LYKKEN i livet

Tiara er snart blitt 1,5 år gammel.

Copyright: Strikkekjerring

Det skal svært lite til for å glede henne.

Tenk hvis menneskene hadde vært like enkle å glede.

Men det hadde muligens vært litt slitsomt hvis Musikermannen hadde kommet styrtende og hoppet opp på meg og slikket meg i ansiktet hver gang jeg kom inn døra…

Hun er like lykkelig hver gang jeg kommer hjem og gjensynsgleden er stor.

Hun løper rett forbi Musikermannen og gir ham ikke så mye som et øyekast en gang.

Han hilser hun på når hun er ferdig med sin hilseseremoni på meg.

Der kan du snakke om trofast dame, altså!

På bildet over her er hun med i bilen og sitter spent og venter på at Minstemann skal komme hjem med ferga fra skolen.

Overlykkelig for å få lov til å være med på kjøretur og ikke minst for å få Minstemann hjem.

Copyright: Strikkekjerring

Men på morgenen har hun et fast rituale.

Hun sitter og venter mens Musikermannen spiser frokost og så snart han er ferdig, hopper hun opp og sitter i armkroken hans og ser God Morgen Norge.

Der sitter hun så lenge han sitter der.

Lei blir hun ikke.

Hun går godt overens med kattene våre, men der er det de som er sjefen.

Men de må ikke prøve seg på å kvesse klørne på sofaen!!

Da kommer hun styrtende og dytter nesa i siden på dem.

Hun har selvfølgelig hørt at vi har snakket hardt til dem at de ikke får lov, så hun anser det som sin oppgave å sørge for at de oppfører seg og kvesser klørne ute og ikke inne på møblene.

Å gå på tur gjør henne så voldsomt glad!!

Hun har lite tid til å vente mens jeg kler på meg.

Det synes hun tar altfor lang tid.

Jeg kan ikke si at jeg alltid er like lykkelig når jeg vet jeg skal ut og gå i regn og på glarholka, men hun er like lykkelig hver ENESTE gang.

Som vakthund egner hun seg nok ikke.

Hun blir glad uansett om det er fremmede eller kjente som kommer.

Besøk er gøy og de skal hun ha oppmerksomhet fra.

Vi har selv vent henne til de fleste “uvanene” hennes, siden vi helst vil ha en koselig og lykkelig familiehund som er glad i mennesker.

Tenk om mennesker kunne vært like uforbeholdent glad og lykkelig på samme måte som en hund??

Da hadde verden vært et mye bedre sted å være.

Men så lenge vi er utstyrt med å kjenne på higen etter makt og hevn, kommer vi nok aldri til å være like lykkelige som en hund, dessverre…

Vi higer alltid etter noe mer.

Hunden er fornøyd med livet, akkurat som det er den.

Der har vi mennesker noe å lære.

Å være fornøyd med det vi har.

 

ØNSKER DEG EN FIN FREDAG DEN 13.

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

D-vitamin til besvær

I går hadde jeg min digitale time med min lege hos Balderklinikken.

Copyright: Strikkekjerring

Der har jeg en spesialist på Hashimotos (lavt stoffskifte) som jeg har time hos 4-6 ganger i året, siden jeg hele tiden må justere medisinene jeg bruker.

Men legen der er også veldig opptatt av at man skal ha rette nivå i kroppen av vitaminer og sjekker selvfølgelig også for mange andre sykdommer.

Dette er en privat klinikk, så legetimene er noe jeg betaler for selv.

På de siste prøvene, viste det seg at jeg har svært lave nivå av D-vitamin og Jern, blant annet i tillegg til at jeg nok en gang må justere medisindosen.

Jeg er nok et håpløst tilfelle, he, he…

Men i dag tenkte jeg å si litt om D-vitaminer, som vi alle trenger.

Copyright: Strikkekjerring

Som dere ser, er det ikke mye sollys å finne på morgenen her i nord.

Ikke resten av dagen heller, enda.

Da får veldig mange av oss for lave nivå av D-vitamin.

Vi trenger ganske mye sollys i løpet av året for å ha nok D-vitamin.

