GARN: JEG HAR BRUKT VIKING SPORTSRAGG, MEN DET FUNKER FINT MED KARISMA, LIMA O.L
PINNER: 3.5 MM OG 4 MM
STØRRELSE: DAME/VOKSEN
Copyright: Strikkekjerring
Minstemann har bursdag i dag.
Nå er han blitt en stor kar som går VG2 Kjemi og Prosess, men det er jo alltid morsomt å mimre tilbake og se på gamle bilder fra ungene var små på slike dager.
Jeg vet nå ikke om de synes det er like moro alltid, men det bryr jeg meg slett ikke om, he, he…
Her er han i sitt rette element, klatrende i trær og busker.
Han likte seg absolutt best ute og undersøkte alt som var i naturen.
Mark og småkryp ble undersøkt nøye.
En gjenganger på bildene, er strikkaklær.
Han hadde rimelig godt utvalg der, ha, ha…
Lua han har på seg her var han veldig glad i.
Den mener jeg å huske at jeg fant oppskrift til i ei norsk luebok.
Du skal ikke se bort fra at jeg har boka enda.
Copyright: Strikkekjerring
Her har han på seg en annen lue.
Den tror jeg at jeg strikket sammen med flere andre i en luealong på Hobbyboden.
Det var veldig gøy å være med på de strikkealongene.
Hver måned ble det lagt ut mønster på 1 eller flere luer.
Så kunne man velge om man ville strikke en eller flere luer.
Det var gjerne både gratismønstre og kjøpemønstre og god blanding av engelske og norske mønstre.
Luer var det første jeg lærte meg å strikke etter engelske mønstre, så det er et tips hvis du ikke har kommet deg i gang med et enda.
Under kjeledressen ser du så vidt i OL-genseren fra Lillehammer.
Den strikket jeg til eldstemann da han var liten og den er blitt brukt av alle 3 guttene våre.
Den ser fremdeles like fin ut, så den kan godt brukes av flere hvis det skulle komme barnebarn som har lyst til å bruke den.
Copyright: Strikkekjerring
Til 17. mai strikket jeg en vest ett år.
Den tok egentlig litt tid å strikke, siden den var strikket i noe syltynt ullgarn.
Lurer på om den het noe med Honeycomb, skal tro?
Mønsteret var i et Alt for håndarbeide tror jeg.
Nå er Minstemann blitt stor og må selv velge hva han vil ha strikket, så da må jeg spørre først hva han vil ha.
Da han var liten, måtte han bare finne seg i å gå med det jeg hadde funnet på å lage, he, he…
Jeg har tatt vare på en del av det, så det kan jo hende han har lyst til å bruke det til sine barn en gang i fremtiden.
Hvem vet?
Nå har jeg garn og pinner liggende klart, for jeg har nemlig planer om å strikke flere par sokker.
Musikermannen har for lengt lagt bort sokkene og lestene er funnet fram.
I løpet av høsten og vinteren trengs det nok påfyll i den skuffen.
I sør frykter de for at været skal ha mye å si for at mange velger å sitte hjemme i stedet for å stemme.
Det er uten tvil ett problem.
Hadde alle som ikke stemmer, stemt, hadde nok valgresultatene sett annerledes ut.
På Storingsvalget er de fleste av oss mest opptatt av hvilket parti vi skal stemme på.
Ved Kommune- og Fylkestingsvalg er det kanskje ikke partiene vi er mest opptatt av.
Da er det ofte personer vi stemmer på.
I de små kommunene har det vært slik i mange år, men i år ser man at det også skjer i de store byene.
Da fokuserer mange partier også på hvem ordførerkandidaten deres er og i stedet for en T-skjorte med partinavnet på, er de begynt å ha navnet til ordførerkandidaten på.
Så da kan vi vel påberope oss at vi i distriktene har vært trendy i mange år, he, he….
Jeg tenker at det som er viktig er å bruke stemmeretten sin.
Stem på de politikerne som du stoler mest på.
De som du tenker kommer til å engasjere seg for kommunen du bor i.
De som tar oppgaven som politiker på alvor og leser sakspapirene grundig og setter seg inn i alle sider av en sak.
Ikke minst en person som er opptatt av å drive kommunen på en god måte og som lytter på det innbyggerne har å si.
Ta også en titt på de andre listene.
Er det noen personer der du ønsker skal få en personstemme fra deg?
Da har du muligheten til å føre opp inntil 5 personer fra andre partier på din liste.
Er du ikke fornøyd med plasseringen på lista til alle kandidatene?
Da kan du sette et ekstra kryss på en eller flere personer som du ønsker skal komme inn i kommunestyret for partiet.
Da vil den personen kunne ha mulighet for å komme høyere opp på lista.
For oss alle er valgdagen en viktig dag og hver stemme teller.
Det håper jeg DU også synes og bruker muligheten du har til å påvirke politikken i din kommune og ditt fylke.
