I går kom min Strikkejournal i posten.

En skikkelig fin og lekker sak som skal hjelpe meg å holde orden på strikkeprosjektene mine.

Jeg tenkte å vise dere litt hva du kan bruke en slik Strikkejournal til.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Først og fremst er det skikkelig lurt å skrive navn og telefonnummer inni den.

For skulle du nå være uheldig å miste den eller sose den bort på din ferd rundt om, er det jo veldig kjekt å få den tilbake.

Hvis du har skrevet en del i den, er den jo ikke til særlig nytte for noen andre enn deg selv og så kan det jo hende at den som finner den kan få noe strikket som finnerlønn?

Det setter jo de fleste pris på, ikke sant?

Først og fremst kan det være lurt å føre inn garnlageret sitt.

Det er satt av mange sider til det.

Jeg er ikke begynt enda, siden jeg har en kofte det haster med, så jeg må prioritere strikketiden min til det.

Men jeg skal rydde i garnlageret og føre inn hvor mye jeg har.

Jeg må nok innrømme at jeg gruer meg litt, for der er det rikelig å telle altså!

En annen ting som det er satt av plass til, er å føre inn hvilke pinner man har.

Både rundpinner og settpinner.

Da kan man enkelt sjekke om man har de pinnene man trenger.

På siden der finner du noen søte sauer og der kan du gjerne fargelegge en sau for hvert prosjekt du får ferdig.

En annen ting jeg liker godt med denne boka er at den ikke er så innmari stor.

Da får den fint plass i veska og det er kjekt for oss strikkere som drasser rundt på strikketøy uansett hvor man er.

Så kommer man til selve prosjektene.

Her fører man inn strikkeprosjektene man har, med garntype, hvor mye man har brukt og om man gjorde noen tilpasninger underveis.

Som her, da jeg skal strikke ekstra lengde på bolen.

Slike Strikkejournaler er gode hjelpemidler for alle strikkere.

Jeg kjøpte min HER

og akkurat nå ser jeg at de har 35 % rabatt på den, så den er ikke så kostbar.

Det fins mange forskjellige Strikkejournaler, men denne her koster ikke så mye og funker fint for meg.

Det eneste er at det kan hende det blir for lite prosjektsider for meg, så det kan hende jeg må ha en bok til for å få plass til alt før året er omme, men det får jeg se på etterhvert.

HA EN ORGANISATORISK FREDAG!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

Her i nord er vi mer vant til den hvite bomullen som ramler ned fra himmelen, så vi tar våre nordnorske muskler fatt og måker fram bilen for å komme oss på jobb.

Jeg har skjønt det sånn at det egentlig er utstyret der sør det er noe feil med.

Muligens er det for smått, eller for svakt.

Det samme kan det være, for problemet er det samme.

Folk kommer seg ikke fram dit de skal og rekker ikke jobbene sine, eller må ta seg en dag eller to på hjemmekontor.

Det kan derfor umulig være tilfelle at det er ikke størrelsen det kommer an på.

Men jeg har funnet løsningen!

Jeg har bestemt meg for å leie ut Musikermannen.

MED utstyret sitt!

Da tenker jeg det skal bli fart på sakene!

For her snakker vi om Rolls Royce innen brøyteutstyr!

Bare hør og se her hva han har å tilby:

En glinsende Zetor fra 1980 (ja, ja, LITT rust har ikke noe å si for utførelsen av jobben..)

Her snakker vi om god, gammel årgang altså!

Den er utstyrt med det beste av teknologi som fantes på den tiden.

(Vi velger å se bort fra at vindusviskeren på bakruta ikke virker og det gjør heller ikke varmeapparatet)

Den har det største utstyret som er mulig å skaffe for penger:

Nemlig et brøyteskjær fra 1980 og en snøfres fra 1978.

Tipp, topp utstyr!

Jeg har nå sendt ut tilbud med vedlagt bilde til fylkeskommunene i Sør-Norge, men jeg synes helt ærlig de er en smule arrogante!

De mener de har større og bedre utstyr selv!

Det er nesten så jeg blir litt småfornærma.

Utstyret er nå mer enn godt nok her i nord, så da kan jeg da bare ikke skjønne at ikke det skulle fungere der sør også.

Jeg tenker jeg setter Musikermannen på traktoren, utstyrer ham med en matkiste og sender ham sørover.

