Når man er ute på turné blir det gjerne en god del reising og det gir også tid til å strikke.

Jeg var ikke alene om å strikke på båtturene.

Der var det også flere andre som benyttet tiden til å få strikket noen masker på sin ferd til og fra.

Jeg hadde pakket strikkekurven med garn og pinner for å strikke revehalser.

Disse er jo så søte og morsomme å strikke er det også!

Jeg har laget denne i revefarger, men de er like fine i rosa, hvitt eller grønt for den del.

Mønsteret er på norsk og du finner det ved å trykke på linken under her.

 

MØNSTER: REVESTREKER

Garn: Alpakka Wool

Pinner: 3 mm og krok 2.5 mm

Størrelse: Barn

 

I går ble det en lang dag på jobb.

Jeg startet på morgenen og var ferdig litt etter kl 20 i går kveld.

Det skal være barnedåp hos oss i dag og vi har vært så heldige å få lage maten til selskapet.

Der skal det være både koldtbord og varmmat og jeg har bakt dåpskaken.

Den skal dere få se bilde av senere.

Det blir derfor en travel dag i dag også.

Det er kommet nysnø i fjellene hos oss.

På det øverste bildet vises det ikke så godt, siden skyene har lagt seg ned på fjellene, men her ser du det litt bedre.

Vi går mot en kaldere tid, men jeg har sett at strømprisene i sør har sunket mye de siste dagene og det gleder mitt hjerte.

I media leser vi bare om de negative sidene ved statsbudsjettet, men jeg har lyst til å trekke fram noen positive sider også.

Her hos oss er vi svært glade for at ferga som trafikkerer over fjorden her, blir gratis fra 16. august neste år.

Det er fantastiske nyheter for oss!

I tillegg får borteboere og de som går yrkesfag mer i borteboerstipend og utstyrsstipend.

Det er både jeg og Minstemann glad for og det betyr mye for de som studerer og må bo på hybel.

660 kr mer å måneden er mye penger for de som må snu på kronene.

Jeg kaster sikkert ut en brannfakkel her, men jeg synes faktisk også det er bra at de som tjener mest må bidra mest til fellesskapet.

Tjener man over 750 000 kr i året, så må man betale mer skatt og de bedriftene som har overskudd må betale mer av overskuddet sitt i skatt, også på utbytte.

Jeg eier bedrift selv og betaler gladelig skatt hvis bedriften går med overskudd, så jeg gråter slett ikke for det.

Jeg er mye mer bekymret for at bedriftene sliter med å betale faste kostnader, som økte rentekostnader, strøm, høyere råvarepriser o.l.

Det er nok det som bekymrer de fleste bedriftseiere mest.

Ikke hvor mye skatt de må betale hvis de går med overskudd.

Nei, nå må jeg få ræva i gir hvis det skal bli selskap her!

 

NYT LØRDAGEN!!

 

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no

 

Været i nord skifter fort. Fra nydelig høstvær til storm på bare et lite øyeblikk.

Når man da skal reise så langt ut i havet som det er mulig å reise, må man sjekke at båten går.

Ikke bare utover, men også innover igjen etter endt oppdrag.

Musikermannen har jo lagt opp til at det skal være flere oppdrag på en dag, kan du skjønne.

Lediggang er rota til alt vondt tenker han visst.

Man kan ikke være pinglete for å ta en slik heisatur i storm.

For meg er det dagligdags å være svimmel og kvalm, så turen med ferga utgjorde ingen forskjell for meg, ha, ha…

Det er faktisk vanskelig å vise hvor dårlig været er, siden vi sitter høyt oppe i ferga og bildene blir tatt ovenfra.

Når man først skal besøke Træna for første gang, synes jeg faktisk det er mest spennende å se den i skikkelig ruskevær, slik at man får sett hvordan naturkreftene kan herje, men samtidig så klorer folk seg fast her ute i havgapet.

Her må det bo de mest hardbarka folk som fins.

Det er ikke for hvem som helst å bosette seg her ute.

Vi ble vel tatt imot på stedet hvor Musikermannen holdt konsert og her var det mange med fine sangstemmer, vil jeg bare si.

