Jeg kan røpe at det har noe med strikking å gjøre, naturlig nok kanskje?
Jeg skal fortelle mer etterhvert.
Musikermannen har glist litt for seg selv av blogginga mi, men i går ble han plutselig veldig interessert når han hørte om sponsoravtalen.
Bloggen har etablert seg fint på Topp20-lista og iblant på Topp10.
Tusen takk til dere alle for at dere leser! <3
Copyright: Strikkekjerring
I går startet dagen med legebesøk. På venterommet traff vi mange hyggelige mennesker og vi hadde en god prat om utfordringer i arbeidslivet i Meløy. I Meløy trengs det mange nye mennesker som kan jobbe, så trenger du ny jobb, står Meløy klar til å ta imot deg. Vi kan garantere at de som bor her kommer til å ønske deg hjertelig velkommen og her er det mange muligheter også på fritiden.
Da jeg kom hjem i går, tok jeg skiene på og gikk meg en tur.
Det er også en fordel med å bo slik vi bor. Det er bare å gå ut av døra og ta skiene på og begynne å gå.
Mine Madshus ski er eldgamle og skiskoene er helt utslitte, men jeg elsker dem likevel!
Copyright: Strikkekjerring
Det er så mye snø nå at jeg kunne ikke ta valpen med på skitur, men vi gikk oss en tur etter at jeg kom hjem fra skituren. Vi var også innom min tante og drakk kaffe og spiste vafler. Tiara var storfornøyd med serveringa.
Vafler er snadder for en liten hund.
I dag skal vi til eldstemann på en liten bursdagsfeiring.
Mamma og mannen er på hytta og de blir også med. De har ikke vært i nyhuset deres før, så i dag blir første turen deres på besøk.
Jeg må finne noe å diske opp med som vi kan ta med. Kake og rundstykker kanskje?
Dagen i dag skal brukes på kontorarbeid. Musikermannen er allerede i gang med kontraktskriving, så jeg må vel slenge meg på.
Det har vært veldig populært å fortelle fødselshistorien sin og det tenkte jeg at jeg skulle gjøre i dag.
Det er merkelige greier. Jeg klarer knapt å huske hva som hendte i forrige uke og min egen 30-års dag kan jeg for mitt bare liv ikke huske. Men dagen ungene mine ble født husker jeg krystallklart!
I den tiden bodde vi i Jektvik. Et sted hvor det tok lang tid å komme seg til sykehus. Veiforbindelsen var dårlig til Bodø, siden det enda ikke var kommet tunnel i Strømdal-Reppen. Den holdt de på å bygge og den ble åpnet i oktober samme år. Alle reiste derfor til Bodø med hurtigbåt, som gikk hver morgen.
Legen som var i Rødøy da, var lettere hysterisk når det gjaldt gravide og var livredd for å få en fødsel før vi kom oss på sykehus. Helst hadde han sett at vi hadde reist til Bodø 1 måned før termin, men regelen da var 10 dager før.
Vi reiste til Bodø en tirsdag, både Musikermannen og jeg.
Jeg var ung førstegangsmor og hadde 2 måneder igjen til jeg fylte 18 år.
Jeg skulle bo på sykepensjonatet og han bodde hos noen venner. Ikke lenge etter ble sykepensjonatet nedlagt.
De første dagene gikk med til å handle inn ting vi trengte og jeg var til frisøren og klippet håret kort, siden jeg tenkte at det var mest praktisk med et lite barn i huset.
Copyright: Strikkekjerring
(Joakim og lillebror Steffen)
Fredag kveld kjente jeg meg litt merkelig og det kom stadig kynnere.
Natten gikk og det jeg tenkte var kynnere, kom og gikk. Det ble lite søvn, men så lenge det ikke ble verre, fant jeg ut at jeg kunne vente med å vekke noen.
Jeg stod opp til frokost og Musikermannen hentet meg for en shoppingrunde lørdag morgen.
“Kynnerne” hadde ikke forsvunnet, men jeg sa ikke noe til Musikermannen.
Han var veldig opptatt og ivrig med å diskutere hvor vi skulle dra for å kjøpe setetrekk til bilen,
en grønn Volvo 144 1972-modell.
Vi farta rundt og leita og jeg måtte innimellom stø meg til hyllene inni butikkene mens han leita ivrig etter setetrekk som kunne passe. Endelig fant han dem og jeg kunne dra et lettelsens sukk når vi kunne dra tilbake til leiligheta, siden jeg nå begynte å mistenke at det var litt mer enn kynnere på gang.