I går morges møtte vi opp klokken 8 for at eldstemann skulle ta nye blodprøver og undersøkelser.
Copyright: Strikkekjerring
Det tok en stund før alle prøver var tatt, så da var det bare å begynne å vente på resultatene og legene.
Etter ett par timer fikk vi beskjed om å komme inn til legen, men så viste det seg at hun hadde fått en telefon som gjorde at hun måtte forlate en stund.
Ny venting og tiden nærmet seg for utsjekk av pasienthotellet.
Da fikk vi beskjed om at han ikke kunne sjekke ut for de måtte ha ham der lenger.
Det er ikke så god beskjed å få.
Etter hvert kom vi inn til legen som fortalte at det var noen verdier hun ikke var fornøyd med, men de viktigste prøvene var det ikke kommet svar på, men hun regnet med at de måtte ta nye prøver neste dag.
Nye timer med venting ble det, men til slutt forbarmet en sykepleier seg over oss og var og sjekket om de blodprøvesvarene var kommet.
De viste at kreatininnivåene hadde sunket så mye at det ikke var mye igjen før de var kommet innom normalnivåene.
Fremdeles viste prøvene også at det var en betennelse i kroppen.
Klokka ble nesten 3 før vi endelig fikk komme inn til legen som mente at han kunne få reise hjem og ta videre blodprøver på legekontoret.
Det blir en langvarig behandling med medisiner i 3 måneder, men alle tegn viser til at han skal bli frisk og uten varige skader på nyrene.
Takk og lov!
Årsaken er ikke 100 % klar, men vi vet at han fikk organsvikt under insulinsjokket forrige lørdag.
Han kan spise og drikke hva han vil, MEN! 1 ting er det han ikke kan innta og det er IBUX.
De aller fleste tilfellene de ser av akutt nyresvikt er forårsaket av Voltaren, Ibux og lignende medisiner.
Er det noe som ikke skal innenfor min munn heller, så er det slike medisiner.
Jeg vil slett ikke tilbake til den avdelingen hvis jeg kan slippe.
Mens vi satt der den morgenen, ble det mye oppstyr da en sykepleier kom ut av et rom og ropte på hjelp.
Det viste seg at pasienten inne på rommet døde og noen timer senere kom de trillende ut med senga med den døde i med et laken over.
Det er sterke inntrykk for oss alle.
Vår sønn lå på det samme rommet for bare noen dager siden.
Vi fikk ham heldigvis med hjem frisk.
Jeg må si jeg er imponert over de som var på jobb som likevel klarte å fortsette arbeidsdagen og ivareta de andre pasientene etter en slik opplevelse.
Legene og sykepleierne som jobber der er fantastisk flinke og vi har gitt dem mye skryt og stor takk før vi dro hjemover.
At legen tok en sjanse på en behandling han ikke visste kom til å fungere, er vi evig takknemlige for.
Nå kan vi se fremover og forhåpentligvis begynne å vende tilbake til hverdagen igjen etter hvert.
Det skal bli utrolig godt.
Så håper jeg at bloggen også kan vende tilbake til å være en strikkeblogg og ikke inneholde rapporter fra sykehuset.
Natten før hadde det vært en tragisk båtulykke hvor 2 ungdommer dessverre omkom og i den forbindelse var ambulansen 6 mil unna.
Jeg vet hvor tøft det er å stå i å jobbe med en som har insulinsjokk.
Det er kramper, skum ut av munnen, lyder, blod fordi kjeven går i lås slik at den som har det ofte biter seg i tunga og minuttene går svært sakte før du får hjelp.
Heldigvis fikk jeg tak i ei jeg kjente i hjemmetjenesten som fikk sendt av gårde noen som var på jobb for å bistå til ambulansen kom.
En stor takk til dem!
Sønnen vår kom til seg selv etter hvert og ble tatt med i ambulansen til legevakta.
Han var i en svært dårlig forfatning, men ble likevel sendt hjem med taxi til et tomt hus, siden vår svigerdatter var på jobb.
Jeg slapp det jeg hadde i hendene og reiste hjem til dem for å ta vare på ham.
Han hadde en svært dårlig allmenntilstand og klarte ikke å spise eller drikke.
Det lille han fikk i seg kastet han opp og i løpet av helga ble han på ingen måte bedre.
Vi var i kontakt med legevakt mange ganger, men jeg skal la være å fortelle detaljene rundt det, siden det kommer til å få etterspill senere.
Mandag morgen fikk jeg ham i bilen og kjørte ham til vårt lokale legekontor.
Vi kom ikke fram på telefon siden det var en kaotisk morgen i etterkant av alt som hadde skjedd i forbindelse med båtulykka.
Jeg sprang inn og fikk tak i legesekretæren som skjønte at her var det noen som var veldig syk og jeg fikk vår sønn inn på akuttrommet.
Legen kom og undersøkte ham og mente at han nok hadde en nyrebekkenbetennelse og var dehydrert.