D.vitamin dannes i huden under solstråling og tas også opp i tarmen fra D-vitamin holdig mat eller kosttilskudd.

Men hva trenger vi egentlig D-vitamin til?

Mangel på D-vitamin kan hos barn føre til rakitt (engelsk syke) og hos voksne en tilstand som betegnes som osteomalasi, som er karakterisert ved lavt innhold av kalsium i skjelettet, skjelettsmerter og svak muskulatur, særlig i bekkenpartiet.

Lett mangel på D-vitamin kan føre til økt risiko for beinskjørhet og beinbrudd, for eksempel lårhalsbrudd.

Jeg har en svært lav verdi, som gjør at jeg må ta veldig kraftige tilskudd nå i håp om det bedrer seg, så jeg ikke bryter av lårhalsen bare av et lite fall på isen.

De fleste som bor i Norden trenger tilskudd i vintermånedene for ikke å utvikle D-vitaminmangel.

Da snakker vi om lett mangel, men det er også svært viktig å passe på.

D-vitaminmangel kan føre til tretthet, smerter i muskler og ledd, svekket kraft i armer og bein og en økt risiko for benskjørhet.

Man kan også bli deprimert og mangel på D-vitamin øker også risikoen for kreft, autoimmune sykdommer og hjerte- og kar-sykdommer.

Så det er kanskje ikke så rart at legen var litt bekymret i går.

MEN!

Det er ikke likegyldig hvilket produkt du får i deg.

D-vitaminer man kjøper, er beregnet for de som skal bruke dem først og fremst til forebygging.

Den boksen øverst her viser enn sånn boks som man kan kjøpe på butikken.

Den inneholder altfor lave doser for de som har utviklet større grad av D-vitaminmangel.

Hvis jeg skal ta dem, må jeg ta 8 pr dag, siden de inneholder bare 10 mikrogram.

Men jeg har fått resept på noen veldig sterke D-vitamindråper, som inneholder 800 IE pr dråpe og de skal jeg ta 4 av per dag.

Dette glasset kan man kun få på resept hos legen i de tilfeller hvor sterk D-vitaminmangel er påvist ved blodprøver.

Et lite glass koster 531 kroner, så det er svindyrt, spør du meg,

men nødvendig i mitt tilfelle.

Jeg har tatt store doser D-vitamin i flere år, men sliter med å få et akseptabelt nivå, som da har sammenheng med andre ting.

Det jeg vil fram til, er at det er ikke likegyldig hva du tar.

Føler du deg slapp og energiløs, kan det være veldig lurt å ta en tur til legen og få sjekket D-vitaminnivået ditt og se om du trenger mer tilskudd enn bare forebygging.

 

ØNSKER DEG EN ENERGIRIK DAG!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

 

MOTKRAV!

En litt sen oppdatering fra meg i dag og det har sine naturlige grunner.

Copyright: Strikkekjerring

Musikermannen ble forstyrret midt i ferien, der han satt og koste seg med en av de mange gitarene hans, av å bli kalt inn på teppet av ledelsen (les: MEG!)

Han fikk framlagt et motkrav til alle kravene han serverte i går og du kan trygt si at det ble et buldermøte som trakk ut i tid.

For det første kan han ikke komme og kreve ferie han ikke har tatt ut for flere år tilbake i tid, så det anser ledelsen som foreldet.

VIPS! Er 28 uker borte fra lista hans.

Musikermannen blekner  allerede her, men jeg er på ingen måte ferdig.

Jeg har nemlig gått gjennom lista og regnestykket hans fra i går og der er det flere andre ting å påpeke.

For det første er det ikke få ganger han har kommet for seint på jobb.

Dessuten er det ikke noe som heter Bestefarpermisjon.

Den får han bruke den vanlige ferien til, eller vente til han går av med alderspensjon når han er 67 år og det er tross alt noen år til.

Studiereiser må han gjerne ta, men det må i så fall finansieres med at han selger noen av gitarene sine, som utgjør en svært stor del av varelageret vårt og det er rett og slett død kapital.

(Nå svelger Musikermannen tungt…)

Å kvitte seg med gitarer sitter nok langt inne, så jeg anser den studiereisen som avblåst.

