Sakte, sakte, men en maske av gangen.
Å legge opp til et helt nytt strikketøy er en fin lykkefølelse.
Man gleder seg til å komme i gang.
Garn, mønster og pinner ligger klare og man bare verker etter å kunne få tid til å sette seg ned og begynne.
Det er en like fin følelse som å spise sjokolade det.
(Men det betyr slett ikke at man ikke spiser sjokolade når man strikker altså!)
Det vet alle som strikker.
De som ikke gjør det, skjønner så klart ikke hva jeg snakker om.
Noen ganger gleder man seg til selve prosessen med et helt nytt plagg som vokser fram.
Andre ganger for å se hvordan mønsteret blir i de fargene man har valgt ut og kanskje man også skal lære seg en ny teknikk?
Av og til går det ikke helt som man hadde tenkt.
Kanskje man ikke får det til, eller har strikket feil og må rekke opp.
Man har kanskje mest lyst til å kaste hele prosjektet i ovnen og glemme at man i det hele tatt begynte.
Det kan nesten sammenlignes med en forelskelse.
Til å begynne med er alt rosenrødt og fint, men så kommer kanskje hverdagen og romantikken kommer i bakgrunnen når man ser at man har gjort feil eller man skal begynne å feste tråder og montere.
Da er kanskje ikke alt like gøy lenger??
Da hender det seg at man må ta en pause og legge det fra seg litt.
Men som oftest gir man ikke opp og kaster alt.
På samme måte som at man ikke kaster ut gubben selv om han er sur og tverr og har mer lyst til å se på TV enn å rydde kjøkkenet.
Selv om det kan være nære på noen ganger.
Nei, da må man bare ta fatt med nye krefter og nytt mot og kanskje gå litt tilbake, før man kan fortsette.
Det skulle vært interessant å undersøkt om de som strikker er mer lykkelige og har lengre tålmodighet enn de som ikke strikker.
Jeg holder så klart en knapp på at det stemmer.
Bevise det kan jeg jo ikke, men det hadde vært gøy å hatt en vitenskapelig forskning på det.
Jeg må jo vise dere noen nordlysbilder tatt i går kveld.
Her er et bilde av månen og nordlyset i samme bilde.
Ute var det knirkende kaldt.
10 minusgrader, men helt vindstille.
Måneskinn og nordlyset som lager de flotteste grønne mønstre på himmelen.
Når det i tillegg er stjerneklart, blir det ikke skikkelig mørkt ute.
Du kan se det meste rundt deg, selv uten hodelykt på kvelden og natta.
Jeg skulle absolutt hatt et bedre kamera enn mobilkamera, slik at jeg fikk fanget nordlyset skikkelig.
Her er det bare rett fra mobilkamera uten noen form for redigering.
Selv da er det vakkert, men det kan ikke måle seg mot det å stå å se på at det forflytter seg i en voldsom fart.
Jeg er godt i gang med en lang og travel arbeidsdag, men jeg kommer nok med et lite innlegg i kveldinga også.
HA EN MAGISK TORSDAG!!
FØLG MEG GJERNE HER:
FACEBOOK: Strikkekjerring
INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no
Åååå så vakre bilder med fantastiske farger i seg. Nordlyset og himmelen og lyset i fjellene og speilingen – bare vakkert!
Og det du strikker på – lekkert!
hehehhe jeg strikker… men tålmodigheten min er ikke mye å skryte av uansett…
Det verste jeg vet er å rekke opp!
God torsdag til deg 😀
Nå har vi endelig fått litt sol og Nordlys ett par dager.🤩🌞🌟
Det er utrolig godt!🥰
Fine bilder! Hos meg er det tåke eller frost tåke. Husker en kjole til ei av døtrene mine jeg strikket et stykke. Tynne pinner og tynt garn. Str 3 år. Kom et langt stykke opp og så var jeg lei, og la den i kista der fant jeg den igjen flere år senere. Datter var blitt tenåring. Kasta den.ha,ha. Nå ødelegger artrose fingrene og det som går bra er hekling. Det blir jeg å holde på med. Blir forelska i når jeg ser garn og flott mønster på hekling. Kos deg med strikking det er deg vel unt. Hentesettet er helt nydelig.
Skjønner veldig godt at du kasta den, ha, ha…😂
Man har ikke mye lyst til å bli minnet om slike prosjekt mange år etterpå.🙈😂
Veldig bra at du tross alt kan holde på med hekling.🥰🧶
Jeg tror det er sant. Håndarbeid er tålmodighets arbeid og jeg tror du har mye:)
Når det gjelder musikkermannen din…han er vel flink med andre ting enn rydding:)
Min mann derimot har støv på hjernen. Det kan være irritabel det noen ganger når han vasker opp kjøkken utstyr før jeg er ferdig å bruke dem:)
Ja, håndarbeid er tålmodighetsarbeid.🤗🧶😅
Musikermannen har absolutt ikke støv på hjernen, men han tar jo noen tak han også.🤗🥰
Så fin en beskrivelse av strikking, og så sant. Takk for et godt, ettertenksomt og bra innlegg. Tror jeg har lyst til å forelske meg snart. Klem <3
Ja, ikke sant?🤩🥰
Det hadde vært herlig å få lese om.🤩👌🏻
Vi får krysse fingrene for at det skjer.🤩
I et strikketøy 🙂
Hehehe….🤩👌🏻🧶
Det er alltid spennende å begynne på noe nytt, alltid, men når arbeidet uansett hva det er nærmer seg slutten er lett å bli lei. Jeg har det sånn med dette sjalet jeg strikker på, er veldig lei det å har så lyst å begynne på noe nytt og spennende. Her skinner sola i dag, og med den kom kuldegradene så nå må man kle seg godt når man skal ut. Ønsker deg en fin torsdag, klem 🤗🤗
Det er veldig fort å legge opp nye prosjekter, før man er ferdig med det man holder på med.🙈😂
Oppleggssyken er en veldig kjent sykdom hos mange strikkere.😅
Så flotte bilder, og fint innlegg 😀
Fin sammenligning, og mye visdom i det du skriver 🥰
Det var deilig med klarvær, sol og Nordlys i går og i dag.🤩🥰
Takk så mye!🤗
Ha en herlig kveld!🤩🤗
Artige sammenligninger mellom strikking og andre hverdagslige ting, til og med forelskelse! 😀
Nydelige bilder av nordlyset! 🙂 🙂 🙂
Ganske så overførbart i mange tilfeller faktisk.🥰
Det var så godt å se nordlyset i går kveld etter så lang tid med dårlig vær.🤗👌🏻
Husker mange fine nordlyskvelder fra tida jeg bodde i Bodø 🙂
Ja, det kan jeg tenke meg.🤩👍🏻