På legekontoret hadde de en svært travel morgen, men likevel ble vår sønn ivaretatt på den beste måte av både lege og legesekretær.
Ambulanse ble rekvirert og vår sønn ble kjørt videre til sykehus.
Vi er evig takknemlig for hjelpen vi fikk på legekontoret og for de fantastiske menneskene som var på jobb og som skjønte at her måtte noe gjøres.
På sykehuset kom han inn på akutten og blodprøver og tester ble tatt.
Han ble senere overført til observasjon og her fikk vi beskjed om at han hadde en alvorlig akutt nyresvikt.
Tirsdag ettermiddag ble han lagt inn på nyreavdelingen og de fortsatte å ta blodprøver og tester for å finne årsaken til nyresvikten.
Prøvene ble stadig verre, uten at de fant ut hva som var den bakenforliggende årsaken.
Den ønsker de å finne for å vite hvilken type behandling som skulle gis.
Han hadde også en forhøyet CRP, men den var likevel ikke skyhøy.
Fortvilelsen hos alle var stor og vi fikk beskjed om at det kunne bli dialyse og i verste fall nyretransplantasjon på sikt.
Onsdag var nyreverdiene blitt enda høyere og overlegen som kom inn, var svært alvorlig i ansiktet.
Han turte nå ikke å vente lenger med å prøve en behandling og vi ble alle enige om at noe måtte prøves.
Han ante ikke om den kom til å virke eller ikke.
Han ble satt på en kraftig medisin intravenøst som inneholder både kortison, steroider og stoffer som skal hjelpe nyrene å få renset avfallsstoffene som hoper seg opp i kroppen.
I løpet av kvelden fikk han i seg litt mat og jeg syntes jeg så tegn til litt bedring, men vi visste ikke om det kom av medisinene som gir økt matlyst, om det var fordi betennelsen i kroppen var på retur eller om nyrene hadde begynt å fungere.
Hos en mann skal kreatininnivåene ligge mellom 65 og 100.
Vår sønn hadde onsdag et nivå på 944.
Det ble nye, lange 24 timer å vente på flere blodprøver og ny legevisitt.
Torsdag formiddag kom overlegen tilbake og kunne fortelle at kreatininnivåene hadde sunket til 690.
ENDELIG! fikk vi litt gode nyheter.
Behandlingen legen hadde forsøkt hadde virket!!
Lettelsen var å lese i ansiktene til alle og jeg sa at hadde vi ikke vært på en slik avdeling med så syke mennesker, skulle jeg jammen kjøpt champagne og gått rundt og servert i høye glass til alle på hele avdelingen.
Sønnen vår fikk en ny dose kraftmedisin rett i årene og i løpet av dagen kunne vi se at han begynte å komme seg litt mer.
Fredag formiddag kom overlegen og fortalte av nivåene hadde sunket enda mer og at nyrene hadde begynt å fungere igjen.
Alle prøver viste at det ikke kom til å bli noen skader på nyrene og siden han hadde responert så bra på medisinene, kunne han nå gå over på tabletter og vi kunne få lov til å dra hjem en tur i helga.
Han ble ikke utskrevet, men vi må møte på sykehuset igjen mandag morgen klokken 8.
Her blir det nye prøver for å se behandling videre.
Når han blir utskrevet vet vi ikke.
Det får prøvene vise og det kommer til å bli en langvarig behandling med tette kontroller.
Medisinen har svært mange bivirkninger, som blant annet at blodsukkeret blir høyt og vanskelig å regulere, men det kommer til å normalisere seg når han slutter på medisinene.
Vi har heller ikke alle svarene på hva som kommer til å skje videre.
I kveld skal jeg reise over fjorden og overnatte hos vår sønn og svigerdatter og vi skal starte å kjøre klokken 5 i morgen tidlig for å nå sykehuset.
Jeg har sittet ved sykesenga hele uka og vært sammen med min sønn og svigerdatter.
Det er slett ingen god følelse å sitte ved siden av sin sønn som er så alvorlig syk.
Musikermannen har vært hjemme nyoperert i ryggen og jeg skulle jo vært hjemme og tatt vare på ham også, men her ble det andre prioriteringer.
Alle i familien og arbeidskollegaene til vår sønn og ellers venner og bekjente har hatt en tøff uke med alvorlige beskjeder.
Vi har fått noen foreløpige svar på hva årsaken er, men den må vi adressere til de det gjelder når vi vet mer.
Vi er utrolig takknemlige for hjelpen vi har fått på både vårt lokale legekontor og de som jobber på sykehuset.
Utfallet kunne endt med en stor tragedie og jeg håper ingen noensinne skal være nødt til å havne i en slik situasjon som det vi har vært i denne uka.
I tiden fremover blir det nok mange sykehusturer og videre behandling, men tross alt har sønnen vår fått livet i gave og da får behandlingen ta den tiden den tar.
Jeg setter stor pris på alle kommentarer og hilsninger og jeg skal svare etter hvert når situasjonen har roet seg.