Jeg ser også at du har skrevet et enormt antall timer med egenøving som overtid.

Det mener jeg skal reduseres kraftig.

Tross alt sitter du der av egeninteresse med Pepsi-glasset og koser deg og de sangene du sitter og spiller har jeg aldri hørt blitt framført, men noen timer, tja… skal vi si 10 % av timene kan jeg godta. (Litt må man jo gi)

Her protesterer Musikermannen høylytt og det tar lang tid å få ham roet ned.

Han er jo tross alt kunstner og han trenger å hente inspirasjon og alt mulig annet vrøvel kommer ut av munnen på ham.

Men her holder jeg hardt på mitt, men vi kommer langt om lenge til et kompromiss på 15 % av timene.

Ikke et minutt mer!!!

Men jeg har mer på lager!

I mye av arbeidstiden går han med øretut og hører på lydbøker og han lever seg så inn i historiene at han til tider glemmer jobben han er satt til, så der er det mye dautid å finne.

Her protester Musikermannen høylytt, men jeg går bare videre…

Copyright: Strikkekjerring

Han snakker veldig mye i telefonen i løpet av dagen og jeg har overhørt at det prates mye fjas og tull i de samtalene, så det er svært lite av tiden som blir brukt til det som har med jobben å gjøre.

Her blir det derfor et svært stort fratrekk for unødig tidsbruk i arbeidstiden.

Det forbundet deres ser jeg helt bort fra.

Ut i fra regnskapet og medlemslistene kan jeg se at det består av bare dine musikerkompiser og hele pengebeholdningen er blitt brukt til å kjøpe gitarer for,

så det anser jeg for et totalt useriøst forbund.

Men det er ikke det verste!

I tillegg har det kommet mange utilbørlige tilnærmelser til sjefen i løpet av arbeidstiden og det hører slett ikke hjemme på en arbeidsplass!

Nå har Musikermannen resignert og sitter og titter taust ut av vinduet.

Jeg trenger ikke å gni det mer inn.

Han tar gitaren i hånden og tusler seg tilbake til varetellingen.

Jeg roper etter ham:

 

NÅ MÅ DU HUSKE Å VASKE I FRYSERNE ETTER AT DU HAR AVRIMET DEM!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

Hårda bud!

Nytt år og jeg er full av energi og klar for å legge planer for året på vårt første morgenmøte på jobb i 2023.

Jeg har forberedt meg godt og har brukt morgenen på å få skrevet ut budsjett, regnskap og en arbeidsplan for året.

Jeg mener jeg har lagt inn en fornuftig og romslig plan for året der Musikermannen skal få komme med innspill og han har sikkert noen gode ideer på lur.

Optimistisk tar jeg med meg papirer og PC og går inn i vår Amerikanske diner hvor Musikermannen også skal møte opp for å gå gjennom planene for året.

Copyright: Strikkekjerring

Men SE HER hva som møter meg!!!

Tror du ikke den slasken har lagt seg ned for å sove i en av dinerne med crocsene og beina liggende over ryggen på dineren!

Jeg røsker tak i beina hans og får karen opp av dineren!

Håret står alle veier og omtåket kommer han seg opp.

Han ser ikke akkurat ut som en kar som har tenkt å gjøre det vanskelig i dag, så jeg roer meg fort ned og tenker at her er det om å gjøre å få banket gjennom det man skal så fort som mulig slik at jeg kan fortsette arbeidsdagen.

Jeg finner fram kaffe og får Musikermannen plassert i en stol og gjør klart til første post på dagens møte.

Copyright: Strikkekjerring

Men akkurat i det jeg skal sette i gang, våkner Musikermannen til liv!

Han har nemlig en sak han skal ta opp før vi jeg begynner å legge fram hva han skal gjøre i år.

Årets første punkt er ferie!

Han har nemlig ferie til gode.

Masse ferie til og med!

Vi har nå jobbet her i 7 år og på den tiden har vi kun hatt 1 ferieuke i året.

Det vil si at han nå har opparbeidet seg 28 uker ferie som han ikke har fått tatt ut.

