I går hadde vi Mandagsmøte, slik vi pleier å ha hver mandag morgen.

Vanligvis forløper disse møtene i fred og fordragelighet og planene for uka blir lagt uten de store diskusjonene.

Jeg var derfor noe uforberedt da vi var kommet til punktet Juleturnè på sakslista.

Som dere kanskje husker fikk jeg være med og være groupie for første gang i mitt liv tidligere i høst.

Det var en riktig koselig turne, så jeg må si jeg har sett frem til vi skulle reise avgårde på Juleturnè.

MEN!

Det var før Musikermannen kom på banen på møtet i går.

Han ba om ordet og etter ansiktsuttrykket å bedømme, lovet dette ikke godt.

Han trakk pusten og proklamerte at han hadde hatt en evaluering etter forrige turne og hadde mye å påpeke.

Nå begynte jeg virkelig å ane uråd.
Evaluering???

Hva i himmelens navn kunne det være å evaluere??

Alt hadde jo gått riktig så fint og jeg hadde jo storkost meg på turnè, selv om Musikermannen hadde laget ett noe vel travelt program.
Forutenom det, hadde vel alt gått riktig så fint, eller???

Musikermannen var åpenbart av en annen oppfatning.

Nå fikk jeg beskjed om at det fikk være slutt på slaraffenlivet.

Jeg kunne ikke bare gå på stas og drikke champagne og spise russisk kaviar.

(Jeg kunne ikke huske å ha inntatt noen av delene, men her var det visst billedlig talt..)

Mine eneste oppgaver var å være bærehjelp og lufte hunden.

Nei, alvorlig talt!

Her fikk jeg jammen ta trø til og bidra litt mer.

Han kunne jo ikke ta hele jobben, mens jeg bare satt og koste meg!

Nei, nå fikk jeg også bidra med underholdningen og jeg kunne bare prøve å slippe unna, for plakaten hadde han allerede laget.

(Nå viste han fram et bilde av oss sammen i nisseluer og greier)

Bookingen hadde han allerede tatt seg av, så nå fikk jeg sannelig se til å få flere ansvarsområder.

Han listet opp en hel rekke med ting som han nå frasa seg ansvaret for:

Det var opptreden, rekvisitter (!!), sceneklær, konferansier, planlegging av matforråd OG tilberedning av mat og en hel rekke ting jeg ikke fikk med meg i farta, men det kommer jeg garantert til å bli minnet på etterhvert.

Min rosa sky om turnelivet forsvant i en viss fart og jeg ser for meg at jeg må stå å være reinsdyr eller noe annet julete mens Musikermannen klimprer på gitaren når jeg vandrer att og fram på scenen med en rød blinkende nese.

Det førte til at dette mandagsmøtet ble svært langt og det ble harde diskusjoner og kompromiss før vi kom i mål.

Jeg har nå innsett at det blir betydelig mer arbeid fra min side på neste turnè.

Musikermannen er jo av den oppfatning at lediggang er rota til alt ondt, så her slipper man åpenbart ikke billig unna.

Men jeg har ett lite ess i ermet.

Jeg gjorde meg ikke særlig vanskelig når det gjaldt sceneklær.

Det kan så godt hende at Musikermannen kommer til å angre på at han har overlatt det til meg, he, he…

Den som ler sist, ler best!

 

HA EN KOMPROMISSLØS TIRSDAG!!

 

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no