De små øyeblikkene hvor vi tar en pause fra jobb og alt vi MÅ gjøre.
Ett par timer hvor alt annet kan settes på pause og vi møtes til bare å konsentrere oss om å kose oss og strikke.
Skuldrene senkes i det øyeblikket man siger ned på en stol og pinner og garn finner veien opp fra veska.
Garn i alle regnbuens farger befinner seg rundt bordet og det diskuteres ivrig om garn, mønstre, strikketeknikker og nye prosjekter.
Etterhvert blir vi kaffetørste og kaffe og kaker må nytes.
Etterhvert kommer de gode historiene og latteren runger rundt langbordet. Ja, vi sitter tett sammen, for vi vil da for all del ikke gå glipp av en god historie!
Innimellom har vi temaer og kanskje vi strikker på samme prosjekt og lærer en ny teknikk.
Dominostrikk er morsomt å lære seg!
Likevel er det den gode stemningen og samholdet som er står sterkest.
Å møtes til en felles interesse og kose seg sammen er det viktigste, uansett hvor gammel eller ung man er. Her møtes vi over generasjoner og vi deler kunnskap villig vekk.
Uvurderlige stunder, som dessverre ikke kan avholdes på lang tid.
Hvor jeg savner disse fantastiske kveldene!
Men, vi kan trøste oss med at for hver dag som går, er det en dag mindre til vi kan møtes igjen.
Det bare spørs om ikke tidspunktene da må utvides. Tenk hvor mye vi har å ta igjen når vi møtes!
Jeg gleder meg!
Savner DU strikkekafèen din?
<3 så fantastisk fortalt..