Når vi er ute og reiser, har vi Tiara med.
Mens Musikermannen rigget kabler og gitarer, tok hun og jeg oss en tur i nærområdet.
Veien førte oss inn i en langrennsløype og den måtte vi jo teste.
Tiara syntes vi kunne ta oss ett lite kappløp.
Det var et oversiktskart over løypene der og siden Tiara enda ikke er fylt 2 år, ble vi enige om at vi fikk ta den korteste runden,
altså den på 500 meter.
Det ville jo vært urettferdig hvis vi skulle tatt utgangspunkt i min alder.
Da hadde vel løpet gått helt opp på fjellet og det var jo ikke sikkert at Musikermannen hadde blitt særlig blid hvis vi ikke dukket opp igjen til spillejobben skulle begynne.
Man skal jo ikke strekke strikken for langt heller, ha, ha…
Tiara og jeg gjorde oss klare.
KLAAAAAR! Tiara er kommet til startstreken, mens jeg beveger meg etter.
FERDIG! Nå legger Tiara i vei med all sin kraft og styrter ut fra starten.
TJUVSTART!!! Jeg roper så høyt jeg kan, men Tiara later ikke til å låne ørene sine til matmors gauling.
Hun flekker av gårde med meg halsende etter.
Jeg skjønner at det er bare å glemme å få henne tilbake til start, så her må jeg bare gjøre så godt jeg kan.
Hun bykser av gårde så fort de korte beina hennes kan bære henne.
Tro bare ikke at hun løper sakte fordi at hun har korte føtter.
Nei, da!
Dachsen kan både løpe langt og fort den.
Ungdommelig kraft og overmot kommer man langt med og ei kjerring som skal prøve å holde tritt med det, kan egentlig bare gi opp med en gang.
Men jeg har nå ikke tenkt å gi meg så lett!
Jeg har jo tross alt fått meg nye joggesko ganske så nettopp, så de er det sikkert god fart i.
Jeg jager på alt jeg kan opp den første bakken, men du slette tid så tungt det ble å puste!
Tiara løper like kvikt videre og hun ser ikke det minste sliten ut.
Vi kommer til et skilt der det står Anbefalt løyperetning på ski.
Ski har vi jo ikke og jeg ser at i den retningen bærer det oppover igjen og det er da jeg kommer på trikset.
Tiara er allerede på vei opp bakken.
Jeg bråsnur og begynner å løpe nedover mot mål.
Start og mål er nemlig på samme sted.
Jeg løper alt jeg klarer nedover bakken.
Men nå har Tiara oppdaget meg og kommer halsende etter.
Jeg hører at hun nærmer seg og tar i alt jeg klarer.
men det gjør jammen hun også og 50 meter før mål er det bare å overgi seg.
Hun kommer med full kraft forbi meg og passerer mållinja mens jeg sakker akterut og må bare innse at slaget er tapt.
Hun danser og hopper i vill feiring, mens jeg prøver å få igjen pusten.
Men neste gang!
Neste gang er det sikkert blitt dyp snø og da skal jeg ta skiene med.
Og da skal JEG vinne!!
På tilbakeveien gikk det temmelig sakte.
Jeg kunne jo ikke komme inn på sykehjemmet med tunga hengende ut av kjeften.
Tiara synes det går sakte så hun titter stadig bak seg og lurer på om jeg ikke kommer snart.
Men hun ser nå litt sliten ut hun også, trøster jeg meg med.
Etter spillejobben måtte jeg jo en liten tur innom Hageland og handle litt blomster.
Se denne lekre sykkelen med så fine blomster!
De er så flinke til å dekorere!
Jeg handlet bare litt stemorsblomster.
Nå kommer det en kuldeperiode igjen, så jeg tør ikke å kjøpe noe annet.
Det er mest sannsynlig bortkasta penger.
Nå skal jeg reise avgårde igjen.
I dag er det sykehuset som står for tur for meg.
HA EN RIKTIG FIN 16. MAI!!
FØLG MEG GJERNE HER:
FACEBOOK: Strikkekjerring
INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no
Hu hei hvor det spruter i frasparket! Dere fikk dere litt av en tur ja 😀 Herlig!
Lag dere en fin fin 16. mai 🙂
Det var en flott løype og fint vær, så det var en fin tur.🤗🌞🌸
En flott 16. mai ønskes deg også.🤗
Så så for meg løpet. Og neste gang er det din tur til å vinne :).
Veldig fin dekorert sykkel. Riktig fin morgendag <3
Hun er utrolig kjapp til å løpe selv om hun har korte bein.😅
Den blomsterbutikken har så mye fint, så man blir fort fristet til å handle.🤗🌱🌸