Med en toppfart på 28 km/t går det så det suser nedover landet!

Fortsetter det slik der sør, så tenker jeg at de kommer til å angre på at de har takket nei, lenge før han når Trondheim!

Så se opp for en Zetor i sin beste alder på full utrykning for å komme Sør-Norge til unnsetning!!

HOLD UT! HJELP ER PÅ VEI!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

Det gjør jeg.

Her er Minstemann i en VM-genser jeg strikket til ham da han var liten.

Det var alltid gøy når årets VM- eller OL-genser skulle lanseres på høsten.

Jeg og mange med meg ventet spent på hvordan årets genser skulle se ut og vi hev oss på pinnene så snart den var lansert.

Dette året her var jeg visst ivrig, for jeg strikket 2 voksengensere og 1 barnegenser i samme mønsteret.

Denne fikk Eldstemann.

Nå er det dessverre slutt på utgivelsene av strikkemønster til VM- og OL-gensere.

Så vidt jeg har forstått, så har det med å gjøre at Dale of Norway har kjøpt opp rettighetene og produserer disse som kjøpegensere selv.

Det er mulig jeg ikke har forstått det helt riktig, men i hvertfall så har det ikke blitt gitt ut strikkemønster siden 2019.

Her er også en annen modell jeg strikket til Minstemann.

Men hvis man har lyst til å strikke noen av mønstrene som er utgitt tidligere, så kan man faktisk det.

Noen ligger ute på nett til gratis nedlasting, men man kan også kjøpe hele samlingen i en bok (som jeg selvsagt har i samlinga mi, he, he…)

I denne boka finner du mønstrene på 17 gensere, fra 1966 til 2019.

Det er litt synd at det ikke blir gitt ut strikkemønstre på VM- og OL-gensere lenger.

Det var morsomt å strikke de samme genserne som utøverne hadde og det blir ikke det samme å kjøpe en ferdig produsert genser som det er å strikke den selv.

Men man kan ikke gjøre så mye med det.

Rettigheter er rettigheter og firma som eier bestemmer hva som skal gjøres med det de eier.

Akkurat en slik hadde Theres Johaug på seg i VM.

Nå skal hun bli mamma for første gang og tenker nok mer på andre ting enn å vinne VM-medaljer.

Jeg husker at disse her var det mye jobb med.

Mønster på hele genseren og glidelås som skulle sys i til slutt.

Denne strikket jeg til Musikermannen ett år.

Den har han fremdeles og den er stadig i bruk.

Jeg håper tradisjonen med å gi ut strikkeoppskrifter på VM- og OL-gensere kommer tilbake.

Det er kanskje flere enn meg som har savnet dem??

HA EN GULLFORGYLT DAG!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

Hvis du har lyst til å strikke en 2023-klut, så kan du bare sette i gang nå.

Nå når jula snart skal ut, kan det være kjekt med en ny klut på kjøkkenet og litt ekstra pynt med årstallet vi er kommet til.

Særlig for oss som trenger å bli minnet på det nye årstallet.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Du vet når du skal skrive hvilken dato det er og du fremdeles holder på å skrive 2022, ikke sant?

Litt som da jeg jobbet på en butikk og skulle skrive en kvittering den dagen jeg hadde bursdag.

Jeg skrev like godt fødselsåret mitt, ha, ha…

Du kan si det sånn at mannen som fikk kvitteringa kom tilbake en annen dag og sa at denne kvitteringa kunne han ikke bruke.

Han lo godt da han skjønte at jeg hadde skrevet dato og årstall på automatikk den dagen.

Da kan det kanskje være greit at man ser på kjøkkenkluten hvilket årstall det er….

Mønsteret er gratis og på engelsk, men vent nå litt!

Hvis du sier du ikke kan det, så trenger du kun å vite at

k (knit)=rettmasker og p (purl)= vrangmasker.

Da skal jeg garantere at du får det til!

MØNSTER: 2023

GARN: KNIT PICKS DISHIE SOLID ELLER F.EKS PARIS FRA DROPS

PINNER: 5 MM

Dagen har vært vinterlig vakker, men bitende kald.

Men heldigvis har det ikke snødd i dag.

Mitt hode er nå totalt sandblåst etter å bare ha vært brukt til konsentrasjonsarbeid på data i dag.

Kjedelig arbeid, men det må gjøres og det kommer garantert ingen andre og gjør det.