Etter konserten var det tid for å se seg litt rundt.

Vi er vant til mye skog hos oss, men her er det så forblåst at det er mest bare småkratt rundt omkring i små dalsøkk der de kan søke le mot vinden.

Disse fjellene her er svært karakteristiske og kanskje det man forbinder mest med Træna.

Likevel er det nok Trænafestivalen som virkelig har satt Træna på kartet.

Hvis du ser et litt mørkt område til venstre av fjellene, så er det her du finner Kirkehelleren.

En gigantisk grotte hvor det har vært holdt de mest fantastiske konserter.

Musikermannen har faktisk spilt der en gang i en 60-års dag.

Inni der er det en helt fantastisk akustikk og man skulle nesten ikke tro at det var mulig å arrangere en så stor festival på denne lille øya med sine knappe 500 innbyggere, men det gjør de altså!

Tiara er selvfølgelig med på turneen og skal luftes stadig vekk.

Jeg kan love dere at her må man holde på hatten når man er ute for her BLÅSER det!

Man kan bare glemme å gre håret for det er helt bortkastet tid.

Her ligger også det nydelige Petter Dass-kapellet.

Det må være det minste kapellet jeg har sett noengang!

De har en stor kirke også fant jeg ut etterhvert.

Jeg lurte virkelig på om de hadde bare dette kapellet.

Da ville det jo tatt hele søndagen hvis de skulle holdt konfirmasjon.

Det er jo ikke mulig å være mer enn 1 familie av gangen inni der.

Etterhvert kom vi oss med ferga innover og neste stoppested var nydelige Onøya.

Her har vi faktisk vært på strikkefestival flere ganger og hatt ansvaret for lys og lys på konserter og foredrag.

Men denne gang skulle vi altså ha konsert her.

Publikum satt klare når vi kom og Musikermannen likte seg ekstra godt her da han så at det var en stor overvekt av festpynta damer i lokalet.

Der var det fest med Rekeaften og mye god drikke, så stemninga var svært god allerede tidlig på ettermiddagen.

Da fikk Musikermannen god drahjelp, kan du skjønne, så han ble revet med og spilte den ene slageren etter den andre, mens han innimellom virkelig dro på med skrønhistoriene sine.

Publikum både lo og sang med, så her ble det god stemning!

Etter konserten satt vi tilbords med publikum og fikk servert rekesmørbrød (med håndpillete reker såklart), karbonadesmørbrød, kaker, kaffe og likør.

Her var det ikke spart på noe, skal jeg bare fortelle dere!

Vi var så mette at det var såvidt vi klarte å velte oss inn i bobilen og sette kursen hjemover.

Vi var hjemme kl 23 i går kveld og var enda så mette at vi trengte slett ingen kveldsmat.

Nå er turneen over og det er tid for en liten oppsummering.

Musikermannen har skrytt av det glamorøse turnelivet og jeg har tenkt at han er svært fæl til å overdrive, men jeg må bare virkelig si at det var mer glamorøst enn jeg hadde sett for meg.

De som bor på disse stedene lever virkelig det søte og luksuriøse liv.

Det er bare ett problem.

Vi er nå blitt så bortskjemte på god servering at nå sitter Musikermannen og skuler på meg og forventer åpenbart å få servert frokosten sin.

Men der kommer han til å gå 5 på.

Nå er det nemlig tilbake til striskjorta og havrelefse og jeg tenker at når han blir sulten nok, finner han nok veien til brødboksen.

En stor takk til Lurøy og Træna kommuner som har tatt vel imot oss.

Vi kommer snart igjen!

 

HA EN GLAMORØS FREDAG!!

 

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

God morgen!

Vi er fremdeles på turne og nå skal du få høre litt om gårsdagens spillejobber.

I løpet av nattens mulm og mørke var vi kommet fram til vakre Lovund.

Å titte ut av bobilen og ha denne utsikten, er ikke det verste man kan se på om morgenen.

Lovundfjellet er vakkert og det er her Lundefuglen kommer og hekker hver vår og bor med ungene sine i fjellveggen.

Å være på turne er intet hvilehjem for trøtte sjøfolk skal jeg si deg.

