Hva gjør man når man begynner å bli lei UFO-ene sine??

Jo, da tar man seg jo så klart en pause og begynner å titte på Instagram hva andre strikker, eller en tur på Ravelry for å se om det er kommet noen nye oppskrifter (og det er det jo gjerne, he, he…) og så tar man jo samtidig en liten titt i gruppene og ser om det er noen morsomme samstrikker og da finner man jo en samstrikk med designeren Nina Granlund Sæther.

Da begynner man plutselig å tenke:

Skal tro om ikke jeg har noen bøker i samlinga mi av Nina Granlund Sæther?

VIPS! så er UFO-strikken glemt og man befinner seg plutselig oppe i 2. etasje på leiting etter bøker av Nina Granlund Sæther.

Jeg synes nå å minnes at jeg har ei bok eller to av henne, har jeg ikke??

Etter en god stund med leiting dukker de opp, en etter en…

Jeg har visst sannelig ikke bare 1 eller 2, men hele 4 bøker av denne designeren.

Da skulle det meste ligge til rette for en koselig stund med å bla gjennom bøkene og se om man finner noe man har lyst til å strikke..

(Mens jeg samtidig vurderer om jeg egentlig kunne åpnet et eget Strikkebokbibliotek…)

Men det skal vi slett ikke snakke så mye om nå…

Mens jeg prøver å samle sammen bøkene av rett designer og får de andre på plass i hyllene sine, hører jeg Musikermannen styre inne på kjøkkenet.

Han begynner kanskje å bli sulten??

Gleden er stor over å ha funnet så mange bøker av rett designer, så nå kan jeg virkelig kose meg med å bruke kvelden til å se på bilder og oppskrifter og lage meg en liste over alt jeg har lyst til å lage fra disse bøkene dette året.

“Ja, er du klar?”

“Klar???”, sier jeg forvirret.

Da oppdager jeg at kjøkkenet er omgjort til øvingslokale og Musikermannen står klar med gitaren på magen.

“Ja, du husker vel at vi skulle øve i ettermiddag”, kommer det litt mistenksomt fra Musikermannen.

(Husker og husker, tenker jeg….)

Man kan jo ikke gå rundt å huske på alt her i verden…. Tross alt har man jo andre ting som er svært viktige å huske:

Som hvor man har lagt det nyeste og fineste garnet man har kjøpt eller hvor i all verden strikkepinnemåleren er blitt av..

Da kan det jo fort ramle ut noen små detaljer her og der….

Som en øving for eksempel….

“Jo, kan skjønne jeg husker det”, sier jeg mens jeg, så lydløst jeg kan, lar den aldri så lille bokstabelen gli ned bak sofaen…..

“Jeg skulle bare hente noe jeg trenger senere.”

Sukk hjerte, men brist ikke!

Ikke skal vel jeg ha på meg at jeg er blitt glemsk kan skjønne!

Da får det bli øving, ellers kan vi vel bare glemme å komme oss til verken kjøkkenbenk eller kjøleskap resten av dagen.

For her er det nemlig fullt av høyttalere, miksebord, kabler, mikrofoner, stativer og alt mulig som jeg slett ikke vet navnet på.

Så får jeg heller lure meg ned bak sofaryggen og hente frem strikkebøkene og ha dem liggende til en annen dag.

HA EN HUSKENDE FIN KVELD!!

INSTAGRAM: Strikkekjerring.blogg.no

FACEBOOK: Strikkekjerring