De siste månedene har Musikermannen vært i sin egen lille sfære.

Det har stadig kommet hvite plastkonvolutter med avsendere med kinesiske tegn  i postkassen.

Etter ankomst av disse små hvite plastkonvoluttene, har Musikermannen satt ivrig i gang ute i Musikerbua si og det har hørtes både godlyder og ukvemsord derfra.

Mange timer senere har han kommet inn. Svært fornøyd med både seg selv og resultatet.

Den ene gitaren etter den andre er kommet inn døren, med nye deler som både glitrer og skinner.

Senest i går kom han inn med et nytt prosjekt han hadde fiffet opp med glitter og stas.

Storfornøyd satt han og beundret sitt mesterverk, mens jeg stod og rørte i grytene for at vi skulle få i oss litt middag til kvelds.

Joda, fine folk spiser sent..

Jeg fulgte sånn halvhjerta med hans utbroderinger om plekterbrett, nye stemmeskruer og strengestoler.

Men plutselig ble det stille og så kom det:

Elin, tror du jeg hadde fått til en liten make-over på deg?

Med sminke og nye klær og sånn?

Jeg kjente hårene reise seg i nakken og formelig følte røntgenblikket hans saumfare meg bakfra, hvor han vurderte alt som trengte å byttes ut i nye og bedre deler.

Jeg tenkte febrilsk mens jeg rørte litt kjappere i sausen.

Hvordan i helsike skulle jeg få ham bort fra de tankene der?

MAT!!

Musikermannen elsker mat og nå kunne jeg få ham over på bedre tanker.

Mismodig tittet jeg ned i grytene.

Svenske kjøttboller kjøpt på Harrytur i forrige uke i kjøttsaus med pasta er ikke akkurat noe gourmetmåltid å friste med.

Rett nok er kjøttsausen hjemmelagd (i mangel på posesaus i skapet), men så kommer jeg på at jeg har igjen en flaske pærecider i kjøleskapet (også kjøpt på Harrytur).

Det får duge!

Jeg danderer kjøttbollene og pastaen så pent det er mulig å gjøre med kjøttboller og pasta og spretter korken av pærecideren og med mitt største smil plasserer jeg tallerkenen foran ham.

Blikket hans forteller meg at det ser ut til å funke.

Mobilen er om ikke annet lagt bort for en liten stund, mens jeg får tid til å summe meg litt.

Men jeg er ikke så dum at jeg ikke skjønner at når en tanke er sådd i hodet til Musikermannen, så gir han seg ikke får den er gjennomført.

Han er åpenbart ferdig med å fiffe opp alle gitarene sine, så nå er det jeg som står for tur.

Men jeg vet råd.

Heretter skal jeg få hengelås på postkassen og det er kun jeg som skal ha nøkkelen.

For nå er det nok!!

NÅR det kommer hvite plastkonvolutter fra Kina skal de konfiskeres og destrueres for jeg skal IKKE legges på benkes i Musikerbua og få byttet ut deler av kroppen min med plastic fantastic fra Kina!

DERMED BASTA!!

HA EN GLITRENDE TIRSDAG!!

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no