Jeg prøver å si at det for selvstendig næringsdrivende ikke er noe som heter ferie, men han løfter pekefingeren og peker på meg og sier at NÅ er det han som snakker og at nå får jeg sannelig vente til han er ferdig.

Jeg puster tungt og skjønner at her kommer det mer….

Dette lover ikke godt!

DESSUTEN!

Skal han ha det som andre folk å ha 5 uker ferie i år.

Da er vi oppe i 33 uker ferie.

Nå begynner jeg å ane at han på ingen måte er ferdig.

Han peker hardt med firmapennen på et langt regnstykke han har satt opp.

Han kommer så med at han skal ryggopereres på nytt i år og da må jeg påregne meg at han skal være sykemeldt i minst 6 uker.

Så har han bestilt seg en studiereise til USA i høst som skal vare i 3 uker, der han skal oppdatere seg på det nyeste innen musikk og gitarer, siden at faglig påfyll er totalt mangelvare i denne bedriften.

Jeg rister på hodet, men han bare fortsetter:

Så skal jeg bli bestefar til sommeren og det er jo helt urettferdig at det er bare fedre som skal få pappapermisjon, så han legger herved inn krav om 2 uker bestefarpermisjon i løpet av dette året.

Nå tar han seg en slurk kaffe og jeg tenker at nå er han ferdig og det er endelig min tur,

men NEI, jeg må bare ikke tro at han er ferdig.

Han og noen andre latsabber holder på å jobbe med å starte et nytt forbund.

Forbund???, sier jeg.

Hva i himmelens navn er det for slags forbund??

Jo, det skal hete DNAA.

Hva skal så det stå for om jeg tør spørre?

Det står for “Do Nothing At All”, proklamerer han stolt.

Jeg må si jeg ikke akkurat er imponert og heller ikke overrasket.

Men, vi får se hvor mye vi gidder å jobbe med det.

Tross alt har jeg ikke så mange timer jeg skal jobbe dette året.

Ja, og forresten, sier han, jeg har så mye avspasering til gode etter ubetalt overtid i fjor at nå er jeg ferdig for i år.

Sier han mens han ser på klokken og reiser seg og er på tur ut døra.

Akkurat i det han går ut, snur han seg og sier:

 

GODT NYTTÅR OG TAKK FOR KAFFEN!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

 

Ut med jula! Inn med kooooosen!

I går røk julepynten og juletreet, men så dro vi på julebesøk og da ble jeg ikke ferdig med å vaske.

Copyright: Strikkekjerring

Men nå er gulvene vasket og jeg har fått hengt opp nye gardiner.

De røde julegardinene synes jeg blir for mørke nå i januar.

Mens vi venter på sola som kommer om noen dager, er det godt med litt lysere og lettere gardiner.

Det er egentlig merkelig at så snart vi kommer over i januar, så er liksom ikke julepynten like fin lenger.

Copyright: Strikkekjerring

Men det er enda mørketid, så jeg har funnet fram masse lys,

så januar skal slett ikke være mørk og trist.

Nå kan vi sette oss ned etter endt vasking og rydding og

Minstemann har blitt satt i arbeidet med å få kassene med julepynt opp på kvisten.

Han er lett å be og sterk som en okse, så jeg pleier å si at musklene hans må jo brukes til noe og ikke bare brukes til å løfte vekter på treningsstudioet.

Da ler han bare, men lemper på plass det han blir spurt om.

Copyright: Strikkekjerring

Om ikke lenge skal vi avgårde på julebesøk igjen.

Vi holder fremdeles hardt på den gamle tradisjonen og det kan fort gå hele januar før vi har gjort oss ferdige med alle julebesøkene.

I dag tok jeg turen med hunden alene.

Etter gårsdagens runde på glattisen, meldte Musikermannen seg frivillig til å være hjemme og passe på grytene til dagens middag.

Hva vi spiste?

Jo, i dag hadde vi Pinnekjøttlapskaus med hjemmebakt flatbrød.

God og mettende middag.

Bilde har jeg ikke, siden jeg aldri kommer på det når vi skal spise.