Det er opp om morgenen og komme seg i rigging og bæring.

Men her må det tydeligvis bo noen spreke folk som står tidlig opp for å komme seg på konsert.

Men vi måtte ta oss en liten kjøretur på øya først.

Dette er kirka på øya og bolighusene ligger så tette inntil veien at det er nesten bare å gå ut døra og på veien.

Her har de også bygd et helt nytt hotell, som er svært spektakulært.

Utsikten fra vinduene på rommene går rett ut på fjorden og du kan se hav så langt øyet rekker.

Men vi hadde ikke behov for overnatting denne gangen siden vi har bobilen og dermed har huset med oss selv.

Men det ble ikke så god tid til å se seg rundt her heller.

Jeg begynner jo å ane at Musikermannen har lagt opp til et stramt program denne dagen også.

Her var det også duket til nok en intimkonsert på morgenkvisten, men jammen gikk ikke alle beboerne her mann av huset og møtte opp på konsert.

Her var det også en kjekk kar som delte ut både klemmer og kyss når man kom, så det var umulig å ikke føle seg svært velkommen dit.

Men etter konserten var det ikke snakk om at det var tid til en kaffekopp.

15 minutter til ferga skulle gå igjen, så da var det bare å pakke sammen og løpe til bilen igjen.

På fergeturen måtte jeg ta ett alvorsord med Musikermannen og si at jeg nektet plent å forlate neste spillested uten at vi fikk tid til å prate med publikum.

Ja, jeg syntes det var beint ut uhøflig å bare stikke av når siste tone fra gitaren hadde tonet ut.

Musikermannen lovte bot og bedring og at vi skulle ta oss litt bedre tid på neste spillejobb.

Fergeturen var lang, men til slutt kom vi fram til dagens siste spillejobb i Alderssundet.

Musikermannen hadde nok en gang sikret seg en ekslusiv intimkonsert der for et lydhørt publikum.

Der hadde de denne nydelige Marsipankaken og jeg så hardt på Musikermannen slik at han skjønte at her var det ikke sjans i havet for at han skulle pakke sammen og kjøre avgårde.

Han var lydig og vi fant oss en plass rundt bordet.

Kake og kaffe fikk vi og ikke minst en koselig prat med publikum som hadde veldig mange morsomme historier å fortelle.

Vi koste oss skikkelig og det kom også et par stykker som hadde vært på konsert dagen før.

De syntes tydeligvis det var bra nok til at de kom også denne dagen.

(Hvis ikke det var bare fordi de ikke hadde noe annet å bestille denne ettermiddagen. Hvem vet??)

Men til slutt måtte vi bryte opp.

Musikermannen hadde visst lagt flere planer for kvelden.

Det bar videre langs veien og tilslutt stoppet vi utenfor en restaurant.

Her hadde Musikermannen bestilt bord og vi fikk servert både kald drikke og et deilig måltid på Oscarbrygga på Tonnes.

Han kan når han vil, Musikermannen!

Det ble en riktig trivelig kveld, så nå fikk vi smake på det virkelig fine turnelivet.

Her har vi stått i natt og hørt vinden ule rundt oss.

Nå er vi tur ut i havgapet i stormen og vi skal så langt ut som det er mulig å komme.

Været er dårlig og vi får oss nok en riktig heisatur før vi fremme.

Det blir det nok noen spektakulære bilder av, så følg med for dag 3 på turneen i havgapet.

 

NYT EN STILLESTÅENDE DAG!!

 

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

Tjohei!

Her kommer en fyldig reportasje fra livet som groupie ute på veien.

Det var klart for den aller første spillejobben på turneen og den skulle foregå i dette bygget her.

Kanskje ikke det største bygget jeg hadde sett, men intimkonserter kan jo også være eksklusive.

Musikermannen skynte på og satte meg i bæringen av musikkanlegg og gitarer.

Jojo, man må kanskje bidra litt når man er groupie også.

Musikermannen mente at han kunne stille inn lyden mens jeg kunne ta meg av å lufte hunden.

For all del.

Et nydelig turområde og jeg liker jo å gå tur og se meg litt rundt.