Litt av de nye datasystemene er kommet opp og gå, men det er myyyyye som gjenstår.

Tiden går himla fort når man plages også, så når man endelig drar hjem, kjennes det ut som om man nesten ikke har gjort noe som helst.

Bortkastet tid som jeg liker like dårlig som å rekke opp og strikke ting på nytt.

Men når jeg har plagdes i dag, satser jeg på at morgendagen går like lett som en kniv gjennom varmt smør.

Det kommer nok til å fungere til syvende og sist, tenker jeg.

Det er bare å ikke gi seg.

Sånn er det nå egentlig med det meste i livet.

Det har svært lite for seg å gi opp.

Det er bare å prøve på nytt og til slutt får man det til.

HA EN PROBLEMFRI KVELD!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

Jeg har slengt meg med på Strikkebingo for 2023.

Strikkebingo foregår på Instagram hvor @strikkeleg_glede har laget 8 forskjellige brett du kan velge blant.

Prosjektet går ut på å strikke de forskjellige oppgavene du har på ditt brett og etterhvert få 1-rader, 2- rader osv og kanskje fullt brett før året er omme.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Man står fritt til å tolke oppgavene og litt av vitsen er jo at man skal utfordre seg selv og lære litt nytt.

Jeg liker også at man skal få ryddet litt i både pinner og garn og gjerne prøve nye teknikker og strikke fra nye designere.

Litt kontroll er det jo også greit å ha, så å unngå garnkjøp for en periode og strikke av lagergarn er jo også fint.

I tillegg kan man hive seg med på en skravletråd for hver måned og følge andre som holder på med dette og se hva de strikker.

Vinn-vinn alt sammen, spør du meg!

Jeg har ikke lagt planer for alt på brettet enda og ser at en del utfordringer er det, så får vi se hvor det går.

Det er jo fullt mulig å delta med flere brett også hvis man vil.

Ta en titt på hennes Instagramkonto, så ligger alt du trenger å vite der.

Min Instagramkonto heter @strikkekjerring.blogg.no hvis du har lyst til å se der.

Sleng deg med du også!

Det er ikke for seint.

Morgenstund har gull i munn og himmelen i dag tar fram gullfargen når den nå begynner å lysne.

Jeg har en lang arbeidsdag foran meg.

Flere varer skal telles og jeg skal jobbe videre med 2 nye datasystemer som jeg må få opp og gå.

Det blir litt multitasking, kan man si.

Overnattingsgjester på rommene har vi også, så det er alltid nok å gjøre.

På begynnelsen av året er det også fint å få ryddet og vasket på jobb.

Desember er alltid hektisk, så da havner fort ting på feil plass og det blir rot rundt omkring.

Da er det godt å få ryddet opp litt.

Nå er det dagens første kaffepause før jeg skal fortsette med dagens to-do liste.

ØNSKER DEG EN RYDDIG ONSDAG!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

Lykkelige votter MÅ jo være fint å ha.

Tovede votter er det absolutt beste når det er skikkelig kaldt og disse vottene har i tillegg striper i friske farger.

Det må man jo bli i godt humør av!

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

(Og det kan jeg jo trenge etter Musikermannens sleipe shopping i dag)

I tillegg er disse vottene perfekt for å få brukt restegarnet ditt.

Det er også morsomt å strikke striper fordi det er lett å se at arbeidet vokser.

Mønsteret her er i 3 størrelser og på svensk, så det skulle vi klare å forstå alle sammen, sant??

MØNSTER: HAPPY MITTENS

GARN: PLÖTELOPI ELLER ALAFOSS LOPI

PINNER: 5.5 MM

STØRRELSER: BARN, DAME, HERRE

Da jeg tittet i postkassen i dag, lå det en pakke der til meg!

Humøret ble absolutt på topp da jeg åpnet og så at det var pakke fra snille Kari som driver bloggen KARIENGESVIK

Hun har hatt en konkurranse på bloggen sin hvor vi stemte over de beste rampestrekene Rampenissene hennes hadde utført i desember.

Ta en titt i bloggen, så får du se alt de fant på!

Jeg var så heldig å være en av vinnerne og har fått en nydelig slektning av Rampenissene.

TUSEN; TUSEN TAKK KARI!!

I dag var det ekstra hyggelig å finne pakken fra deg i postkassen!