Tusen takk for all hjelp med forslag til hvilket hentesett jeg skal strikke og ikke minst andre gode innspill.

Det kan godt hende at jeg strikker flere sett i forskjellige størrelser.

Så får jeg heller se hvilket jeg skal begynne med.

Jeg har nok enda en uke til før jeg er ferdig med kofta jeg holder på med, så jeg har enda litt tid før jeg må ha pinner og garn klart til neste prosjekt.

Første januaruka er allerede over og i morgen er det tid for årets første mandagsmøte med Musikermannen på jobb.

Jeg føler meg slett ikke trygg for at ikke han har tenkt ut noe han vil ha gjennomslag for i årets første planlegging, men jeg er forberedt!

Men det er jo mulig at han er litt spak og holder seg i skinnet en liten stund etter lurekjøpet av en ny gitar tidligere i uka.

Vi får se…..

 

HA EN KOSELIG SØNDAGSKVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Ytterst i havgapet

Siden været var ganske fint i dag, tenkte jeg at det kunne vært hyggelig å gå en litt annen rute enn vanlig med hunden.

Copyright: Strikkekjerring

Som dere ser her, er det vindstille på havet, så månen speiler seg i vannflaten.

Riktig å idyllisk, så her lå det virkelig til rette for en fin tur i måneskinnet tenkte jeg.

Ferden gikk videre til vi kom så langt ut som veien går.

Copyright: Strikkekjerring

Jeg la merke til at det ikke var strødd på veien de siste kilometerne.

Vi parkerte bilen og første del av turen gikk over nesten barmark og da fikk jeg en kraftig påminnelse om at her ligger snøen slett ikke i ro.

Her blåste det og vinden gnager snøen av på alle steder der det er litt åpent.

Oldemorhuset ligger der litt ensomt og forlatt og venter på våren hvor det på nytt skal fylles med liv igjen.

Musikermannen begynner å se litt tvilende på meg, men jeg kan jo ikke si at dette kanskje ikke var det smarteste turvalget av meg, så jeg sier optimistisk at det sikkert er fint å gå langs grusveien.

Copyright: Strikkekjerring

Når vi kommer opp på veien, ser vi en elg som kommer løpende i full fart og skal krysse veien litt foran oss.

Du husker sikkert Bambi på isen??

Det gikk på samme viset med elgen.

Copyright: Strikkekjerring

Da den kom ut på veien var det blankis under den lille snøen som lå oppå og det var litt av ett syn når føttene til elgen mistet festet på isen og de 4 beina for alle veier mens han prøvde å berge seg inn.

Hvordan den klarte det, skjønner jeg ikke, men på ett eller annet magisk vis berget den seg uten å bli liggende på isen med alle fire beina i kryss.

Jeg begynte å innse at dette kanskje ikke var det smarteste turvalget der vi for stiklende avgårde på glattisen og jeg hørte på Musikermannen at han ikke akkurat var fornøyd med dagens innfall fra kjerringa.

Det er aldri for seint å snu, heter det og her skjønte til og med jeg at litt nysnø oppå rein stålis ikke er det beste grunnlaget for en trivelig tur.

Det var bare å vende om og liste seg stille og rolig tilbake til bilen og returnere tilbake til hjemlige trakter.

Dog litt slukøret over at jeg ikke hadde vært litt mer forutseende.

Copyright: Strikkekjerring

Men tross alt må man ha såpass med vett i skallen at man ikke påfører både den ene og den andre beinbrudd, lårhalsbrudd og “hjernskakning”.

Når man er selvstendig næringsdrivende driver man helst ikke med risikosport.

Det kan fort bli en kostbar skøy og dette var nok i den kategorien, det må jeg nok ærlig innrømme.

Det var sannelig bra at dette ikke var i kategorien firmatur for da hadde vel HMS-ansvarlig gitt meg kraftig på pukkelen for ansvarsløs planlegging og manglende sikkerhetsutstyr som piggsko, knebeskyttere, hjelm osv osv…

Nei, jeg kunne faktisk trekke ett lettelsens pust når vi var kommet oss velberget hjem igjen og skjønner at jeg heretter må gjøre litt bedre research før jeg drasser med meg både Musikermannen og hunden på tur.