Men jeg måtte jo komme meg tilbake til konserten startet, så klart.

Det var ikke så mange tilhørere, men det var smekke fullt i lokalet.

Tenk at Musikermannen har booket seg inn på en egen intimkonsert!

Da må han jo virkelig være flink altså!

Publikum sang med og noen danset til og med.

Kl halv 12 på formiddagen!

Etter konserten kom de trillende inn med en gigantisk og flott marsipankake og bød oss på både kake og kaffe.

Men tror du ikke Musikermannen satte foten ned og sa at det ble ikke aktuelt.

Vi hadde dårlig tid, så vi måtte bare kjappe oss og pakke sammen anlegget og komme oss i bobilen og kjøre til neste spillested.

Jeg var passelig snurt!

Den marsipankaka så virkelig god ut og de menneskene som var der så veldig koselige ut, så jeg kunne tenkt meg en liten prat med dem.

Det viste seg at Musikermannen hadde rett, for når vi begynte å kjøre var det veiarbeid, så vi ble stående å vente en god stund.

Da vi kom fram til neste spillested, var det bare 10-15 minutter igjen før han skulle spille!

Da var det bare å kjappe seg og bære inn og rigge opp.

Men jammen har Musikermannen booket seg inn på nok en intimkonsert!

Her var det heller ikke så mange publikummere, men du og du så fine folk det var her!

Musikermannen begynte forsåvidt rolig, men etter hvert tok det helt av og det ble DEN rockekonserten!

Midt på dagen!

Publikum var engansjert og sang med av hjertens lyst!

Denne arbeidsplassen her må virkelig være god, for mer blide arbeidstakere skal du lete lenge etter!

Og de er veldig flinke også og produserer de fineste ting.

Jeg gledet meg til å ha god tid til å titte litt rundt og bli bedre kjent med de fine folka, men tror du sannelig ikke Musikermannen har lagt opp til et hjerteinfarktopplegg hvor vi måtte skynde oss avgårde for å rekke en ferge.

Vi rakk ferga, men her måtte de virkelig stable bilene, for ferga var smekke full.

Skal tro om alle de som var ombord skulle på neste konsert med Musikermannen?

Ferden gikk ut i øyriket og her var jeg ute på dekk og tok bilde av Hestmannen og Rødøyløva.

Det er kjente fjell på Helgelandskysten.

Vi kom til slutt fram til et nydelig sted, Sleneset heter det visst.

Øya er paddeflat og høyeste punkt over havet skal visstnok være 32 meter.

32 meter faktisk!

Det er fort gjort å gå på fjelltur her.

Men så utrolig vakkert det er.

Her var det tid for en ny lufterunde med hunden før kveldens siste spillejobb kunne begynne.

Enda en intimkonsert og her var det duket til fest!

Pubaften skulle det sannelig være.

På en tirsdag!

Ikke dårlig!

Her var det bobler i glasset, sjokolade og pizza!

Da lå jo alt til rette for en heidundrende kveld!

Og det ble det, kan du tro.

Publikum sang og danset og det ble både drukket og spist.

Jeg hadde selskap av denne kjekkasen her hele kvelden!

Han kjenner jeg fra jeg var lita, men har ikke møtt ham på mange, mange år.

Han pleide å være med båten sin på slipen hver sommer da vi var små.

Han måtte tilbringe tiden sin der, mens feriefolkene var hjemme hos ham.

Jeg tror nok han savnet familien sin og han var veldig glad i oss unger.

Han hjalp oss å snekre Olabil og var mye sammen med alle ungene som vokste opp der.

Det er gode minner og han ville ha oppdatering på hva alle drev med nå.

Kjekkere kavaler kunne man ikke ha fått for kvelden!

Men festbremsen (Musikermannen) måtte jo selvfølgelig ødelegge hele stemninga!

Nå var det altså på tide med avreise.

Igjen!!

Nå når vi hadde det så koselig!

Det var bare å pakke sammen sakene og komme seg avgårde på ferga igjen.

I nattens mulm og mørke er vi nå kommet fram til neste spillested.

Det skal dere få høre om i neste reportasje fra vår glamorøse turne!

