Strikkekjerring, Musikermannen og hunden skulle ut på tur.
Ferden gikk akkurat passe langt for 2 som har spist litt vel mye julemat og en som for det meste har ligget foran ovnen og kost seg i jula.
Det var tungt å gå og føttene sank ned i snøen for hvert skritt og de angret bittert på både ribbe, multekrem og marsipangriser når de kjente at skaren på langt nær bar dem.
Men været var fint og temperaturen bra, så det var slett ikke synd i dem.
Men hun som hadde ligget foran ovnen og hadde 4 bein, danset lett avgårde.
Da de var gått langt og lenger enn langt, de hadde kommet til veis ende og pusten gikk tyngre enn en blåsebelg, var de lykkelige for at de tross alt hadde gått halve veien og at de på tilbaketuren bare kunne tråkke i deres egne fotspor.
Ja, de var skjønt enige om at det var da slett ikke så tungt likevel.
Akkurat da de begynte å få pusten igjen og skulle begi seg på hjemveien, fikk de se noe svart i horisonten.
Å, hutte meg tu!
Der kom Snømonsteret farende!
De så ham lengst uti havgapet der han kom imot dem i en fryktelig fart.
De røsket med seg både gløgg og pepperkaker (for turmat må man jo ha) og satte farten opp tilbake den veien de kom.
Snømonster er farlige og før man vet ordet av det har de rotet bort veien man skal gå tilbake og plutselig kan han ta tak i deg og føre deg med seg tilbake til Snøborgen og der er det så kaldt at isborgen aldri smelter.
På tilbaketuren måtte det jo selvfølgelig være bare oppoverbakke, så pusten som var tung, ble bare tyngre og tyngre.
2 på 2 føtter og 1 på 4 føtter gikk så fort beina kunne bære dem, men de kjente at Snømonsteret kom nærmere og nærmere……
De første snøfjonene hadde allerede innhentet dem og Musikermannen både truet og bad på nordnorsk, men det hjalp ikke.
Snømonsteret hadde sett seg ut de som hadde forsynt seg hardest av twistskåla i jula.
Han ulte og skrek: NÅ KOMMER JEG OG TAR DERE!!
Men da var det at hun på 4 koblet inn et gir de på 2 ikke hadde sett før!
Musikermannen hang etter båndet som et slips og røsket i det samme med seg Strikkekjerringa og avgårde oppover bakken bar det!
Musikermannen og Strikkekjerringa kløp seg fast i båndet og hang etter mens Snømonsteret brølte bak dem og de kjente den iskalde pusten hans i nakken.
Akkurat da han skulle til å sluke dem, var de som ved et mirakel framme ved bilen og hele gjengen klarte i siste liten å berge seg inn, få start på motoren og komme seg unna.
Slik gikk det til at Snømonsteret gikk glipp av middagen sin den dagen.
SNIPP, SNAPP, SNUTE!
SÅ VAR EVENTYRET UTE!
FØLG MEG GJERNE HER:
FACEBOOK: Strikkekjerring
INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no
ha ha herlig ,men jammen godt dere kom dere unna snømonsteret da ,men jeg har det slik jeg også ,noen kilo har sneket seg på i desember
Heldigvis!😅😂❄️🥶
Det snømonsteret er ikke god å komme ut for og han vet hvem han skal gå etter.🙈😅
Det var nå enda bra at monsteret ikke fikk tak i dere.
Vi berget oss unna i siste liten.🥶❄️😅
Åja 😮. Jammen var det bra dere berga dere unna snømonsteret. Hørtes skummelt ut det der 😨
Hold dere inne til det ser trygt ut 😊🥰
Vi berget oss heldigvis unna.🥶❄️
Vi får holde oss innomhus til han er dratt sin vei igjen.😅
Hehe, så fantastisk herlig 😂🤩 Er det å vente at jeg rømmer til snøfrie strøk 🤪😊
Det skjønner jeg jammen godt!😱🥶❄️
Trivelig historie. 😃 Bestemorungane vil sette stor pris på fantasien din.
Det får vi håpe de kommer til å gjøre.🤩🥰🤗
Haha…herlig beskrivelse av noe jeg kan kjenne meg godt igjen i 🤣
Snømonsteret kan komme i en viss fart ja. Godt dere rakk fram til bilen 😄
Vi var heldige med den.🤗👍🏻❄️🥶