(Jeg håper ikke at denne nissen er opplært av Rampenissene som har bodd hos deg, hi, hi?)

Etter mange dager med snø, fikk vi endelig litt klarvær utpå dagen og da fikk solen være med på fargefest på himmelen.

Et etterlengtet syn etter mange uker med snø og vind.

Endelig går vi mot lysere tider!

Jeg bruker dagene mine på varetelling og oppstart av 2 helt nye datasystemer.

Ingen av delene er mine favoritter, men det må gjøres.

Det er mye jobb som skal gjøres, så det tar sin tid.

Musikermannen har klart å få sitt nye vidunder i smådeler utover spisestuebordet, så han er så fornøyd som det er mulig å få det, ser jeg.

Det kommer nok noen lyder fra den kanten når han har fått pusset og flikket på den gitaren noen timer til, vil jeg tro.

Jeg pønsker på at jeg for ettertiden skal være føre var og nå inngå en avtale i forkant av at neste gitar kommer i hus, så det kan hende han tenker seg om før gitarshoppegenet tas i bruk neste gang, ha, ha….

Men hva den avtalen går ut på, skal jeg holde litt hemmelig tenker jeg….

HA EN FOREBYGGENDE AFTEN!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

Minstemann skulle reise med første ferge kl.6.05 for å komme seg tilbake på skolen etter juleferien.

Han kom seg vel avsted og jeg skulle avgårde litt etterpå for årets første stikk på legekontoret.

Blodprøver skulle tas fastende og før medisintaking, så da smurte jeg matpakke og pakket alt for å dra avgårde.

Men i dag ville Musikermannen absolutt være med.

Jeg skjønte ikke helt hva han skulle på legekontoret å gjøre, men han var smøreblid og tilbød seg å kjøre meg.

Jojo, man skal jo ikke si nei til gode tilbud, så da fikk han nå bare være privatsjåfør hvis han ville.

Da vi kom til legekontoret, slapp han meg av der og durte videre med lovnad om at han skulle være tilbake før jeg var ferdig.

Nå begynte jeg å ane at det var noen ugler i mosen, men jeg måtte bare komme meg inn.

Da jeg var ferdig, stod Musikermannen som avtalt og ventet på meg.

Jeg lurte på hvor han hadde vært, men han hadde bare kjørt seg en tur, han…

Nå er vi kommet inn døra og handleposer og ting er kommet i hus.

Men hva skuer så mitt øye???

En gitarkoffert jeg ikke har sett før står sammen med handleposene.

Jeg ser strengt på Musikermannen.

HVA SKAL DETTE BETY???

Nå ser jeg at Musikermannen åpenbart er tatt på fersk gjerning….

Nei, det er nå bare en gitar jeg skal fikse, sier han.

FIKSE???

Fikse til deg selv kjenner jeg deg rett.

Nå ser Musikermannen VELDIG skyldbetynget ut.

JASÅ!!

SÅ DU HAR ALTSÅ VÆRT OG KJØPT DEG EN NY GITAR????

Tja…. jo…. kjøpt og kjøpt….

Jeg har strengt tatt nesten fått den, så billig var den og jeg har faktisk IKKE en slik i samlinga mi…..

ÆRLIG TALT!!!

Vi har faktisk ikke hus stort nok til den gitarsamlinga di!

Vet du egentlig hvor mange gitarer du har???

Neeeeeiiiii, jeg er ikke heeeelt sikker, men det er noenogtredve kanskje.

Som dere sikkert skjønner, er jeg blitt lurt.

IGJEN!!!

Oppfinnsomheten for hvordan lure en ny gitar i hus er ubegrenset.

Det er bare å gi seg ende over!

Hadde jeg ikke vært så oppgitt, så skulle jeg tenkt ut noe lurt å forlange at vi skal investere i

i dag.

Musikermannen kan ikke si nei etter at han nok en gang har klart å lure en ny gitar i hus.

SUKK!

Gode råd mottas med takk!

HA EN ÆRLIG OG REDELIG DAG!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

Strikkekjerring, Musikermannen og hunden skulle ut på tur.

Ferden gikk akkurat passe langt for 2 som har spist litt vel mye julemat og en som for det meste har ligget foran ovnen og kost seg i jula.

Det var tungt å gå og føttene sank ned i snøen for hvert skritt og de angret bittert på både ribbe, multekrem og marsipangriser når de kjente at skaren på langt nær bar dem.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Men været var fint og temperaturen bra, så det var slett ikke synd i dem.