 

ROCK ON!!

 

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

Jeg har levd med Musikermannen i over 30 år og innimellom må han jo få utøve sine kunstner som musiker.

Hvis ikke hadde han jo bare hette mann og ikke Musikermann, ha, ha…

I alle disse årene har jeg holdt fortet hjemme og passet hus og hjem og barn mens han har vært på turne.

Men denne gang har han altså bestemt seg for at jeg skal få være med!

Tenk det!

Jeg hadde nesten gitt opp håpet, men nå skal altså jeg endelig få være med på det glamorøse turnelivet!

Da må jeg jo kan kalle meg for Groupie, ikke sant??

Nå gleder jeg meg til å treffe andre celebriteter og jeg går sterkt ut fra at Musikermannen har laget en skikkelig bra raider, slik at det blir en veldig bra backstage med snitter, frukt, drikke, sjokolade og alt hva hjertet måtte begjære.

Vi har jo hatt Artistbyrå i 22 år, så jeg har jo sett mange slike raidere og der står det de rareste ting kan du tro.

Alt fra 10 par hvite tennissokker, overnattingsrommene skal være solvendt og størrelsen på håndduker i tillegg til merkene på brennevinet de skal ha.

Nei, dere kan tro jeg gleder meg voldsomt.

Turneen er allerede i gang og alle stedene vi skal vet ikke jeg, men spennende skal det bli.

Dagen startet tidlig og vi tok første ferge 6.20, så da var det tidlig opp.

Men det er jo klart at når man skal på turne, så må man også regne med å reise langt og lenger enn langt.

Bobilen er pakket med gitarer og musikkanlegg og nå er vi altså på vei mot første spillejobb.

Jeg er skikkelig spent på hvor stor scenen er og hvor mange publikummere det kommer.

Jeg har prøvd å fritte ut Musikermannen om hvor mange forhåndssolgte billetter det er, men han er stum som en østers, så det er ikke mulig å få det ut av ham.

Det blir sikkert mange nachspiel og fester til den lyse morgen før vi skal videre til neste sted.

Akkurat nå har vi stoppet for en liten matbit i bobilen, før vi skal kjøre videre til første spillejobb.

Dere skal få en fyldig reportasje fra turnelivet og groupietilværelsen.

Behinde the scenes! Det er der det skjer, vet dere!

 

HA EN GLAMORØS TIRSDAG!!

 

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

Det går i rever for tiden hos meg.

Jeg har fått ferdig Revelua, eller “What does the fox say”? som ble populær i den tida Ylvisbrødrene hadde en stor hit med denne sangen.

Jeg har fått noen bestillinger og nå er den første revelua ferdig.

Det jeg ikke klarer å finne ut av, er hvem som har laget mønsteret til lua.

Jeg kjøpte mønsteret av en dame på Facebook, men mønsteret er ikke merket med hvem som har laget den og jeg klarer bare ikke å finne det ut.

Jeg fant en som ligner litt, men det er ikke den.

Hvis noen vet det, så tips meg gjerne, så skal jeg oppdatere innlegget her med link til mønsteret.

Min er strikket i litt forskjellig garn som passer til pinne 3.5 og 4 mm.

Noe superwash og noe Classic Alpaca for å få rette fargen på reven.

Nå skal det sies at jeg har strikket selve luen 2 ganger.

Da jeg var ferdig med den første, oppdaget jeg at lua ble altfor stor, så da var det bare å rekke opp og begynne på nytt igjen.

Musikermannen sa at han var svært glad for at han ikke strikker.

Hadde han måtte rekke opp igjen en hel lue, hadde han blitt så forbannet at han hadde sluttet å strikke, ha, ha…

Jeg fortsetter med revestrikking, men nå er det DENNE 

jeg holder på med.

Jeg har lagt opp i Alpakka Wool. Et nydelig garn å strikke med og det blir mykt og godt rundt halsen.

Hvordan går det så med kjøkkenet?

Jo, i går fikk vi jobbet det meste av dagen, så da vistes det faktisk.

Men denne døra her holdt på å gjøre Musikermannen splitter pine gal.

