Julefreden skal senke seg i hele landet.

I gamle dager var julefreden veldig viktig.

Det var en uskreven lov for hele kongeriket at juledagen, altså 1. juledag, skulle alle og enhver holde seg rolig hjemme.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Man skulle ikke drive med lek og støy, og absolutt ikke gå på besøk til folk.

Å gjøre dette var en stor synd og skam og ble regnet som et stort brudd på julefreden.

På gårdene rundt omkring var det viktig å ta ekstra godt vare på dyrene i jula.

Første juledagsmorgen var gjerne husbonden, kona eller budeie på plass i fjøset i 3-4 tida om morgenen for å gi dyra “julesmaken”.

Da fikk de ekstra god mat av høy og kornband, mel, øl og kanskje noe av julematen.

Det var viktig å snakke godt med dyrene og ønske dem god jul og noen steder hadde de tro på at God Jul skulle ropes inn i ørene på dyra, eller fikk man ikke hell med dyra.

I otta juledagsmorgenen kunne det også være vanlig at mannen eller kona på gården var oppe og gav folkene på gården “førfrokost” som bestod av finbrød, hvetekake eller lefse med øl, dram eller kaffe.

Etter at dyrene hadde fått sitt og førfrokosten var servert, inntok man den egentlige julefrokosten som bestod av den beste maten gården hadde.

Juledagsmorgenen var det gjerne ganske så hektisk og folkene på gårdene måtte tidlig opp for å rekke over alt.

Kirken var viktig for folk og mange steder i landet holdt de forpreken, eller juleottesang før selve høymessen.

Ottepreika startet gjerne klokken 9 om morgenen og de som hadde lang vei til kirka, måtte legge avgårde i 4-5 tiden om morgenen, i sin fineste stas.

De rike med hest og slede, de fattige og tjenestefolkene til fots og på ski.

Da skulle man fare med fakler for å lyse opp julenatten og fra alle stuer og glugger skulle det brenne lys.

Det var stor skam hvis folk for forbi en gård med mørke vindusglass.

Mellom ottepreika og høymessen måtte folk ta det med ro på kirkeplassen og vente i kulda.

Da trøstet de seg med lommelerker og mat fra “kirkelaupen”, som var en tine som gjerne var fylt med kaker, lefser og vafler.

Denne ventingen var også en sosial sammenkomst for menigheten.

Da benyttet man anledningen til å vise fram det fineste man hadde av påkledning og sleder, hester og dombjeller var også pusset og stelt til det ytterste.

Man skulle ikke svette opp hestene før ventingen på kirkeplassen, måtte man kjøre rolig til kirka, men på hjemveien var det fritt fram og der ble det gjerne kjørt kappløp med skrik, huiing og tendenser til utagerende festing.

Da hadde gjerne innholdet i lommelerka fått sin virkning før de satte avgårde med kappridningen på hjemveien.

Da jeg var lita, hadde vi heller ikke lov til å gå ut 1. juledag.

Da skulle vi holde oss inne og se over julegavene og leke stille og rolig.

Egentlig så er det ikke så rart at folk ble pålagt litt ro og hvile.

Førjulstiden var gjerne travel og folk jobbet til vanlig veldig mye.

Da kunne de trenge noen rolige dager og i dag hvor vi stresser hit og dit, kan det også være fint å ha noen dager hvor vi roer oss helt ned.

Det har vi alle godt av.

Vi har hatt en veldig fin julefeiring og senere i dag skal jeg fortelle litt mer om det og kanskje vise dere litt av årets julegaver.

NYT EN ROLIG 1. JULEDAG!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no