Jeg hadde planer om å se 5-mila på TV. Det var nemlig OL akkurat da, så jeg hadde veldig lyst til å se Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang gå på ski.
Musikermannen har aldri interessert seg for sport, men han var veldig ivrig etter å sette på setetrekkene på bilen.
Etter en liten stund kjente jeg at her måtte det være fødsel på gang. Det kom jevne tak over ryggen og magen, så jeg ringte opp på sykehuset for å høre hva de tenkte.
De mente det var på tide å komme oppover for en undersøkelse.
Jeg gikk ut ytterdøra og sa forsiktig til Musikermannen at nå trodde jeg det var på tide å dra opp på sykehuset, for sikkerhets skyld.
Musikermannen sperret opp øynene og kastet setetrekkene han holdt på å montere i snøen og før jeg visste ordet av det, var jeg kommet i bilen mens han kjørte framoverlent i en helsikes fart mot sykehuset.
Ja, dramaqueen har han alltid vært!
Jeg hadde min fulle hyre med å prøve å roe ham ned og få han til å forstå at vi først måtte kjøre ned til byen på sykepensjonatet og hente noen av tingene mine. Fødselen kom ikke til å skje i løpet av de neste 10 minuttene.
Jeg husker veldig godt at det var rødt lys i hvert eneste lyskryss vi kom til og Musikermannen ropte og skreik at nå kom vi ikke til å rekke sykehuset på grunn av de forbanna lyskryssene.
Hvordan vi kom oss helberga til sykehuset, ja det vet ikke jeg! Musikermannen mente at det måtte være lov å sette på nødblinken slik at alle skjønte at vi måtte kjøre på rødt! Men jeg klarte nå merkelig nok å nå inn i hjernebarken på ham, slik at han til slutt skjønte at det slett ikke var nødvendig.
Jeg dro et lettelsens sukk da vi kom fram til fødeavdelingen og det gjorde Musikermannen også. Da følte nok både han og jeg at vi var i trygge hender.
Etter en undersøkelse av jordmoren, fikk vi bekreftet at fødselen var i gang.
Jeg trava og gikk att og fram i gangene og tok en pause for hver ri som kom.
Etterhvert fikk vi en fødestue og riene kom oftere og oftere.
I den tiden tror jeg ikke det fantes epidural og jeg ønsket også å føde mest mulig naturlig.
Utover ettermiddagen kom riene tett, så jordmoren tilbød meg lystgass. Jeg prøvde på en ri, men synes jeg ble sår i halsen av det, så jeg sa at det ville jeg ikke ha mer av.
Jordmoren var stadig innom og sjekket åpningen og den ble stadig større.
Musikermannen hadde fått seg en god stol og hadde installert seg der.
I kveldinga kom de med kveldsmat til oss. Jeg hadde ikke spist siden frokost, så jeg var skikkelig sulten, men nå kom riene så tett at jeg klarte ikke tanken på mat.
Men det gjorde Musikermannen! Han koste seg med å spise opp både sin og min kveldsmat og mumlet mellom tuggene at her skulle vi nok være i flere døgn, så det var best å få i seg litt mat.
Han skjønte overhodet ikke at jeg var kommet til pressriene, for rett etterpå kom jordmoren inn og da fikk jeg bruk for de energiløse musklene mine.
Pressriene satte i gang og kl 21.37 ble var aller første gutt født!
Da kan det hende seg at Musikermannen kom seg opp av stolen! Han vandret rundt på gulvet inne på fødestua og bannet værre enn en bryggesjauer! Tydeligvis sjokkert over at det kom et levende barn ut av den magen han hadde sett på i mange måneder. Hans egen sønn!
Jeg skjemtes og jordmora ristet på hodet, mens hun gjorde ferdig den fine sømmen etter klippingen hennes.
I den tiden fantes det ikke mobiltelefoner, så etter en liten stund kom de trillende inn med en telefon, slik at Musikermannen kunne ta seiersrunden rundt og fortelle våre nærmeste at de var blitt besteforeldre for første gang.
Gjett om han var stolt! 3300 gram og 50 cm lang.
Et lite skår i gleden var det at hans egen bestemor døde 1 måned før sønnen vår ble født. Hun skulle bli oldemor for første gang og gledet seg veldig. Hun fikk aldri oppleve det, men hun hadde strikket og heklet masse klær som vi brukte mye da han var liten.
Copyright: Strikkekjerring
(Råkkebrødrene)
Bjørn Dæhlie vant 5-mila i OL den dagen, så jordmora lurte på om det ble født en Bjørn eller Vegard denne dagen, men det ble nok født en Joakim.