Det er altså en integrert oppvaskmaskin og det vil da si at fronten er lik resten av kjøkkeninnredningen.

Beklager dårlig bilde som ikke viser fargen riktig.

Det er på grunn av et vindu over her som gjør at dagslyset gjør at fargen ikke blir riktig.

Vel, tilbake til døra.

Den skal altså skrus på noen deler som man så skal hekte på fronten på oppvaskmaskinen og deretter skrus fast i siden.

Egentlig fulgte det med en pappmal som man skal legge på innsiden av døra slik at man kan merke av hvor skruene skal sitte.

Men den malen må vi tydeligvis ha kastet da vi pakket opp oppvaskmaskinen, så da var det til å måle og beregne.

Det er ikke lett skal jeg bare si deg!

Man må også måle nøyaktig hvordan oppvaskmaskinen står inni benken og på utsiden skal døra være like høy som resten av innredningen.

Der er jeg pirkete og vil ha det nøyaktig og Musikermannen kunne jo ikke annet enn å være enig når han så det var skeivt.

Det ble mange runder av og på med døra og til slutt var tålmodigheten til Musikermannen tynnslitt og ut kom det nordnorske ord som ikke egner seg på trykk.

Jeg måtte hinte frampå om at hvis jeg hadde satt på opptak nå, kunne vi nok spilt inn Saltdalskassetten på nytt, ha, ha…

(For de som ikke husker det, så var det altså en mann fra Saldal som skulle reparere vaskemaskinen hjemme og plagdes noe inn i granskauen med kona som kom med stadige innspill)

Nå er døra kommet på og den er bein nok, tenker jeg, hi, hi…

Da det var gjort, mente jeg at vi trengte oss en god lunsjpause før vi brøt igang med noe mer.

Musikermannen var ikke tungbedt, kan dere skjønne.

Kjøkkenet vårt er ikke så stort.

Derfor er det viktig for meg at det er innredet på en måte slik at det meste er tilgjengelig i nærheten av der man trenger det.

I går fikk vi også på plass den integrerte stekeovnen og mikrobølgeovnen og til høyre for den har vi fått på plass det integrerte kjøleskapet.

Det gikk betydelig lettere enn oppvaskmaskinen, heldigvis.

Jeg tror ikke temperamentet til Musikermannen hadde tålt en ny runde med å plages.

Nå er det jo jeg som har bestemt at vi skal ha alle hvitevarer integrert, så jeg er nok den skyldige på merarbeidet på kjøkkenet.

Det hadde jo vært betydelig enklere å bare satt på plass en oppvaskmaskin og et kjøleskap og komfyr, men nå når jeg endelig skulle få bestemme kjøkken selv, ville jeg ha det skjult, siden jeg synes det er penest.

Musikermannen overlater fullt og helt til meg å bestemme farger, innredning og interiør.

Han vet at vi har ganske så lik smak, så han konsentrerer seg heller om å bidra på det praktiske.

Helt greit for meg i grunnen.

Jeg har prøvd å involvere ham, men jeg får bare “det der kan du bestemme” til svar, så det er bare for meg å finne ut hva vi skal ha.

Nå blir det en ukes pause på oppussingsfronten, for denne uka er fylt av helt andre gjøremål, men det skal jeg fortelle mer om senere.

Men det blir sikkert ferdig før jul, ha, ha…

 

HA EN MAGISK MANDAG!!

 

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

 

 

 

Sokker er en veldig populær julegave og disse med julemotiver på, er jo bare den helt perfekte julegave.

Disse strikkes i nydelig Arwetta, men når det er tynt garn og mye mønster, vet man at det tar tid å strikke.

Da er det lurt å starte nå hvis man vil ha julesokkene klare til desember begynner.

Disse kan også være veldig fine i grønt og hvitt eller kanskje grått og hvitt?

Like fin og julete er de på undersiden også.

 

MØNSTER: HENRIETTES JUL

Garn: Arwetta fra Filcolana

Størrelser: 1, 2, 3

Pinner: 2.5 mm

 

Jeg holder på med en revelue og akkurat nå er jeg startet med å sy maskesting, slik at reven kommer fram.

I dag har jeg bevilget meg litt deilig honning i tekoppen.

