Mange av oss kjenner noen som var tilstede under helgas skyting i Oslo.

Det gjør også vi.

Mange mennesker ble fysisk skadet, men hvor mange som ble psykisk skadet har vi ikke tall på, men at det er mange, kan det ikke være tvil om.

Noen av dem vet det ikke selv enda, mens andre vet det.

Å være nær en slik opplevelse kan sette kraftige spor i kroppen og høye smell kan i fremtiden gi flashbacks og gjøre at kroppen på nytt kommer i panikkmodus.

Veldig mange mennesker måtte kaste seg ned på bakken og krype i det de trodde kunne være sikkerhet.

For mange kan Nyttårsaften i fremtiden bli ett mareritt i stedet for glede og feiring av ett nytt år.

Denne terroristen har skadet langt flere mennesker enn dem han traff med pistolen sin.

Nå nekter terroristen å forklare seg om hvorfor han skjøt.

Det gjør oss enda mer utrygge og det er akkurat det terrorister er ute etter.

De ønsker å spre frykt og de oppnår det de ønsker.

Vi er skapt slik at vi ønsker å vite at det er trygt der vi skal ferdes.

Å må seg over skulderen og vurdere om det er trygt å være her eller ikke, er en vond følelse.

Vi vet enda ikke hva vi har med å gjøre.

Vi vet at denne forkastelige handlingen rammet Pride og at alle som skulle delta der har blitt hardt rammet.

En grusom opplevelse!

Terroristen sitter i fengsel, men klarer likevel å spre frykt.

Politiet og PST vet enda ikke hva som er grunnen til at han skjøt.

Vi vet enda ikke hvorfor han skjøt.

Når han nekter å forklare seg, kan han fortsette å spre frykt og utrygghet.

Vi kan enda ikke ta hverdagen tilbake.

Terroristen klarer fremdeles å ramme oss selv om han sitter i fengsel.

Vi må høre på politiet som sier at de ikke klarer å beskytte oss hvis vi blir for mange samlet på ett sted.

Akkurat når vi har som størst behov for å samles og markere at dette tar vi avstand fra og at vi ikke lar oss skremme.

Men vi lar oss skremme.

Terroristen har fremdeles makt over oss, selv om han er i fengsel.

Politiet og PST vet ikke om det er muligheter for at andre steder blir utsatt for terror.

Når terroristen ikke ønsker å snakke med dem, må de gjøre andre undersøkelser.

Politiet sier at vi skal leve som normalt, men være årvåkne.

Er vi årvåkne, er vi også utrygge.

Det sier seg selv.

Skremmende taushet.

Taushet er mange ganger mer skremmende enn ord som kommer ut av munnen på ett menneske.

Spør de som er utsatt for vold i hjemmet.

Tausheten og ventingen er grusom.

De er aldri trygge.

Volden kan være grusom, men tausheten og utryggheten for når neste angrep kommer, er fryktelig.

Vi skal ta hverdagen vår tilbake, men akkurat nå venter vi.

Vi venter på at noen skal fortelle oss at verden vår er trygg.

Men det vi vet, er at terroristen skal få lov til å sitte i fengsel og være taus, mens vi skal få lov til å fortsette vår verden utenfor fengselet.

Tale er sølv, taushet er gull, gjelder ikke lenger!

Vi skal fylle tausheten med latter, glede og gode ord.

Tausheten vinner ikke!

 

STOPP DEN SKREMMENDE TAUSHETEN!!

 

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no