Ute i øyriket i vår gamle hjemkommune er det alltid godt å komme.

Og det er akkurat sånn det føles: Som å komme hjem.

Selv om det er en stund siden man har vært der, så kjennes det som om man gikk ut døra i går og at man kommer inn igjen.

Her ser dere oss sammen med en helt fantastisk dame, som var en av de flotte damene som stod for arrangementet i dag.

Der har de et helselag som har samlet inn veldig mye penger opp gjennom årenes løp som har kommet innbyggerne til gode.

Nå er de også med i Nasjonalforeningen for folkehelsen og det er de som har bestilt oss til å komme å opptre for både de eldre og bygdas befolkning.

Den posen hun holder i hånda fikk vi med oss hjem og inni der var det mange fine saker.

En skikkelig goodiebag altså!

Heldige oss!

Her ser dere sykehjemmet fra utsiden.

Her har de eldre det godt og maten er helt fantastisk!

Det ble servert vafler og kaffe underveis i konserten og da vi dro, kunne vi ikke unngå å kjenne den deilige lukten av stekt fisk som ble servert til middag.

Vi blir alltid tatt godt imot og man kjenner at skuldrene senker seg når man kommer hit.

Her sitter latteren løst og man treffer mennesker man har kjent fra man var lita.

Her jobbet mamma i min oppvekst så her har jeg vært mye opp gjennom årene.

Rødøya er også godt kjent for sin turisme og det er svært godt skiltet overalt.

Når du ser dette trollet, er du ikke langt fra Eventyrskogen, som er vel verdt et besøk når det våres litt mer.

Fjellet Rødøyløva er velkjent som fjelltur.

Det er bygd sherpatrapper nesten helt opp på toppen, så det er en svært fin fjelltur.

Vi har gått den både før det kom sherpatrapper og etterpå.

På sommeren valfarter folk hit og du kan se stien av mennesker opp og ned fjellet på de fineste dagene.

Hit kommer folk seg både med ferge, hurtigbåt og med egen båt.

Øya har sitt eget fiskemottak og her ser dere at fiskehjellene fremdeles er i bruk.

Mange steder står de bare ubrukte og er ferdige for å falle ned,

men her holdes gamle tradisjoner i hevd.

Rett ved den gamle prestegården, finner du et eget Bamsehus, som er åpent på sommeren.

Det er altså et flott bamsemuseum, så får du muligheten, så stikk innom der.

Prestegården ser du så vidt i bakgrunnen der og der oppholdt vi oss en helg da jeg skulle konfirmeres.

Da bodde alle konfirmantene en hel helg i Prestegården og hadde konfirmasjonsundervisning der.

Klokkergården er kjent i hele landet og på sommeren er det ett yrende liv her av mennesker som ligger i båthavna, skal besøke restauranten og gå opp på fjellet som du ser starten på i bakgrunnen.

Her må du bestille bord på forhånd hvis du vil spise på sommeren.

Akkurat i dag var det stille og rolig der.

Det var bare hesten og vogna som stod klar for å ta i mot de første turistene.

Om ikke lenge blir det nok liv og røre her.

På dette ungdomshuset har Musikermannen spilt opp til dans til utallige fester.

En gang måtte komiteen stoppe dem når de spilte.

Folk var i godt humør og veldig mange var på dansegulvet samtidig og hoppet opp og ned.

Musikermannen og komiteen oppdaget at bordene som stod langs veggene også begynte å bevege seg inn mot midten av gulvet.

Da måtte festen stoppes og noen mannfolk dro hjem og hentet materialer for å avstive gulvet med.

Så kunne festen fortsette utover natta.

På slutten av 80-tallet skrev Musikermannen en sang som han tenkte å bestikke Kultursekretæren med for å få kulturmidler til å kjøpe inn musikkanlegg.

Denne sangen er etterhvert blitt sangen som man forbinder med å komme fra Rødøy og da publikum kunne ønske sang i dag, kom det ønske om akkurat denne sangen.

Musikermannen ble litt overrasket, siden denne sangen nok er mest kjent for å bli spilt i festlig lag, men jeg synes absolutt vi var i festlig lag i dag, så sangen passet like fint der også.

Sangen kan du høre på YouTube her hvis du vil:

 

FØLG MEG GJERNE HER:

FACEBOOK: Strikkekjerring

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no