Honningen kjøpte jeg hos Hildurs Urteararium i sommer.

Etter 2 veldig travle dager, er det godt å ta det litt med ro på søndagsmorgenen.

Men akkurat nå begynner Musikermannen å bli litt utålmodig, så søndagsfreden varer visst ikke lenge.

Han synes vi skal begynne med frontene på oppvaskmaskinen og få det integrerte kjøleskapet på plass.

Det er arbeid man må gjøre når hodet er klart og det er godt dagslys mener han.

Joda, jeg kan vel si meg enig i det.

Fronten på oppvaskmaskinen må bores helt nøyaktig, hvis ikke blir den ikke bein i forhold til de andre frontene og det kommer jeg til å irritere meg grønn over.

Jeg blir sprø av bilder som henger skeivt, eller at ting ikke har symmetri.

Musikermannen har funnet fram skrujern og annet verktøy, så her er det bare å sette i gang hvis det skal bli noen framdrift på det kjøkkenet.

Etter at vi er ferdige med vårt kjøkken, tenker jeg det skal bli lenge til det skal lages nytt kjøkken i vårt hus, hi, hi….

Nå er vi veldig lei av oppussing, både den ene og den andre.
Minstemann stikker bare såvidt hodet inn i stua og lurer på hvor langt vi tror vi er kommet neste helg.

Tja, si det. Det er jo sannelig ikke godt å vite.

 

NYT EN OPPUSSINGSFRI SØNDAG!!

 

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

 

 

Det er 1. oktober i dag og startskuddet for årets Rosa Sløyfe-aksjon.

Som dere ser, er min Rosa Sløyfe på plass.

Har du tatt i bruk din??

Rosa Sløyfe-aksjonen er en sak jeg brenner for og jeg har tidligere skrevet om dette i flere innlegg.

Jeg har på ingen måte betalt for dette og sløyfen har jeg kjøpt selv.

Visste du at også menn kan få brystkreft?

I 2021 fikk 32 menn og 3991 kvinner brystkreft.

Det er en økning på 568 fra 2020 og skyldes etter mest sannsynlighet etterslepet etter pandemien, da de brystdiagnostiske sentrene ble stengt.

Det oppstod da 2-3 måneder forsinkelse i undersøkelsesprogrammet og færre fikk derfor diagnosen i 2020.

Nå har de fleste sentrene fått innhentet forsinkelsen slik at Mammografiprogrammet skal være ajour over hele landet i løpet av 2022.

Eksakt hvilke konsekvenser forsinkelsen har skapt, er for tidlig å si, derfor har Rosa Sløyfe-aksjonen valgt å sette søkelyset på tidlig oppdagelse i årets aksjon.

Tidlig oppdagelse redder liv.

Både for menn og kvinner.

Dessverre dropper 1 av 4 undersøkelsen og jeg håper at hvis akkurat DU er en av dem som har tenkt å la være, så ber jeg deg sterkt om å prioritere undersøkelsen likevel.<3

Det kan berge livet ditt! <3

Der kan også vi som er søstre, venninner eller familiemedlemmer backe hverandre opp til å møte opp til Mammografi.

Vi kan alle være med å bidra til å støtte årets aksjon.

Enten ved å kjøpe årets Rosa Sløyfe, eller på andre måter å bidra ved de forskjellige arrangementene rundt om i landet i oktober.

Årets Rosa Sløyfe får du kjøpt HER

Jeg bærer min Rosa Sløyfe også på jobb.

I går kveld ble det feiret en 75-års dag hos oss og jeg hadde pyntet og dekket bordet i høstfarger.

Det ble en koselig feiring av jubilanten, som fikk servert Lammeskank med rotgrønnsaker til middag.

I dag er det Lørdagskafe med kaffe og kaker hos oss, så jeg er i gang med dagens gjøremål.

I natt har det vært skikkelig nattefrost og jeg gremmes over at jeg ikke har tatt opp gulrøttene mine, men de skal få komme opp av jorda i ettermiddag.

Jeg håper dere alle får en fantastisk fin lørdag!

 

HUSK ROSA SLØYFE!!

 

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no