Først av alt: Gratulerer så mye med Samefolkets dag!
En viktig dag for oss alle i Norge, selv om den er viktigst for samene selv.
Jeg er av dem som har stor respekt for det samiske håndverket, duodji, og det er det jeg skal fortelle litt om i dag.
Musikermannen påstår at han er 1/32 kven, men jeg tror nok han ligger syltynt an for å kunne si at han kan få lov til å bære kofte,
selv om jeg svært gjerne skulle ønsket jeg hadde hatt litt sameblod i årene, slik at jeg kunne hatt mulighet til å få lov til å lage og bære en kofte.
Men det jeg er stolt av, er at jeg er medlem av Norges Husflidslag, som jobber for å bære tradisjonshåndverkene, duodji, videre.
Både sentralt, gjennom lokallagene og via husflidhåndverkere i form av informasjon og kursing og næring.
På denne måten er de formidlere av tradisjonshåndverk, holder kulturarven levende og tar vare på kunnskap som er bygget opp gjennom generasjoner.
Duodji er tradisjonelt samisk håndverk og begrepet omfatter hardsløyd, garraduodji og myksløyd, dipmaduodji.
Hos den samiske befolkning er håndverket en essensiell del av den levende kulturen og duodji beskriver både det å skape noe og det som blir skapt.
Samenes drakt, gákti, eller kofte, er den mest gjenkjennelige delen av duodji.
Samenes tradisjonelle klesdrakt er en del av den myke sløyden.
Koftene blir brukt både til hverdag og til fest.
De har mange ulike mønstre, hodeplagg, skolisser og belter som viser lokal tilhørighet og samisk identitet.
Jeg har alltid vært fasinert av den samiske klesdrakten og håndverket.
Både fordi jeg synes klesdrakten er vakker og fordi jeg ser hvor mye håndarbeid som ligger bak.
Jeg har derfor stor beundring for de som utfører dette nydelige håndverket.
Samisk håndverk er en levende praksis, som vil si at tradisjoner og kunnskap blir overført mellom folk og generasjoner.
Jeg kjenner at jeg har nesten panikk for at slik viktig kunnskap skal kunne forsvinne.
Heldigvis er samene veldig nøye med å overføre kunnskapen de sitter inne med til neste generasjon.
Så langt jeg vet, har jeg dessverre ikke snev av sameblod i årene, men i hjertet mitt brenner jeg for det nydelige håndverket og kulturen.
Jeg var en gang på en samling gjennom husflidslaget.
Der kunne vi velge forskjellige aktiviteter og jeg angrer enda som en hund på at jeg ikke meldte meg på kurset hvor man skulle lære seg å sy kråkesølvbroderier.
Men får jeg en gang sjansen igjen, kan du være sikker på at det skal være på mitt førstevalg.
Det er en tradisjonell teknikk der små kråkesølvbiter sys inn i klær, særlig på belter.
Helt nydelig er det!
I dag er det viktig å feire Samefolkets dag, men ikke minst hedre de som har kunnskapen om duodji.
LIHKKU BEIVVIIN!!
FØLG MEG GJERNE HER:
FACEBOOK: Strikkekjerring
INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no
Det er all grunn til å hedre dem som sørger for at tradisjonshåndverk opprettholdes og læres videre. Jeg kommer fra Telemark, hvor tradisjonene holdes sterkt i hevd, men også her er noen teknikker rødlistet.
I mitt fylke er det mange som kan brikkevev, siden ulike belter og vippebånd til bunader i øst-Telemark lages slik. Ble med i en FB-gruppe, hvor jeg ble kjent med arbeidene til Asle Tveitnes.
Kjenner du ikke allerede til ham, så titt på sida rebelweaver.no. Komagebåndene han lager er fantastiske!
Spennende!🤗🤩
Det skal jeg jammen sjekke ut.🥰
Det er så fint med Rødlista som gjør at mange gamle teknikker holdes i hevd.🤩
Veldig bra innlegg 🤩 Veit jeg har sameblod i årene, men nøyaktig hvor mye (for å si det sånn) har jeg aldri fått sjekka ut. Kanskje på tide å gjøre noe med det 🤔
Ha en nydeligvakker kveld videre 🥰
Åå, det synes jeg du skal forske litt på🤩 Jeg skulle gjerne hatt nok til å kunne bært en slik nydelig kofte.🤩
Men jeg må nok heller beundre de som har et slikt praktplagg å bære.🥰