 

HA EN TRYGG LØRDAGSKVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Snart VM igjen – Gratis oppskrift

Helg og sport på TV og om ikke lenge er det Ski-VM i Planica.

Copyright: Strikkekjerring

I år er det Craft som har fått rettigheter på å lage hele kleskolleksjonen for langrennslandslaget og jeg har prøvd å lete etter noen fine hodeplagg,

men foreløpig har jeg bare funnet en litt kjedelig stofflue.

Det er mulig at det kommer noe mer spennende etterhvert, men vi skal jo heie på alle våre norske som deltar og da kan vi jo fremdeles ta i bruk pannebåndet fra i fjor.

Hvis du ikke har rukket å strikke det enda, eller har noen flere å strikke til, så får du mønsteret her hos meg.

Jeg har delt mønsteret her på bloggen tidligere, men for at du skal slippe å lete, får du det her på nytt.

 

Jeg har strikket mitt pannebånd i Dale babyull.

Fargekodene er følgende:

4018 rød

5914 himmelblå

0010 hvit

 

Pinner: 4 mm 40 cm

Pannebåndet strikkes med dobbelt garn.

Copyright: Strikkekjerring

Størrelse: Voksen.

Hvis du vil strikke til et større hode, legger du opp noen masker mer og vil du strikke til et barn, legger du opp noen masker mindre. Pass bare på at du legger opp partall.

 

Legg opp 90 masker med rødt på rundpinne 4 mm.

Ta sammen og strikk glattstrikk rundt 18 omg.

-Strikk 1 omg vrang (brettekant)

Fortsett med rødt og strikk følgende mønster:

1 omg rett

1 omg 1 rett, 1 vrang

1 omg rett

1 omg 1 vrang, 1 rett

Mønsteret skal strikkes på hele framsiden.

-Strikk 10 omg rødt

-Strikk 4 omg hvit

-Strikk 12 omg blå

-Strikk 4 omg hvit

-Strikk 10 omg rødt

Strikk så 1 omg rett før du strikker 1 omg vrang (brettekant)

Strikk så videre i glattstrikk. Fell av når de 2 glattstrikkede delene av bakstykket er like lange som fremsiden av pannebåndet.

Fest trådene og sy sammen, eller mask sammen, på baksiden av pannebåndet.

Hvis du vil, kan du sy på et norsk flagg.

LYKKE TIL OG HEIA NORGE!!!

Copyright: Strikkekjerring

I fjor strikket jeg mange av disse pannebåndene og du skal ikke se bort fra at det er noen som ønsker seg slike i år også.

De er enkle å strikke og er fin TV-strikk mens du følger med på de norske utøverne.

 

Etter nattens uling av vind, er det nå roet seg ned og det ventes nå litt mildere vær, men foreløpig er det minusgradene som råder.

Jeg skal benytte dagen til å jobbe og ikke minst få ryddet ut jula av huset.

Det er vel faktisk en dag på overtid etter 13. dag jul.

13. dag jul er Helligtrekongersdag og er en kirkelig festdag som feires 6. januar.

Dagen ble feiret il minne om Jesu dåp og de 3 vise menn.

Inntil festdagsreduksjonen i 1771 var 13. dagen en offentlig helligdag i Norge.

Mange steder ble den også markert etter at den ikke lenger var helligdag.

På primstaven er denne dagen merket med 3 kroner eller kors.

I Norge ble denne dagen feiret med å spise julemat og man hadde trearmede lysestaker på bordet.

Man drakk også en skål for et godt år.

Man skulle holde seg innendørs om kvelden for da begynte den ville jakt hvor overnaturlige vesener jaget over himmelen eller jorden.

Det man drømte om natten, ville også skje i virkeligheten.

Trettendedagen var også en viktig merkedag for været.

Ble været klart og fint, lovet det godt for grøden.

Været denne dag ville vare i 13 dager og nå begynte den kaldeste tiden av året.

Dagen var også kjent som “avfaredag” fordi julefeiringen var over og gjestene nå reiste hjem.

