Det kjennes godt å være i gang.

Foreløpig går det riktig så bra.

Når jeg ser fristelser, både mønster og garn, kniper jeg øynene hardt igjen.

Dessuten har jeg travle dager og det gjelder å holde seg opptatt slik at man ikke ser så mange fristelser.

I løpet av natten kan jeg ikke se at det har lurt seg inn flere garnnøster, men jeg har fått forvandlet litt garn om til ett nytt ferdig Påskepannebånd.

Det er litt mindre enn det andre, så det veier 34 gram.

Det vil si at jeg nå har slanket vekk 78 gram garn + litt på restegarnsteppet mitt.

Slett ikke verst!

Da har jeg 762 – 78 = 684 gram igjen av superwash/merinoulla.

Hvor mye som har gått med på restegarnsteppet vet jeg ikke enda.

Jeg tenker at jeg får ta en ny innveiing når første uka er gått.

Da må vel den mengden ha minsket litt vil jeg tro.

Så foreløpig er jeg fremdeles motivert og inspirert til nye ting jeg kan lage av garnet.

So far, so good!

Eldstemann i flokken vår fyller 31 år i dag!!

Gratulerer så mye!

Han er en ekte tøffing som stiller opp for sine nærmeste når det trengs.

Stødig og stabil, flink og nøyaktig i jobben sin og har alt på stell rundt seg.

Det har han alltid hatt.

Han glemte aldri igjen tingene sine noe sted, så jeg trengte ikke å gå gjennom gjenglemtbunken på skolen når han var liten.

Hvis du har lyst til å lese fødselshistorien, så delte jeg den i fjor da han fylte 30 år.

Du finner den

HER

Han fikk diabetes når han akkurat var fylt 8 år.

Det har gitt både ham og oss noen utfordringer, men det har gått veldig bra.

Han har alltid hatt et ekstra godt lag med dyr og har likt seg godt i dyreparker og hjemme har vi alltid hatt dyr i huset.

Feiringer blir det, men vi rekker ikke innom i dag.

Vi har først en minnestund for 80 mennesker i dag og etterpå er det et møte som varer til seint i kveld.

Men jeg mener at jeg har planlagt og forberedt godt, så da skal det gå bra.

Men det er fremdeles mye å gjøre.

Mat skal lages og de siste kakene gjøres ferdige.

I går skulle jeg kjappe meg på jobb og låntok i farten crocsene til Minstemann, som har noe større føtter enn meg.

Som vanlig bar jeg masse i armene da jeg skulle inn og tok i slengen med meg posten fra postkassen.

Inn i gangen i full fart og skulle løpe opp trappene.

Da klarte jeg å hekte ene crocsen fast i ett av trappetrinnene og gjorde et aldri så lite svalestup og traff betonggulvet med begge knærne med et smell og ble liggende å studere det retro gulvbelegget på nært hold en god stund.

Men jeg berget både mobil, briller, post og alt det andre jeg bar på.

Men jeg fant ut at det var best å komme seg opp før noen så meg og lurte på hva jeg drev på med, så jeg karret meg opp og haltet meg inn og seg ned på en stol for å kjenne om jeg var like hel.

Knærne hadde fått seg en smell, men de er så dårlige fra før at en knakk fra eller til neppe utgjør noen forskjell.

Det går fint å gå, men det er vondt å bøye det ene kneet, men det går garantert over.

 

HA EN OPPREIST DAG!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring