Nytt år og jeg er full av energi og klar for å legge planer for året på vårt første morgenmøte på jobb i 2023.

Jeg har forberedt meg godt og har brukt morgenen på å få skrevet ut budsjett, regnskap og en arbeidsplan for året.

Jeg mener jeg har lagt inn en fornuftig og romslig plan for året der Musikermannen skal få komme med innspill og han har sikkert noen gode ideer på lur.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Optimistisk tar jeg med meg papirer og PC og går inn i vår Amerikanske diner hvor Musikermannen også skal møte opp for å gå gjennom planene for året.

Men SE HER hva som møter meg!!!

Tror du ikke den slasken har lagt seg ned for å sove i en av dinerne med crocsene og beina liggende over ryggen på dineren!

Jeg røsker tak i beina hans og får karen opp av dineren!

Håret står alle veier og omtåket kommer han seg opp.

Han ser ikke akkurat ut som en kar som har tenkt å gjøre det vanskelig i dag, så jeg roer meg fort ned og tenker at her er det om å gjøre å få banket gjennom det man skal så fort som mulig slik at jeg kan fortsette arbeidsdagen.

Jeg finner fram kaffe og får Musikermannen plassert i en stol og gjør klart til første post på dagens møte.

Men akkurat i det jeg skal sette i gang, våkner Musikermannen til liv!

Han har nemlig en sak han skal ta opp før vi jeg begynner å legge fram hva han skal gjøre i år.

Årets første punkt er ferie!

Han har nemlig ferie til gode.

Masse ferie til og med!

Vi har nå jobbet her i 7 år og på den tiden har vi kun hatt 1 ferieuke i året.

Det vil si at han nå har opparbeidet seg 28 uker ferie som han ikke har fått tatt ut.

Jeg prøver å si at det for selvstendig næringsdrivende ikke er noe som heter ferie, men han løfter pekefingeren og peker på meg og sier at NÅ er det han som snakker og at nå får jeg sannelig vente til han er ferdig.

Jeg puster tungt og skjønner at her kommer det mer….

Dette lover ikke godt!

DESSUTEN!

Skal han ha det som andre folk å ha 5 uker ferie i år.

Da er vi oppe i 33 uker ferie.

Nå begynner jeg å ane at han på ingen måte er ferdig.

Han peker hardt med firmapennen på et langt regnstykke han har satt opp.

Han kommer så med at han skal ryggopereres på nytt i år og da må jeg påregne meg at han skal være sykemeldt i minst 6 uker.

Så har han bestilt seg en studiereise til USA i høst som skal vare i 3 uker, der han skal oppdatere seg på det nyeste innen musikk og gitarer, siden at faglig påfyll er totalt mangelvare i denne bedriften.

Jeg rister på hodet, men han bare fortsetter:

Så skal jeg bli bestefar til sommeren og det er jo helt urettferdig at det er bare fedre som skal få pappapermisjon, så han legger herved inn krav om 2 uker bestefarpermisjon i løpet av dette året.

Nå tar han seg en slurk kaffe og jeg tenker at nå er han ferdig og det er endelig min tur,

men NEI, jeg må bare ikke tro at han er ferdig.

Han og noen andre latsabber holder på å jobbe med å starte et nytt forbund.

Forbund???, sier jeg.

Hva i himmelens navn er det for slags forbund??

Jo, det skal hete DNAA.

Hva skal så det stå for om jeg tør spørre?

Det står for “Do Nothing At All”, proklamerer han stolt.

Jeg må si jeg ikke akkurat er imponert og heller ikke overrasket.

Men, vi får se hvor mye vi gidder å jobbe med det.

Tross alt har jeg ikke så mange timer jeg skal jobbe dette året.

Ja, og forresten, sier han, jeg har så mye avspasering til gode etter ubetalt overtid i fjor at nå er jeg ferdig for i år.

Sier han mens han ser på klokken og reiser seg og er på tur ut døra.

Akkurat i det han går ut, snur han seg og sier:

GODT NYTTÅR OG TAKK FOR KAFFEN!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no