Men hun som hadde ligget foran ovnen og hadde 4 bein, danset lett avgårde.

Da de var gått langt og lenger enn langt, de hadde kommet til veis ende og pusten gikk tyngre enn en blåsebelg, var de lykkelige for at de tross alt hadde gått halve veien og at de på tilbaketuren bare kunne tråkke i deres egne fotspor.

Ja, de var skjønt enige om at det var da slett ikke så tungt likevel.

Akkurat da de begynte å få pusten igjen og skulle begi seg på hjemveien, fikk de se noe svart i horisonten.

Å, hutte meg tu!

Der kom Snømonsteret farende!

De så ham lengst uti havgapet der han kom imot dem i en fryktelig fart.

De røsket med seg både gløgg og pepperkaker (for turmat må man jo ha) og satte farten opp tilbake den veien de kom.

Snømonster er farlige og før man vet ordet av det har de rotet bort veien man skal gå tilbake og plutselig kan han ta tak i deg og føre deg med seg tilbake til Snøborgen og der er det så kaldt at isborgen aldri smelter.

På tilbaketuren måtte det jo selvfølgelig være bare oppoverbakke, så pusten som var tung, ble bare tyngre og tyngre.

2 på 2 føtter og 1 på 4 føtter gikk så fort beina kunne bære dem, men de kjente at Snømonsteret kom nærmere og nærmere……

De første snøfjonene hadde allerede innhentet dem og Musikermannen både truet og bad på nordnorsk, men det hjalp ikke.

Snømonsteret hadde sett seg ut de som hadde forsynt seg hardest av twistskåla i jula.

Han ulte og skrek: NÅ KOMMER JEG OG TAR DERE!!

Men da var det at hun på 4 koblet inn et gir de på 2 ikke hadde sett før!

Musikermannen hang etter båndet som et slips og røsket i det samme med seg Strikkekjerringa og avgårde oppover bakken bar det!

Musikermannen og Strikkekjerringa kløp seg fast i båndet og hang etter mens Snømonsteret brølte bak dem og de kjente den iskalde pusten hans i nakken.

Akkurat da han skulle til å sluke dem, var de som ved et mirakel framme ved bilen og hele gjengen klarte i siste liten å berge seg inn, få start på motoren og komme seg unna.

Slik gikk det til at Snømonsteret gikk glipp av middagen sin den dagen.

SNIPP, SNAPP, SNUTE!

SÅ VAR EVENTYRET UTE!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

Det er store ord å komme med 2. januar, men det står jeg for.

Dette kommer til å bli stående som det beste TV-programmet i 2023.

I denne serien på NRK følger vi Demenskoret fra de møtes til første korøvelse, til de har en storslått konsert foran en fullsatt sal på Chat Noir.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Demenskoret består av 15 kormedlemmer i alderen 48 til 85 år.

Dette må være noen av de tøffeste menneskene som finnes.

Både de som selv har demens og familiene rundt dem.

Ingrid Gjessing Linhave er en fantastisk programleder i denne serien.

Hun har selv en dement far og møter disse menneskene på en helt fantastisk måte.

I serien ønsker de å vise hele mennesket og hva disse kormedlemmene mestrer, til tross for sin sykdom og ikke minst belyse hvilken effekt musikk har på sykdommen.

I Norge har over 100 000 mennesker demens.

Dette er et antall som trolig vil dobles de neste 20 årene.

Akkurat nå er mer enn 400 000 mennesker pårørende, som får hverdagen snudd på hodet.

Demens er en sykdom som det fremdeles er forbundet mye skam og tabu med.

Med denne serien får vi både se og høre hva det innebærer å ha denne sykdommen og det er virkelig sterkt å høre hva de har å fortelle.

Familiemedlemmer sliter seg helt ut for å ta vare på de som har demens, fordi tilbudet de får ikke er godt nok og for lite.

Det er vondt å høre hvordan hverdagen deres er og det er vondt å se hvordan de som har demens også skjønner at sykdommen deres er en belastning for deres nærmeste.

Det er en vanskelig situasjon, som ingen har ønsket å komme i, men som de står i hver dag.

Vi får blant annet møte en mann som fikk demens da han bare var 45 år gammel.

Hvordan det er, kan vi nok ikke klare å sette oss inn i, men det er så viktig at vi prøver å forstå.

