Minst, nyest og et vårtegn??

UFO-lista mi krymper ikke så fort.

Litt av grunnen er nok at mange av UFO-ene er store prosjekter som gensere og pledd og det tar det tid å gjøre ferdig.

Denne UFO-en her er imidlertid både den minste og den nyeste.

Det er den det er gjort aller minst på og den ble lagt opp til på Nyttårsaften 2024, så man kan vel knappest kalle det en UFO.

Det jeg skal strikke er Nordlenderlesten, som er i boka Skaperkraft.

Oppskriften er laget av Hardbarka, altså Robert Torrissen, som er født og oppvokst ikke så langt unna der jeg bor.

Jeg har valgt lys grå og lillarosa Fjord til mine lester og det tror jeg blir både et bra garnvalg og fin kontrast til mønsteret.

Det er mange fine oppskrifter i denne boka og jeg kjenner at jeg har lyst på en genser også fra denne boka.

Det er kjekt å få brukt strikkebøkene mine og jeg har som mål å være flinkere å bruke dem i år.

Hvertfall når UFO-lista mi synker litt til, he, he…

Sjalet på forsiden her er jo helt nydelig, men det er både et stort og veldig tidkrevende arbeid og jeg har liksom bare en svært sjelden gang bruk for et slikt sjal, så jeg tror ikke jeg kommer til å strikke det.

For meg må plaggene brukes ganske ofte for at jeg skal legge arbeid i å strikke det.

Lestene strikkes på pinne 2.5 mm, så det tar litt tid å strikke disse også, men det er tross alt bedre å strikke mønster med 2 farger enn med 3 farger samtidig.

Ny uke og vi er i slutten av februar.

Snøen er så og si helt borte.

Det ligger bare litt igjen øverst i fjellene.

Det er virkelig deilig med 8 varmegrader i dag og det er bare å nyte det så lenge det varer.

Jeg har først vært på jobb, før vi har vært ute og gått tur med hunden.

Så skal vi straks av gårde for å holde konsert i dag og titte på et lydanlegg som ikke fungerer.

Nye arbeidsfolk kommer på overnattingsrommene, så det er full fres denne uka også.

Men det er fint å få til en liten luftetur i lunsjpausen.

Vi får nok flere runder med både snø og frost før våren kommer for fullt, men det er alltid hyggelig å se etter vårtegn.

Denne lille grana her har nok ikke erfart så mange vintre enda, så lita som den er.

Den tar likevel sjansen og har bestemt seg for å sprette de første granskuddene og håper på en lang vår og sommer, slik at den får vokst seg stor og sterk.

Et aldri så lite vårtegn altså.

Den skal få ha for optimismen og pågangsmotet, selv om vi nok må regne med litt mer vinter før alt kan sprette ut og vi kan si at det er vår.