Slik var altså min fødsel i 1992 og nå er faktisk eldstemann blitt 30 år i dag!
Du vet at ikke alt garn kommer i nøster? En del garn er i hesper og før man skal strikke av det, må det nøstes opp.
Og her synes jeg at Musikermannen kan gjøre et ørlite bidrag med å være hespetre, som en liten betaling for alle gensere, lester, votter og luer som jeg strikker til ham.
Men tror du han gjør det frivillig??
Å nei, da!
Som alltid, er jo han travelt opptatt med å spille gitar og høre på lydbok.
Det er ikke bare bare å få ham til å ta en liten pause for å holde hespet mens jeg nøster.
Det tar bare noen få minutter, men han syter og klager i ett kjør, så det er til å få gnagsår i ørene av!
Copyright: Strikkekjerring
I dag ble gnålingen hans så ille at jeg avsluttet hele greia og kjørte på jobb og hentet hespetreet og garnvinda.
Monterte det på stuebordet og nøstet ivei!
Da ble det fart på sakene!
I en fei var det blitt ett nøste av det, uten sukk og stønn.
Man kan vel si at både jeg og Musikermannen er godt fornøyd med den ordninga.
Heretter blir det et hespetre som ikke kan protestere når jobben skal gjøres. Det skal være sikkert!
Copyright: Strikkekjerring
Ett nøste ble det til slutt!
Dette garnet har jeg tenkt å bruke til grindveven, men jeg må ha litt flere farger også.
Garnet er Tinde. Norsk Pelsull. Jeg tenkte å starte med å lage et skjerf.
Når jeg har fått nøstet opp garnet, skal jeg finne ut av hvordan den skal trees.
Men det blir ikke i dag. Dagen har gått med til kakebaking og vasking etter en travel dag i går.
Nå må jeg kanskje prøve å blidgjøre Musikermannen.
Han ser enda litt sur ut, men er kommet seg i gitarspillinga igjen, så da satser jeg på at mitt lille avbrekk snart er glemt, ha, ha, ha……
Sånn er det når vi har hatt pub også. Lys våken til samme tid som jeg ellers står opp, selv om jeg var i seng 4- halv 5.
Musikermannen er helt lik. Selv om han har vært på spillejobb om natten, står han tidlig opp og går da som en mumie resten av dagen, ha, ha…
Jeg er nok litt vanedyr når det gjelder frokost også. Det er nesten alltid 1 skive hjemmebakt grovt brød med pålegg, juice og te. Av og til koker jeg havregrøt.
Copyright: Strikkekjerring
Jeg liker å ha litt god tid på morgenen og strikke gjør jeg alltid når jeg spiser frokost.
Musikermannen er allerede kommet seg ut av døra.
Han skal på spillejobb på et sykehjem i dag.
I dag påstod han at det egentlig var jeg som sendte han avgårde på sykehjemmene for gradvis å venne ham til tilværelsen og før han visste ordet av det var han pasient!
Der ble jeg avslørt, gitt! HAHAHA!
Nei, egentlig er det sånn at han elsker å spille på sykehjem.
Jeg tror egentlig at han liker det svært godt!
Mange ganger er det nemlig noen demente damer som innbiller seg at de har vært gamlekjærester og slikt, så når han kommer hjem har han stjerner i blikket og er veldig “jøger”.
Men skylde på MEG gjør han! HAHAHA!
Mens han koser seg på spillejobb, skal jeg bake kaker og vaske.
Denne uka er det mange kakebestillinger og jeg ble på langt nær ferdig med å vaske i går, så jeg må snart komme meg i gang.
Ute er det et nydelig vintervær og som dere ser er det lyst tidlig på morgenen nå, så jeg skal ut og gå med hunden i dag. Det trenger både jeg og hunden.
Er det noe som har vært populært de siste 2 årene, så er det gensere i Islandsgarn, som Lettlopi og Alafosslopi.
Det har vært nærmest håpløst å få tak i garn.
En av grunnene er at det har vært så populært at de ikke har klart å produsere nok garn på Island i forhold til etterspørselen. En annen grunn har vært at de skulle bytte maskiner og har fått en del utfordringer som har gjort at det har tatt lengre tid enn de hadde tenkt.
Det som er så fint med de islandske mønstrene, er at de ofte passer til både herre og dame, så med å bytte litt farger, kan man strikke like gensere til både henne og han.
Jeg har planer om å strikke flere gensere i islandsgarn og denne er et godt alternativ.
Grindveven er nå skrudd sammen og alle deler er montert, så nå er den klar til bruk.