Korleder og dirigent Kim Wigaard er så utrolig flink og for en kunnskap han har om musikk og hvordan få mennesker til å synge.

Selv med demens!

Han er engasjert og bruker hele seg for å lære bort.

En pedagog av de sjeldne!

Vi satt oppe i går kveld og så hele serien på NrK-appen og jeg er målløs!

Dette her er uten tvil den beste TV-serien i år og jeg er helt sikker på at jeg kommer til å ha mine ord i behold når året er omme.

Det er ikke til forkleinelse for andre veldig gode TV-program, men denne serien er så viktig og den MÅ alle se.

Helt fantastisk at familiene stiller opp og deler av livet sitt, som er beinhardt!

EN STOR TAKK TIL NRK FOR AT DERE LAGET DENNE SERIEN!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

I vårt hus har det og er det, alltid mye musikk.

I dag har vi tatt oss tid til å se 2 program om musikk.

Både Demenskoret på NrK og Hver gang vi møtes på Tv2.

Demenskoret handler om mennesker med demens som begynner å synge sammen i ett kor og hvor viktig musikk er når man glemmer alt annet.

Den som ikke blir berørt av dette programmet, har en stein til hjerte!

Musikermannen har i mange år spilt på gamlehjem og har fått både se og høre hvor viktig musikk er, også for de som ikke lenger snakker.

Hos mange av dem, sitter fremdeles musikk og tekster i hodet og de kan synge med, selv om de ellers ikke snakker og husker.

I høst og før jul har jeg selv fått være med på turnè og se hvor mye musikk betyr og da skjønner jeg virkelig hva han snakker om.

Musikk er så utrolig viktig!

Det er ikke alltid like lett å finne de rette ordene når man skal si noe, men med musikk sammen med tekst kommer også følelsene og lydene inn i ordene.

I dag er det endelig Bjørn Eidsvåg sin tur å være med på Hver gang vi møtes.

Et konsept som man kanskje skulle tro var oppbrukt etter så mange sesonger, men jeg kan love dere at denne sesongen kommer til å bli bra!

Jeg tror kanskje jeg synes at denne dagen til Bjørn Eidsvåg sin ære, er den absolutt beste, EVER!

Teksten og musikken hans er utrolig sterk og det er ikke bare å komme å “tulle” til det han har skapt.

Men jeg kan bare la meg imponere over hvor flinke artister som er med og særlig lot jeg meg inponere over de aller yngste og mest av alt Emma.

Rett og slett rått det hun presterte!

Det sies at en av grunnene til at Bjørn Eidsvåg endelig sa ja til å bli med, var fordi at Hver gang vi møtes nå spilles inn på vakre Kjerringøy.

Da snakker vi altså om det nydelige stedet, bare 20 mil unna meg.

I mitt rike, vakre Nordland.

Hvis du ikke har vært der enda, så må du ta turen oog ser du Hver gang vi møtes, kommer du garantert til å reise dit i sommer!

Jeg har vært på Kjerringøy flere ganger og Musikermannen har spilt der mange ganger.

En gang skulle han opptre sammen med flere andre.

Midt på dagen for en fullsatt sal.

Da han kom ut på scenen og grep gitaren, oppdaget han at det satt en svært kjent mann på første rad.

Selveste Halvdan Sivertsen satt der!

Vanligvis er Musikermannen aldri nervøs når han skal opptre, men da kjente han at han skalv i buksene.

Musikermannen hadde ikke en gang vært på konsert med Halvdan, så det var en merkelig følelse å ham sittende der for å høre på.

I ettertid har vi vært på konsert med Halvdan, altså.

Når ting er vanskelig og tungt, er det ofte musikken vi samles om.

Det tenker jeg blir viktig i 2023, når den ene krisen etter den andre har rammet oss og vi skjønner at vi kommer til å gå et vanskelig år i møte.

Da kan vi la musikken være der for oss.

La den være et samlingspunkt og bruk den til både sorg, glede og fest.

For musikken skal ikke bare være der når ting er tungt, men også når vi trenger å feire og glede oss over livet og hverandre, i brylluper, dåp og bursdager, eller bare som hos oss der musikk er en sterk del av hverdagen.

I musikken finner man glede, trøst, inspirasjon og håp.

NYT MUSIKKENS ÅR 2023!!

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no