Tiara er snart blitt 1,5 år gammel.
Det skal svært lite til for å glede henne.
Tenk hvis menneskene hadde vært like enkle å glede.
Men det hadde muligens vært litt slitsomt hvis Musikermannen hadde kommet styrtende og hoppet opp på meg og slikket meg i ansiktet hver gang jeg kom inn døra…
Hun er like lykkelig hver gang jeg kommer hjem og gjensynsgleden er stor.
Hun løper rett forbi Musikermannen og gir ham ikke så mye som et øyekast en gang.
Han hilser hun på når hun er ferdig med sin hilseseremoni på meg.
Der kan du snakke om trofast dame, altså!
På bildet over her er hun med i bilen og sitter spent og venter på at Minstemann skal komme hjem med ferga fra skolen.
Overlykkelig for å få lov til å være med på kjøretur og ikke minst for å få Minstemann hjem.
Men på morgenen har hun et fast rituale.
Hun sitter og venter mens Musikermannen spiser frokost og så snart han er ferdig, hopper hun opp og sitter i armkroken hans og ser God Morgen Norge.
Der sitter hun så lenge han sitter der.
Lei blir hun ikke.
Hun går godt overens med kattene våre, men der er det de som er sjefen.
Men de må ikke prøve seg på å kvesse klørne på sofaen!!
Da kommer hun styrtende og dytter nesa i siden på dem.
Hun har selvfølgelig hørt at vi har snakket hardt til dem at de ikke får lov, så hun anser det som sin oppgave å sørge for at de oppfører seg og kvesser klørne ute og ikke inne på møblene.
Å gå på tur gjør henne så voldsomt glad!!
Hun har lite tid til å vente mens jeg kler på meg.
Det synes hun tar altfor lang tid.
Jeg kan ikke si at jeg alltid er like lykkelig når jeg vet jeg skal ut og gå i regn og på glarholka, men hun er like lykkelig hver ENESTE gang.
Som vakthund egner hun seg nok ikke.
Hun blir glad uansett om det er fremmede eller kjente som kommer.
Besøk er gøy og de skal hun ha oppmerksomhet fra.
Vi har selv vent henne til de fleste “uvanene” hennes, siden vi helst vil ha en koselig og lykkelig familiehund som er glad i mennesker.
Tenk om mennesker kunne vært like uforbeholdent glad og lykkelig på samme måte som en hund??
Da hadde verden vært et mye bedre sted å være.
Men så lenge vi er utstyrt med å kjenne på higen etter makt og hevn, kommer vi nok aldri til å være like lykkelige som en hund, dessverre…
Vi higer alltid etter noe mer.
Hunden er fornøyd med livet, akkurat som det er den.
Der har vi mennesker noe å lære.
Å være fornøyd med det vi har.
ØNSKER DEG EN FIN FREDAG DEN 13.
FØLG MEG GJERNE HER:
FACEBOOK: Strikkekjerring
INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no