Det er spennende å les om slike gamle tradisjoner.

Nå er vi ikke så nøye på det og alle pakker ned jula når de selv synes det passer best.

Jeg er jo på “overtid”, så jeg må sannelig få ut fingeren og komme i gang.

 

HA EN NYDELIG LØRDAG!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

Min Strikkejournal

I går kom min Strikkejournal i posten.

Copyright: Strikkekjerring

En skikkelig fin og lekker sak som skal hjelpe meg å holde orden på strikkeprosjektene mine.

Jeg tenkte å vise dere litt hva du kan bruke en slik Strikkejournal til.

Copyright: Strikkekjerring

Først og fremst er det skikkelig lurt å skrive navn og telefonnummer inni den.

For skulle du nå være uheldig å miste den eller sose den bort på din ferd rundt om, er det jo veldig kjekt å få den tilbake.

Hvis du har skrevet en del i den, er den jo ikke til særlig nytte for noen andre enn deg selv og så kan det jo hende at den som finner den kan få noe strikket som finnerlønn?

Det setter jo de fleste pris på, ikke sant?

Copyright: Strikkekjerring

Først og fremst kan det være lurt å føre inn garnlageret sitt.

Det er satt av mange sider til det.

Jeg er ikke begynt enda, siden jeg har en kofte det haster med, så jeg må prioritere strikketiden min til det.

Men jeg skal rydde i garnlageret og føre inn hvor mye jeg har.

Jeg må nok innrømme at jeg gruer meg litt, for der er det rikelig å telle altså!

Copyright: Strikkekjerring

En annen ting som det er satt av plass til, er å føre inn hvilke pinner man har.

Både rundpinner og settpinner.

Da kan man enkelt sjekke om man har de pinnene man trenger.

På siden der finner du noen søte sauer og der kan du gjerne fargelegge en sau for hvert prosjekt du får ferdig.

En annen ting jeg liker godt med denne boka er at den ikke er så innmari stor.

Da får den fint plass i veska og det er kjekt for oss strikkere som drasser rundt på strikketøy uansett hvor man er.

Copyright: Strikkekjerring

Så kommer man til selve prosjektene.

Her fører man inn strikkeprosjektene man har, med garntype, hvor mye man har brukt og om man gjorde noen tilpasninger underveis.

Som her, da jeg skal strikke ekstra lengde på bolen.

Slike Strikkejournaler er gode hjelpemidler for alle strikkere.

Jeg kjøpte min HER

og akkurat nå ser jeg at de har 35 % rabatt på den, så den er ikke så kostbar.

Det fins mange forskjellige Strikkejournaler, men denne her koster ikke så mye og funker fint for meg.

Det eneste er at det kan hende det blir for lite prosjektsider for meg, så det kan hende jeg må ha en bok til for å få plass til alt før året er omme, men det får jeg se på etterhvert.

 

HA EN ORGANISATORISK FREDAG!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

Sør-Norge vs Nord-Norge

Copyright: Strikkekjerring

Her i nord er vi mer vant til den hvite bomullen som ramler ned fra himmelen, så vi tar våre nordnorske muskler fatt og måker fram bilen for å komme oss på jobb.

Jeg har skjønt det sånn at det egentlig er utstyret der sør det er noe feil med.

Muligens er det for smått, eller for svakt.

Det samme kan det være, for problemet er det samme.

Folk kommer seg ikke fram dit de skal og rekker ikke jobbene sine, eller må ta seg en dag eller to på hjemmekontor.

Det kan derfor umulig være tilfelle at det er ikke størrelsen det kommer an på.

Men jeg har funnet løsningen!

Jeg har bestemt meg for å leie ut Musikermannen.

MED utstyret sitt!

Da tenker jeg det skal bli fart på sakene!

For her snakker vi om Rolls Royce innen brøyteutstyr!

Bare hør og se her hva han har å tilby:

Copyright: Strikkekjerring

En glinsende Zetor fra 1980 (ja, ja, LITT rust har ikke noe å si for utførelsen av jobben..)

Her snakker vi om god, gammel årgang altså!

Den er utstyrt med det beste av teknologi som fantes på den tiden.

