Er det en selvfølge at 6-åringene har det best på skolen??

Ved innføringen av Reform-97 hadde jeg 2 barn.

En 5-åring og en 3-åring.

5-åringen begynte på skolen som andre års Reform-97 barn.

De som hadde barn på den tiden husker sikkert at det var store diskusjoner rundt om 6-åringene skulle på skolen eller fortsatt være i barnehagen.

Samtidig ble skolefritidsordningen innført.

Jeg husker svært godt at vi fikk presentert at ungene våre ikke skulle ha skolebøker.

De skulle bare leke og ha en slik tilnærming til skolen.

Jeg husker også at jeg var en av dem som var sterkt imot at 6-åringene skulle inn i skolen.

Jeg var også en av dem som mente at det kom kjapt til å bli innført bøker og vanlige skoletimer og at leken kom til å bli faset mer og mer ut.

Det hadde jeg dessverre rett i.

2 år senere satt min sønn nr 2 klar med en bunke skolebøker fra første skoledag og vanlige skoletimer.

Som mor gjorde jeg mitt beste for å følge dem opp med lekser som også ble svært kjapt innført.

Det skulle heller ikke være lekser første skoleår.

Husker dere det??

Hovedgrunnen til at reformen ble innført, var fordi det var enorm barnehagemangel.

Ved å flytte 6-åringene inn i skolen, fikk man frigitt de barnehageplassene man trengte for å få gitt flest mulig som hadde behov for det, barnehageplass.

De første barna var litt “prøvekaniner” for å teste ut hvordan dette fungerte.

Etter en evaluering av første år, fant de ut at her var det altfor mye lek og moro, så her måtte det mer læring til.

Det ble også kuttet antall pedagoger i klasserommene som hadde flere enn 18 elever.

Fra 2 til 1 pedagog.

Etter det har det vært kjørt på med mer og mer skole og i dag har de fleste 6-åringer en skolesekk full av bøker og skal lære  seg både matte, engelsk, lesing og skriving.

Men er dette til det beste for barna eller er det for at det er best for de voksne??

Jeg mener definitivt at systemet stjeler ett år av barndommen til barna og at 6-åringene hadde hatt best av å være i barnehagen sammen med førskolelærere som er de som best kan ivareta deres læring på en god måte.

Med mye lek og korte stunder med å måtte sitte i ro og skrive i bøker.

Det er bevist at 6-åringer er i en rivende utvikling, men klarer ikke lenger enn ca 20 minutter med konsentrasjon, alt etter om de finner temaet interessant eller ikke.

Har ikke disse 6-åringene det da best i barnehagen med dyktige pedagoger som ikke har over 18 barn som de skal ivareta den pedagogiske innlæringen til??

Nå skal det sies at det finnes enormt mange svært flinke lærere som er gode på å bryte opp undervisningen med lek og at en god del av innlæringen foregår på denne måten.

Det er ikke det jeg mener, men det er systemet jeg ikke har sansen for.

En lærer som skal ivareta behovet til mer enn 18 6-åringer er i utgangspunktet nesten sjanseløs.

For at læreren skal ha mulighet til å lære barna noe, er de nødt til å ha disiplin og ro i klasserommet.

Det må de ikke ha i samme grad i barnehagen.

Derfor mener jeg fremdeles at Reform -97 er innført for å fjerne et problem i samfunnet.

Ikke for barnas beste, men for samfunnets beste.

12 år senere fikk jeg min tredje sønn inn på skolen.

5 år gammel.

Jeg fikk sjokk når jeg fikk se hvor mye strengere det var blitt og at disse barna hadde full skoledag med masse lekser og kravene til hva de skulle kunne allerede i 1. klasse var økt enormt.

Da Minstemann kom i ungdomsskolen, var pensumet blitt svært likt pensumet som var på videregående.

De fleste foreldre har ikke sjans i havet om å hjelpe barna sine med lekser i hverken matte, engelsk eller mange andre fag.

Det er blitt så vanskelig og avansert at foreldrene skjønner ikke pensumet.

Samtidig som dette foregår, får vi flere og flere unge som sliter psykisk og sier at de ikke klarer kravene som samfunnet stiller til dem.

Hvorfor er det ikke en eneste politiker som roper VARSKU???

Som skjønner at presset på barn og unge er blitt altfor høyt.

De har ikke tid til å være bare barn og kunne få lov til å leke, være kreative og bare VÆRE til uten at det skal stilles krav til dem fra de står opp til de går og legger seg.

Alle sier til dem at hvis du ikke klarer dette, så får du deg ikke jobb når du blir voksen.

Fallhøyden er enorm og følelsen av å være totalt mislykket når man ikke henger med i tempoet blir gedigen.

Nå må noen som styrer skuta, si fra at nå er det nok!!

Ungene må få tid til å utvikle seg i sitt tempo og uten de enorme kravene vi som samfunn stiller til dem.

Det SKAL være tid til lek og fantasi og glede over å ha tid til å gjøre akkurat det de har lyst til, uten at de voksne skal bestemme.

Hvem er det som bestemmer at det er dette som er det beste for barna???

Vet de egentlig hva de gjør???

Jeg er overbevist om at 6-åringene hadde hatt det best hvis kravene til dem hadde vært senket og at de hadde fått lov til å være sammen med flinke førskolelærere i barnehagen med tilpasset opplegg til dem.

Hvem hører på barna??

De har ikke sjans om å få lov til å bestemme selv.

Det er det de voksne som gjør.

Bestemmer vi da det som er best for barna eller det som er best for samfunnet??

Jeg tror vi skyter oss selv i foten med dette.

Samfunnet må nå ta vare på flere og flere unge som sliter.

Hadde det ikke vært bedre å ta skikkelig vare på dem i samfunnet litt tidligere??

 

TA VARE PÅ UNGENE VÅRE!!

 

Følg meg gjerne her:

Facebook: Strikkekjerring

Instagram: Strikkekjerring.blogg.no