendt.
Ærlig talt, AS Norge!
Rydd opp i dette rotet!
Det er faktisk mer interessant å sitte å se på poteter gro eller jordbær modne enn å stå i kø hos bankene!
Dette er totalt unødvendig bruk av både tid og penger for folk!
Dette mønsteret ble laget fordi moren til en venn spurte om hun kunne lage en lue til henne på grunn av at hun gikk gjennom kreftbehandling på sommeren.
Copyright: Susan Byrd
Da trengte hun en lett lue som pustet i bomull.
Mange som går gjennom kreftbehandling mister håret og både trenger de noe som kan varme dem på hodet, siden de fryser lett, og fordi de har lyst til å ha noe fint å ha på seg.
Dette mønsteret er helt gratis, så du kan laste det ned og begynne å strikke NÅ!
Minstemanns første sommerjobb var denne Vaffelbua.
Han var 8 år gammel og så liten at det er såvidt du ser ham på høyresiden der.
Men tøffingen stod der og pratet med både norske og utenlandske turister og solgte vafler, kaffe og saft til de som ville ha.
Tillatelse hadde han fått fra både Vegvesenet og Mattilsynet før han startet.
Vaffelbua hadde Musikermannen snekret sammen til ham.
Han traff mange spennende mennesker og ble også intervjuet av NrK Nordland
Begge de 2 største startet sine første sommerjobber på fergekaiet de også,
men de vasket bilvinduer til de som stod i fergekøen og de tjente gode penger på det.
Alle har vært landbillettører/køvakter når de ble større.
Jeg begynte mine sommerjobber med å passe barn, både trilleturer med de minste og etterhvert passet jeg barn som hadde ferie fra barnehagen og var hushjelp samtidig.
Jeg husker godt at jeg fikk 500 kr i uka for jobben.
Da passet jeg flere barn og gjorde husarbeidet i huset.
En av foreldrene var lege og de skulle ut og reise i ferien, men de hadde mistet passene sine.
Akkurat den dagen hadde jeg fått i oppgave å vaske vinduer og da jeg flyttet på blomsterkrukkene, fant jeg passene bak en av krukkene.
Da måtte jeg ringe legekontoret og fortelle at jeg måtte få snakke med legen og de trodde sikkert at det var skjedd noe med en av ungene, så jeg fikk ham i tale med en gang.
Jeg var vel 10-11 år gammel da.
Da jeg var 15 år jobbet jeg 12-timers nattskift på et lakseoppdrett som var begynt med å vakumpakke laks.
Jeg fikk 50 kr timen, husker jeg.
Hadde det vært i dag, hadde det nok blitt mye rop og skrik.
Å la en 15-åring gå nattskift er ikke lov og det var det sikkert ikke den gangen heller.
Nå reiser LO-patruljen rundt og sjekker at ting går rett for seg og passer på at arbeidsgiverne har alt på det tørre når det gjelder både kontrakter, lønn og andre forhold og denne uka er de her i Nordland.
Det er godt at de kommer og sjekker og passer på at ungdommen blir godt tatt vare på.
Å ha sommerjobb og tjene egne penger er en nyttig erfaring som de aller fleste vokser på og har stor nytte av.
Både må man lære seg hvor mye man må jobbe for å tjene til det man kanskje sparer til og man må lære seg å samarbeide og være sammen med andre på en helt annen måte enn på skolen.
Det er nyttig å lære seg noe om hvordan arbeidslivet fungerer og være en kollega.
Vi har hatt mange ungdommer i arbeid og det har virkelig vært en fryd å ha dem ansatt.
De er ivrige, blide og arbeidssomme og man lærer mye av ungdommen også, så det er fint å jobbe sammen med både de som er eldre og de som er yngre.
Det har vi godt av og ungdommen har mye fint å lære bort de også, som vi som er eldre ikke kan, så det er nyttig for begge parter.
Hun reiser rundt i de nordiske landene og vi får se fra plantefarging, veving, hekling, redesign og tekstilkunst.
Et veldig interessant og lærerikt program om teknikker skapt av våre forfedre og – mødre.
Blant annet forteller de om hvorfor den blå fargen vi har heter Kongeblå.
Det var i sin tid en vanskelig farge å fremstille og var derfor svært attraktiv blant konger og stormenn.
De som hadde den fargen i klærne sine var de rikeste og alle visste at den fargen var vanskelig å fremstille, slik at det var bare de rikeste og mektigste som hadde råd til det.
Du finner det på siden til NrK ved å søke på Nordisk Handarbeid. Bra NrK!
Vi vil ha flere slike program.
Det eneste ellers av programmer eller serier om håndarbeid er Det Store Symesterskapet.
Jeg tror faktisk ikke de som lager TV-programmer skjønner hvor stor interessen for håndarbeid er, så her er det upløyd mark for den som har kunnskapen.
Vi har fått servert frokost til alle overnattingsgjester og skal nå i gang med romvask og brødbaking.
Jeg må også bruke en del av dagen på kontoret for å få gjort unna noe regnskap.
Siden det er overskyet, grått og regn ute, skal jeg passe på å gjøre innearbeid i dag.