(Vi velger å se bort fra at vindusviskeren på bakruta ikke virker og det gjør heller ikke varmeapparatet)

Den har det største utstyret som er mulig å skaffe for penger:

Nemlig et brøyteskjær fra 1980 og en snøfres fra 1978.

Tipp, topp utstyr!

Jeg har nå sendt ut tilbud med vedlagt bilde til fylkeskommunene i Sør-Norge, men jeg synes helt ærlig de er en smule arrogante!

De mener de har større og bedre utstyr selv!

Det er nesten så jeg blir litt småfornærma.

Utstyret er nå mer enn godt nok her i nord, så da kan jeg da bare ikke skjønne at ikke det skulle fungere der sør også.

Jeg tenker jeg setter Musikermannen på traktoren, utstyrer ham med en matkiste og sender ham sørover.

Med en toppfart på 28 km/t går det så det suser nedover landet!

Fortsetter det slik der sør, så tenker jeg at de kommer til å angre på at de har takket nei, lenge før han når Trondheim!

Så se opp for en Zetor i sin beste alder på full utrykning for å komme Sør-Norge til unnsetning!!

HOLD UT! HJELP ER PÅ VEI!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

 

 

 

 

 

 

 

 

LURT! (Igjen..)

Copyright: Strikkekjerring

Minstemann skulle reise med første ferge kl.6.05 for å komme seg tilbake på skolen etter juleferien.

Han kom seg vel avsted og jeg skulle avgårde litt etterpå for årets første stikk på legekontoret.

Blodprøver skulle tas fastende og før medisintaking, så da smurte jeg matpakke og pakket alt for å dra avgårde.

Men i dag ville Musikermannen absolutt være med.

Jeg skjønte ikke helt hva han skulle på legekontoret å gjøre, men han var smøreblid og tilbød seg å kjøre meg.

Jojo, man skal jo ikke si nei til gode tilbud, så da fikk han nå bare være privatsjåfør hvis han ville.

Da vi kom til legekontoret, slapp han meg av der og durte videre med lovnad om at han skulle være tilbake før jeg var ferdig.

Nå begynte jeg å ane at det var noen ugler i mosen, men jeg måtte bare komme meg inn.

Da jeg var ferdig, stod Musikermannen som avtalt og ventet på meg.

Jeg lurte på hvor han hadde vært, men han hadde bare kjørt seg en tur, han…

Nå er vi kommet inn døra og handleposer og ting er kommet i hus.

Men hva skuer så mitt øye???

En gitarkoffert jeg ikke har sett før står sammen med handleposene.

Jeg ser strengt på Musikermannen.

HVA SKAL DETTE BETY???

Nå ser jeg at Musikermannen åpenbart er tatt på fersk gjerning….

Nei, det er nå bare en gitar jeg skal fikse, sier han.

FIKSE???

Fikse til deg selv kjenner jeg deg rett.

Nå ser Musikermannen VELDIG skyldbetynget ut.

JASÅ!!

SÅ DU HAR ALTSÅ VÆRT OG KJØPT DEG EN NY GITAR????

Tja…. jo…. kjøpt og kjøpt….

Jeg har strengt tatt nesten fått den, så billig var den og jeg har faktisk IKKE en slik i samlinga mi…..

ÆRLIG TALT!!!

Vi har faktisk ikke hus stort nok til den gitarsamlinga di!

Vet du egentlig hvor mange gitarer du har???

Neeeeeiiiii, jeg er ikke heeeelt sikker, men det er noenogtredve kanskje.

Copyright: Strikkekjerring

Som dere sikkert skjønner, er jeg blitt lurt.

IGJEN!!!

Oppfinnsomheten for hvordan lure en ny gitar i hus er ubegrenset.

Det er bare å gi seg ende over!

Hadde jeg ikke vært så oppgitt, så skulle jeg tenkt ut noe lurt å forlange at vi skal investere i

i dag.

Musikermannen kan ikke si nei etter at han nok en gang har klart å lure en ny gitar i hus.

SUKK!

Gode råd mottas med takk!

 

HA EN ÆRLIG OG REDELIG DAG!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no