Musikermannen tok et blikk på den da jeg var ferdig og sa: Du er ikke mekanikerdatter for ingenting!
Det har han nå forsåvidt rett i. Pappa er mekaniker. Jeg har aldri tilbrakt tid på et verksted, men jeg liker å skru og sette sammen ting.
Copyright: Strikkekjerring
Nå gjenstår resten og det er å lese seg opp på hvordan den skal trees og hvordan man skal veve på den.
All info er på engelsk, så det tar litt lengre tid å skjønne alt når det er nye ord og begreper man ikke har vært borti før, men jeg skal få det til.
Jeg gleder meg veldig til å prøve ut hvordan den fungerer.
Men aller først skal jeg jobbe i dag.
Søndager er alltid travle hos oss. I dag er det vanlig meny + benfri oksesmåsteik m/saus, poteter, ertestuing og gulrøtter. Til dessert er det sjokoladepudding med vaniljesaus. Det er nok mange som skal ha hamburgere, biffsnadder og annet godt også.
Copyright: Strikkekjerring
Jeg stopper aldri å glede meg over hvor vakkert vi har det.
Se den nydelige soloppgangen over Svartisen!
Morgenen har startet rolig med frokost og siste episode av Lykkeland.
Fy flate for en bra serie NrK har laget! Uten tvil den aller beste noen gang!
Har du ikke sett den MÅ du se den!
Jeg har sett dokumentaren om Alexander Kielland og det er jo en anen vinkling, men den ble jeg ikke riktig klok på.
Lykkeland gir et helt annet bilde og historien er fantastisk. Jeg tenker på alle de pårørende som har mistet sine. En stor tragedie i norsk historie. Jeg synes likevel NrK har klart å ivareta hensynet til familiene, samtidig som de har laget en utrolig god serie. Det bakgrunnsarbeidet som har vært gjort her er virkelig imponerende.
Nå må jeg sette i gang hvis det skal bli middag i dag.
Påskepannebåndet er ferdig strikka og jeg har fått litt mindre garn på lager.
Det gjør jo ikke noe, men det merkelige er at det fylles på med nytt garn, uten at jeg egentlig skjønner hva som har skjedd. Når året er omme, har jeg heller mer garn enn da året startet. Rart, hva?? Enda jeg har strikket opp mange kilo garn i løpet av året??
Tenk om det hadde vært sånn med penger også??
Copyright: Strikkekjerring
Jeg er ganske sikker på at jeg har garn nok til flere slike pannebånd, så det er godt mulig jeg strikker flere.
Men først skal jeg fortsette på genseren jeg holder på med (snakker strengt til meg selv)
Pakken som kom i posten i går har jeg bare såvidt fått åpnet.
Copyright: Strikkekjerring
Oppi flatpakkede esker pleier det gjerne å være byggesett og det var det også i denne.
Jeg var snar med å lukke esken igjen for at ikke Musikermannen skulle se det og tilby seg å skru dette sammen.
Det skal jeg nemlig gjøre selv, for er det noe Musikermannen IKKE kan, så er det å lese bruksanvisninger.
Jeg skal ikke ha noe av at det ligger mange deler igjen når monteringen er gjennomført.
Du lurer kanskje på hva dette er?
Det er en grindvev. Jeg har stått på venteliste i evigheter på å få kjøpt en slik og denne uka kom det endelig en mail om at de hadde fått på lager. Gjett om jeg var rask til å bestille??
På denne kan man veve skjerf, løpere, brikker, bånd og mye annet.
Jeg har fortalt Musikermannen at jeg kan veve gitarreimer på denne og da ble han mektig imponert og jeg hørte ikke ETT ord om at det var en unødvendig investering. (Der var jeg smart, ikke sant??)
Jeg gleder meg stort til å få den montert og prøve den ut. Det er en bordmodell, så dere skal få se når jeg har montert den ferdig. Garnet har jeg klart til første prosjekt.
Det Bodø/Glimt presterer er ikke annet enn imponerende! Å slå Celtic 3-1 på deres hjemmebane er bare helt utrolig! Celticsupporterne gikk hjem etter 80 minutter, etter å ha innsett at det ikke var noe å gjøre med de gulkledde fra nord.
Kampen ble så spennende at det gikk treigt med strikkinga, men jeg kom nå i gang.
Påskestrikk er det definitivt på pinnene og dette skal bli et påskepannebånd. Jeg fant litt rester i Falk og jeg tror det skal bli nok garn til pannebåndet.
Link til mønster finner du under bildet, men jeg har tatt meg noen kunstneriske friheter og forandret en del på mønsteret, både i farger og noen mønsterrapporter.
